Ikke bare de store...
For å få bilder av hjort så handler det mye om å sitte lenge i ro og vente. Selv om det er brøling i skogen er det oftest ikke så lurt å prøve å nærme seg brølebukken, det fører gjerne til at andre dyr blir oppmerksom og flykter fra området. En flyktende hjort vil ofte ta med seg mange av de andre i nærheten og storbukken vil slutte å brøle. Har en kommet seg på en brukbar posteplass uten å skremme dyr, vil sjansene være store for at hjorten kan komme til deg. Jeg har etter mange års prøving og feiling funnet en del gode posteplasser som jeg oppsøker med rette vindretning. Disse plassene ligger gjerne litt i utkanten av dagleie eller hovedområdene dyrene bruker for å unngå å skremme dyr på veien, men likevel nærme nok til at det når som helst kan komme dyr forbi. En annen ting som etter hvert har blitt viktig for meg er at det er skikkelig miljø og fotogent der jeg kan forvente at hjorten kommer.
Den ene dagen i høst kom jeg på plass i et flott furuskogsmiljø og jeg hørte brølebukker på begge sider av meg. Dyret som kom over myrene var imidlertid en liten 7-takker. Den beitet litt og på første bildet har den noen gresstuster i munnen. Så la den seg ned i ei sølegrop.
Da den reiste seg åpnet den kjeften i noe som kunne se ut som et brøl, men det kom ingen lyd! Det lignet ikke helt på gjesping heller, så kanskje den rett og slett øvde på å bli stor gutt?
Dette gjorde den flere ganger, men ingen lyd! Et av bildene etter en slik "brøleseanse" ser det ut som bukken smiler! En hjort med humor!??
Når den bevegde seg videre kom den litt for nærme meg og jeg ante en liten dreining av vinden. Bukken stanset, løftet på hodet og kikket rundt seg, helt tydelig usikker på noen av duftmolekylene den nettopp hadde været. Så snudde den og gikk litt fortere tilbake den veien den kom fra, heldigvis uten panikk. Brølebukkene fortsatte konserten på begge sider av meg, men jeg fikk aldri sett noen av dem denne kvelden.
