13-takkers brølebukk
På vei til en god posteplass en tidlig morgen i begynnelsen av oktober hørte jeg bukken brøle et stykke høyere oppe i terrenget. Fordi denne posteplassen er svært gunstig på den vindretningen som var, fordi det alltid er gode muligheter for at dyr på vei til dagleiplasser vil passere her, og fordi det er fotogent med muligheter for å få bilder av dyr i landskapet gjorde jeg meg klar med et zoomobjektiv fra 120-300mm. Der jeg satt hørte jeg ikke så mye mer til brølebukken oppe i lia - ikke før den plutselig kom i enden av myra delvis bak meg. Den var tydeligvis på vei nedover for å møte på koller som ville komme opp fra beiteplassene nede i dalen. Den kom brølende ut på myra, og det første den gjorde når brølet var over var å se rett på meg! Jeg satt rimelig godt kamuflert, men som jeg har skrevet tidligere; store bukker har en egen evne til å oppdage eventuelle forandringer i terrenget. Dermed sluttet den å brøle og kom forsiktig nærmere for å undersøke.
Heldigvis hadde jeg zoomobjektivet på slik at jeg kunne zoome tilbake for å få med hele dyret på bildet. På det nærmeste passerte den på ca femten meters avstand. Den sto lenge og så på meg, trakk seg litt tilbake, men kom mot meg igjen flere ganger for å finne ut hva dette var.
Den kom aldri på den delen av myra jeg gjerne ville ha den for å få den i landskapet, og til slutt tok den over myra og opp i skogen igjen. Men da begynte den også å brøle igjen :)
Til slutt et bilde fra avslutningsekvensen fra dette møte, et liknende bilde er vist i en tidligere blogg om nye brølebukker.
