SuldalFoto er kåra til årets Suldalsambassadør 2016. Tusen takk til juryen og dei som nominerte oss. Me vonar å fortsatt levere kortreiste bilder frå det fantastiske Skattkammeret Suldal i lange tider framover.

Les meir

Frå Lågabrua, Suldalslågen. Foto: Jarle Lunde

For nokre år sidan la me om vårt bildearkiv frå ein komponent i programvaren Joomla til nett-tenesten Zenfolio. No tek me neste steg og får samla alt på samme stad. For oss vil dette bli enklare og ryddigare, men det er og nokre ulemper. Blant anna var det umuleg å få med kommentarar som har vore gitt under blogginnlegga. 

Håper du likar dei nye nettsidene :-)

Jarle

Opninga av vår første utstilling blei STORT for oss. Mye folk og eit flott arrangement av Suldal kunstlag og Kulturhuset i Suldal. Fine musikalske innslag frå elevar i kulturskulen og Distrikstmusikarane blei det og.

Takk til dei som har støtta produksjonen, til arrangørar og til alle som deltok. Ein særleg takk til primus motor og kunstnar Ellen Kalvig.

Utstillinga blir å sjå fram til 1. september.

Ørreten vaker

Av Vidar Lunde
Det er den mørkeste tida i året, og med det gråtunge været som var i dag er det lite å ta bilder av. Det er ca sju dager til sola snur og da er det kanskje tid for å mimre litt over det som var. Når jeg blar i arkivet ser jeg at det er flere motivområder som jeg har vist lite bilder fra i bloggen dette året. I det hele tatt har det vært nokså laber innsats på bloggfronten, noe som kanskje skyldes facebook.? Ikke det at jeg har lagt så mye ut der, men alle andre legger ut der i stedet for å blogge, og da går det med litt tid på fjesboka.

Ørreten vaker

Et av prosjektene mine denne sommeren var å ta nye og bedre vakbilder. Et av mine eldre vakbilder fikk gull i første runde av fotojakta, noe som ga inspirasjon til å få tatt nye. Jeg hadde funnet en liten og grunn kulp i en fiskerik bekk, og her startet jeg allerede i mai med å ta bilder. Ørreten var stort sett mindre enn 200 gram, men det er jo ikke størrelsen det kommer an på. Når fisken vakte gikk det så fort at det var nytteløst å følge og fokusere på fisken. Det handlet om å se insekter på vannflaten før fisken så dem. Så var det å fokusere på insektet og holde utløseren inne. Som regel ble det da 20-40 "tomme" bilder som måtte slettes før det endelig satt noen. 27.mai fikk jeg disse to bildene, og det under ble brukt i fotojakta. Der fikk det gull og senere ble det vurdert til 51,8 poeng som var blant de 15 beste bildene i løpet av året. I tillegg ble det nominert som årets fiskebilde i gullkroken.

Den fortapte flue

Småfisken i kulpen var vakvillig, men det var lite større insekter og derfor veldig tidkrevende og vanskelig å få gode bilder. Derfor søkte jeg opp større fisk i elva som vakte etter døgnfluer som kom drivende.

Ørreten vaker

Bildet over viser at ørreten bommer noen ganger på insektet som her seiler på sida av den åpne munnen. Dette skjer faktisk forbausende ofte, noe å tenke på for fiskeren som ikke kjenner noen ting i tilslaget og lurer på hvorfor :)

Ørreten vaker

Ganske gul døgnflue med tre haletråder, det er den store elvedøgnflua Ephemerella aurivillii. Det var flere fisker som vakte, og størrelsen varierte mellom en drøy halvkilo til nærmere to kilo. Den over er en av de større.

Ørreten vaker

Ørret som står kloss i land og plukker insekter som kommer drivende må gjerne litt ut til sidene for å fange det som kommer. Når jeg bruker 500mm er avstanden til fisken drøyt fire meter.  Da hender det at fisken kommer mot meg som i bildet over. Vingene på døgnflua ses såvidt inne i munnen.

Ørret som tar stankelbein

For å få vakbilder må det være en del insekter på vannflaten. Som regel er det klekking av døgnfluer som gir mest vaking, men når fisken er i etemodus kan den ta hva som helst. Jeg har bilder av fisk som tar veps, steinfluer, vårfluer, biller og stankelbein som i bildet over.

Ørreten vaker

Selv om stor fisk ofte kan vake med knøttsmå vak hender det at større deler av fisken kommer over vannflaten. Her ser vi halefinnen på en ørret i trekvartkilos klassen.

Ørreten vaker

I tillegg til at det må være mye insekter på vannet må det også være noenlunde vindstille. Da er det lettere å se insektene og fokusere på dem når de driver nedover mot der fisken står. Uten for mye krusninger på vannet vil da også fisken tre tydeligere frem på bildet.

Døgnflua og ørreten

Bildet over ble brukt i fotojakta og fikk 44 poeng som er sølv.

Ørreten vaker

Her har kameraet tatt 12 bilder i sekundet, og dette bildet kom like etter det forrige. Lukkertida var 1/1250 sekund, noe som viser hvor fort ting skjer. Den tredje forutsetningen for gode vakbilder er altså godt lys. For å fryse bevegelsene må lukkertida helst være 1/1000 sekund eller kortere.

Ørreten vaker

Noen flere bilder av fisk som er på vei mot insektet.

Ørreten vaker

Og det avgjørende øyeblikket når ørreten er i ferd med å bryte vannflaten.

Ørreten vaker

Og til slutt døgnflua i kjeften på ørreten. Det er bare omkring fem måneder til dette kan oppleves igjen!

Ørreten vaker

Klatremus

Av Vidar Lunde
Året 2014 ble et godt smågnagerår og jeg brukte mye tid på å få bilder av musene. På det meste hadde jeg fire foringsplasser som alle var godt besøkt. Utover høsten fikk jeg mindre tid til musefotografering og det ble mindre foring. Det er ennå litt mus i skogen, men de har forlatt foringsplassene. Siste gang jeg fikk bilder var i månedskifte august/september.

Klatremus

Av de tre artene som var på mine foringsplasser var det absolutt mest klatremus. På senvinteren og våren var det mest aktivitet ut over morgenen og jeg var ofte på plass for å få med meg soloppgangen.

Klatremus

Dersom det var skyet vær kunne det bli brukbare bilder langt ut på dagen også, men det var en fordel om dyra var i en eller annen form for aktivitet eller hadde spesielle positurer.

Klatremus

Utover sommeren tok jeg i bruk en foringsplass med stort potensiale for mus i solnedgang :) . Det ble ikke så mange kvelder med den perfekte solnedgangen, men miljøet var også veldig fint her,

Klatremus og blåbærlyng

Med både tyttebær- og blåbærlyng.

Klatremus og blåbærlyng

Klatremus i solnedgang ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men det ble i alle fall noen motlysbilder ei stund før sola forsvant.

Klatremus i motlys

Navnet klatremus antyder at denne arten er flink til å klatre, noe jeg måtte prøve å finne ut av.

Klatrende klatremus

Ved å plassere mat, gjerne i form av brød, litt høyt på kvister eller stubber så tok det ikke lang tid før musene klatret.

Klatrende klatremus

Klatrende klatremus

Klatrende klatremus

Disse klatrebildene er tatt ved en liten vanndam i skogen, og her var det også muligheter for å få bilder i veldig ulikt miljø.

Klatremus ved dammen

Og med ulike speilinger.

Klatremus ved dammen

Klatremus ved vanndammen

Klatremus ved vanndam

Klatremus ved dammen

For å krysse dammen på raskeste måte balanserte de ofte på en stokk som lå tvers over dammen.

Klatremus på stokk over vanndammen

Men det hendte de havnet i vannet ufrivillig og måtte svømme siste delen.

Svømmende klatremus

Når musene etter hvert ble mindre sky for kameraklikk prøvde jeg også å sette ut kamera med kortere objektiver og fjernstyring. Bildet under er tatt med 28-105 mm zoom innstilt på 58 mm.

Klatremus ved solnedgang

Jeg hadde også et kamera stående med sensor, og her hadde jeg nok håpet på et litt større dyr, men klatremus i åsen ble ikke så verst det heller. Her er det brukt en 17-40 mm zoom innstilt på 19mm.

Mus i Fiskebergåsen

Markmus

Av Vidar Lunde
I museåret 2014 har jeg hatt flere foringsplasser i skogen for å kunne få bilder av ulike musearter i forskjellig miljø. Det har vært absolutt mest av arten klatremus, men det har også vært noe markmus på alle foringsplassene. Det er litt verre og skille markmusa fra klatremusa enn det er å skille skogmusa fra de andre. Ørene til markmusa ligger oftest skjult i pelsen, men kan av og til sees litt utenfor. Ørene til klatremusa vil alltid kunne sees utenfor pelsen, mens hos skogmusa er ørene store og stikker langt utenfor pelsen. Størrelsen på øyne og lengde på halen er også størst og lengst hos skogmusa, en mellomting hos klatremusa og absolutt minst og kortest hos markmusa.

Markmus

Adferdsmessig er markmusa noe tregere i bevegelsene enn de to andre. Den er også litt rundere i formen og er ikke spesielt god til klatre. Likevel prøvde den seg når maten ble lagt litt opp i noen busker.

Klatrende markmus

Noen ganger gikk det ikke så bra :)

Klatrende markmus

Og det kunne bli noe komisk når den hang etter frembena :)

Klatrende markmus

I perioder var det mye mus på foringsplassen, og det hendte at det ble litt slåsskamper. De gikk alltid så fort for seg at det ble aldri skarpe actionbilder, og det var vanskelig nok å få flere mus på samme bilde.

Markmus

Markmusa kunne av og til bite av et gresstrå og sitte og tygge på det. Her ser vi også at mus er bærere av flått, da det sitter tre stykker mellom øyne og nese på denne.

Markmus spiser gress

Ved den ene foringsplassen var det en liten vanndam, noe som ga mange muligheter for speilinger.

Markmus ved vanndammen

Markmus ved vanndammen

Til slutt et bilde som ble brukt i fotojakta i Villmarksliv, men som ble presentert som "Klatremus på stokk over vanndammen", men legg merke til den korte halen! Dette er jo ei "Markmus på stokk over vanndammen". Alle kan ta feil :)

Markmus ved vanndammen

Skogmus i motlys

Allerede i løpet av vinteren 2013/14 var det mange tegn på mye mus i skogen. På min foringsplass for småfugl i skogkanten økte det på med mus utover vinteren og våren. Jeg fant ut at jeg ville prøve å få litt flere musebilder i forskjellig miljø og med forskjellige lysmuligheter. På det meste hadde jeg fire ulike foringsplasser og det var godt med mus på alle plassene. Det var klatremus det var mest av, men på alle foringsplassene var det også noe markmus. Skogmus derimot var det bare på den ene plassen, men til gjengjeld var den mest tallrik der. Dette var i en åpen skog der det var felt noen furutrær. Oppå en stubbe vokste det noen tyttebærplanter og her hadde jeg muligheter for motlysbilder ved solnedgangstider.

Skogmus og klatremus

Det er nokså lett å se forskjell på skogmus og klatremus når du først vet hva du skal se etter. Ørene til skogmusa er det mest iøyenfallende - de er store! Her skogmusa fremst og klatremusa i bakgrunnen. Kanskje ser ørene på den bakerste ganske store ut, men det skyldes mest motlyset. Det neste trekket er størrelsen på øynene. Hos skogmusa nærmest er de veldig store, betydelig mindre på klatremusa bak. Begge deler kommer bedre til syne på det neste bildet!

Skogmus og klatremus

Fremdeles litt usikker? Ser du forskjell på det neste bildet? To skogmus og ei klatremus, og her ser en at ørene til skogmusa stikker godt ut fra resten av pelsen, mens hos klatremusa er bare litt av ørene utenfor pelsen.

Skogmus og klatremus

Et annet kjennetegn er lengden på halen. Den er lengre enn kroppslengden hos skogmusa og omlag halvparten hos klatremusa. Dette var ikke alltid så lett å få med på bilder, men en ser tydelig at halen er lang på den hoppende skogmusa nedenfor. Med så mye mus til stede hendte det at det ble noen konflikter. Den noe mindre skogmusa satte seg som regel i respekt hos de andre musene, men det hendte at den trakk seg vekk - ofte med et solid hopp av gårde.

Skogmus og klatremus

Jeg har fundert mye på om det er stor eller liten skogmus jeg har fått bilder av. I følge Norges Dyr skal begge finnes i våre områder på sørvestlandet, men jeg klarer ikke å skille de.

Skogmus i sterkt motlys

Jeg fikk noen motlysbilder oppå stubben, men det var meget vanskelig å få det til i det rette solnedgangslyset. Det får bli en annen gang. Avslutter med et bilde tatt med fjernkontroll, og med meg som fotograf i bakgrunnen. Her er det brukt 16mm som får med stubben og det skogsmiljøet som var rundt foringsplassen.

Skogmus på stubbe

Ørretsprang

Av Vidar Lunde
Fast fisk - 40 poeng i den 10. runden i årtets fotojakt.

Forrige gang jeg deltok i Villmarkslivs fotokonkurranse var i 1981. Jeg husker jeg vant en sovepose for et grafikkbilde av en jeger. Det tok altså 33 år før jeg skulle finne på å delta igjen. Jeg har stort sett brukt bildene mine i bøker, artikler og foredrag, og har derfor ikke brydd meg så mye om konkurranser. Det har imidlertid blitt stadig større konkurranse om å bruke bilder og artikler i blader, og bøker har blitt en slags ferskvare; de selger bare en liten periode og går så i glemmeboken. Derfor har noen av mine fotokompiser lenge pushet meg til å bli med i fotojakta i stedet, og det fikk meg altså endelig til å delta i 2014!

Blodigle i paddebryllup Blodigler i paddebrylluo - gull i siste runde og vurdert til 55,4 poeng. Årets tredje beste bilde.

Når jeg først hadde hevet meg på konkurransen ga det masse inspirasjon til å få tatt nye bilder. Det handler jo om å levere 5 gode bilder i 10 runder, altså totalt 50 bilder som skal vurderes med poeng. Det som trengtes var altså GODE bilder, ikke nødvendigvis av speiselle arter eller spesiell adferd. Det var dermed unødvendig å reise langt for å få tatt gode bilder, det handler heller om å bruke mye tid. Jeg foretrekker å fotografere i nærområdet og er stor tilhenger av kortreiste bilder. Jeg drømte nok om villmark langt av gårde i ungdommen, men har mer og mer insett hvor fantastisk natur og muligheter vi har i våre nærområder. Dette kommer ofte litt i bakleksa når blader og aviser stadig har artikler om hvor fantastisk det kan være andre steder. Dette har jo også et miljøaspekt. Det er faktisk ganske miljøfiendtlig å reise så mye, og vi har bare en jord.

12-takkers hjortebukk Brølende kronhjort - 36 poeng i runde 10.

I arkivet hadde jeg noen bilder som ikke var brukt tidligere og som dermed kunne brukes i fotojakta, men jeg måtte jo prøve å få noen bedre. Jeg brukte mye tid på et par prosjekter med arter som vanligvis ikke er å se på resultatlistene. Ettersom det var et skikkelig museår rigget jeg til flere foringsplasser, og det ble en del brukbare musebilder (synes jeg selv), men de ble dårlig betalt av juryen. Paddebryllupet bruker jeg alltid litt tid på, og i år brukte jeg også et undervannshus. Det ble en del annerledes bilder enn det jeg hadde fått før, men jeg var ikke helt fornøyd. Da jeg i siste runde ikke hadde så mange gode bilder igjen å bruke, ble det til at jeg brukte bildet av "Blodigle i paddebryllup". Det må ha vært såpass sjeldent for juryen at det var det som gjorde utslaget når det ble vurdert til årets 3. beste bilde. Et annet prosjekt var ørret og vakbilder noe som også ga to gull (51,8 og 50,0 poeng) og et sølv (44).

Panorert 16-takker Panorert 16-takker - 35 poeng i siste runde.

Det er likevel hjort som er det jeg tar mest bilder av, særlig i brunstaktivitet. 18 av mine 50 bilder til konkurransen er av hjort. Juryen har nok sett mange hjortebilder etter hvert for det var bare ett av de som sto til gull (48,2 for Brølende 8-takker over myra), men det var flere gode sølvbilder. Til tross for mange hjortebilder har jeg likevel prøvd å ha variasjon i bildene. Således er det 20 ulike arter på de 50 bildene jeg har levert. Poengsum til slutt ble 1984,4 som altså holdt til 3. plass blant litt over hundre fotografer som har deltatt! I tilleg ble bildet av Blodigler i paddebryllup vurdert som det 3. beste av ca 2000 bilder. Meget godt fornøyd!

En grov 8-takkers hjortebukk Jeg er klar - 34 poeng i runde 10.

6-takkers hjortebukk på myra

Av Vidar Lunde

Det ble en noe amputert hjortebrunst på meg i år, og derfor ble det bare en dag på det vi kaller 12-timers posten. Dette er en plass der det er vanskelig å komme til eller gå i fra uten å skremme dyr, derfor må vi være på plass før det lysner. Dyra går i ei bratt skogli, og nede på flaten er det langstrakte myrer og små skogholt som de går over for å komme til brattlia. Posteplassene - det er tre å velge mellom - er i kanten av skogholtet med 70-200 meter åpen myr over til brattlia. Skogen i lia er ikke tettere enn at det går an å følge med på hva dyra gjør gjennom hele dagen, og derfor blir det sjelden kjedelig å sitte her. Jeg har hatt mange spennende opplevelser med slåssing, paring, bading i sølegrop og mange andre ting her. Men å sitte 12 timer i ro når temperaturen kommer ned mot null og vinden blåser hardt kan være en utfordring. Ekstra lag med klær og varmeposer på bena og hender hjelper godt.

6-takkers hjortebukk som brøler

På vei til posteplassen hørte jeg mye brøling fra minst fem forskjellige bukker. Når jeg fikk satt meg ned var det såvidt lyst nok til at jeg kunne begynne å bruke kikkerten. De fleste dyra var nå kommet seg opp i lia, men etter ei stund ble jeg oppmerksom på noen småbukker kom over myra litt lenger ute. Den ene 6-takkeren kom rett i mot meg og passerte på mindre enn 20 meter. Den var meget skeptisk til kameraklikkene til og begynne med, men det virket som den ble vandt til lydene. Dermed begynte den å brøle.

6-takkers hjortebukk som brøler

Det ble med noen få brøl før den fulgte etter de to andre småbukkene og fortsatte å beite over myra. Utover dagen ble det ikke flere fotomuligheter før det nærmet seg kvelden. Da dyra ble mer aktive jobbet flere av de store bukkene med å jage de mindre bukkene, og ved et tilfelle kunne jeg se at 16-takkeren fulgte en 6-takker flere hundre meter.

16-takkeren jager en mindre bukk

I noen tilfeller kan slike ting skje i ganske godt lys og derfor er det jo viktig å være der når det skjer. Denne dagen skjedde det ikke før ISO-verdien måtte opp til 1600 og 3200, men da kom også storbukken ut på myra sammen med noen koller.

Brølende 16-takker og kolle

Nå sank lyset fort, men jeg fortsatte å fotografere så lenge autofokusen hang med og det var omtrent ned til 1/4 sekund på 3200 ISO og blender 4. Da er det såpass mørkt at det er vanskelig å se hva som skjer. De fleste av bildene på den lukkertida blir uskarpe, men det hender at noen sitter. Bildet over er på 1/40 sekund, mens det neste av en panorert 6-takker med knekt gevir er tatt på 1/25 sekund.

Panorert 6-takker med knekt gevir

Avslutter bloggingen om årets hjortebrunst med et bilde av 16-takkeren som jager bukken over. Nå er lukkertida nede i 1/13 sekund.

Panorert 16-takker

Brølende 8-takker

Av Vidar Lunde

Det begynte egentlig ganske godt den kvelden i begynnelsen av oktober. Flere dyr kom opp i åpent lende, og vi satt gunstig til i forhold til vindretning og fotomuligheter. En ikke alt for stor 8-takker fulgte ei kolle og en kalv, og den brølte ganske heftig. Flere grupper med koller og kalver passerte også, og på andre sida av dalen kunne vi se en større bukk med 6-8 dyr rundt seg. Vi håpte på noe strølys inn i landskapet før solnedgangen, men i stedet tjuknet det bare til. Det begynte å regne og etter hvert kom skodda.

Brølende 8-takker

Først forsvant landskapet i det fjerne, så forsvant ryggen med storbukken og alle kollene på andre sida av dalen, og så kom skodda også innover ryggen vi satt på.

Brølende 8-takker og kolle i skodda

Til og begynne med kunne skodda virke litt dekorativt på bildene og her er avstanden til dyra omkring hundre meter.

Brølende 8-takker og kolle i skodda

Etter hvert ble både skodda og regnværet tettere og ei kolle som passerte på 20-30 meters hold ble stående ei god stund.

Hjortekolle i regnvær

Skodda kom og gikk, og det ble derfor litt ulike bilder, men regnet kom i strie strømmer. Delvis rett i mot.

Hjortekolle i regnvær

Da ei annen kolle mot oss fra en annen kant ble skodda så tett at vi ikke kunne se kolla som sto på 20-30 meters avstand. Det var såvidt at kamera klarte å fokusere på den kolla som på det nærmeste var mindre enn ti meter borte.

Hjortekolle i skodda

Selv om både vind og regn dempet kameraklikkene ble kolla mistenksom på lydene da hun kom så nærme. Etter å ha trippet litt frem og tilbake tok hun til slutt samme vei tilbake og forsvant inn i skodda. Resten av kvelden ble det så tett at vi så ingen ting.

Hjortekolle i skodde og regn

Brølende 13-takker

På vei til en god posteplass en tidlig morgen i begynnelsen av oktober hørte jeg bukken brøle et stykke høyere oppe i terrenget. Fordi denne posteplassen er svært gunstig på den vindretningen som var, fordi det alltid er gode muligheter for at dyr på vei til dagleiplasser vil passere her, og fordi det er fotogent med muligheter for å få bilder av dyr i landskapet gjorde jeg meg klar med et zoomobjektiv fra 120-300mm. Der jeg satt hørte jeg ikke så mye mer til brølebukken oppe i lia - ikke før den plutselig kom i enden av myra delvis bak meg. Den var tydeligvis på vei nedover for å møte på koller som ville komme opp fra beiteplassene nede i dalen. Den kom brølende ut på myra, og det første den gjorde når brølet var over var å se rett på meg! Jeg satt rimelig godt kamuflert, men som jeg har skrevet tidligere; store bukker har en egen evne til å oppdage eventuelle forandringer i terrenget. Dermed sluttet den å brøle og kom forsiktig nærmere for å undersøke.

13-takker i myrkanten

Heldigvis hadde jeg zoomobjektivet på slik at jeg kunne zoome tilbake for å få med hele dyret på bildet. På det nærmeste passerte den på ca femten meters avstand. Den sto lenge og så på meg, trakk seg litt tilbake, men kom mot meg igjen flere ganger for å finne ut hva dette var.

13-takker i myrkanten

Den kom aldri på den delen av myra jeg gjerne ville ha den for å få den i landskapet, og til slutt tok den over myra og opp i skogen igjen. Men da begynte den også å brøle igjen :)

Brølende 13-takker

Brølende 13-takker

Brølende 13-takker

Til slutt et bilde fra avslutningsekvensen fra dette møte, et liknende bilde er vist i en tidligere blogg om nye brølebukker.

Brølende 13-takker

7-takker i furuskog

For å få bilder av hjort så handler det mye om å sitte lenge i ro og vente. Selv om det er brøling i skogen er det oftest ikke så lurt å prøve å nærme seg brølebukken, det fører gjerne til at andre dyr blir oppmerksom og flykter fra området. En flyktende hjort vil ofte ta med seg mange av de andre i nærheten og storbukken vil slutte å brøle. Har en kommet seg på en brukbar posteplass uten å skremme dyr, vil sjansene være store for at hjorten kan komme til deg. Jeg har etter mange års prøving og feiling funnet en del gode posteplasser som jeg oppsøker med rette vindretning. Disse plassene ligger gjerne litt i utkanten av dagleie eller hovedområdene dyrene bruker for å unngå å skremme dyr på veien, men likevel nærme nok til at det når som helst kan komme dyr forbi. En annen ting som etter hvert har blitt viktig for meg er at det er skikkelig miljø og fotogent der jeg kan forvente at hjorten kommer.

7-takker i furuskog

Den ene dagen i høst kom jeg på plass i et flott furuskogsmiljø og jeg hørte brølebukker på begge sider av meg. Dyret som kom over myrene var imidlertid en liten 7-takker. Den beitet litt og på første bildet har den noen gresstuster i munnen. Så la den seg ned i ei sølegrop.

7-takker i furuskog

Da den reiste seg åpnet den kjeften i noe som kunne se ut som et brøl, men det kom ingen lyd! Det lignet ikke helt på gjesping heller, så kanskje den rett og slett øvde på å bli stor gutt?

7-takker i furuskog

Dette gjorde den flere ganger, men ingen lyd! Et av bildene etter en slik "brøleseanse" ser det ut som bukken smiler! En hjort med humor!??

7-takker i furuskog

Når den bevegde seg videre kom den litt for nærme meg og jeg ante en liten dreining av vinden. Bukken stanset, løftet på hodet og kikket rundt seg, helt tydelig usikker på noen av duftmolekylene den nettopp hadde været. Så snudde den og gikk litt fortere tilbake den veien den kom fra, heldigvis uten panikk. Brølebukkene fortsatte konserten på begge sider av meg, men jeg fikk aldri sett noen av dem denne kvelden.

7-takker i furuskog

12-takker i sene kvelden

Hjortebrunsten er over for i år selv om det kan være enkelte dager med brøling og mye aktivitet fremdeles. Når det skjer er det som regel ei kolle som av en eller annen grunn får en senere eggløsning, gjerne fordi den ikke ble paret første gang. Dersom dyrene blir skremt ved første eggløsning gjelder det å komme i sikkerhet heller enn å føre slekten videre. Og i oktober er det gjerne en del folk i skogen som lett kan forstyrre naturens gang.

Det ble en noe amputert brunstperiode for min del dette året, men noen bilder og opplevelser har det blitt, og her kommer den første av flere rapporter fremover. Etter postering både en kveld og en morgen uten å få dyr på fotohold skjedde det endelig noe den andre kvelden. Men det skjedde svært sent. Jeg hadde egentlig tenkt å pakke sammen da jeg ble vàr noe bak ei stor furu som sto noe til høyre for meg. En bukk drev å feide ei lita furu omkring tjue meter borte! Det var ingen fotomuligheter gjennom den tette furua, så jeg ble bare sittende og følge med. Det kunne jo hende at den ville komme frem etter hvert. Når den løftet på hodet så den rett på meg gjennom furua, og den ble straks mistenksom! Eldre bukker har en ekstra sans som jeg ikke helt har funnet ut av i sånne tilfeller! Den kom nærmere for å undersøke, men var hele tiden i skjul av furua. På omkring ti meters hold satte den i et voldsomt bjeff, og så tok den over myra i stor fart. På 70-100 meters avstand stanset den opp og kikket på meg. Skumringa var nå kommet såpass langt at jeg måtte opp i 12500 ISO for å få 1/25 sekund på blender 4. Dette er kritiske lukkertider med 500 mm, men ganske mange av bildene ble skarpe. At autofokusen hang med er ikke mindre enn imponerende, noe som ikke hadde vært mulig for bare ett år eller to siden.

12-takker i sene kvelden

Etter at avstanden ble stor nok og det ble stadig mørkere ble bukken mer i brølemodus. Dermed ble det noen flere bilder, selv om fargene ikke kommer helt til sin rett og det blir noe støy på så høye ISO-verdier.

12-takker i sene kvelden

12-takker i sene kvelden

12-takker i sene kvelden

Storbukk i åpent landskap

Det har blitt noen bilder av brølebukker denne høsten også, selv om både værforhold og omstendigheter har gjort det vanskelig. Rekner med at det skal bli noen blogger om hjortbrunsten etter hvert. Her kommer noen flere bilder.

Storbukk i åpent landskap

De to første bildene er av en 14-takker, godt mulig samme 14-takker som holdt til i samme del av lia i fjor. Det neste bildet viser en 13-takker som passerte meg i et furuskogsområde. Har håp om å treffe denne igjen ved senere anledninger :)

Brølende 13-takker

Den neste bukken kan også karakteriserest som en 13-takker selv om den ene takken i krona er svært kort. Denne bukken går av og til i et ganske åpent område, og dersom den fortsetter med det i løpet av helga er det stor fare for at den blir skutt. Trofejegere bryr seg ikke så mye om at den burde få fullføre en jobb i løpet av de neste ukene. Det er en annen brølebukk i området, men jeg har ikke fått sett hvor stor den er. Den er ikke så aktiv, så jeg har litt tvil om den kan erstatte 13-takkeren i en fullgod jobb.

Brølende kronhjort med kolle og kalv  

Til slutt en mindre bukk fra samme området som passerte meg en sen kveld. Selv om den gaper godt var det ikke så mye lyd i den :)

7-takker i furuskog

Reinsbukk med blodrødt gevir

To dager etter forrige tur etter reinsdyra var jeg oppe igjen. Den mellomste bukken som hadde startet gevirfeiinga hadde nå stanset helt opp med feiinga. Ikke ei eneste ny bastfille hadde ramlet av, og det blodrøde hadde fått en kjedelig gråbrun farge. Jeg dro derfor litt videre for å lete etter de andre dyrene. På en høyde litt lenger inne sto den største bukken, og den hadde fått den blodrøde fargen over det meste av geviret. En del skinnfiller hang igjen på den ene sida. Da jeg kom meg litt nærmere var plutselig alle tre bukkene samlet.

Reinsbukker

Etter en liten kvil forsvant dyrene over en bakketopp, og da jeg fulgte etter kom jeg plutselig litt for nærme :)

Nærmøte med reinsbukk

Heldigvis er ikke dyra så veldig lettskremte i dette området, så det tok ikke lang tid før de roet seg igjen. Men nå var jeg påpasselig med å ikke komme for nærme.

Reinsbukker

Den største og den minste gikk like i nærheten av hverandre så jeg fikk med begge to på bildene. Den største er virkelig en kraftig bukk, og med skinnfillene hengene rundt det blodrøde geviret var den litt av et syn.

Gevirfeiing og beiting på bjørk

Reinsbukker

Reinsdyrbukk med bastfiller hengende fra geviret

Reinsdyrbukker kan være ganske forutsigbare. Fra år til år går de ofte i de samme områdene til bestemte årstider. Og ettersom det nærmer seg brunst, så er det på tide å gjøre klart våpenet. Derfor tok jeg meg en tur i går til et område jeg kunne forvente å finne reinsdyrbukker. Ganske snart treffer jeg denne karen som akkurat hadde startet gevirfeiinga.

Reinsdyrbukk med bastfiller hengende fra geviret

Jeg kom i en god posisjon og fikk tatt en del bilder av bukken der den vandret frem og tilbake for å beite på diverse planter, men mest lav.

Reinsdyrbukk med bastfiller hengende fra geviret

Den la seg nedpå en times tid før den reiste seg for å beite igjen. Det var tydelig at den også hadde begynt å klø i geviret, men skikkelig feiing ble det ikke så lenge jeg så den. Etter ei stund forsvant den ned i skogen og der var det umulig for meg å følge den.

Reinsdyrbukk med bastfiller hengende fra geviret

I stedet vandret jeg litt rundt i fjellet og fant snart to andre bukker som ikke hadde startet gevirfeiinga enda. Den ene var enda kraftigere i geviret og den andre var betydelig mindre enn den som hadde startet feiinga. Kanskje har den ene eller til og med begge startet gevirfeiinga i morra? Og forhåpentligvis finner jeg de igjen da :)

Reinsbukk

Reinsbukk

Reinsbukk

Til slutt et bilde av den minste av de tre bukkene.

Reinsbukk

Det blei to netter på tiurleiken i år. Og dei blei ganske så forskjellige. Det var varslet regn den først morgonen, noko som slo til for fullt. Tromminga på teltduken, i tillegg til litt vind, gjorde at det var vanskeleg å høyre tiurspelet. I det heile sjedde det ikkje så mye. Som du kan sjå på bilde over rista røya på hodet av heile greia. 

Ganske så vått...

Bildet over er teke med ei eksponeringstid på eit knapt sekund. Røya som er i fokus sitter heilt i ro, mens dei andre beveger seg. Det meste av denne type bilde blir mislykka og blir kasta rett i søppelkassa....

Bilde over og alle nedanfor er teke den andre natta. Vêret er bra, fuglane var nær, og det blei rikeleg med bilde. Det er ei verkeleg flott oppleving å kunne sitte slik i skjul utan at "vertskapet" anar noko om det. Det einaste som mangla var parring (mogleg det var en) og ein god hanekamp. Det virka som tiurfar var så dominerande at to andre konkurentar ikkje turde og nærme seg nevneverdig. 

Tiurfar i flott spel.

Det er mange bilde og filmsnuttar å gå igjennom etter to morgo

I alt 7 røy var å sjå denne morgonen. Her er eit fint knippe samla rundt "sjefen".

Igjen viste han dei ryggen ... Bilde er teke med 70-200mm/4. Dette gjeld alle bilda frå morgon nr 2, også videoen under. Bilda i regnværet er teke med 300mm/4.

Siste morgonen, der spelet varte til omlag 11.30, blei det og ein del filming med speilreflekskamera. Her er nokre klipp sett saman med Lightroom.

Eg gler meg alt til neste år :)

Det er nok over 30 år sidan eg tok mine første bilde av kvitveis. Sidan da har det blitt ein meir eller mindre årleg seanse. Ikkje alltid like bra, og i allefall ikkje særleg orginale. I år blei dei i det minste det siste.
Det hadde seg slik at eg rusla langs ei flomstor elv. Og der kom eg altså over kvitveis, som ganske så optimistiske, venta på flygande insektsbestøverar. Under vatn! Då var det berre å prøve. Det vasstette kamera blei putta under vatn, peikande mot noko som kunne bli bra, blindfokuserte og fyrte av. Det blei fleire hundre bilde, der det aller aller meste havna i den digitale søppelkassa. Men noko blei det...
Bilda blei teke med Nikon 1 AW1, 11-27mm v/11mm

Blodigle i paddebryllup

I paddetjernet mitt er det også mye blodigler. De er sjelden å se ellers i året, men når paddene kommer i hundre- eller tusentalls så er det også mye blodigler å se. Den første tida er de gjerne ikke så store, men etter ei uke med padder i tjernet kan iglene nærme seg en lengde på opp i mot 15 cm! Mot slutten av bryllupet øker det også med døde padder både i vannet og på land. Det kan være naturlig, men med to eller flere blodigler på seg tror jeg det skal mye til for å overleve denne seansen.

Blodigle i paddebryllup

Dersom paddene merker ubehaget med ei blodigle på seg i vannet vil den gjerne prøve å komme seg på land. Da vil ofte blodsugerne slippe taket og begynne å krype nedover mot vannet igjen. De kan nok tåle å være på land ganske lenge, for det hender de ikke slipper taket og blir sittende fast.

Blodigle på padde

Noen blodigler kan være svært mørke, men på de aller fleste er det lett å se det karakteristiske mønsteret med to lyse lengdestriper over ryggen og liknende striper med mørke flekker på sidene.

Blodigle i vannet

Selv om paddene blir kvitt blodiglene på land må de tilbake til vannet for å gjøre det viktigste her i livet, nemlig å formere seg.

Blodigle på padde

Dermed er de utsatt for nye angrep, og for blodiglene gjelder det å få i seg mest mulig blod slik at de kan formere seg og overleve til neste måltid om et år!

Blodigle i paddebryllup

Blodigle i paddebryllup

Alle foregående bilder er tatt med G12 og undervannshus (se forrige blogg), mens de fire siste bildene er tatt med 1DX og en 28-105 zoom og et polafilter.

Blodigle i paddebryllup

Blodigle i paddebryllup

Blodigle i paddebryllup

Blodigle i paddebryllup

Paddebryllup under vann

Det har gått ei stund siden forrige blogg, noe som skyldes både mindre fotografering og dårligere tid til å behandle bilder. Forhåpentligvis blir det noe mer tid fremover, men nå har det hopet seg opp med bilder som må behandles før de er klar til vises. Det har blitt flere bilder av mus, paddebryllup, tiurleik og orrelek. Dessuten begynner straks ørrefiske, så kanskje det blir litt flere blogger fremover.

Paddebryllup i tjernet

I år startet paddebryllupet ca 10.april i dammen min, nesten ti dager tidligere enn normalt. Det varer ei drøy uke og var altså ferdig omtrent på den tida da det normalt begynner. På grunn av den kalde våren begynte det ikke før omkring 6.mai i fjor, noe som må sies å være en ganske betydelig forskjell. Nytt av året er anskaffelse av et undervannshus til G12. Dermed har jeg prøvd meg på bilder både over og under vann. G12 er et kompaktkamera som kan ta raw-format og har en brukbar kvalitet. Det kan kanskje ikke måle seg med et speilreflekskamera, men det har fordeler med at det er lite og lett, og det har ei veldig god nærgrense! Dessuten er ikke undervannshuset som er spesialtilpasset kamera spesielt dyrt. I forhold til bilder både over og under vann er objektivet såpass lite at det kan være vanskelig å finne den ideelle delingen, men dette blir å prøve og feile.

Paddebryllup under vann

Her er et par bilder tatt under overflaten.

Padder i vannet

Padder i vannet

Til slutt et par bilder når paddene er på land eller over vannet. Alle bildene er tatt med G12 untatt det siste som er tatt med 70D og ei 10-22mm zoom innstilt på 22 mm.

Paddebryllup

Paddebryllup

Paddebryllup

Klatremus

På foringsplassen min i skogen har det den siste tiden vært godt med mus, først og fremst klatremus, men også noe markmus. Vanligvis er de heller vanskelig å få gode bilder av fordi de er lynende raske, og fordi de eksponerer seg lite i dagslys. Når det blir mange av dem blir imidlertid konkurransen om maten større, og dermed blir de mer dagaktive. Etter hvert har jeg fått mange fotomuligheter og har rigget meg til med tanke på musebilder. Til og begynne med brukte jeg 300mm, gikk over til 500mm med mellomringer, men siste gangen i snøværet var jeg tilbake til 300mm med 1,4 converter.

Klatremus

Alle bildene i denne serien er av klatremus Clethrionomys glareolus.

Klatremus

Ettersom det var et godt smågnagerår over store deler av landet i fjor er det kanskje litt rart at det er så mye mus nå, men trolig er det en geografisk forskyvning. Det var nemlig ikke alt for mye smågnagere hos oss i Ryfylke i fjor, men det ser altså ut til å bli bra i år.

Klatremus i snøen Så får vi håpe at musebestanden holder seg stor og kanskje til og med øker litt utover våren slik at vi igjen kan få oppleve mye rovfugler og ugler.

Klatremus i snøen Til slutt et bilde av ei mus som jobbet fælt med å få fraktet ei hasselnøtt til et tryggere sted :)

Klatremus i snøen  

Ein rask kikk gjennom bilda teke så langt denne vinteren viser at is har vore eit gjennomgongstema. Her er eit lite knippe bilde.

↑ Frå Stordalsheia renn denne elva i fossar og stryk til den når Fidjane og Mosvatnet (14-24mm ved 22mm, 1.3s, F13, iso 100)
↓ Bilde er teke litt lenger nede i Fossadn ein drøy time før det forrige bilde. Fremdeles er det ein varm fargetone på isen frå kveldshimmelen (14-24mm ved 17mm, 1/25s, F16, iso100)

Gullingen fotografert frå Fossane

 
↑ Istappar er spennade fotomotiv. Her har eg prøvd å ta både nærbilde og plassert dei i landskapet. Uansett er det lyset som her er nøkkelen, nær sagt alle bilde eg tok ein time tidligare gikk i søppelkassa. Bilda er teke på Finnadalsheia under Gullingen.
Landskapsbilde er teke med 14-24mm/2.8 v/24mm, 1/60s, F11, iso 100.
Nærbilde er teke med 70-200mm/4 v/135mm, 1/160s, F11, iso 360

↑ Vindpakka is i måneskinn. Fleire bilde herifrå sjå her,
Teke med 14-24mm/2.8 ved 18mm, 30s, F13, iso100.

Det har vore mye austavind i vinter. Bølger har skapt fine isformasjonar. Begge desse er frå Suldalsvatnet ved Solheimsvik. Bakgrunnen er tona ned med gradert gråfilter.
↑ 14-24mm v/18mm, 1s, F18, iso100, gradert ND-filter
↓ 14-24mm v/23mm, 0.8s, F13, iso100, gradert ND-filter

"Seilskuter på opprørt hav" er også frå Suldalsvatnet, nærare bestemt Våge. Eg såg desse merkelege isklumpane på langt hald. Det skulle vise seg at bølgene hadde kasta vatn opp på to armeringsjern som var festa på eit lite skjær for å kunne fungere som fortøyningspålar.
↑ 70-200mm/4 ved 175mm, 0.5s, F20, iso 100, PL-filter
↓ 24-120mm/4 ved 46mm, 1.3s, F18, iso 100, gradert gråfilter

↑ Det blir alltid noen turar langs Suldalslågen. Dette bilde er teke ein morgon ved Kvæstad. For å forlenge eksponeringstida er det nytta eit ND-filter (0.9). Den lyssterke himmelen er i tillegg dempa med ein gradert ND-filter (0.6).
14-24mm v/22mm, 0.4s, F14, iso 100

↑ I siste halvdel av januar fikk me ein fantastisk is for skøyting. Her er det forsøkt å få fram fart og moro på isen. Bilde er teke på frihand.
Nikon 1 AW1, 11-27mm v/11mm, 1/2000s, F5.6, iso 160

I dag har eg vore ein tur der kystlandskap var i fokus. Staden var Barkeneset (Jelsa), ein flott stad med Ryfylkebassenget mitt i mot. På bilda er det Ombo du ser over fjorden. På det siste bilde er det lys frå Stavanger som gjer at himmelen får ein rødfarge.

Bilda eg viser her er alle teke med 14-24mm, eit objektiv eg verkeleg likar betre og betre. I dag brukte eg, for første gong, Lee-filter på denne linsa (ND og 0,6 gradert gråfilter). Det blei ikkje siste gong.

Hjortekolle mellom smågraner

Inntrykket av at stadig flere av skogbøndene ikke er særlig begeistra for granplanting er økende, men fremdeles blir mange nye hogstfelt tilpantet med nettopp gran. Jeg kjenner ikke helt til økonomien i dette, men trolig er det diverse støtteordninger som gjør at dette fremdeles blir gjort. Jeg kjenner imidlertid godt til konsekvensen av det biologiske mangfoldet der denne granplantinga brer seg, og den er svært negativ. De første årene etter hogst vil lystilgangen gjøre at flere arter vil etablere seg på en slik hogstflate, blant annet flere arter lyng og løvtrær som bjørk og rogn. Nå brukes ikke sprøytemiddelet glyfosat fra helikopter i samme grad lenger slik at granplantene vil få konkurranse i alle fall noen år. På denne tida vil flere fugle- og dyrearter også finne biotopen interessant, som denne hjortekolla. Etter hvert vil imidlertid granene skyte fart og utkonkurrere de andre plantene, og etter noen år blir det igjen en tettvoksende plantasje uten lystilgang i skogbunnen. Det ser ut som kronhjorten har skjønt noe av dette for den liker å feie geviret på unge grantrær som den til høyre i bildet. Når grana blir såpass kvestet i ung alder vil den som regel dø. Synd at ikke skogbruket har skjønt det samme som hjorten.

Melkeveien

Eg las om meteorsvermen Quadrantidene fredags kvelden. Den skulle vere på sitt mest intense nett denne kvelden ca kl 20.30. 20.15 kikka eg ut glaset.. regn. 20.20, ei stjerne! Det var berre å kaste seg i bilen. Eg kom heilt til Saurdal før eg fann klårveret igjen. Nokre stjerneskot var der, men med tanke på at eg var så sein, konsentrerte eg meg om resten av himmelen først. Bildet ovanom er frå tippen i Saurdal og syner litt av melkeveien. Canon 5DmkIII med Canon EF 24L II. F2,5, 20 sek, ISO3200.

På veg heimatt stoppa eg ved Gjåvatnet. Og der vart det då eit stjerneskot med! Men det er vel det beste med bildet.. Samme utstyr, f2,8, 20 sek, ISO6400.

Stjerneskudd over Gjåvatn

Hadde eg vore nærverande nok, hadde eg satt ut det andre kameraet her på veg opp til Saurdal. Det kunne blitt bra med ein times eksponering..

Voksen havørn og skjære i tørrfuru

Når ei ørn eller flere kommer på et kadaver i skogen eller et utlagt åte, vil det alltid være kråkefugler i nærheten. Her kommer noen bilder av kråkefugler som har avlagt åteplassen vår. Et par skjærer har vært stabilt tilstede i år, og de er ofte i nærheten av ørna for å mobbe. Kråka kan også være av det innpåslitne slaget, og her mobber den ei ung kongeørn.

Kongeørn mobbet av kråke

Kråkefuglene har langt større respekt for kongeørna enn for havørna. Kongeørna er rask og har god nok manøvrering til å kunne ta en av dem. Derfor er alltid ravn og kråker på vakt når kongeørna er i nærheten. Når ørnene sitter på det døde dyret har kråkefuglene mindre å frykte, men også her ser vi at de har større respekt for kongeørna.

Kråke og havørn på rådyrkadaver

Her forsyner kråka seg av et åpent sår i hodet på rådyret, mens den unge havørna spiser på bakparten. Dersom ørna okkuperer hele dyret vil ofte flere kråker eller ravner samarbeide om å forstyrre ørna. En av kråkefuglene vil da bevege seg bak ørna for å nappe den i halen, noe som særlig unge havørner gjerne reagerer på. På det siste bildet er det ravner som har avledet den unge havørna og som dermed får tilgang på noe av rådyret.

Ravn og havørn på rådyrkadaver

Natt ved Røynevarden

Me ønsker deg god jul og eit godt nytt år.
Bilde er frå den gamle husmannsplassen Røynevarden ved Suldalsvatnet.

Bilda her blei teke for nøyaktig ei veke sidan. Fjellet er Gullingen og isen ligg på Mosvatnet. Dagen før var det mykje vind, nok til å brekke opp isen å leggje delar av den på land. Det skapte motiver....

På dei to første bilda er hovudlyset frå den lyse himmelen. Det nedre er teke ein time etter og her er det fullmånen som er den største lyskjelda. På dette er eksponeringstida 30 sekund ved F8. På dei to øvste ligg eksponeringa på 2-3 sekund (F16 og F13).

Bilda er teke med Nikon D800 og 14-24mm/2,8.

Prestaåsen i vinterdrakt Sist laurdag tilbrakte eg ettermiddagen på toppane på Stegåsen. Eg fann kjapt ein stad med god utsikt over Stegåsen, Sand og utover fjorden. Dette første bildet blei tatt like etter at eg kom opp.

Solnedgang over Prestaåsen Eg fekk fyrt opp eit bål og då skulle det jo sankast ved. Til spettanes store fortviling la eg ned fleire mindre tørrfuruer. Det fekk tida til å gå og til slutt var det solnedgangen sin tur. Den vart ikkje legendarisk, og plasseringa til fotografen var vel heller ikkje heilt heldig..

Prestaåsen i blåtimen Etter solnedgangen kom blåtimen. Denne dagen var det etter mi meining den som kledde motivet best. Bålet kom meir til sin rett og fotografen valde ein lågare, meir diskre plassering. Så ein kan vel seie at tida det tok å ta dette bildet var 5 sekunder + 3 timar og 45 minutter med venting på lyset.

Rødrev i høstskog

Tidlige kvelder, dårlig vær og litt sjukdom har gjort at det har blitt lite fotografering den siste tida. Jeg prøver likevel å ha et par kameraer knyttet til bevegelsessensor stående ute til en hver tid. I den sammenheng er det da viktig at utstyret står på plasser der en kan forvente noe dagaktivitet hos de artene en prøver å få bilder av. I dette området vet jeg at det går en del hjort, blant annet et par brukbart store bukker, men ingen hjort har sålangt vært foran kamera. Det har derimot denne reven. Faktisk ved minst tre anledninger midt på dagen. Ikke noen fantastiske bilder, men likefullt spennende dokumentasjon på reven i skogen.

16mm, 1/30 sekund, blender 4,5 og 640 ISO.

Ved Finnabuvatnet

Bilde som er plukka ut denne veka er teke ved Finnabuvatnet lengst nord i Suldal.

I komposisjonenen har eg plassert sivet nede i venstre side, og inn mot setrum. Dermed blir det ei ledelinje frå det gyldne snitt til midten av bilde. Her overtek det store landskapet. Frå eit lite tjern med siv til eit stort vatn omkrinsa av store fjell. I eit slikt motiv syns eg det er riktig med stor dypdeskarphet.

Nikon D800, 24-120mm/4, 24mm, 1/30s, f11, iso200

Sidan Vidar hadde bilder frå Gullingen (sånn ca i allefall) til Stavastøldalen sist veke, får eg svare han med eit par bilder tatt andre vegen. Det er litt meir snø på mine, men de toler vel det :)

Vintersol på Gullingen

Eg var som vanleg seint ute og måtte spurte opp den siste bakken mot Stavastølen for å ta igjen sola. Heldigvis slapp eg å rusle (..) så veldig langt før første motivet synte seg. Sola på veg ned gav Gullingen ein flott glød, og jammen var det nokon som tok sin første skitur for sesongen akkurat då. Canon 5DmkIII med Canon 24-105mm ved 47mm. 1/100 sek, f10, ISO200. Stativ om eg minnes rett.Gullingen frå Uranuten

Etter dette kom eg meg litt lenger opp i heia, og fann fleire flotte motiv før eg kom meg opp på Uranuten. Då var det allereie blitt nokså mørkt, men likevel var lyset framleis flott. Canon 5DmkIII med Canon 24mm f1,4L II. 30 sek, f5,6, ISO200. Definitivt stativ..

Dalen og hytter ved Stavastølen

Det blir alltid litt rolig på fotofronten når hjortebrunsten er ferdig i slutten av oktober. Blant annet fordi det er en del ting å ta igjen som er blitt utsatt. En og annen tur har det likevel blitt og ukens bilde ble tatt  fra øverst oppe og litt innforbi skitrekket ved Gullingen. Det ble et fint lys borte i Stavastøldalen og da måtte kameraet frem. Men som vanlig når jeg tar bilder passer det best med et teleobjektiv. 120-300 zoomen ble innstilt på 182mm, 1/640sekund, blender 7,1 og 200 ISO. Prøvde også et bilde med et kortere objektiv; 28-105 zoomen ble da innstilt på 105mm, 1/60sekund, blender 7,1 og 200 ISO. Da ble det også brukt et polafilter.

Dalen og hytter ved Stavastølen

Kontrollbygget i Røldal-Suldal vasskraftanlegg  

Eg har hatt fleire fotoøkter i Øvre Suldal i haust. Her viser eg nokre bilde frå Kilen på Nesflaten, eit særeigne byggjefelt og kraftanlegg teikna av arkitekt Geir Grung på 1960-talet. Vasskraftanlegget her blei i 2011 kåra til Norges sjuande viktigste offentlige bygg av Dagbladets arkitekturjury.

Fleire bilde frå Kilen finn du i dette galleriet: http://suldalfoto.zenfolio.com/p691412783

Kontrollbygget i Røldal-Suldal vasskraftanlegg

Kilen, Nesflaten

Hålandstunet i haustprakt

Håland ligg flott til på ein rygg med god utsikt til Tysse- og Erfjorden. Her har eg vore ute ein overskya dag i oktober og fotografert med telelinsa. Fargane er vel mest vekke no når hausten har fått rista gått i trærne, men her var dei framleis godt til stades. Diverre var kraftleidningane og det..

15-takker i farta

For en del år siden var det en person som fortalte meg at han hadde fulgt den samme bukken gjennom flere år i brunsten. Han begrunnet dette med at han kunne se samme fasongen i geviret, den hadde 12 takker hvert år og den gikk i det samme området. Ettersom denne personen var både brautende og "jeg vet alt best"-type, antok jeg at det var lite sannsynlig at dette stemte. 12-takkere skal være ganske spesielle i geviret for at en skal kunne påstå at det er den samme bukken som gikk der i fjor! På den tida hadde jeg heller ikke særlig erfaring fra områder der det gikk an å følge med dyr på avstand. Det har jeg fått de siste ti årene, og jeg må innrømme at det meget godt kan hende at denne personen hadde rett. Jeg liker imidlertid ikke å påstå noe som helst uten å ha en viss dekning for påstanden, og rimelig gode bilder kan være gode indikasjoner. Så her følger noen bilder fra de to siste brunstsesongene, så kan jo leserne gjør opp si egen mening!?

Bildet over viser 15-takkeren fra i år, altså 2013. Bildet under er en 16-takker fra 2012. Begge årene var dyret i nøyaktig samme området, og var en av de mest dominante sjefene i området.

16-takkers kronhjort i nysnø

Jeg viser to bilder til av samme dyret, først fra 2013.

15-takkeren i bjørkeskogen

Så kommer et fra 2012.

 16-takkers hjortebukk i brakeskogen

Men er det samme bukken? Selv om det er noen små forskjeller i geviret er de såpass like at det er mye som tyder på at det faktisk er den samme bukken. Helt sikker kan man likevel ikke være. Her kommer et nytt eksempel, en 8-takker fra i år.

En grov 8-takkers hjortebukk

Denne var sjefen i ei annen li lenger ute i dalen, og her kommer sjefen i den samme lia fra i fjor:

Kraftig 8-takkers hjortebukk over myra

Samme form på geviret, like mange takker og nøyaktig samme sted. Samme dyr? Sannsynligvis, men jeg er fremdeles ikke 100% sikker.

Til slutt et bilde av en mindre bukk med et meget spesielt gevir fra 2012. Selv om den brølte godt i fjor, var det ingen plassbukk. Den fartet litt rundt og jeg så den flere steder. Jeg mener jeg så den i år også, men jeg fikk desverre ikke bilder av den. Heller ikke i år var den stor nok til å forsvare et område, men jeg mener at den var større og kraftigere i geviret i år. I alle fall hadde den på den venstre gevirstanga en takk som gikk bakover i stedet for som normalt fremover. Det er ikke mange bukker som har det! Forhåpentligvis ser jeg den igjen til neste år, og kanskje det kan bli nye bilder av den da!?

En 8-takkers hjort med spesielt gevir

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

Jeg hadde sittet på post i nesten 12 timer i strekk da det virkelig begynte å skje ting i hjortelia. 15-takkeren forfulgte ei kolle som i stor fart kom inn i 12-takkeren sitt område. Det hadde begynt å skumre, og bukkene fulgte etter kollene ut på åpne myrer. Dette ga muligheter for bilder, men ISO-verdien måtte skrus opp til 3200 på de første bildene og senere til 5000. Lukkeren varierte mellom 1/50 og 1/80 sekund på blender 4. Med 500mm er dette litt i grenseland for å få skarpe bilder, og det er også like før det blir for mørkt til at autofokusen vil fungere. Fotomessig er ikke bildene all verden, men det er mye adferd her og opplevelsen var stor!

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

Det var heftig brøling fra begge bukkene når 15-takkeren tydeligvis passerte ei usynlig grense på myra foran meg. Den ulike 12-takkeren (5 på ene sida og 7 på andre) kom 15-takkeren i møte og det brygget opp til kamp, noe jeg hadde fått bilder av oppe i lia i fjor. Men først var det parallellgang! Bukkene gikk i samme retning med 5-6 meters avstand over den åpne myra, dette for å vise sin egen størrelse til den andre bukken. Ofte er dette nok til at den ene av bukkene vil trekke seg, for de vil i det lengste unngå fysisk kamp, noe som kan føre til skader!

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

Det ble flere omganger frem og tilbake med parallellgang, og det ble en del feiing av brakebuskene som kom i mellom dem. Det ble også noen skinnangrep uten at de smalt i hop. På alle bildene er 15-takkeren til høyre, og i bildet over ser det ut som den klarer å skremme av gårde 12-takkeren, men dette var et skinnangrep som raskt ble besvart av 12-takkeren.

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

Ingen av dem ville gi seg og i situasjonen over var jeg helt sikker på at nå ville det smelle, men igjen unngikk de kamp.

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

I stedet ble det ny runde med feiing av brakebusker og enda en parallellgang. Etter dette forsvant de bak brakebuskene i bakkant av bildene, og de dro tilbake til hver sitt område med hver sine koller. Jeg pakket sammen utstyret og hadde en drøy halvtimes gang i stupmørke foran meg.

12 og 15-takkers hjortebukker i paralellgang

Kronhjort og flystripe

I disse brunst-blogge-tider må også ukens bilde handle om hjort. Det er jo gjerne sånn at når en sitter på post og venter på at hjorten skal komme frem fra tetteste skogen der den holder til om dagen, så kommer den gjerne litt for seint for det gode lyset. Så også denne gang, selv om jeg mot himmelen fikk 1/1000 sekund på blender 4 og 400 ISO. Når flyet passerte og lagde kondensstripa på himmelen følte jeg for å få med den for å vise noe av to verdener. Hjortebukken som lever i nuet og kun prøver å lokke til seg koller for å kunne spre sine gener til neste generasjon, og mennesker i en travel hverdag på vei til netse destinasjon. Bukken er en 10-takker som brølte ganske intenst denne kvelden, men som lot være å brøle så lenge flystripa var synlig. Desverre.

15-takkeren brøler

I de hjorteområdene jeg besøker i brunsten er det mulig å få en oversikt over hvor de største bukkene holder til. På god avstand kan jeg studere adferden i kikkerten, og dermed også planlegge gode posteplasser når jeg vil nærmere for å få bilder. Jevnt over er storbukkene forbausende stasjonære, og i de fleste tilfellene er betegnelsen "plassbukker" en god beskrivelse. Når kollene vil av gårde til nye beiteplasser hender det at bukkene følger etter, men i mange tilfeller blir de værende i sine områder og vente til kollene kommer tilbake etter nattens beiteøkt.

15-takkeren jager kolle

Plassbukkene er normalt de mest intense brølerne, men en brølebukk er ikke alltid en plassbukk. I større områder kan det være flere plassbukker som da vil konkurrere mye om oppmerksomheten, og dette vil også tiltrekke mindre bukker som kan begynne å brøle, men som egentlig ikke har noe område å forsvare og blir ofte jaget mellom plassbukkene. I den ene lia jeg besøker var det i år minst fem plassbukker. På de to øverste bildene er det en 15-takker som dominerte voldsomt i den midtre delen, og den utvidet sitt område etter hvert.

En ulik 12-takker i sølegropa

I den indre delen gikk denne ulike 12-takkeren; ulik fordi den hadde 5 takker på høyre side og 7 takker på venstre side i geviret. En gang var det nære på at det ble en heftig kamp mellom disse to bukkene da 15-takkeren kom inn på 12-takkeren sitt område. Det ble parallellgang, men de unngikk kampen, noe jeg skal komme tilbake til. Trolig var de i kamp senere for 12-takkeren ble presset lenger inn i lia og hadde et betydelig mindre område å forsvare på slutten av brunsten. Bildene her viser et besøk i ei av de mange sølegropene i området!

En ulik 12-takker i sølegropa

Lengst ute i lia gikk det en meget grov 14-takker. Den hadde en skikkelig bassrøst som var lett å kjenne igjen. Det var først en av de siste dagene jeg fikk gode nok bilder av den, slik at jeg kunne telle takker og skille den fra de andre på mer enn bare lyden. Her følger den etter ei kolle som den hentet ute på de åpne myrene og som den fikk jaget tilbake til bjørkeskogen.

En 14-takkers kapitalhjort og kolle

I ei annen brattli hadde jeg oversikt over regjerte en 8-takker. På lang avstand så jeg den paret ei kolle minst 11 ganger en ettermiddag ganske tidlig i oktober. Senere så jeg at den hadde en intens brølekonsert og parallellgang med en 12-takker, men det var 8-takkeren som holdt stand i lia mot slutten av brunsten. Der den holdt til var det meget vanskelig å komme på gode posteplasser uten å skremme dyr, men en ettermiddag med god vind klarte jeg det. Når bukken da kommer tilbake til myra med sølegropa etter å ha jaget en mindre 8-takker, setter den geviret ned i gjørma mens den pisser seg selv opp etter halsen og buken!

En grov 8-takkers hjortebukk som pisser på seg

Det ser ut som den har full kontroll med hva den gjør og hvor den skal treffe!

En grov 8-takkers hjortebukk

I et helt annet område var det en 13-takker som var plassbukken. Fire andre bukker brølte rundt omkring, men jeg så aldri at noen av de utfordret 13-takkeren og de kollene den hadde med seg. Også her så jeg paring på litt for langt hold til å få gode bilder.

Brølende kronhjort i furuskog

Av disse plassbukkene som er avbildet her, er det bare den siste 13-takkeren som lever farlig på sitt område. Dersom snøen eller sulten ikke presser de andre bukkene ut av de områdene de har vært i gjennom brunsten, så lever de forholdsvis trygt for jegere. Dette fordi det er nokså langt inn på fjellet, og fordi grunneigerne ikke vil ha jakt der. Dette gjør at vi fotografer (vi er 3) kan følge med de samme dyrene gjennom flere år, og ikke minst få en god oversikt over hvordan bestanden utvikler seg. Avslutter med et siste bildet av 13-takkeren i et fint furuskogsmiljø.

13-takkers kronhjort i furuskog

Hjortekolle

Hjortebrunsten handler først og fremst om de store bukkene, de som brøler så grovt at det går gjennom marg og ben på de som måtte få høre på. Og lydene er jo en stor del av gleden ved å oppleve denne intense perioden. Men hjortebrunsten er så mye mer enn bare de største bukkene, uten kollene hadde det ikke blitt noen ting. Det er de som skal bedekkes, og det er de som bærer frem den nye kalven som gjør at bestanden øker eller holder seg stabil. Så her vil jeg vie en blogg til kollene!

Det er alltid ei kolle som leder flokken. Bukken kommer bakerst, og i disse brunsttider forfølger han enkelte koller for å lukte når de er klar til å bedekkes. På det neste bildet jager bukken denne kolla og kalven hennes rett mot der jeg sitter på post.

Hjortekolle og kalv

Bukken var forsiktig med å følge etter ut på den åpne myra, og dermed fikk kolla og kalven litt fred til å drikke og beite ei lita stund.

Hjortekolle i fart

Jeg er meget forsiktig med å ta bilder når dyra er nærme, og særlig når de ser rett på meg. Hjorten er svært vàr for fremmede lyder og vil ganske snart slutte å oppføre seg naturlig hvis den fatter mistanke til noe. Avstanden er nok ikke mer enn 20 meter på disse bildene, men kameraklikkene blir overdøvet av bukkens brøling og dyrene fortsetter sin vanlige aktivitet.

Hjortekolle

Kolla på bildet over beiter på den lille bjørka. Det er tilfeldig at hun ser i min retning, og at hun ikke er oppmerksom ser en på det avslappede blikket, at ikke begge ørene er rettet mot meg, og at halsen ikke er langstrakt. Igjen brøler bukken når jeg trykker på utløseren og derfor vender hun hodet og ørene bort fra meg når neste bildet blir tatt.

Hjortekolle

Miljøet betyr mye for alle typer dyrebilder. Jeg har brukt mye tid i år for å få bilder på helt spesielle plasser, men har så langt ikke lykkes med å få dyrene på de mest særegne plassene. Noen ganger blir det likevel brukbart der som dyrene kommer, som på denne åpne myra med de flotte bjørkestammene.

Hjortekolle i bjørkeskog

Hjortekollene besøker sølegropene like mye som bukkene, og det kan de gjøre hele året dersom det ikke er frossent. Her driver hun og sparker i søla før hun legger seg ned.

Hjortekolle i sølegropa

På det neste bildet kommer det ei kolle på besøk der ei annen kolle og kalven ligger og drøvtygger. Kalven kommer seg på bena og møter den nye kolla i en slags hilsen med snuten. Det handler om lukt som sannsynligvis forteller alle dyr mye mer enn det vi mennesker kan forestille oss.

To koller og en kalv

Til slutt et miljøbilde der tre koller og en kalv går og beiter.

Hjort i åpent landskap

15-takkeren

Årets hjortebrunst går mot slutten og det er på tide å legge ut noen bilder og fortelle litt om de fantastiske opplevelsene denne tida har gitt. Det er vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, for inntrykkene har vært så mange. Jeg begynner derfor med noen bilder av det som må sies å være sjefsbukken dette året. Jeg besøker mange områder med god brunstaktivitet, og de forskjellige områdene har alltid sine plassbukker som er "sjefene" i sine områder. Noen er imidlertid større og mer dominerende enn andre, og denne 15-takkeren var i denne kategorien. Han holdt til i ei langstrakt og bratt li som huset minst fem store brølebukker. Det var i tillegg en 14-takker og tre 12-takkere pluss en del 10-takkere som delte lia mellom seg. Til og begynne med (i september) holdt 15-takkeren seg i sin del av lia, men utvidet stadig området sitt og fortrengte de andre ut mot grensene. Bare 14-takkeren holdt skikkelig stand i sin del.

På det øverste bildet forfølger sjefen ei av kollene for å finne ut om hun kan være klar for paring. Det var hun ikke i denne omgang, så bukken fortsetter å brøle. All denne lyden fra bukkene i hjortelia er noe av det råeste Norsk natur har å by på, og som en guttunge sa da han skulle legge seg og hørte lydene gjennom det åpne vinduet: Det høres ikke ut som dette kommer fra en planteeter!

15-takkeren

Det typiske med alle bukkene i denne lia er at det er sjeldent at de eksponerer seg ute på myrflatene i dagslys. De foregående bildene er drefor tatt med ISO 3200 på bender 4 og lukkertider omkring 1/80 og 1/100 sekund. På de neste bildene kom den litt tidligere, og da var ISO 1000, lukkeren rundt 1/400 sekund på blender 4.

15-takker i farta

Det begynner å bli ganske mange som har fått bilder av hjort i fint miljø, men fremdeles er det ganske få som har fått med all den adferden som er så typisk i brunsten, f.eks. brøling. Det skyldes nok at det er svært tidkrevende og vanskelig å få slike bilder, og det krever at du får plassert deg på gode steder i terrenget - uten å skremme dyr før du når så langt! Dersom ett dyr blir skremt, kan dette dyret dra med seg hele flokken i området, noe som fort kan ødelegge for mange timer fremover. Til slutt krever det ganske mye venting før dyret kommer der du vil ha bilder av det.

15-takker i farta

Avslutter med enda et brølebilde av den største av sjefsbukkene denne høsten. Jeg har bare såvidt hatt tid til noe arkivering og redigering foreløpig, men det blir bedre tid nå og det kommer flere blogginnlegg fra hjortebrunsten fremover.

15-takker i farta

På våre kantar av landet har det ikkje vore den mest fargerike hausten ein naturfotograf kan ønskje seg, men noko er det alltid. Rypebær var ein av dei som viste seg riktig så flott, rød og fin. Desse bilda blei teke i Buarekvelven for nokre veker sidan. Eg klarte ikkje å plukke ut eit av bilda, så då visar eg to av same motivet.

Teknisk:
Nikon D800, 70-200mm/4 ved 200mm, 1/250s, f7.1, iso 100
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 40mm, 1/15s, f18, iso 100

Ein 42 minuttars eksponering får fram stjernestiane på nattehimmelen over Sandsavatnet. Månen sørgde for nok lys til å få fram den gamle hytta og litt av landskapet rundt.

Canon 5DmkII med 17-40 f4 ved 27mm, f11. 2522 sek, ISO160. Stativ

15-takkeren feier geviret mot bjørk

Hjortebrunsten er skikkelig i gang og da er jeg i felt både sent og tidlig. Inntrykket er som nevnt i forrige blogg at det er noe mindre dyr enn tidligere, men i mine områder går det fremdeles mange store brølebukker. Jeg har fått flere bilder av denne karen med 15 takker i geviret, og akkurat denne situasjonen der den feier geviret mot ei bjørk har jeg vært på jakt etter lenge. At bukken nettopp har vært i sølehropa og er nokså svart i geviret og fremkroppen, forsterker situasjonen med brunst! Flere opplevelser fra hjortebrunsten kommer senere...

Me hadde opplevd den første frostnatta denne hausten. Frostrøyken låg tykk over Gunleiksvatnet på Hardangervidda. Og nå jobba sola med å fjerne både rim og frostrøyk. Det er då kanopadlaren er på rett plass til rett tid. Utan den lille kanoen ville det vore eit ordinært bilde, no blei det eit bilde eg syns blei bra....!

Nikon D800, 24-120mm/4 ved 120mm, 1/1000s, f10, iso 200

11-takkers hjortebukk

De største hjortebukkene har begynt å brøle, det er høytid i hjorteliene! Jeg har opplevd et par store bukker allerede, men har en følelse av at det er noe tammere i år enn i fjor. Det kan ha med tilfeldigheter å gjøre, men det er jo flere ting som tyder på at bestanden av hjort har passert toppen og kanskje er i noe nedgang igjen. Likevel vet jeg at det blir flere bilder i år også, spørsmålet er heller om de kan bli annerledes enn tidligere. Jeg har sett meg ut noen spesielle landskap jeg gjerne vil ha hjorten i, og jeg har allerede brukt noen timer på post på disse plassene uten å lykkes. Disse bildene er tatt på en plass jeg har fått ganske like bilder tidligere. Denne gang passerte en 11-takker som stanset opp og løftet på overleppa i en såkalt flehmenrespons, dette for å undersøke nærmere noen spesielle dufter i området.

11-takkers hjortebukk flehmer

I helga får me fotografbesøk. Ein gjeng frå Biofoto tek inn på Gullingen turistsenter og skal ut å "fanga" Suldalsnaturen med all slags fotoutstyr. Eg har i dag vore ute å sondert terrenget: Mosvatnet låg bada i frostrøyk, rim ga flotte motiv både landskapsmessig og med makroobjektivet, og jammen spilte orrhanen oppi lia (!). Seinare på dagen viste også fossekallen seg frå den muntre sida, den og slo til med noen hauststrofer. Blir det slik dei neste dagane, noko mye tydar på, blir det ei flott fotohelg med utgongspunkt i Gullingen.....

Øvste bilde: Frå Veddal, Mosvatnet. Nikon D800, 14-24mm/2.8 ved 22mm, 1/160s, f9, iso 100, stativ

Tistel og rimfrost. Nikon D800, 105mm/2.8, 1/400s, f4.5, iso 100

Frå Osaliane. Nikon D800, 24-120mm/4 ved 78mm, 1/100s, f13, iso 100


Fossekall ved Ulla. Nikon D800, 300mm/4, 1/160s, f4, iso 400

Blåbær i haustfargar. Nikon D800, 300mm/4, mellomring, 1/320s, f5.6, iso 800

Har fotografert sandlo ved eit par anledningar i sommar. Arten har vore å sjå fleire stader ved Blåsjø og også i Kvanndalen landskapsvernområde nord i Suldal (1000-1200moh). Oftast har den holdt seg på trygg avstand. Den løper noen skritt, stopper opp og observerer, og så springer den igjen. Ved eit tilfelle spelte den skada for å lede meg bort frå ungar.

Sandlo er ingen vanleg fugl i indre deler av Rogaland. Det er interesant å lese at den i kartlegginga av hekkande fugl i perioden frå 1970-1986 (Fugleatlas for Rogaland, 1988), blei observert berre to gongar her. Lokalitetane den no har funne ved Blåsjå er skapt av kraftutbygginga: partier med vekslade grusstrand, berg og mudder. Altså ein fugl som kanskje tener på vasskraftregulering?

Morgondugg på edderkoppnettet

Eg har vore ute med makroen denne gongen. Edderkoppnett fulle av morgondugg skulle gje mange motiv. Men kva for eit bilde blei best? Edderkoppen i fokus eller vatndropane? Eller ingen av dei :) Mon det.. Canon 5DmkII med EF 100L makro f2,8 ved 1/400 sek f8, ISO400. Stativ

Morgondugg på edderkoppnettet

Elgokser i morgenlys

Nå like før hjortebrunsten setter inn for alvor har jeg brukt litt tid etter elgen. Det er lite elg på vestlandet, men noen steder går det an å finne et par dyr. Oksene er heller ikke av det største slaget, men det viktigste for gode bilder vil jo alltid være lyset og miljøet og ikke nødvendigvis størrelsen. Fra en liten høyde fikk jeg øye på disse to oksene omtrent i det sola kom over fjellene i øst. De bevegde seg i et åpent landskap med høstfarga myrer, og at de også drev med litt brunstaktivitet gjorde det hele til en trivelig opplevelse.

Elgokser i morgenlys

Eg elskar turistforeningen!

I dag arrangerer Turistforeningen den største Kom deg ut -dagen nokonsinne. Vårt eige lokale turlag arrangerer tur til Lånestølen og elles rundt i landet er det 150 større og mindre arrangement. Her synerHeidi kor glad ho er i dei raude T'ane i fjellet.

For eigen del feires dagen med bursdag for eldstejenta i heimen.. Men me skal då ut så snart besøket har reist, sidan ho fekk flogestang til bursdagen!

Til de som er på veg til Lånedn, her er eit bilde frå ein litt tørrare dag. Mot Napen frå stien til Lånedn.

Napen

I forrige blogginnlegg, "Hjortebukk beiter melkerot", viste Vidar til at dei mindre bukkane ennå ikkje hadde feid geviret. Han la til at dei største sannsynligvis har gjort det.
Dette bilde er teke 20.august, dagen før Vidar fotograferte den beitande ungbukken. Som du kan sjå har denne titakkaren nyleg feid geviret. Noko av basten heng framleis som nokre filler, blant anna over det eina auga.
Ein mindre bukk som gikk saman med titakkaren hadde ikkje teikn til påstarta feiing. Forøvring var dette dei to same dyra som vist i "Beitande hjort".

6-takkers hjort ved Bergetjørna

Fra et møte med et par mindre hjortebukker for et par dager siden. To 6-takkere gikk i en myrkant og beitet på forskjellige ting, her er den ene i ferd med å kappe ned blomstene på skjermplanten melkerot. Ingen av bukkene hadde feid geviret, noe de største sannsynligvis har gjort nå. Det nærmer seg brunst, og om et par uker vil de karakteristiske brølekonsertene være i gang. Årets høydepunkt for meg som naturfotograf! :)

Tekniske data: 500mm, 1/250sek, blender 4 og 400 ISO.

Dette bilde er teke i nærmiljøet, nærare bestemt i hagen. Det er nemleg slik at eg har ein liten gjeng med stålorm i kompostbingen. Og av og til tek dei seg ein tur ut på grasplenen. Denne gong var det eg som fann dette eksemplaret, andre gongar er det diverre gressklipparen som finn dei.

Nikon D800, 105mm/2.5, 1/125s, f4.5, iso 360

Blåklokke

Blåklokka (Campanula rotundifolia) er ein flott blome. Denne hadde vakse fram i ein bergsprekk og strakk seg langt ut og opp etter lys.

Canon 5DmkII, Canon EF100L Makro, 1/15 sek, F3,2, ISO640. Stativ

Bergfrue på Øvre Høse

Etter at Høsebrua ble en realitet har det blitt lettere å komme seg over nedre del av Suldalslågen ved Sand. På et berg helt ned til elva vokser det noen flotte Bergfruer (Saxifraga cotyledon) og med den litt spesielle brua i bakgrunnen skulle det være lett å kjenne seg igjen.

Tekniske data: 40mm (28-105 zoom), 1/50 sek, blender 6,3 og 1000 ISO.

I sommar har eg hatt besøk av to hjortebukkar nær huset nokre gongar. Her ein kveld var eg godt førebudd når eg såg dei, og tok plass på ein bjørkekubbe på sida av neste års vedstabel. Dei to bukkane beita ser stadig nærare. Det var tydeleg at dei reagerte på kameraklikk (Vidar har omtalt kor vanskeleg dette kan vere i andre innlegg), men her var det så mange andre lyder frå trafikk osb, at dei beita vidare. Eit og anna blikk blei det likevel mot fotografen før dei for inn i den tette skogen igjen.

På det øvste bilde er det trollhegg som blir beita, på det neste er det bjørk du ser i munnviken.

Alle bilde er teke med Nikon D800, 300mm/4, 1/400s ved f4, 900 til 2000 iso.

Det blir nokre bilde ved leirbålet i løpet av eit år. Dette er det siste i rekkja, denne gong med vekt på å få med miljøet rundt. Det er teke ved Bergjordholet under Reinsnuten her i Suldal.
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 24mm, 1/3s, f4, iso 200, stativ

Den helga me nett er ferdig med har vore den finaste så langt i år. Ja veret har vore supert og, men mest av alt fordi den har vore godt nytta. Fredag etter jobb var eg ein tur inn til Breiavad og prøvde fiskelukka. Var ikkje heime igjen før halv 2 på natta. Laurdag (igjen etter jobb..) til sundag var eg og Elisabeth på telttur. Då me parkerte bilen på 950 moh kl 18.00 var det 26 grader. Ein flott kveldstur i lett terreng venta.

På veg inn til teltplassen fekk eg lufte flogestanga litt. Det berga kveldsen med 2 fine aurar. Og fisket fortsatte å vere fantastisk. 14 aurar fekk eg totalt, 2 av dei over kiloet. Dei største fekk gå igjen, men 5 blei med heim. Den største fekk eg i ein innos 1 meter frå land på 20-30 cm djupt vatn! Like før fekk eg ein rett under kiloet på same staden. Dei store fiskane var framleis litt slanke, men dei mindre var stort sett i godt hold.

Me var ikkje heime før seint sundag kveld. Trøtte, men fornøyde :)

Begge bilda er tatt med Canon 5DmkII med 24-105 F4.

Hubro i solnedgangslys

Nok en gang ser det ut til å ha gått dårlig med hekkinga for hubroen i Suldal kommune, i alle fall for det ene paret jeg har fulgt med i mange år. Jeg har derfor tatt turen til kysten ved et par anledninger for å oppleve denne fantastiske og mystiske fuglen. Mystisk på grunn av sitt nattlige og godt skjulte levesett! Ved det ene tilfelle kom ugla likevel frem mens det ennå var kveldsol i bakgrunnen. Klokka var 22.24 og innstillingene var 1/500 sekund på blender 4 og 1600 ISO.

Velger å ta med et liknende bilde som ble tatt klokken 03.30 den påfølgende natt. Det var mye mørkere da, noe som kan ses på pupillene til fuglen. Innstillingene på kamera var da 1.6 sekund på blender 4 og 200 ISO! Utsnittet er litt forskjellig på grunn av to ulike kamera; det øverste med 1,3 crop-kamera og det nederste med 1,6 crop-kamera. Objektivet var 500 mm.  

Hubro

Fjellrype

Traff denne rypa forleden. Trudde først at den hadde små kyllingar, men då eg kikka etter fann eg reir med sju egg. Eg tok nokre bilde av den før eg for vidare og lot den vere i fred.

Då eg tok bilda syns eg det var litt forstyrrande at det hadde hengt seg opp eit lite grasstrå i nebbet. Eg tok feil. Det viste seg at fuglen hadde eit deformert nebb, ei "korsnebb-rype". Dette er nok noe som ikkje er så vanleg å sjå.

Teknisk
Nikon D800, 300mm/4, 1/320s, f4, iso 640, croppet
Nikon D800, 300mm/4, 1/320s, f4, iso 280

Fjellrype

Berre som ei kort, men presis melding: EG VIL HA FLEIRE SLIKE KVELDAR !!!

Nikon D800, 24-120mm/4 ved 105mm, 1/125s, f6.3, iso 1600

Skogstjerne – Trientalis europaea

Skogstjerna er vel ein av dei vanlegaste blomane i landet. I floraen min står det: Heimleg. Skog og hei, ikkje næringskrevjande. Vanleg i heile landet til opp i snaufjellet. 1600 m (Lom). Lid Norsk Flora 6. utg. Uansett, vakker er den og slett ikkje lett å fotografere... Her er eit av mine mange forsøk.

Teknisk: Canon 5DmkII med Canon EF100L makro. 1/100 sek, f3,5 ISO250. Stativ.

Laks i Etneelva

Eg var ein tur i Etne i går og henta noko isopor til ein kunde. Sjølvsagt kunne eg ikkje køyre tilbake igjen før eg hadde hatt ein tur langs elva. Denne laksen viste ryggen i sone 1 nederst i elva. Ein fin mellomlaks skulle eg tippe. Medan eg sat der kunne eg og sjå fleire laksar som ploga seg inn i hølen på brekket.

Eg har ikkje fiska i Etne sidan 2007, og då eg sat der i går kjende eg på heile meg at det var altfor lenge sidan. Suldalslågen er flott, ja for ikkje å seie fantastisk, men Etneelva er mykje meir intim. Du ser så mykje meir laks og der. I lågen står han mest og sturer på botnen medan han i Etne er meir "leiken". Eg må beint fram få meg eit døger der snart! Berre eg kunne bli kvitt denne sjuka som har helde meg i lås dei siste vekene... Bildet nedanfor er frå nest siste turen eg hadde i Etne 2007. Laks på 3,5 kg i Steinehølen.

Laksefiske

Teknisk: Øvste bilde er tatt med Canon 5DmkII med 70-300L ved 300mm, f5,6 ISO400. 1/320 sek. Handholdt.  Nedste bilde er tatt med Olympus E500 og 11-22 ved 11mm, f11. ISO100. 1/100 sek. Stativ og sjølvutløysar.

Tornsanger

Dette er mitt aller første bilde av en tornsanger (Sylvia communis). Denne arten er sjelden i de dype skoger i Suldal, og derfor måtte jeg ut mot kysten for å få bilde av den. Dette ble det eneste bildet jeg fikk av den og det er ikke spesielt godt, men det var denne linselusa som kom i mellom oss og som gjør bildet til noe mer enn et helt ordinært småfuglbilde :)

Sauda fotoklubb var nyleg på tur til Vikaneset naturreservat. Dette bilde av liljekonvall blei eit av mine resultat frå turen. Det er teke med D800 og 105mm med nær full blendaropning (F3.3).

Laurdag 8. juni var det offisiell opning av Høsebrua, ei 29 meter lang og 23 tonn tung gangbru. Den er teikna av arkitektane Sami Rintala og Dagur Eggertsson i samarbeid med den tsjekkiske arkitekten Ivan Kroupa. Torkel Myklebust, ordfører i Suldal kommune stod for opninga.

 Sjå bilda store ved å trykke nede i høgre hjørne.

Høsebrua Fleire bilde/artiklar frå brua:

1. Høsebrua igjen

2. Vinter ved Høse bru

3. Galskap ja, men på ein god måte..

4. Øvre Høse og Sandsfossen

Mørke skyer

Sist onsdag samla skyene seg på ettermiddagen, og etter ei stund var regnet tydeleg å sjå utover fjorden. Eg fekk tatt nokre bilder før det begynte å dryppa der eg sat og. Men torever vart det ikkje..

Teknisk: Sony RX-100 kompaktkamera ved 16,39mm, f8, 1/100 sek ISO125.

Hjortbukk medf nytt gevir

Geviret hos hjorten vokser fort på denne tida. De aller største bukkene kan miste geviret i slutten av mars, mens de vanlig store bukkene mister geviret i første halvdel av april. Mindre bukker kan miste geviret så sent som i midten av mai. Det nye geviret begynner å vokse ut nokså snart etter at det gamle har ramlet av. Bukken over er fotografert 17.mai, og det nye geviret har fått en øyetakk som går fremover og hovedstanga bakover har begynt å dele seg. Mye tyder på at dette er en av de store i området, og at den vil få omkring 12 takker i geviret. Litt bak denne bukken kom en betydelig mindre bukk med halvparten av det gamle geviret inntakt, den hadde altså mistet bare den ene gevirtsanga.

Hjortebukk på hogstfelt

Denne bukken er fotografert 28.mai og er kommet noe lenger i gevirutviklinga. Her er både øye- og isse-taggene skilt ut, og stanga bakover har igjen begynt å dele seg. Dette er også en riktig stor bukk, kanskje enda større enn den første. Geviret skal være ferdig utviklet i månedskifte juli/august, og da kan hver av gevistengene være godt over en meter i lengde. Hvis vi teller dager fra midten av april og ut juli måned har vi ca 105 dager for geviret å vokse på. Det betyr at hver av stengene kan vokse en god centimeter i døgnet!

Hjortbukk medf nytt gevir

Geviret hos hjorten vokser fort på denne tida. De aller største bukkene kan miste geviret i slutten av mars, mens de vanlig store bukkene mister geviret i første halvdel av april. Mindre bukker kan miste geviret så sent som i midten av mai. Det nye geviret begynner å vokse ut nokså snart etter at det gamle har ramlet av. Bukken over er fotografert 17.mai, og det nye geviret har fått en øyetakk som går fremover og hovedstanga bakover har begynt å dele seg. Mye tyder på at dette er en av de store i området, og at den vil få omkring 12 takker i geviret. Litt bak denne bukken kom en betydelig mindre bukk med halvparten av det gamle geviret inntakt, den hadde altså mistet bare den ene gevirtsanga.

Hjortebukk på hogstfelt

Denne bukken er fotografert 28.mai og er kommet noe lenger i gevirutviklinga. Her er både øye- og isse-taggene skilt ut, og stanga bakover har igjen begynt å dele seg. Dette er også en riktig stor bukk, kanskje enda større enn den første. Geviret skal være ferdig utviklet i månedskifte juli/august, og da kan hver av gevistengene være godt over en meter i lengde. Hvis vi teller dager fra midten av april og ut juli måned har vi ca 105 dager for geviret å vokse på. Det betyr at hver av stengene kan vokse en god centimeter i døgnet!

Kanopadling på Ritlandsvatn

Det går mot slutten av skoleåret og det er tid for litt andre aktiviteter enn teori i klasserommet. I to dager har jeg hatt med elever ut i kano, på torsdag en naturfagekskursjon på Ritlandsvatn og fredag en kosetur ned Suldalslågen. Til tross for meldinger med fare for regnbyger var det sol og varmt begge dagene.

Høsebrua

Eg har brukt eit par timar i lag med bruå igjen. Ikkje verste plassen å vere ein tysdags kveld..

Teknisk: Begge bildene er HDR-bilder. Det nedste er i tillegg satt saman av 2 ulike bilder for å få nok dybde. Canon 5dMKII, Canon EF 24LII ved f10, ISO100

Høsebrua

Vekas bilde må kunne seiast å vere naturdokumentarisk. Om det er sjelden veit eg ikkje, men eg kan ikkje minnast å ha sett noko liknande før. Midt i vegen låg den, tørr, gedigen, svak, men i live. Den minna meg på ein sekvens frå ein eller annan animasjonsfilm der padder blei blåst opp som ballongar.

I følgje litteraturen skal ei padde som føler seg trua ikkje nødvendigvis hoppe unna slik ein frosk gjer. Den vil heller blåse seg opp å gå roleg unna. Dette individet var knapt i stand til å gå. Den fikk hjelp til å komme seg ut i den noe fuktige veggrøfta.

I følgje Nettavisen skal  det i 2005 ha vært tusenvis av padder som este opp og eksploderte i Tyskland og Danmark. Årsaka skal ha vore kråker som spesialiserte seg på å ta leveren til padda. Ein forskar meinte at padda då blåste seg opp som ein forsvarsmekanisme, men ettersom den ikkje har ribbebein og no også manglar lever, er det ingenting som som held dyret saman. Lungene eser ut til dei sprekker, og dermed også padda.

Då eg leste artikkelen i Nettavisa måtte eg avgårde dagen etter for å sjå til fotomotivet mitt. Den var like stor, men død.

Neste gong trur eg ikkje at eg spør fyrst.. Mi Heidi til venstre med 3 vener frå klassen.

Teknisk: Canon 5DmkII med canon 24-105 f4 ved 40mm f5,6. 1/200 sek, ISO400. Beskjært.

Hjortekolle og kalv mot Nærheim

Som fortalt i en tidligere blogg har det blitt lite resultater med kamera tilknyttet bevegelsessensor denne vinteren, men i slutten av april var et 16Gb minnekort fullt av hjortebilder ved to anledninger. Trolig var det den samme kolla og kalven hennes som passerte kameraet flere ganger. Her må det sies at jeg har prøvd å få hjortebilder i tre år med slikt utstyr, uten særlig godt resultat. Det skyldes først og fremst at hjorten er ekstremt vàr for både lyder og ukjente ting i terrenget. Klikket fra et speilreflekskamera på noen meters hold er som regel nok til en lynrask fluktreaksjon. Derfor er utstyret nå dobbelisolert i en stor kasse, og jeg må legge øret inntil kassen for å høre kameraet. Hjorten hører det fremdeles på flere meters avstand, men nå gir det ikke den samme fluktreaksjonen. Kassen og sensoren står på et vanlig fotostativ for å komme litt opp fra bakken, og dette har tidligere vært mistenkelige greier for hjorten. Nå er det kamuflert med mye mose og einerbusker, og det ser ut til at dyrene har godtatt det.

Hjortekolle og kalv mot Nærheim  

Poenget med dette utstyret er å få bilder av dyr i landskapet tatt med vidvinkelobjektiv. På de første fire bildene er objektivet innstilt på 19mm, og med blender 5 gir det en god dybdeskarphet. Dermed skulle det være muligheter for å kjenne igjen områdene i bakgrunnen. Suldalslågen med Ritland på venstre side, og Mo, Nærheim og Galland på høyre side av elva.

Hjortekolle og kalv mot Nærheim

Når de samme dyra kom forbi i skumringa ble det tatt bilder med 15 sekunders lukkertid. Hverken kolla eller kalven sto i ro så lenge, og dermed ble de mer som skygger på bildet, men det ga en spennende effekt som kanskje kunne bli bedre ved senere anledninger?

Hjort i blåtimen mot Nærheim

Med disse resultatene flyttet jeg utstyret ca hundre meter for å få med hele fjellet i bakgrunnen, og at litt andre deler av kulturlandskapet kom bedre frem. Nok en gang kom dyrene i skumringen som ga lange lukkertider, men denne gangen hadde de holdt seg litt mer i ro. Dette har 8 sekunders lukkertid.

Hjortekolle og kalv i blåtimen mot Nærheim

Det neste har 13 sekunders lukkertid. Objektivet er nå innstilt på 16mm.

Hjortekolle og kalv i blåtimen mot Nærheim

Etter å vært nede på kulturmarka og beitet i løpet av natta kommer dyrene tilbake foran kamera klokken 06.05 om morgenen. Det har kommet litt mer snø og noen tåkedotter henger igjen over dalen.

Hjort mot Nærheim

En halv time senere har været tyknet noe til, men fremdeles er det gode lysforhold. Dyra har beveget seg forbi fotoutstyret, men kolla tar seg en liten tur tilbake igjen. Jeg ser at bilder av halve dyr har blitt populært den siste tida, så kanskje ble dette det beste bildet?

Hjort mot Nærheim

Det har vore ein sein vår, ja, men i dag fann eg den. Det var berre å følgje vegskilt i nærmiljøet!
Endeleg er makroutstyret på plass i fotosekken. Hestehov og kvitveis var dei første blomane på bildebrikka i år som så mange gongar før. Her viser eg eit knippe bilde av førstnemnte.
Bilda er teke med Nikon 800 og 105mm/2,8.

Toppand og svale

...tenkte kanskje denne toppanda som lå utpå tjernet da ei låvesvale passerte. Alt er seint i år som beskrevet i en tidligere blogg. Paddebryllupet i tjernet holder på ennå, men ville normalt vært ferdig for mer enn to uker siden. De fleste trekkfuglene er seinere i år, og også svalene er seinere enn vanlig. Men nå er i det minste isen på dette vannet gått, litt høyere opp i terrenget er det ennå både snø og is. At svalene er kommet må vel tyde på at sommeren er på vei!?

Låvesvaler i bjørk

Låvesvalene fløy lavt over vannet og plukket insekter i stort antall. Det var fjærmygg som klekte, men i løpet av dagen så jeg faktisk de første store myrdøgnfluene også. Jeg la imidlertid også merke til at svalene hadde seg noen pauser i noen småbusker på myra i enden av vannet. Jeg satte derfor opp et lite telt og satte meg til å vente. Etter en time kom de tilbake, pusset fjærdrakten, klødde og skravlet litt sammen.

Låvesvaler i bjørk

Den ene av fuglene var ringmerket, men jeg fikk ikke gode nok bilder til å lese av ringen.

Låvesvaler i bjørk

Det ble et knippe bilder av svalene, men det var ikke lange pausene de hadde. Etter noen minutter var alle på vingene over vannet igjen.

Låvesvaler i bjørk

Etter hvert begynte det å regne, så jeg ble sittende i teltet og følge med på fuglelivet i småbuskene. Plutselig dukket en gråfluesnapper opp! Det er en art jeg ikke ser så ofte og kan derfor heller ikke si noe om den er seinere enn vanlig eller ikke. Med regnvær som en del av kulissene synes jeg det ble et spennende bilde.

Gråfluesnapper i regnvær

Til slutt kom også bokfinken og begynte å synge i regnværet. Om ikke den store varmen er her ennå så er det mye som tyder på at sommeren er på vei!

Syngende bokfink i regnvær

Hare i vinterskog

Å ha kamera stående ute tilknyttet en sensor for å fange dyr og fugler som måtte komme forbi er et vanskelig prosjekt. Det krever mye kunnskap om adferd og hvor artene kan tenkes å komme, og det er en stor fordel med mye flaks angående vær og lysforhold når artene først er der. Gjennom hele vinteren har det knapt blitt et eneste fornuftig bilde, men plutselig er resultatet flere fulle minnekort med til og med ganske gode bilder. To ganger var det ca 600 bilder av hjort, noe jeg skal komme tilbake til. Denne gang var det hare i pelsskifte. Jeg hadde håp om å få bilder av hvit hare, men var nok litt for sent ute til det. Det er fremdeles bra med snø i fjellet og forrige uke kom det nesten en halv meter til. Og med nysnø på bakken plasserte haren seg fint i billedflaten og får stå som ukens bilde denne gang.

Det ser ikkje ut til at eg kjem meg på tiurleik i år. Så i staden for å vise leikbilde, børste eg støv av eit eldre tiurbilde henta i arkivet.

Det er velkjent at hormona til både tiur og røy kan gå i vranglås på denne tida. Det var tilfelle med ein spelande tiur som underhaldt vegfarande her i Suldal for nokre år sidan. Men for nær ville den ikkje ha noen. ”Inntrengarar” blei regelrett jaga bort med rå makt…..

Tiuren samler røyene på leiken

Alt er seint denne våren. Også på tiurleiken ser det meste ut til å være minst ei uke seinere i år enn for eksempel i fjor. Forrige helg skulle i våre områder vært på topp når det gjelder antall røyer på leiken, men vi så bare ei. Denne helga var de på plass med minst 10 røyer på lørdags morgen. Likevel skjedde det ingen paring, og det kan forventes mer enn 15 røyer samtidig. Det betyr at høydepunktet enda ser ut til å ligge noen dager fremover.

Tiuren samler røyene på leiken

Prøvde å plassere teltet på en litt utradisjonell plass i år og det var en drømmeplass å sove på. Men jeg måtte sitte på knærne for å fotografere og det ble veldig slitsomt i lengden. Dessuten ble det kanskje litt for nærme sentrum for flere av røyene landet oppå teltet når de kom ned fra trærne :) 

Tiuren samler røyene på leiken

Alle bildene er tatt med 70-200mm og i noen tilfeller kom fuglene innenfor nærgrensa på objektivet som er ca 1,5 meter. Til tross for at fuglene var rimelig godt samlet på kollen klarte jeg aldri å få flere enn 8 røyer med på samme bildet. Da var det alltid noen som var mye nærmere enn de andre og da måtte jeg velge fokuspunkt.

Røy på leiken

På denne leiken har vi opplevd at tiuren har spilt frem til klokken 14.30 om dagen. Den siste tida har det vært noe rovfugl som har fått fuglene på vingene tidligere, og denne dagen var det slutt ca 8.30. Men da hadde jo sola vært oppe ganske lenge slik at det ble noen bilder i hardt sollys også. Avslutter med ei av røyene i fint motlys ikke så veldig lenge etter soloppgang.

Røy på leiken

Bekkelandskap

Dette motivet har eg fotografert før. Det er henta frå bekken som renn ned i paddetjernet. Ein stad eg ikkje er så ofte, men kor det er mange motiv. Neste gong skal eg vere der når sola varmar så godt at det dampar i skogen og disen ligg både på vatnet og blant trea. .

Teknisk: Canon 5DmkII med 24-105mm f4 ved 32mm og f16. ISO100, 1 sek. Polarfilter.

Som omtalt tidligare har eg dei siste åra vore flittig innsendar til diverse fotokonkurransar. Jamleg sjekkar eg på nett om det er nye aktuelle konkurransar å delta i. Det er mange av dei, og dei fleste er uaktuelle å delta i. Dei mest attraktive har greie konkurransevilkår, det er ein jury som bestemmer (ikkje "Likes"), har attraktive premiar, og viktigast; det er eit konkurransetema som passar bilda mine.
Så langt har eg blant anna styrt unna konkurransar der formålet til arrangøren, slik eg tolkar vilkåra, er å få kloa i gratis bilde som dei kan nytta i andre samanhengar enn fotokonkurransen.
Eg brukar denne nettsida for å finna ut kva konkurransar som finst akkurat no. Kanskje er det nokre som passar for dine bilde og?

Bilde 1: Vinnarbilde i Euronics påskebildekonkurranse
Bilde 2: Vinnarbilde i vekebladet Hjemmet. Tema: "Din vinter"
Bilde 3: Delvinnar (veke) hjå Colgate Norge. Tema: "Skiglede"

På ski

Traff på dette trekløveret i dag. Eller rettere sagt; de kom nærmest i fanget på meg. Jeg satt som vanlig på en brukbar posteplass der det kunne tenkes at hjorten ville beite forbi i kveldinga. Det virket så lovende med været litt tidligere på kvelden, men etter en time på post begynte det å bøtte ned. Da kom også ei hjortekolle med kalven og ei ungkolle ut på myra. Vindretningen var gunstig og dyrene beitet nesten rett mot meg. Regnværet laget nok litt lyder for de kom veldig nær i dag før de reagerte på kameraklikkene. Kalven var nærmest og reagerte først. Da var de så nærme at det var bare flaks at jeg fikk med alle tre dyrene på samme bildet, og det er nok noe trangt. Men med regndråpene mot den mørke bakgrunnen synes jeg bildet ble ganske ok. Hva synes du?

Bilde over blei tatt i går, våren er i anmarsj i Tyssefjorden. Som det første er dei to neste og fotografert frå Erfjord bru, men då tidligare i vinter.

Isfiske

På skøyter

Vik og Erfjord bru

Erfjord bru

Blåmeis i skogsmiljø

Har fotografert småfugl og ekorn ved foringsplass i det siste. Tradisjonelt blei det mye nærbilde, men denne gong jobba eg og med fjernstyring og vidvinkel. Dette bilde av blåmeis er eit resultat av det. Og etter mi meining litt meir spennande enn nærbilda. 

Har nytta Nikon D200, 24-120mm/4 ved 32mm, 1/160s, f5, iso 640, stativ og fjernutløysar.

Eg har så vidt byrja å gjere meg klar for årets hendingar ved tjernet vårt. Men paddene skal ha nokre gode isbor skal dei vere i gong til 20. april dette året. Det vert og spanande å sjå kor mange det er att av dei etter ein vinter som ikkje liknar på noko eg har opplevd før..

I mellomtida har eg filma litt der ute. Denne hjortekolla kom slentrande ned til iskanten og vidare ut på isen som ingenting. Der starta ho å beite på dei få grastustane som var der ute. Litt etter kom ho inn på land igjen.

8 dyr var der i kveld, koller og kalvar.

Begge bilda: Canon 5DmkII med Canon 70-300L ved 300mm, f5,6. ISO1250. 1/50 sek.

Hubro i fjellveggen

...sitter en stor fugl godt kamuflert mot den gråspraglete bergveggen. Det er nesten tohundre meter opp, så fuglen er nesten umulig å se uten kikkert, og selv da skal en vite hva en ser etter for å registrere den store ugla. På dagtid sitter hubroen gjemt, men da det lir mot kveld kommer den frem og sitter og ser utover dalen. Jeg vet hvor den holder til, men det er sjelden jeg ser den. Og på denne tida går jeg heller ikke inn i det området. En eller annen plassen ligger hunnen nå på egg, og dersom jeg uforvarende skulle skremme henne av reiret ville årets hekking være spolert. Hubroen vender sjelden tilbake til et reir den har blitt skremt vekk fra. Forhåpentligvis er det nye unger på gang, og det er på tide for vi må helt tilbake til 2006 siden forrige gang dette paret fikk frem unger.

Å sitte leeenge i kamuflasje har aldri vore mi greie. Eg har alltid foretrukket å bevege meg for å finne eit motiv, framfor å vente på at motivet skal komme til meg. Difor er da også dei aller fleste av bilda mine landskap og turbilde.

To gongar i vinter har eg vore i ørnehytta til Vidar og Bjørn (du finn mange blogginnlegg frå denne her på nettsida). Første gongen var det bare kråkefugl å sjå, andre gong også havørn og kongeørn. Og det var veldig gøy! Nettopp gøy er egentleg det viktigaste med denne hobbyen, så då blir kanskje fleire åtefotograferingsbilde frå meg .....

Moglegheit for langt betre/spennande bilde enn kva eg fikk denne gong såg eg og, så då så.

Ung havørn

Kvæstad i skumringslys

Påsken ser ut til å gå over i historien som noe av det flotteste vi har hatt værmessig på sør-vestlandet. Stort sett sol fra blå himmel hver dag, men litt sur vind de første dagene. Fotomessig er imidlertid slikt vær en stor utfordring, og de beste bildene blir gjerne tatt med lav sol - altså like før solnedgang eller like etter solopgang - eller kanskje like gjerne etter at sola har gått ned bak horisonten. Dette bilde er tatt 19.40, altså omkring 50 minutter etter solnedgang. Dette var dagen før fullmåne og jeg håpte at månen ville komme over horisonten noe tidligere, men jeg var nok for lavt i terrenget til det. Skumringa er med andre ord kommet litt for langt for at månen skal bli noe annet enn ei sterkt lysende kule. Eksponeringstida var her 10 sekunder (blender 8 og 400 ISO), og månen er på vei over Skuteheia. Bildet er tatt fra Førland og gårdene vi ser nærmest er Kvæstad. Eventuelle fiskere som tror at det skal bli fiskbart her om en måneds tid bør vel se etter alternativer dersom ikke temperaturen gjør et kraftig byks oppover snart :)

På trynet

Da står påska for tur. For mange betyr det flotte skiturar med solfaktor og appelsin. Og værvarslinga lovar strålande sol:)
Kva så med skiføret? På våre kantar har det vore sterk vind den siste veka. Det er difor mykje fokksnø, og hard og isete skare. Så da skjønnar du at dette puddersnøbilde ikkje er teke den siste veka, og at du ikkje bør falle på denne måten akkurat no. 
Hugs kamera og god påske!

Teknisk: Nikon D300s | 17-55mm, f2.8 | 1/2500s | f/4 | Iso 200

Sist veke var eg på reis frå onsdag til i går kveld. Hadde eg planlagt riktig, hadde det vore klar ein blogg.. Sånn vart det ikkje. Difor får de førre vekes bilde no.
 Fordelen er at eg kan ta eit frå denne reisa. Bildet er tatt om morgonen frå Bjørnefjorden Gjestetun på Os i Hordaland. Utsikten er naturleg nok utover Bjørnefjorden. På andre sida ser me mellom anna Melderskin (1426moh) som ligg ovom Rosendal.

Ikkje noko særs spesielt å seie om bildet anna enn at eg valde det som hadde husa i forgrunnen. Eg har fleire variantar, men her vart det rett for meg..

Teknisk, Sony DSC-RX100, 10,4mm, f5,6 ISO125, 1/800 sek.

Liten hjortebukk og kolle

Har noen bøker igjen ennå om du er interessert i hjort og natur på Vestlandet. Sjekk denne linken.

Vinter og skodde i furuskogen

Et bilde fra midten av februar, en dag med skodde i furuskogen. Skodde er alltid dekorativt i bilder av skogsmiljø. Her er det samtidig beveget kamera litt opp og ned i halvparten av eksponeringstida for å få en enda mer eventyrlig effekt. 40mm, 8 skunder, f/22 og ISO 100. Stativ.

Me har vist mange bilde frå Suldalslågen her på nettsida. Laksefiske, vinterlys, fuglar og vakre landskap. Dei fotografiske tilnærmingane til elva er mange.
Dette bilde er teke ein kveld i februar. Staden er Kvæstad. Lyset bak husa kjem frå biltrafikken. Det varme lyset på skyene skyldast Gullingen skisenter som ligg bak åsane over bygningane. 
Teknisk: Nikon D800 | 14-24mm, f2.8 | 20s | f/2.8 | Iso 4000 | stativ

Frå Dampskipskaien på Jelsa

Eg har vore på Jelsa igjen. Rart det der, eg er ofte same staden både 2 og 3 gonger før eg seier meg nøgd for denne gong. Solnedgongen var så som så, men litt etter at sola forsvann, blei lyset nokså interessant. Det var og meire vind i dag enn sist, noko som satte god fart på skyene. I tillegg hadde nokre rampete båtfolk ( til det motsatte er bevist) satt igjen 2 trillebårer som tilhøyrer butikken. Kunne ikkje la det gå frå meg.. :)

Eg tok fleire forskjellige bilde, men landa på dette med noko av sjøhuset i bildet. Det balanserer godt synest eg.

Teknisk: Canon 5DmkII med 50mm f1,4 ved f10, 13 sekundar og ISO200. Stativ.

Dampskipskaien på Jelsa

Jelsa er ei av perlene i skattkammeret Suldal. Lange varme sommarkveldar blir endå litt lengre der.. Men og om vinteren er det flott på Jelsa. Her har eg vore på Dampskipskaien litt etter solnedgang av det intense slaget.

Teknisk: Canon 5DmkII, Canon EF 50 f1,4 ved f14. 25 sek. ISO100. Stativ.

Sangsvaner i Suldalslågen

Det er mye sangsvaner i elva for tida. Med de temperaturene som har vært er det knapt noen ferskvann igjen som ikke har et isbelegg på seg. Dermed er det bare elver og saltvann igjen uten is. Og ettersom sangsvaner trives dårlig i saltvann er det naturlig å søke til større elver. I Suldalslågen har antallet denne vinteren ligget jevnt mellom 20 og 30 individer. Her er et bilde fra tidligere i vinter da snøen kom mer eller mindre vannrett.

500mm, 1/60sek, bl.4 og ISO 640.

Eit artsbilde er som oftast eit knivskarpt nærbilde. Men det må ikkje vere det! Ofte blir det betre om det kan fortelje om landskapet eller miljøet arten finst i. I dette bilde av kvinand har eg fått med at det er eit tett snøvêr, trestammane som speglar seg i vassflate dannar linjer som går på tvers av svømmeretninga, og fuglane ligg  øvst i det gyldne snitt. Endene er små, men fangar øyeblikkleg merksemda (eller tek eg feil?).

Fuglane held til i Suldalslågen og blei knipsa med: Nikon D800 | 300mm, f4 | 1/50s | f/5.0 | Iso 100 | stativ

Eg hadde eit liten fototur langs Suldalslågen for nokre dagar sidan. Nokre brukbare bilde blei det og, men fotograferinga blei bytta ut med filming då eg oppdaga ein merksnodig sak komme flytande i vass-skorpa nedetter elva. Det viste seg å vere ein laks, ca 80 cm lang. Det merkelege var ikkje laksen i seg sjølv, men korleis den såg ut.....
Soppinfeksjon på denne tida av året skal vere ganske vanleg som følgje av oppståtte skadar under gyting. Laksen eg filma var ganske spak, og var nok i aller siste fase av livet. Kanskje blei den mat for ei havørn? Iallfall har sistnemde vore ofte å sjå i elva i det siste.

Hjorter i vinterlandskap

På en tur i Drotninghei i helga som var fikk jeg en litt morsom opplevelse med hjort på glattisen. Dette var før det siste snøværet, og forholda var fine for å ta en tur i fjellskogen på beina. Skaren var knallhard og god å gå på, men lagde samtidig veldig mye lyd slik at det egentlig ikke var forhold for å treffe på dyr. På det høyeste platået i Drotninghei - ca 400 meter over havet i dette naturfredningsområdet mellom Grov og Ritland - er det imidlertid en fin utsiktsplass til platået som ligger litt lavere i terrenget. Da jeg kom frem hit så jeg ganske fort dyr i det åpne og småkollete terrenget 5-600 meter borte og nedenfor meg. I løpet av den timen jeg ble sittende og observere telte jeg faktisk mellom 15 og 20 hjorter. Til og begynne med var de fleste inne i tette skogholt, men etter hvert begynte de å bevege seg mot åpnere områder. Da måtte jeg bare rigge til 500 mm'en å få noen bilder av dyr i landskapet. Ei av kollene virket agressiv og jagde flere ganger på ei av de andre kollene, noe som igjen var spennende fotomotiv. Det var imidlertid når noen av dyra ville teste isen at det begynte å bli virkelig morsomt. På begge bildene er det fem dyr. Den agressive kolla er i bakkant, mens kolla som ble jaget og kalven hennes er nærmest isen. Det var kalven som testet isen ganske forsiktig. Den følte tydeligvis ikke noe umiddelbar fare, for den fortsatte ut på glatta. På det øverste bildet er kolla i ferd med å følge etter kalven, men en kan se av beinstillingen at kalven nå ikke er helt stødig. På det nederste bildet som er ganske kraftig croppet, har kolla stanset opp for å følge med på hvordan det går med kalven som nå strever forferdelig med å holde seg på bena. Legg merke til at den går nærmest på tåspissene og klauvene spriker veldig for å få best mulig tak. Den klarer å holde seg på beina, men sklir nærmest over de siste par meterne til den andre siden. Kolla trekker seg automatisk tilbake fra iskanten. Det endte med at den gikk over berget på det øverste bildet og videre rundt vika til høyre i billedkanten for å komme over til der kalven var, en ekstra tur på kanskje 200 meter i forhold til de 5-6 meterne rett over sundet. Tror det går an å konkludere med at en viss form for tankevirksomhet må disse dyra ha! Eller?

Hjorter i vinterlandskap

 Kjetil viste bilde frå Høse bru (Rintala Eggertsson Architects) for ei tid tilbake: Galskap ja, men på ein god måte... Her er nokre fleire, fotografert i skumringa no i dag. 
Alle bilde er teke med Nikon D800 | 14-24mm f/2.8, stativ.

Eit bilde frå Gullingenområdet her i Suldal er plukka ut som vekas bilde denne gongen. Det blei teke på ein ettermiddagstur tidligare i vinter. Senteret med sine lys er plassert i det gylne snitt og er tenkt som blikkfang (stemte det?). Blålyset og det flotte landskapet er rammeverket. 

Nikon D800 | 24-120mm f/4 @ 66mm | f/13 | 30sek | ISO 100 | Stativ

Storskarv i snøvær

I dag kom væromslaget. Det vil si, det kom noe snø i går også, men i dag var det gråvær hele dagen og med tidvis heftig snøfall oppover dalen. Temperaturen som lenge har vært tosifret antall minusgrader var i dag bare såvidt under null. Jeg hadde en tur langs lågen for å sjekke antall sangsvaner og laksender. Da kom jeg over denne storskarven som satt i vannkanten og tørket vingene før det begynte å snøe for alvor. Den var ganske samarbeidsvillig og lot meg komme forholdsvis nær da jeg bevegde meg forsiktig rett i mot. Flere ganger stanset jeg opp for å ta bilder. Snøværet ble mer og mer intenst og jeg hadde noen ganger problemer med autofokusen. Skarven virket god og mett og gjorde sitt fornødne flere ganger. Om den gjesper eller gjør noe annet på bildet er jeg ikke sikker på, lyd kom det i alle fall ikke.

Tekniske data: Mk 4, 500mm med 1,4 converter, 1/400sek, blender 5,6 og ISO 800.

Storskarv i snøvær

I dag kom væromslaget. Det vil si, det kom noe snø i går også, men i dag var det gråvær hele dagen og med tidvis heftig snøfall oppover dalen. Temperaturen som lenge har vært tosifret antall minusgrader var i dag bare såvidt under null. Jeg hadde en tur langs lågen for å sjekke antall sangsvaner og laksender. Da kom jeg over denne storskarven som satt i vannkanten og tørket vingene før det begynte å snøe for alvor. Den var ganske samarbeidsvillig og lot meg komme forholdsvis nær da jeg bevegde meg forsiktig rett i mot. Flere ganger stanset jeg opp for å ta bilder. Snøværet ble mer og mer intenst og jeg hadde noen ganger problemer med autofokusen. Skarven virket god og mett og gjorde sitt fornødne flere ganger. Om den gjesper eller gjør noe annet på bildet er jeg ikke sikker på, lyd kom det i alle fall ikke.

Tekniske data: Mk 4, 500mm med 1,4 converter, 1/400sek, blender 5,6 og ISO 800.

Det har vore flott skøyteis ein periode no. Her er nokre bilde teke over to kveldar ved Vikane, Suldalsvatnet. Den eine kvelden myldra det med folk. Månen lyste opp landskapet, og born og vaksne hadde det sosialt og moro på isen. Den andre kvelden var det langt roligare, og då blei bilda annleis også. Alle bilde er teke med Nikon D800 | 14-24mm f/2.8, stativ

Frå Ritland

Gravhaugane på Ritland vert eg aldri ferdig med. Her er eit bilde frå vegen ned mot Lågabruå. Eg vart nokså fornøyd med linjene i dette bildet..
Canon 5DmkII, Canon 17-40 f4L. 30mm, f10, 1/25 sek, ISO100. Stativ

Eit solid høgtrykk gjer seg gjeldande for tida. Ei fin tid å sjå på stjernehimmelen, og ikkje minst fotografere. Her er nokre bilde som blei til på Haukelifjell for ei veke sidan. Det nedste er frå Brattlandsdalen. Bilde over er teke med
Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 24mm | f/3.2 | 15sek | ISO 2000 | Stativ 

Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 14mm | f/2.8 | 25sek | ISO 1000 | Stativ

Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 19mm | f/2.8 | 15sek | ISO 1000 | Stativ

Bilde eg visar her er teke med Fujicrome diasfilm. Det er altså blitt nokre år gamalt, men vel verdt å ta fram frå arkivet syntest eg.

Motivet har ein typisk tredeling som alle trer tydeleg fram. Det er ofte ein "regel" i landskapsfotografi.
I forgrunnen ser ein Mosnuten. Den lyser opp då den er snøkledd mot den mørke dalen bak. I senter kjem lia og garden Mork, og i bakgrunnen kjem dei solbelyste fjella som ligg over Vanvik, mellom anna Samaskardnuten.

Eg har vore fleire turar ned til Høse bru i dag. Så nå har eg og gjort meg opp ei meining. Trur det blir bra eg.
Her får de servert nokre av kveldsbildene..

Teknisk: Canon 5dmkII, canon EF24 f1,4L II på dei tre øvste, Canon 100 f2,8L på det nedste. Diverse lange lukkertider :)

Ung vandrefalk

I mange år har vandrefalken trolig hekket i Suldal kommune nå, men ikke før i 2012 fikk jeg anledning til å fotografere den. Det handler nok mest om lav prioritering, men også at jeg ikke har funnet nøyaktige plasser hvor den har holdt til. I løpet av sensommeren kom det inn rapporter om en ungfugl som satt på hustakene i Økstrafjorden. Bjørn brukte litt tid for å finne ut hvor andre plasser enn hustak den hadde sine sitteplasser, og sammen satte vi opp et kamuflasjetelt. Her sitter den unge vandrefalken på ei fjellhylle med Økstrafjorden som bakgrunn. Et av målene for 2013 må da bli å få bilder av voksne vandrefalker :)

Skogmus

Det passer vel med et lite tilbakeblikk på året som gikk nå like før vi starter på et nytt år, og da vil jeg se på noen av de pattedyrene jeg har fått bilder av. Jeg trives jo best med lange teleobjektiv og sitter ofte på post for å vente på at et eller annet dyr skal komme forbi. Aller best liker jeg at dyrene (eller fuglene) ikke er observant på fotografen, og at de driver med en naturlig adferd. Skogmusa på bildet over er nok litt mistenksom på kameralydene som var bare et par meter borte, men den var stadig fremme og hentet mat som ble lagt ut til fuglene. Det gikk imidlertid så fort at den eneste muligheten for bilder var når den kikket frem fra hulrommet under trestokken. Da satt den rolig noen sekunder slik at jeg rakk å fokusere og trykke på utløseren.

Ekornet under brydde seg ikke noe om kameralyder og hentet nøtter som den tok med seg til diverse gjemmeplasser. Denne dagen kom den tilbake til nøtteplassen på en måte som ga meg muligheter til å få bilder av den i lufta - på vei rett i mot! Jeg fikk mange sjanser og fyrte av en del bilder hver gang den kom hoppende. Desverre satt jeg med 500mm denne dagen og det ble litt tett på slik at ikke hele dyret kom med på bildet, men jeg synes det ble brukbart likevel. Lukkeren var 1/2000 sek, bl.4 og 1600 ISO.

Ekorn i farta

Jeg tar med et ekornbilde til for å vise litt av det miljøet der ekornet bor. Det er en blåbærlyng-blandingskog med en del døde furutrær og læger, men også innslag av osp og hassel. Her virker ekornet mer skeptisk til kameralydene, og det er fordi avstanden bare er en drøy halvmeter. Bildet er tatt ved hjelp av bevegelsessensor, objektivet var innstilt på 17mm, lukkeren 1/25 sek, bl. 6,3 og ISO 2000.

Ekorn på nedfallstre

På denne foringsplassen har jeg også hatt mår i mange år. Det tar litt tid hver vår å vende den til at det er mennesker i nærheten, så de siste årene har jeg ikke brydd meg om det. I stedet har jeg fått den inn foran kamera med bevegelsessensor der jeg samtidig kan få vist hvilket miljø dyret beveger seg i. Det handler om den samme skogen som ekornet er i - med mye furu, men også innslag av bjørk og eik i tillegg til nevnte osp og hassel. Her er innstillingene 20mm, 1/30sek, bl.6,3 og 320 ISO.

Mår

I vår startet jeg et lite prosjekt med å få noen flere bilder av hare. Egentlig har jeg prøvd i flere år uten å lykkes. Det vil si; det er ikke så vanskelig å lokke inn hare, men det var vanskelig å få den på plass når jeg satt og ventet på den. Derfor prøvde jeg heller med et kamera og bevegelsessensor denne gang, og da gikk det nokså kjapt. Her sitter haren og steller pelsen etter ei beiteøkt. Innstillingene er 17mm, 1/30sek, bl. 5,6 og 500 ISO. 

Hare i løvskogen

Jeg vil ta med et bilde av ei hjortekolle og kalven som jeg er godt fornøyd med. Jeg har sett for meg dyr ut på denne myra i mange år, men først dette året skulle det lykkes. Et bilde fra denne serien var ukens bilde i begynnelsen av august (uke 32), men det var tatt med 300mm. Jeg satt med et 120-300 zoom objektibv den gangen, og ved nærmere studier av bildene ble noen av bildene tatt med 120mm vel så gode. Lukkeren var 1/320 sek, bl. 2,8 og 400 ISO.

Hjortekolle og kalv på myrullmyra

I forhold til mengden hjort er det lite elg hos oss i Ryfylke. Enkelte plasser i Suldal er det likevel mulig å treffe på den, og denne sommeren har jeg hatt flere møter med skogens konge. Ved et tilfelle fikk jeg faktisk oppleve begge artene nokså nær hverandre! En annen gang fulgte jeg en liten okse der den beitet i fjellbjørkeskogen. Etter hvert ble regnværet denne dagen av det heftige slaget, noe som såvidt kan skimtes på dette bildet. Innstillinger var 500mm, 1/400 sek, bl. 4 og 800 ISO.

Liten elgokse i fjellbjørkeskog

Til slutt må jeg ha med noe fra hjortebrunsten. Etter flere uker i felt ble det ganske brukbare resultater, og jeg fikk oppleve både slåsskamper og paring i tillegg til en rekke brølebukker denne høsten! Et av de første hjortebildene jeg fikk i slutten av september var av disse to småbukkene som prøver litt krefter. Her var innstillingene 500mm, 1/40 sek, bl.4 og 1600 ISO. Så vil jeg takke alle som har vært innom bloggen for det gamle året og samtidig ønske alle et GODT NYTT ÅR!

Kamp mellom mindre hjortebukker

I dag er det på dagen 7 år sidan eg fekk julegåva mi frå Elisabeth det året i posten. Ho hadde skrapt saman det ho hadde av penger og gav meg lov til å kjøpe mitt fyrste digitale speilreflekskamera. Det vart eit Olympus E-500 med 2 objektiv. Bildet av Sandsfjorden med måne, stjerne og det heile vart tatt  3 dagar etter, og sjølv om eg no har kjøpt både eit og to nye kamera etter dette, tenker eg ofte med stor glede tilbake på det vesle kameraet som starta det heile.

Eg håper de har fått noko kjekt til jul i år og at den gåva kan gje dykk minner som dette. Framleis gledeleg jul og eit godt nytt år!

Teknisk: Olympus E-500 med 40-150mm f 3,5-4,5 ved f11. 10 sekundar, ISO100. Jpg rett frå kamera. Eit altfor lett stativ om eg minnes rett..

Snøvær i vinterlandskap

Formiddag på julaften lavet snøen ned i Suldal og sikkert også store deler av Sør-Vestlandet. Riktig så vakker julestemning var det på vei til småfuglene i skogen. Også i julestria er det viktig at småfuglene får mat.

Kjøttmeis i vinterskogen

Småfuglene var på plass, men mye av maten var nedsnødd og da var det godt å få litt påfyll.

Svarttrost i snøen

På vei hjem kjente jeg at snøen begynte å bli noe tyngre, og værmeldingene har varslet mildere forhold og regn. Så da får vi fra SuldalFoto bare ønske alle en riktig God Jul!

Snøvær i vinterlandskap

Sidan jula nærmar seg fort, så måtte det bli eit eller anna "julekort" som vekas bilde denne gong. Og det har eg ikkje teke no. Bilde er frå Myrlekvelven ved Gullingen (Suldal) i romjula i fjor. Og slik ønskar eg meg skiføret og fotovêret i år også!

Nikon D300s | 17-55mm f/2,8 @ 26mm | f/18 | 30s | ISO 200 | ND filter | Stativ

Stor vårflue på vannet

På en fisketur nokså seint i september dukket dette insektet opp på vannflaten. Jeg var klar med fluestanga da jeg forventet at en ørret ganske snart ville kaste seg over denne store matbiten. Det var ikke så mange vak denne dagen, og vårflua fikk ligge i fred. Den kom stadig nærmere land, så jeg la vekk fluestanga og fant frem fotoutstyret i stedet. Ettersom det var noe bevegelse i vårflua måtte jeg bruke følgefokus på kamera med 300 mm'en. Med motlyset, ringene som insektet lagde og diverse refleksjoner i vannflaten synes jeg det ble noen spennende bilder. Vårflua ble aldri artsbestemt, men størrelsen på drøyt 3cm fra hode til vingetipp kan tyde på Phryganea grandis.

Innstillinger: 300mm, 1/1600sek, blender 5,6 og ISO 400.  

Eit litt minimalistisk bilde denne gangen. Me var på Karmøy for eit par helger sidan, og ein ettermiddag fekk eg meg ein liten rusletur. Det var ikkje så mykje å finne, men desse stråa stod fint til..

Canon 5DmkII, 70-300L IS ved 155mm,1/250sek, f6.3, ISO 100. Stativ

Det er ikkje første gong me vise bilde frå Li. Årsaka er enkel, det er flott på garden som forøvrig  er i eige av Ryfylkemuseet.

Det er heller ikkje første gong eg tek bilde frå nettopp denne vinkelen. Eg har fått kommentarar at eg burde rygga litt for å få med heile bygningane til høgre. Kanskje det? (Trur eg får med ein telefonstolpe då, så då så).

Garden ligg i skygge, mens delar av fjorden er belyst med ei lav kveldsol. Eigentleg er dette eit svært vanskeleg teknisk motiv, difor tok eg fleire eksponeringar med tanke på eit HDR bilde. Resultata viste imidlertid at kamera klarte eksponeringa på ein imponerande måte. Eg må seie eg er svært nøgd med D800. På dette området var overgongen frå D300s enda større enn kva eg hadde trudd.

• Nikon D800 | 24-120mm f/4 @ 24mm | f/10 | 1/50s | ISO 125 | Stativ

Hjortefamilie

Det er lite fotografering for tiden. Det skyldes først og fremst den mørke årstida, men også at været har vært lite tiltalende. Regnet i seg selv er ingen hindring, men kombinert med lite konkrete fotoprosjekter for øyeblikket er det et tiltak å komme seg ut. I september og oktober er jeg ute hele tiden, uansett vær. I de verste regnværsperiodene kan det være en prøvelse for både meg og utstyret, men med erfaring lar det seg gjøre å takle det. For fotoutstyret sin del har ei gammel avklippet regnbukse vist seg å være supert. Dette holder regnet ute helt til luftfuktigheten blir så stor at det begynner å dogge på objektivet. Da har det gått såpass mange timer at jeg helt sikkert har begynt å fryse for lenge siden. For å holde ut like lenge som utstyret er det viktig å holde seg tørr. I hjortebrunsten handler det om å sitte lenge på post, og da er en regnponcho ypperlig. Den er også såpass luftig at det går an å gå litt uten å bli alt for svett. Jeg går likevel minst mulig når det regner mye, ettersom det er direkte ubehagelig å bli våt både utvendig og innvendig. Eventuelt går jeg litt for å få tilbake varme i skrotten etter mange timer på post.

9-takkers hjort i bjørkeskog

Overskyet vær med regn i lufta gir et bløtt og behagelig lys å fotografere i. Det er imidlertid en stor utfordring å få vist det dårlige været på bildene uten å dra alt for kraftig i diverse spaker i behandligsprogrammer på dataen. På begge bildene ovenfor regner det kraftig og har gjort det i mange timer da bildene ble tatt. På det øverste bildet er det mulig å skimte noe regn mot bakgrunnen, men bukken har nettopp ristet av seg alt vannet og ser rimelig tørr ut. På den brølende bukken mellom bjørkestammene går det an å se at den er våt, men det er umulig å se at det regner. Når jeg tar dette bildet sitter jeg ganske tørt under en hidler, men det var en våt fornøyelse å komme dit:)

Rødvingetrost i rognebærtre

Når bakgrunnen blir mørk og er langt borte så kan et heftig regnvær komme til syne i bildet. Det er tilfelle med rødvingetrosten og rognebæra, men min oppfatning er at det regnet mye mer enn det som kommer frem på bildet. Denne rogna står like utenfor en støl jeg var på, og da rødvingetrostene innvaderte treet dro jeg utenfor et lite minutt for å få tatt noen bilder. Jeg var uten noen form for regnklær og var søkkvåt da jeg kom meg inn igjen:)

På det siste bildet er det sidensvansen som har innfunnet seg i frukthagen min. Nedbøren er fuktig snø og kan skimtes her og der. Noen dråper som indikerer det dårlige været ligger også fjørdrakten. Det er altså ingen grunn til å ikke gå ut med kamera selv om det regner! 

Sidensvans i pæretre

Hjort i vinterlandskap foran Nærheim

Jeg har et kamera knyttet til en bevegelsessensor stående ute nokså kontinuerlig. Jeg vil gjerne få til noen bilder som er umulig å få til ved å være til stede selv, som for eksempel hjort i landskap der det faktisk går an å kjenne seg igjen. De fleste fra Suldal gjenkjenner Ritland og Nærheim på disse bildene, men hjorten kom selvfølgelig den dagen været var så dårlig at det hadde lagt seg regndråper på frontglasset. Jeg er likevel rimelig fornøyd fordi dette er en særdeles vanskelig og krevende øvelse. For det første må en finne plasser der det er mulig å få med en slags forgrunn der dyret går, i tillegg til at bakgrunnen kommer godt nok med. Dette må være i et området der det er mye hjort, og der dyrene faktisk er noe dagaktive. Hjorten er svært sky og forsiktig i forhold til alt som ikke ser helt naturlig ut og alt som lager lyd. Kamera måtte derfor pakkes inn i en dobbel kasse som begge var lydisolerte, og stativ og kasse var godt gjemt i masse brakebusker. På denne plassen ble utstyret satt ut midt i september. Det gikk nesten to måneder før det ble noen bilder, og da kom det tre dyr forbi under så dårlige forhold at det preger bildene.

Hjort i vinterlandskap foran Nærheim

Innstillingene på kamera er 1600 ISO, 1/20 s, blender 5,0 og objektivet var innstilt på 18mm.

Hjort i vinterlandskap foran Nærheim

Tida med flotte haustfargar gjekk altfor fort i år. Den og.. Men nokre fargar er det då igjen sjølv no i alt det gråe. Her er 2 bilder med haustlauv i sentrum.

Begge er tatt med Canon 5DmkII og Canon EF100L macro. Neste år skal eg ha god tid om hausten. .. trur eg!

Regnbue er alltid eit flott syn, og eit populært fotomotiv. Men nærbilde ser ein ikkje så ofte... Bilde her tok eg ved ein foss. Fossesløret lagde ein svak og ein noko sterkare regnbue. Dråpane frå fossen blei kasta hit og dit, påverka av vind og trykket frå det "kokande" vatnet som kom ned fjellsida.

Nikon D800, 24-120mm f/4., 1/80s ved 105mm og F/8, iso 125. 

Paring i hjorteskogen

Det gikk mot slutten av hjortebrunsten, og jeg hadde oppnådd et av de store målene for høsten; slåsskamp mellom to store bukker! Var det nå mulig å oppleve det siste store målet; paring? Jeg har sett hjorteparing flere ganger, men bare en gang fått et bilde av hendelsen for mange år siden. Bildet ble tatt på velvia lysbildefilm og er ikke spesielt godt. Med dagens digitale kamera og mulighetene for å skru opp ISO-verdiene ligger alt mye bedre til rette for bedre bilder av denne noe lyssky virksomheten:)

De fleste paringene ser ut til å skje omkring 20.oktober, pluss/minus en del dager. Da jeg var i terrenget 23.oktober syntes jeg det var merkelig lite brøling fra grålysninga av, gikk det allerede mot slutten? Etter en drøy time økte det imidlertid på med både brøling og aktivitet. Flere mindre bukker med 6-8 takker i geviret prøvde å jage med seg noen koller ut av haremet til 10-takkeren som regjerte i området. Dette førte til voldsom jaging over store deler av et åpent skogområdet. 10-takkeren jagde først bukkene, før den forfulgte ei kolle over lange strekninger. Jeg så en paring som skjedde bak et tre, men litt senere skjedde en ny paring i en liten åpning i skogen. Ei lita furu sensurerte deler av akten, men når det hele skjer i et såpass flott skogsmiljø er det greit. Kamera gikk varmt og her er noen av bildene:)

Paring i hjorteskogen  Her nærmer det seg befruktning:)

Paring i hjorteskogen

På ein tur langs Ritlandsvatnet sist helg vart dette bildet tatt på frihand med 17-40L ved 25mm, f8, ISO400. Litt beskjært. Speglinga var flott og skodda som kom sigane gjorde det heile litt ekstra..

Feiing av gevir

Som fortalt tidligere hadde jeg allerede opplevd to harde kamper mellom store bukker i hjortelia, begge kampene med ca 25 minutters mellomrom og den siste med blodig utfall! Jeg hadde altså oppnådd et av de store målene for høstens begivenhet, bilder av kamp mellom to store bukker! Ganske nøyaktig ei uke senere skulle jeg få oppleve dette enda en gang, men før jeg kommer til kampen må jeg si litt om mulighetene for å oppleve dette og hvor mye tid som er brukt for å få slike bilder. Jeg er redd mange etter hvert tror at dette er ganske enkelt...:)

Hjortebrunsten er så fascinerende at jeg bruker en hver anledning til å komme ut i skogen fra slutten av september til omkring 25.oktober da det hele stilner av. Jeg bruker hver helg, mange ettermiddager og hele høstferien til dette. I år hadde jeg i tillegg to ukers permisjon fra lærerjobben:)  Det må også sies at vi er tre fotografer som får låne en støl av en særdeles hyggelig grunneiger som heller ikke vil at det skal jaktes i dalen. Dermed ligger mye til rette for fantastiske opplevelser, men vi har brukt nesten ti år på å finne ut av hvordan vi får de største fotomulighetene og det er de siste årene vi virkelig har fått god uttelling.

Vi går minst mulig i terrenget for å ikke sette igjen luktspor, og vi har faste posteplasser. En av de beste posteplassene krever at vi er på plass før grålysning, og vi kan ikke gå derfra før det skumrer. Gjør vi det vil hele lia ganske fort tømmes for dyr, og vi ødelegger mulighetene for resten av dagen. Vi veksler på å bruke denne posteplassen og her er vi altså nødt til å sitte i nesten 12 timer i strekk! Da kan det være en smule trasig når folk tar seg en tur og skremmer hele flokken ut av dalen, og det har jo skjedd noen ganger tidligere.

To bukker klar for kamp

Jeg hadde innfunnet meg på 12-timers posteplassen for andre gang denne høsten. Jeg ble litt overrasket over hvilke bukker som var der. Jeg så ingen ting til 10-takkeren og 13-takkeren som hadde kampen ei uke tidligere. Derimot var 8-takkeren tilbake og så ut som den hadde kontroll på deler av lia. Den brølte kraftig, jaget mange småbukker og hadde flere koller rundt seg. Litt lenger ute var det 16-takkeren som brølte. Den hadde jeg også fått bilder av tidligere da den hadde passert meg på snøføre, men den holdt seg den gang en del lenger ute i lia. Nå hadde den kommet nesten helt innerst. Forresten hadde den vært i kamp tidligere kunne jeg se, for nå var den venstre issetakken knukket og var bare en cm lang!

På det første bildet står 16-takkeren og feier geviret mot både bjørk og brake, mens en såvidt kan skimte en hjorterygg litt bak brakekrattet. På det neste bildet løfter 8-takkeren hodet og her er det ikke mange meters avstand mellom de - dette kan bli spennende!

To bukker klar for kamp

Parallellgang! Bukkene går ved siden av hverandre og viser bredsida til. Ingen ser ut til å ville gi seg med det første.

To bukker klar for kamp

Busker og kratt tillot ikke lange parallellgangen, og derfor begynte de en liten feiesekvens igjen. 8-takkeren kommer nærmere og nå viser de begge sidene til hverandre på en litt annen måte. Så smeller det!

Slåsskamp mellom en 8-takker og en 16-takker

På de fleste bildene virker 16-takkeren større i kroppen, men selv om 8-takkeren også hadde blitt jaget ut av området tidligere ga den seg ikke så lett nå.

Slåsskamp mellom en 8-takker og en 16-takker

Kampen bølget over brakebuskene, og til min store glede i et åpent nok område til å kunne se både øyne og gevir på minst en av bukkene. Dermed er det også mulig å telle takkene i gevirene. Kampen varte ikke mer enn et drøyt halvminutt, og heller ikke denne gang var det mulig å kåre en vinner. Begge bukkene gikk hver til sitt, brølte kraftig, jagde mindre bukker, feide busker og trær og passet på kollene i sine områder. Nok en gang hadde jeg altså opplevd et av de store målene for høsten, og bildene synes jeg ble brukbare selv om det ikke ble noe blod denne gang. Var det nå mulig å få oppleve det siste store målet denne høsten - paring?  

Slåsskamp mellom en 8-takker og en 16-takker  

Slåsskamp i hjortelia

Jeg opplevde to kamper denne dagen, så egentlig var dette den andre kampen. Den første hadde 13-takkeren med en 8-takker som varte mindre enn et halvt minutt. Dessuten skjedde det i den tetteste delen av lia, slik at det ble lite gode bilder. 8-takkeren forsvant, men inn på arenaen kom 10-takkeren som hadde flere koller å forsvare litt lenger inne i lia. Kamp nummer to for 13-takkeren begynte altså 25 minutter etter at den første var over. Det var en del brøling og feiing i forkant, men 10-takkeren var ivrig og hadde lite tid til parallellgang. Dermed brakte de i hop så det smalt i gevirene! Fotomessig startet også denne kampen i tetteste del av lia, men denne kampen bølget voldsomt frem og tilbake, samt noe oppover og nedover, så etter hvert kom de i områder der det kunne bli noen brukbare bilder.

Slåsskamp i hjortelia

Det meste av tida hadde de hodene så lavt i brakeskogen at det ble lite øyekontakt. Etter ca 3 minutter går de litt fra hverandre og løfter hodene. Da ser jeg at 10-takkeren blødde fra den venstre sida av munnen. Muligens hadde den fått en gevirtakk inn på kjaken. Akkurat dette bilde var det eneste som ikke var helt skarpt, noe som irriterer grenseløst. Bukkene sto noen sekunder og vurderte situasjonen.

Slåsskamp i hjortelia

10-takkeren hadde fremdeles krefter igjen og sparte ikke på kruttet. Dermed smalt det i gevirstenger igjen.

Slåsskamp i hjortelia

Etter enda et halvt minutt stanser de opp igjen. 13-takkeren trekker seg forsiktig bakover, men det ser ut som også 10-takkeren har fått nok.

Slåsskamp i hjortelia

Da den snur det venstre kinnet til meg ser det ganske alvorlig ut. Det er veldig rødt og det må ha kommet en del blod, men jeg kunne ikke se at det fosset.

Slåsskamp i hjortelia

Kampen så ut til å ende uavgjort, ettersom begge fortsatte å brøle og passe på kollene sine. 10-takkeren hadde tre koller som den fikk med seg litt lenger inn i lia der den var mindre utsatt for en eventuell ny kamp. Begge bukkene var nok slitne og trengte litt hvile, men begge brølte godt og var i full aktivitet igjen når det gikk mot kveld. Selve kampen skjedde ca 13.45 på dagen. Dette var altså den første harde kampen i hjortelia som jeg fikk brukbare bilder av. Ei uke senere opplevde jeg en kamp til og den kommer muligens i morra...

Blodig 10-takkers kronhjort  

Som leirskulelærar stoppar eg ofte opp med ei maurtue og fortel om skogsmauren. Det var i ein slik setting eg tok dette bildet. Me hadde pirka litt borti nokre maur, spist nokre (mange meinar jo me bør spise meir insekt...) og "forska" litt, difor har dei ein heller aggressiv positur. Nettopp denne oppreiste posituren, "forklaringa" i bakgrunnen og den låge kameravinkelen, er det som gjer at eg syns bildet blei bra.

12-takkers hjortebukk

Hjortebrunsten er ei særdeles spennende tid i skogen, blant annet fordi det kan være så mye lyd. Ettersom hjorten er et av de skyeste og mest forsiktige dyra vi har i Norsk natur, så er det egentlig ganske rart at den lager så mye lyd som jo vil røpe hvor den er. Det har nok likevel sin misjon, og i evolusjonssammenheng har det nok ikke hatt særlig negativ virkning. Til tross for alle lydene er det meget vanskelig å komme nært nok inn på disse dyrene for å få gode bilder. Dette vet de fleste jegere ganske mye om! Og noen jegere vil kanskje stusse over mange av disse bildene og lure på om det brøler over alt der jeg går med kamera, for der de jakter er det jo nesten ikke brøling i det hele tatt - i alle fall ikke når det er lyst! Det må være noen forutsetninger til stede for at det skal bli mye brøling i et område. For det første må det være mye dyr slik at det blir konkurranse mellom bukkene om å få flest mulig koller i haremet. For at det skal være mye dyr i et område, må det være godt med skjul og ikke alt for langt til gode beiteplasser, og til slutt må det være lite menneskelig forstyrrelse! Jegere er et forstyrrende element for hjorten, og dersom det blir jaktet mye i et område, eller det blir tatt ut en brølebukk, så vil det automatisk bli temmelig stille i dette skogsterrenget. I alle fall på dagtid!

Det første bildet i denne serien var et av de første bildene jeg fikk under brunsten i år. En 12-takker kom forbi der jeg satt på post, og den passerte meg i første omgang for å jage vekk to mindre bukker. Da den hadde gjort det kom den tilbake til ei sølegrop som lå i ei håle i myra. Her brukte den geviret til å grave opp jorda samtidig som den brølte av full hals. Det neste bildet er av samme bukken litt senere, etter at den hadde vært på en liten rundtur og kom tilbake, nokså rein og fin i pelsen og geviret. Brøle gjorde den nå også!

12-takkers hjortebukk

Slike 12-takkere og enda større bukker ser ut til å være jegerens store drøm. Og fremdeles lages lister over de største bukkene som er felt under jakta, og de aller største blir endog premierte! Jeg så en som uttalte tidligere i år at i dag hadde han startet jakta og det ramlet først en 14-takker og så en 13-takker, han var godt fornøyd med dagen! Er det rart at det mange steder er lite brøling, lite store bukker og at at vektene på dyrene går ned? I evolusjonssammenheng gjør vi altså det stikk motsatte av det naturen legger opp til!

En trenger ikke alltid være på kloss hold av dyrene for å få brukbare bilder. Bukken i landskapet er også en 12-takker, fotografert ikke langt fra der den første gikk.

Kronhjorten brøler

I det hele tatt er det svært mange store bukker i dette området. Det kan være brøling fra morgen til kveld, og det kan skje noe hele tida. Derfor utnyttes dagene på ulike poster og med minst mulig bevegelse i terrenget for å unngå å skremme dyrene. Og selvfølgelig; det blir ikke jaktet her!

Hjortebukken brøler

Igjen ser vi en 12-takker, muligens noe mindre enn de to foregående, men den hadde mange koller rundt seg. Dette er litt lenger nede i terrenget og det var et heftig regnvær denne kvelden. Skodda kom og gikk, men lettet litt da bukken var på det nærmeste, kanskje 40-50 meter borte.

En 8-takkers hjort med spesielt gevir

Det er ikke bare 12-takkere og større bukker som brøler. Her var vi en 8-takker med meget spesielt gevir. Den hadde 5 takker i høyre gevirstang, og bare 3 takker på venstre side. Legg likevel merke til den svært så lange issetakken; den er faktisk lengre enn hovedstanga, noe som vises ennå betre på portettbildet. Her er den ikke mer enn omkring 15 meter unna.

En 8-takkers hjort med spesielt gevir

Et par andre 8-takkere, forholdsvis kraftige dyr som brølte mye og hadde flere hudyr rundt seg. Lange og kraftige gevirstenger uten særlig mange takker kan tyde på returbukker, men de var godt på høyden ennå:)

Kraftig 8-takkers hjortebukk over myra

Den neste 8-takkeren hadde stor konkurranse av mange andre store bukker, og jeg fulgte med den i flere dager i et bestemt område. Første dagen ble den jaget av en 13-takker og da kom den over myra mot meg, men flere dager senere hadde den en uavgjort kamp i samme lia med en 16-takker.

8-takkers hjortebukk over myra

Så må vi ha med et bilde av den nevnte 13-takkeren, og hvis en ser godt etter kan en skimte røde blodrester i geviret! Etter en kort kamp med 8-takkeren havnet den i kamp med en 10-takker og dette ble en blodig affære. Dette kommer jeg tilbake til senere. Bukken er jo helt klar for kollene også!! :) 

Brølende 13-takkers hjort

Til slutt et bilde fra i kveld! Det er nemlig ikke slutt ennnå! Jeg rekner med at brølinga vil fortsette i 6-7 dager til, så det er ennå muligheter for brølebilder! Eller kanskje noen andre former for brunstaktivitet, det skjer jo så mye i hjorteliene! Bildet viser en 12-takker med knekt issetakk som holder styr på haremet sitt.

Kronhjort med harem

Liten hjortebukk i sølegropa

Av en eller annen grunn har hjorten en spesiell forkjærlighet for å bade i sølegroper. Mange kaller dette for brunstgroper, men dette har ikke nødvendigvis med brunst å gjøre. Hjorten kan bade i disse sølegropene til alle tider av året, selvfølgelig ikke særlig mye når gropene er dekket av snø og is, men tilsvarende mye om sommeren når det er varmt og mye insekter. Muligens har dette også med lukt og kommunikasjon å gjøre, og i det tilfelle kan det ha noe å si for brunstaktiviteten. Alle typer dyr kan bade, både store og små bukker, koller og kalver. Jeg har fått en del bilder av dyr i sølegrop før, men drømmen er alltid å få en av de virkelig store bukkene ut i gropa i gyllent lys og med mye adferd! Derfor bruker jeg en del tid i nærheten av slike groper, og to ganger kom det dyr til gropene der jeg satt i forrige uke.

Liten hjortebukk i sølegropa

Første gang kom det en liten bukk med 6 takker i geviret. Ikke så store karen, men den hadde en del spennende adferd. Først brukte den en del tid på å feie einerbusken like bak gropa før den la seg ned og veltet seg i søla.

Liten hjortebukk i sølegropa

Ved ei annen grop kom det en spissbukk, ei kolle og en kalv midt i solsteiken på dagtid. Tror ikke dette egentlig er så sjeldent, men det er helst lenge etter solnedgang eller like etter grålysning jeg har opplevd dette tidligere.

Spissbukk, kolle og kalv ved sølegropa

Her var det kolla som hadde kommandoen og bukken fikk bare i liten grad låne gropa. Kolla og kalven så derimot ut til å kose seg der de låg.

Hjortekolle og kalv i sølegropa

Da kolla rullet seg rundt med bena i været kunne jeg ikke annet enn smile :)

Hjortekolle og kalv i sølegropa

Når de reiste seg med kroppen full av gjørme var det til å riste seg så møkka fløy av gårde... 

Hjortekolle og kalv i sølegropa

...så var det å legge seg ned igjen for et nytt bad...

Hjortekolle og kalv i sølegropa

...og opp igjen med glinsende sølesvart kropp...

Hjortekolle og kalv i sølegropa

...for så å riste seg på nytt...

Hjortekolle og kalv i sølegropa

...og når kroppen var ferdig ristet så var det hodet sin tur!

Hjortekolle og kalv i sølegropa

At ørene var så bevegelige hadde jeg ikke helt forestilt meg! :)  Fotografisk kunne bildene blitt bedre med bedre lysforhold, steike solskinn er som kjent ikke det beste fotoværet. Men opplvelsen og adferden i bildene er fornøyelig!

Hjortekolle og kalv i sølegropa

Det er midt i hjortebrunsten og såvidt jeg har tid til å blogge, men her kommer noen bilder fra en og samme seanse. Sjefen i hjortelia kom spaserende forbi meg der jeg satt på post og ventet. Det hadde snøet om natten, og det var en kald og fin morgen. Litt uventet tok denne 16-takkeren en tur ned av lia og ut på noen myrer. Jeg er mest interessert i å få bilder av adferd knyttet til brunsten, men denne gang ble det til at den bare gikk forbi. Med såpass stor bukk synes jeg likevel at bildene ble ok, det er ytterst sjelden at vi opplever så store bukker. Tidligere har vi kun opplevd 14-takkere som de største. Uten å ha full kontroll på alle bukkene i dalen har vi likevel registrert både 13, 14, 15 og altså en 16-takker i år i tillegg til ganske mange 12-takkere. Det har også vært mye adferd som jeg har fått festet til minnebrikka og som kommer i bloggen fremover; blant annet blodig kamp og bading i sølegrop. Men foreløpig et par bilder av 16-takkeren som går rolig forbi der jeg sitter...

Haustfiske i Suldalslågen

Laksefiskarar i Suldalslågen har hatt sin beste sesong på svært mange år. Mykje til dels grov laks har funne vegen opp Sandsfossenog forbi Juvet. Fisket starta godt langt oppe i Lågen og det fortsatte ut heile sesongen. Eg for min del fekk ikkje noko.. I det heile var fangsten på nedre Hiim dårlegare enn det den pleier, men noko blei det då.

På bildet ser de det som eg syns er noko av det mest unike med Lågen, blank fisk i haustfarga natur. Bildet er tatt 28. september.

Canon 5DmkII med 24L, stativ og blits. 1/60 sek ved f6,3, ISO640

Da jeg hadde bladd igjennom siste nummer av Natur og Foto (4/12) hadde jeg en rar følelse. Var det et reisemagasin jeg nettopp hadde lest? Fullt av bilder fra hele verden fotografert med utstyr de fleste bare kan drømme om.

Åpningsbildet, en sjimpanse fra Uganda, en artikkel om den perfekte speilingen, flyvende hvithai , Ungarske fugler, Færøyene og tilbake til Uganda.. Og når en da til slutt velger RED EPIC som månedens videoreportasje, ja da er vel inntrykket om at fotografi (og video) bare er noe for den som har gørrmye tid og penger mellom hendene komplett. Jeg håper bare at en nybegynner ikke startet sin Natur og Foto karriere med dette nummeret..

Da var det herlig befriende å lese artikkelen om Bjørn Rørslett. «Nå er jeg her, la oss se hva vi kan få til» er et av mottoene hans. Jeg tok Bjørns ord på alvor og ruslet 10 minutter fra huset ned til Eidsvika. Der satte jeg meg i gresset og så hva jeg kunne få til. Denne filmen ble resultatet. Ikke all «verdens», men det ble da ok..

For all del, hver enkelt av artiklene i Natur og Foto var ok, det var bare den voldsomme utenbygds vridningen som gjorde meg litt matt. Det må da være noe igjen her på berget som kan være interessant eller??

Ta det kameraet du har nærmest, om det er et kompaktkamera til tusenlappen, mobilen eller siste 50 000-kroners kamera til Canon eller Nikon og kom deg ut! Ta et fint høstbilde maks 1 kilometer fra hjemmet! Det får bli utfordringen i dag. God høst!

Frå Sauda III

Som del av eit samarbeid mellom oss i SuldalFoto og Ryfylkemuseet er det blitt mye fotografering av kulturminne det siste halve året. For nokre dagar sidan var det den gamle kraftstasjonen i Sauda som blei besøkt. Den blei overflødig for nokre år sidan (Saudaprosjektet), og no vil sterke krefter verne den for ettertida. Det vil vere viktig for formidlinga av industristadhistoria.

Nikon D800, 24-120mm f/4., 1/125s ved 24mm og F/5.6, iso 125.

Rådyrgeit ved bekken

Har et kamera med bevegelsessensor stående der hjort og rådyr bruker å krysse en bekk. Etter to uker var jeg i dag ute for å bytte batterier og se om det var kommet noen bilder. I stedet for å krysse bekken hadde rådyret kommet mellom et tre og bekken da det kom inn i søkeren for kamera. Dermed var det litt i nærmeste laget, og bena ble kappet på bildet. Likevel var dyret brukbart plassert i billedflaten og det meste er skarpt. Innstillingene var 20mm, 1/13sek, blender 5,6 og 3200 ISO.

Fjellstølen - Røldalsfjellet

Sommaren 2012 er vel offisielt over, vergudane bekreftar det og med regnskurar tunge som om det var ein av dei siste dagane i verda. I alle fall føles det slik når ein har tatt seg fri ei veke frå jobb for å gå i heia, fiske og pusle litt i hagen. Det har stort sett blitt med puslinga..

Bildet er frå ein tur eg hadde til Odda i jobbsamanheng. Den raude bygningen er godt kjent for alle skientusiastar som besøkjer Håradalen kvart år. Her er ingen snø, men det raude mot alt det grøne i landskapet er inga dårleg erstatning.

Og berre så det er sagt, det snør i Håradalen i dag...

Teknisk: Canon 5D mkII med 70-300L IS. 70mm, 1/320 sek, f9, ISO400. Frihand.

Vekas bilde er eit oversiktsbilde over Ørekvam, ein gamal fjellgard i Suldal. Havtåka velter innover Ulladalen, og er i  ferd med å spolere dagen for soltørste hyttefolk.
Det er kontrasten mellom det solfylte landskapet og den mørke veggen med tåke som er utgangspunktet for komposisjonen. Samtidig syns eg det var det viktig å få med laget med blå himmel. For at dette skulle vere teknisk mogleg var det naudsynt å ta fleire ulike eksponeringar (+2 til -2), for så å sette dei saman til eit bilde (hdr). Eg nytta Nikon 300s, 17-55mm/2,8 ved 23mm, f10.

Fluefisker i solnedgang

Endelig et fiskebilde her på bloggen, for jeg har jo ikke sluttet å fiske! Det er bare blitt så lite gode fiskebilder. Men for noen dager siden ble det en fantastisk solnedgang da jeg var av gårde med fluestanga. Jeg fikk rigget til kamera på stativ, plasserte meg i vannkanten med stanga i bevegelse og fyrte av med en fjernutløser. Den vanvittig flotte himmelen var nok noe dempet i forhold til tidligere, det tar jo litt tid å gjøre klart alt sammen:)  Forøvrig er det blitt bra med fisk, en ørret på 51 cm ble tatt i et lite vann ovenfor dette. Muligens var det en av de siste ørretene igjen i det vannet, så nå har det kommet to nye fra vannet dere ser her. Sånne små prosjekter kan være utrolig spennende!

Eg tok med meg jentene til Buarekvelven på overnattingstur i byrjinga av august. Ein passe lang førstegongstur. Me hadde fint ver begge dagane, men då eg fekk dei inn i lavvoen og ned i soveposane byrja det så vidt å regne. Litt etter seig skodda på og det heile vart så interessant at eg måtte ut og knipse litt. Eg fekk nokre minutt før ungane byrja å rope..

Her er eit av bilda eg fekk ut av turen.

Teknisk: Canon 5DmkII med Canon 17-40L ved 25 mm. 10 sek, f10 iso 100. Stativ.

Det blei litt meir tid morgonen etter. Nok til ein timelapsesekvens, litt film og nokre bilder. Ikkje noko revolusjonerande, men..

Turen anbefales! Greitt å få fisk var det og..

Reinsdyrbukker

Etter en lang dag i fjellet klarte vi å lokalisere noen reinsdyr på langt hold. Noen dager senere var jeg oppe igjen og fant tre bukker som gikk i lag der vi sist hadde sett de. Den største bukken hadde akkurat startet gevirfeiinga som gir et litt dramatisk utseende. Der basten har ramlet av vil geviret være blodrødt, mens skinnfillene gjerne henger nedover sidene, noe som jeg synes gjør bukkene ganske fotogene. Jeg hadde kommet opp i ganske tett skodde, og det var flaks at jeg fant dyrene mens skodda var borte. For det tok ikke lang tid etter at jeg hadde begynt å ta bilder før det begynte å tetne til igjen.

Reinsdyrbukker i skodde

Reinsdyrbukker i skodde

Skodda kom og gikk og det var mye grått, men det ble litt spesielle bilder av det.

Reinsdyrbukk i skodde

Noen øyeblikk kom sola såvidt gjennom skoddehavet. Det ble en flott opplevelse med både gevirfeiing og dyr i tett skodde.

Reinsdyrbukk har startet gevirfeiinga

Firfirsle

For nokre dagar sidan var Vidar og eg til fjells for å sjå etter reinsdyr. Me fikk lokalisert dei, men bilde blei det ikkje. Det blei det derimot av denne firfirsla som dukka opp i godt og vel 800 meters høgde. Bilda er teke på frihand.
Øvst: D800, 105mm/2.8, 1/500s, f5.6, iso 100.
Nedst: 1/1000s, f3.2, iso 100.

Firfirsle

Tåka ligg over Norge sin største kunstige innsjø, Blåsjø. Det heile er eigentleg ganske så grått, men plutseleg finn den låge kveldssola nokre hull i skydekket. Då er det med eit riktig så flott og vekas bilde blir til.... 

Bilde under er teke tidligare på dagen før tåka hadde fått overtaket. Du ser Førrevassdammen frå Kvitserk.

Elgku og hjortebukk

Jeg fulgte med en elgfamilie høyt oppe i fjellbjørkeskogen en kveld for noen dager siden. En liten okse, ei ku og en kalv gikk og beitet på bjørkeløv. De hadde lagt seg ned da jeg ble oppmerksom på en hjortebukk med 8-takker på geviret som kom beitende i samme området, og bukken hadde peiling på området der elgene lå. Dette kunne bli spennende! Vindretningen var fra elgene og mot hjorten og jeg kunne se at bukken hevet nasen og været andre dyr på minst 50 meters avstand. Likevel fortsatte den i samme retning. Elgkua på bildet lå med hodet vendt fra bukken, men da den er på 10-15 meters avstand snur hun på hodet og oppdager hjorten. Samtidig blir bukken oppmerksom på elgen som reiser seg og da tverrvender den! De første stegene går raskt, men den roer seg fort og bare rusler videre da elgkua og kalven vil nærmere for å se hva dette er for noe.

Elgku, kalv og liten hjortebukk

Da elgene ikke kommer nærmere og heller begynner å beite igjen, snur bukken og går på utsiden av den lille myrputten. Dermed får jeg noen bilder der de to artene ser ut til å være ganske nærme og godtar hverandre. Avstanden mellom de er imidlertid minst 20 meter!

Elgku og liten hjortebukk  

Alle dyra går etter hvert og beiter i samme området, men bukken passer på at ingen av elgene kommer for nærme. Utover kvelden kommer de nærmere der jeg sitter, og bukken er mindre enn 50 meter borte da det begynner å skumre. Jeg får likevel pakket sekken og kommet meg av gårde uten at noen av dyrene blir oppmerksomme på meg. Det siste jeg ser i kikkerten før jeg går over åsen, er ei elgku og kalven som beiter på et bjørkekratt, mens en hjortebukk beiter på saftig myrgras bare et lite steinkast unna. Det ble en svært minnerik kveld, og det er fantastisk å ta del i slike opplevelser uten å forstyrre dyrene i det hele tatt!

Elgku, kalv og liten hjortebukk

Hjortekolle og kalv på myrullmyra

Ganske mange ganger har jeg sittet på post ved denne myra, og en gang i siste halvdel av juni kom det to koller og en kalv ut på mens det ennå var godt fotolys. Midt ut på myra som var dekket med myrull, er det en liten holme med et par bjørketrær, noe einer og blåbærlyng. Første gang jeg kom over denne myra gikk det to bukker i morgenskodde på denne holmen, den gang uten at jeg fikk bilder. Derfor har jeg altså prøvd noen ganger både seint og tidlig uten resultat før nå. Og når dyra kom frem i skogbrynet på andre siden gikk de ganske snart ut på myra, og til sist kom de ut på holmen som jeg hadde sett for meg.

Tekniske data: EOS 7D, 300mm, bl.2.8, 1/320sek, 400ISO, 21.juni, klokken 21.46.

I vår kjøpte eg meg kajakk. Etter fleire fine turar aleina, langs land, tok eg nyleg eit 16 timars grunnkurs i havpadling. Det blei eit flott kurs og læringskurva blei bratt. Kajakk blir nok ein viktig del av friluftslivet framover. Dermed også eit sentralt utgongspunkt for jakten på dei gode bilda....

Nedanfor er det nokre bilde frå kurset, dei fleste frå Jelsa/Foldøy. Arrangør var Padlelakademiet (anbefales).

{igallery id=7812|cid=12|pid=1|type=category|children=0|showmenu=0|tags=|limit=0}

"Kveld i teltet" gjorde det bra i Elkjøp sin fotokonkurranse "Sommerens blinkskudd". Andre plass og ein solid premie er flotte greier.
Juryens begrunnelse: Fin balanse mellom det varme lyset fra teltet og det kalde, blå kveldlyset i bakgrunnen. Et bra stemningsbilde, som gir betrakteren lyst til å dra på tur.
Premie: Canon EOS 7D kamerahus til en verdi av 9.949,-

Vinnarbilda kan du sjå her.

Den kvelden me fekk bilder (og film) av Heiloen gjekk eg og Jarle ein fin tur. Me starta med Steinstølen, Saurdalsvatnet og gjekk den nydda stien opp mot Såtå. Me tok av etter Geitaryggen og gjekk langs fjellryggen før me gjekk nedatt i Flåskår. Jarle presenterte Heiloen i landskapet, så då får eg presentere Jarle i landskapet.. :)

Bildet er tatt på frihand med Canon 5DmkII og 24L 1,4 ved f8. 1/200 sek ISO200.

Like ovom Flåskår gjekk sola ned og då blir det jo alltid eit bilde i den retningen.. Her representert med eit HDR tatt med same utrustningen men blenda ned til f16.

Alt i alt ein flott tur med både Heilo og elg tett innpå. Elgen dukka opp på 25 meters hald i det eg sa ordet elg.. Ingen av oss hadde kamera klart.

Heilo er ein fåtallig art i mine trakter. Når ein treff på den er det i flatare område på fjellet. 

Bilda her tok eg nyleg ei sein kveldstund over Kvilldalsdalen her i Suldal (22.30). I komposisjonen har eg valgt å plassere fuglen nede i det gyldne snitt. Blåtonane og linjene i bakgrunnen framhever fuglen og stemninga. Dette blir difor meir eit landskapsbilde enn eit artsbilde.Og slik likar eg det.

Øvst: Nikon 300s, Sigma 100-300mm/4 ved 210mm, 1/40s, f4,5, iso 320, stativ.
Nedst: 300mm, 1/100s, f4,5, iso 640, stativ.

Ei årleg hending er fotografering av blomar i Buarkvelven her i Suldal. Ein halvtime til fots og ein har rik og god fyllitt under beina, noko kravfulle plantar veit å sette pris på. Her finn ein difor mykje flott fjellflora. Ein av dei vanlegaste plantene som er sjå i dei brattare partia, er den elles så sjeldne bergjunkeren, ein freda art som berre er å finne få andre stadar i landet.

Bilde blei teke i går kveld. Eg nytta Panasonic DMC-GF3, 14-42mm ved 14 mm, 1/50s, f8, iso 160.

Fleire bilde bilde av bergjunker finn du i vårt arkiv, sjå her.

Ørretsprang

Der var ikke alt for mye døgnfluer og dermed heller ikke for mye vaking, og fisken som vakte var svært vanskelig å få til å ta fluene våre. Samtidig var det godt med svaler over vannet så jeg fant frem teleobjektivet og konsentrerte meg om fugler i stedet for fisk. Fredrik fortsatte imidlertid fisket og snart kroket han en ørret tett opp under kiloet. Den var nokså vill av seg, så jeg dreide teleobjektivet i retning der fortommen gikk ned i vannet. Da fisken plutselig hoppet nesten en meter over vannflaten gikk motoren for fullt, og det ble et par brukbare bilder :)

Ørretsprang

Ørretsprang

Svarttrost på nedfallstre

Bildet er tatt en regnværsmorgen klokken 06.51. Instillinger var 17mm, 2000 ISO, 1/30 sekund og blender 6,3. En bevegelsessensor utløste kamera. Trolig lå jeg fremdeles under den varme dyna og sov :)

Det dukkar ofte opp eit og anna overraskande når ein er på tur. Ein uventa fugl, eit gamalt kulturminne eller eit spennande lys. Dagen eg tok bilda eg viser her, var det møte med  fossen som var uventa. Ein utrolig flott foss, men ikkje stor nok til å prege kartet med verken tette høgdekurver eller med namn. Og kor det var? Midt i sentrum for norsk vasskraftproduksjon, nedstrøms Pråmvikvatnet her i Suldal (aust for Nedre Moen). Flott å kunne oppleve suset frå ein foss mellom alle elveinntaka!

Bilda er teke med Nikon 300s og 17-55mm/2,8.

Eg og eldstedotter mi, Hanna gjekk til Stranddalen sist veke. 3 dagar med mykje regn begrensa bildemengden ein god del, men noko blei det då ut av det. Fisk fekk me og!

Men me måtte ned i Øystadstranddalen for å få han. I vatnet attmed hytta låg det framleis ein heil del is. Og det var mykje snø igjen i lesidene.

Alt i alt var me strålande fornøgd, ikkje minst med oppvartinga frå Solfrid og resten av personalet! Tusen takk!

Alle bildene er tekne med Canon 5DmkII, dei 2 øvste er med 17-40 f4 og det nedste med 100 2,8L.

Hønsehauk i furuskog

Det er travle tider i haukeskogen nå. Tre unger er nettopp ute av reiret, men de må mates ei god stund fremover. De sitter i trærne rundt reirplassen og skriker etter mer mat. Jeg har fått noen bilder av mor i familien, og hun bærer enda tegn av lengdestriper på brystet noe som tyder på at hun bare er to år gammel. Selv om det i stor grad er far som jakter og bringer mat til ungene, har hun likevel gjort en god jobb sin unge alder til tross.

Kanopadling

Suldalslågen er ei flott elv å padle i, og med åra har det blitt mange flotte kanoturar. Etterkvart er det og blitt ein del bilde. Det du ser ovanfor kunne kanskje ha vore tatt ein sommarmorgon med tåkedis, men sanninga er at det er frosttåke! Bilde blei nemleg teke ein kald formiddag i oktober. I kveld blei det behandla i Lightroom og publisert i vårt nettbaserte bildearkiv saman med ein del andre bilde. Arkivet finn du her.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Nei, jeg blir ikke lei av hjorten! Det til tross for at jeg har fulgt den ganske intenst i perioder, og at den kan være svært vanskelig å ha å gjøre med og det blir sjeldent mye bilder. De siste dagene har jeg besøkt ei bestemt fjellbjørkeli der det har vært en del dyr om sommeren tidligere. I år er det rett og slett mye dyr i denne lia, men bare koller og kalver. Det fine med denne plassen er at jeg kommer lett til et utsiktspunkt der jeg får oversikt over store deler av området. Er det dyr å se på de rette stedene og vinden er gunstig, så er det mulig å komme i posisjon for å få bilder. Mange ganger blir det imidlertid bare å sitte å observere fra høyden, noe som kan gi en god oversikt over antall og hvilken type dyr som er i området.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Denne kvelden gikk det ei kolle nesten helt øverst i bjørkebeltet, noe som gjorde det lett for meg å komme i god posisjon. Etter at hun hadde beitet en stund la hun seg ned for å kvile. Det tok imidlertid ikke lang tid før det begynte å røre seg i noe kratt litt lenger borte, og ganske snart kom det tre unge koller til. Snart gikk alle fire dyra og beitet.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Kolla som var alene til og begynne med var litt urolig og prøvde å jage de andre dyrene. Dette er ganske typisk adferd når hun har årskalv i nærheten. Selv om kalvene nærmer seg en måned gamle, ligger de fremdeles stort sett alene godt gjemt i bjørkekrattet. Men mor passer på at ikke andre dyr blir for nærgående der kalven ligger, og derfor prøver hun altså å jage bort fjorårskalven og andre ungdyr.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Den eldste kolla bakerst prøver å jage de andre og etter ei stund forsvant de nedover lia. Litt senere kom de opp igjen litt lenger borte og nå gikk de stort sett fredelig og beitet.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Nå gikk dyra også ut på ei myr med litt åpent vann slik at det ble speilinger i vannet.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Så gikk det to dyr ut på myra.

Hjort i fjellbjørkeskogen

Og til slutt var det tre av dyrene som laget speilinger i vannet. Alt i alt en meget trivelig kveld!

Hjort i fjellbjørkeskogen

Når insektene klekker i vannflaten er det ikke bare fisken som er på plass. Også mange fugler begynner jakten på lettvint mat til seg og sine små som venter i reiret. De vanligste fuglene som henter maten over vannet er linerle, taksvale, låvesvale og sandsvale. Med svalene går det lynende fort, men noen ganger bremser de litt opp for å hente ei døgnflue som fremdeles ligger på vannet. Jeg har hatt noen dager med fotografering langs elva når ørreten ikke har vært særlig vakvillig. Det er blitt noen tusen bilder, men foreløpig er det bare dette bildet av sandsvale som holder mål. Selv om det måtte croppes litt synes jeg resultatet ble ganske bra...

Tradisjon tru var St Hansfeiringa på Sand på Neset. Bålkomiteen hadde gjort i stand eit framifrå bål som eg berre måtte ta bilde av. Sjå kor fint det står. Heldigvis var veret stort sett med oss og.

Me i bålkomiteen vil takke for eit fott samver :)

Hjort i Suldal

Å få bilder av hjort i landskapet, der bakgrunnen kommer tydelig frem og miljøet er lett kjennelig, har vært et mål i lengre tid. Jeg har jobbet med vidvinkel på kamera knyttet til bevegelsessensor ganske lenge, men bilder av hjort har vært utrolig vanskelig å få til. At kamera har stått i en vanntett boks har ikke dempet lyden av speilrefleks godt nok, så det har som regel bare blitt ett brukbart bilde, og ofte er dyret skeptisk før bildet er tatt og står og glor rett inn i kamera. Da speilet har slått opp en gang vil de neste bildene som regel vise et dyr i panisk flukt! Jeg har derfor fått laget en nesten lydtett boks, stor og uhamselig, og nå ser det ut til at det blir flere bilder. Disse to bildene er fra en serie på ca 130 bilder som ble tatt 13.mai klokken 03.52. På mange av bildene står dyret og ser mot boksen, men lyden er såpass dempet at det skremmer ikke i samme grad som tidligere. Dermed ble det noen bilder av normal adferd også. Deler av Suldal i bakgrunnen med Ritland på denne siden av elva og Nærheim og Galland på den andre sida. Dyret viser en bukk som har fått noen små utvekster til nytt gevir. Det er mye dyr i dette området om vinteren frem til midten av mai, etter det forsvinner de lenger innover dalen og opp mot fjellet.

Hjort i Suldal

Eg har vore i blomsterenga i formiddag. Der stod prestekragen i full blom og utfordra fotografen. Blinkskott? Tja.., eit brukbart bilde frå ein låg kameravinkel blei det iallfall.Eg nytta Canon G12, 6,1mm, 1/640s ved F8, 80 iso.

Sauda fotoklubb var på tur sist mandag. Me enda i Vanvik kor dei 3 gamle nausta vart det heitaste motivet. Her har eg gått tett innpå og funne eit taufeste mot ein fantastisk bakvegg!

Canon 5dMKII og 50mm f1,4 ved f8. Stativ.

Hare Startet et lite prosjekt med å få noen flere harebilder for omlag to uker siden, og nå begynner resultatene å komme. Trodde jeg var litt seint ute, men selje og rognebusker i den dominerende fjellbjørkeskogen ser ut til å være svært populært. Er ikke helt fornøyd med billedresultatene ennå, men bildet av haren som går opp på to for å brekke ned en seljekvist ble i alle fall spesielt! Forhåpentlig blir det bedre bilder etter hvert.

Fluefiskere og fjellveggen  

Hadde en tur opp i lia da det lei mot kveld og et par fluefiskere tok oppstilling ned på stilla. Muligens var det noe spinnerfall på gang, for fiskerne gjorde flere kast og det pleier de ikke gjøre hvis fisken ikke vaker. Det har egentlig ikke vært den store aktiviteten ennå. Derfor prioriterer jeg andre ting enn å fiske foreløpig, men prosjektet mitt oppe i lia ser ikke ut til å klaffe i år heller. Med lyset, fiskerne og en del av fjellveggen ble det i det minste et litt annerledes fiskebilde denne gangen.

Bekkeblom i Hylsdalen

PC-skjermar har eit problem. Dei er elendige til å vise vertikale bilder på. Difor vert langt dei fleste bilda me viser tekne horisontalt. Men kva då med ei bok, eller eit blad. Dei skal jo helst ha høgdeformatet. Så eg har då nokre av dei og. Her er eit av dei, tatt sist søndag kveld. Så får de heller tole å "scrolle" litt...

Hylsdalen er vakker om våren. Med dette bildet freistar eg å vise litt av dette vakre.  Bekkeblom i forgrunnen, irrgrøne liar og ein måne som står der nesten halv.

Eit enkelt bilde..eller ikkje. Forgrunn og bakgrunn er 2 forskjellige eksponeringar. Eit for skarp forgrunn og eit for mykje dybdeskarphet. I tillegg ville eg ha med rett eksponering både foran og bak. Med andre ord er dette eit HDR bilde satt saman av 3 + 3 bilder. Til slutt var eg ikkje fornøyd med korleis himmelen såg ut, og bytta den ut med ein himmel frå eit av dei 6 bilda for å få den meir naturleg.

Eg er godt nøgd med bildet eg. Sjølv om det vart litt mykje klipp og lim, føler eg at dette er det som ligg tettast opp til det bildet eg såg med augene. Og ja, eg har variantar i breiddeformatet og. Både med og utan himmel...

Tidleg i mai, på ein skitur i Dyraheio (Ryfylkeheiane) kom eg over ein ganske så spakt fjellrypepar. Det blei ein serie bilde av dei begge før skituren gikk vidare og rypene fikk "fred". Kanskje kan dette paret bidra til store og gode rypekull i år? Sommaren og hausten vil vise...
På bilde ser du hoa som surfer ned ein bratt bakke.

Teknisk: Nikon 300s, Sigma 100-300mm/f4 ved 300mm, F6.3, 1/4000s, frihand.

Som sikkert dei fleste har fått med seg, me i Suldalfoto likar padder! Mykje av grunnen er det som skjer i "tjernet vårt" rundt den 15. april kvart år. I det heile er naturen intens om våren, men det som skjer her må vere noko av det mest heftige ein kan få med seg. Kampen om retten til å sitte på ryggen til hoene er hard og den blir ikkje lettare av at blodiglene ventar under vassyta på jakt etter blod.

Eg og Jarle filma mykje frå årets paddebryllup. Jarle har eit undervannshus til G12'en sin. Det brukte han godt og det blei mange spanande klipp. Han filma og med D300s'en frå land. Eg brukte tida på land med 5DmkII. Filmen me har satt saman er ein liten smakebit frå det som skjedde denne veka i april. Håpet er å komme med ein noko lengre film med kommentarer i haust.

Silandflukt

Å sitte ved elvebredden å følge med på fuglelivet kan være en god erstatning for manglende vakaktivitet, men for at fuglene skal komme nærme nok kreves en viss kamuflasje. Disse små og praktiske pop-up-telta er fine for formålet. En morgen kom flere silandpar foran teltet, og hannene drev og jaget på hverandre. I det sterke motlyset ble dette et av bildene.

Porterett av ei kongeørn

Med dei nye nettsidene våre har me fått lagt inn ein ny gallerifunksjon. Her er dei tre første galleria, og det kjem fleire.... Vidar står for Rovfuglar, Jarle for dei to under.

{igallery id=3695|cid=7|pid=1|type=category|children=0|showmenu=0|tags=|limit=0}

{igallery id=6570|cid=3|pid=1|type=category|children=1|showmenu=1|tags=|limit=0}

Hjort på hogstfelt Hei, hva er det du glor på?

På vei til en god posteringsplass for hjort ved et lite skogstjern passerte jeg et hogstfelt like ved veien. Dette var ganske tidlig på kvelden, men likevel gikk det allerede et par hjorter og beitet i kanten. Hogstfeltet var et par år gammelt og begynte å gro igjen med bringebær og småbusker av rogn og andre løvtrær. Det er en velsignelse at skogbruket ikke lenger får lov til å sprøyte med glyfosat, noe som gjør at hogstfelt i alle fall for noen år vil være gode beiteplasser. Her var det altså et godt beite for dyra og de var tidlig på plass! Etter et par timer ved tjernet uten å se et eneste dyr bestemte jeg meg for å se om det var dyr på hogstfeltet mens det ennå var fotolys. Der gikk det to koller og en kalv, og nå gikk de ganske nærme veien. Det er ikke det samme å oppleve dyr fra bil som det er fra posteringsplass ute i skogen, men det er ikke til å komme forbi at bil er en god kamuflasje. Med nedrullet vindu og teleobejktivet ut, rullet jeg forsiktig nærmere. Så lenge bilen hadde fart brydde dyra seg ingen ting, men straks den stoppet opp ble de mistenksomme. Etter hvert fortsatte de å beite og det ble noen brukbare bilder.

Hjort på hogstfelt Hmm, hva er nå dette da?

Til slutt et bilde av en kar som gapte litt ufrivillig og som ble det siste den gjorde. Av en eller annen grunn hadde den fått den ene gevirstanga inn mellom bjørketrærne, og der satt den bom fast! Jeg prøvde (litt halvhjertet) å få løs geviret, men det var vanskelig. Legg merke til at krona også er kilt inn mellom den store bjørka og ei lita bjørk på baksida. Dette har skjedd en gang etter september da jeg gikk denne bratte lia sist. Bukken var en 10-takker med ganske kraftig gevir. Issetaggene var så små at de knapt kan reknes som tagger, i såfall en 12-tagger. Det ser ut som han smiler, men det er nok noen dagers lidelse den måtte gjennom før livet endelig tok slutt.   

Hjortekadaver  

Det høyrer med kvar vår: Kvitveisen må på minnebrikka. Kjetil har vist sitt bidrag til årets kvitveis, her er mine. Begge er teke med Nikon 300s, 17-55mm/2,8. Det øvste ved 44mm, 1/640s og F2,8. Det nedste ved 26mm,  1/640s og F2,8.

Kvitveis

Eg var litt seint ute i år med tanke på Kvitveisen. Men nokre er det då rundt om endå. Denne fann eg langs Suldalslågen på Garaneset. Begge bildene er tatt med Canon 5D mkII og 100L 2.8 på frihand. ISO 400. Det øvste er tatt ved f4,5 og 1/250 sek, det nedste f3,5 og 1/500 sek.

Kvitveis

Dette bilde av padder tok eg for omlag ei veke sidan. Det er teke med Canon S95, eit kompaktkamera (raw).

Elles under årets paddebryllup, som no er over, filma eg ganske mye. Målet er å lage ein liten film om den ekstreme veka i tjernet då paddene skal føre slekta vidare, og blodiglene skal ha mat. Men det kjem eg altså tilbake til.

fri#8_O.indd

 I forrige utgåve av magasinet FRI, blei SuldalFoto presentert over 6 sider. Du kan lese artikkelen her (pdf).

Tiurhopp

Ukens bilde ble tatt på mandag, da jeg hadde min andre natt på tiurleiken. To dager tidligere hadde det vært omkring 10 røyer på leiken, noe som toppet seg denne dagen med 16 røyer nedpå. Det er lenge siden det har vært så mange fugler på leiken! Er det tegn på noe økning i bestanden, eller er denne tiuren så dominant at den lokker til seg alle røyer i nærområdet?

Natt på Li

Eg var på Li ei natt føre påsken. Sidan eg ikkje har nøkkel til å komme meg inn der og få noko lys i vindauga, fann eg ut at eg trengte noko lys med meg. 3 fjøslykter av julepynttypen vart løysinga. Eg har mange bilder derifrå, men dette skulle liksom vere krona på verket. Eksponeringa varte i 22 minutt og 9 sekund. ISO200 og f11.

Hadde eg berre tatt ei eksponering med ISO3200 og f2 først... Bildet var altfor trangt nede, og i tillegg er det eigentleg og for trangt oppe. Det hadde vore bra å fått med Polaris når eg fysst har den stjernehimmelen eg har. Eg sjekka berre at alle lysa var med i søkaren eg. Resten var det for mørkt til å sjekke.

Men men... Snart er det haust igjen, og då skal eg låne meg ein nøkkel og!

Vekas bilde er eit interaktivt panorama teke frå Sellandsnuten i Suldal. Det er samansatt av 24 bilde. Det blei nytta eit Sigma 10-20mm objektiv (på 10 mm) og  Nikon D300s montert på stativ med panoramahode. Bilde er satt saman med Mikrosoft ICE (gratis programvare).

NB. Du må trykke på bilde for å sjå panoramabilde skikkeleg.

SuldalFoto.no vil om kort tid komme i ny drakt. Bl a blir bilda større, kommentarar på blogg blir igjen mogleg (pga av feil mista me dette for ei tid tilbake), og det blir fleire galleri.

Dei nye sidene vil og ha ei binding til Facebook der me no har fått laga ei side. Nå håper me du som bruker Facebook vil bli med å like oss der: SuldalFoto på Facebook. Me vil bruke denne til å informere om nyhende på nettsida vår og meire med.

Hønsehauk i skogen

Det er paringstid i hønsehaukskogen. Siden 2004 har jeg fulgt med dette paret, og de tre siste årene har jeg fått paringsbilder. Det har alltid vært vanskelig å få disse bildene, og det har krevd mye forberedelse og mange dager i kamuflasje. Det er imidlertid et flott miljø i en furuskog med trær av varierende alder i tillegg til en del nedfallstrær. Her sitter hauken på 12-15 meters avstand, og bak teltet er det ei bratt li. Det betyr at jeg i noen tilfeller kan forsvinne ut av teltet og ned lia uten at det får noen konsekvenser. Til vanlig går man inn i teltet før det lysner og ut igjen etter mørkets frembrudd. Reirtreet står bak haugen i bildet over, omkring 70-80 meter inn i skogen.

Hønsehauk på kråke

 Tidligere år har haukene innfunnet seg i området før 20.mars. I år gikk det såpass lang tid at jeg nærmest hadde avskrevet mulighetene for bruk av det samme reirtreet dette året. Det hender jo at haukene har flere reir og bytter litt på bruken av disse. Siste dagen i mars var det imidlertid sportegn, og dagen etter var jeg på plass i teltet. Ut på formiddagen kom de velkjente lydene fra en revirhevdende hønsehauk, og litt senere skjedde den ene paringen jeg foreløpig har fått oppleve i år. Først i ettertid har jeg lagt merke til at dette er jo ei ny haukefrøken! På tverrstripene i brystpartiet henger det igjen tegn til lengdestriper som ungfuglene har, noe som tyder på at denne frøkena er to år og har sin første sesong med hekking. Legger ved et bilde fra i fjor som viser at det da var ei godt voksen dame som gjorde krav på plassen!

Hønsehaukparing

 Hønsehauk i paring

Hønsehauk i paring

Selve paringen hos hønsehauken skjer under en intens lydorgie fra begge fuglene, noe som vises godt her. Når overføringen av sperm er gjort glir hannen fremover ryggen på hunnen for så å hoppe ned på siden av henne. Hele sekvensen tar normalt ikke så mange sekunder, men det kan skje mange ganger i løpet av en dag. Dette er tredje året på rad jeg har fått bilder etter lang tids forberedelse, men i år tok det svært lang tid før fuglene kom på åte. Først siste dagen i mars var det tegn på at de hadde innfunnet seg. Første dagen i april var jeg dermed på plass i teltet, og i løpet av formiddagen skjedde det en paring.

Lauv i bekken

Canon 5dmk2, Canon 50mm f1,4 og polarfilter. F10, 138 sek, ISO 200. Kraftig beskjært.

I dag kom eg over årets første kvitveis, ringdua flaksa i tretoppane og paddene er på veg mot årets bryllup. Nå skjer det mykje!

Likevel, vekas bilde er frå tidligare i år. Frå ein vindfull, men flott skitur. Når snøføyka driv av stad, er det muligheit for gode bilde... Noko som løftar dette bildet opp, synes eg, er den umiddelbare kontakten ein får med øynene (les skibrillene).

Hestehov i veikanten

Eg har og vore ute ved tjernet til Vidar. Ikkje for å sjå etter hjort og rådyr, men for å leite etter teikn på vårens kanskje mest intense naturoppleving. Kven skulle tru at tjernet der rådyrbukken beitar langs vasskanten snart skal huse ein seanse så intens at det meste av blodige voldsvideofilmar bleiknar i forhold. Den inneheld det meste. Sex for åpen scene, blodsugarar, slim og mykje anna gørr...

Men, det var ikkje teikn til noko av dette i går, så då vart det å leite etter andre vårteikn. I vegkanten nokre kilometer borte fann eg desse søte små. Stort sett var dei litt inneslutta og sjenerte, men ein hadde no våga seg heilt opp.

Alle bilda er tatt med Canon 5Dmk2 og 100mm macro f2,8L.

Når det gjeld den sexen.. ja de får vente å sjå..

Hestehov i veikanten

Hestehov i veikanten

Landskapet på bildet nedanfor er henta frå Karmøy. Julaftan 2011 fekk eg lurt til meg ein fin tur på gamle stiar. Den starta i kaldt fint ver og enda i blest og haglbyger. Her står eg på toppen av Karmøy, Søre Sålefjell med sine imponerande 132 meter over havet og ser innover fjordane mot Suldal. Haglbyga i bildet hadde akkurat mobba meg kraftig på veg innover, men blei til eit fint motiv då sola kom gjennom skylaget ei lita stund.

Canon 5D mk2 med EF 100mm macro f2,8L IS. 1/640 sek, f6.3, ISO 200

Tidlegare på turen fekk eg fleire fine landskapsbilder. Dette var eit av dei.

Canon 5D mk2 med EF 17-40 f4L ved 29mm. 1/80 sek, f10, ISO 100.

Dette er "Vinterens blinkskudd". I alle fall meinte juryen for Elkjøp sin fotokurranse det. Dermed blir det eit nytt kamera på meg (premie), og eg smiler... .
Her er vinnarbilda.

Eg har passert dette vindauga nær sagt kvar dag sidan 1999. Først for nokre dagar sidan såg eg det som eit motiv. Det var katten som fanga merksemda, den låg perfekt. Og G12'en hadde eg skuddklar i lomma...

Det er litt "rusk" som muligens kan virka forstyrrande i bilde. Photoshop kan sikkert gjera nytten her. Den andre utvegen er å ta bilde på nytt, så no har eg rydda. Eg skal nemleg forbi her dei neste 13 åra og....

Mår på nedfallsfuru

Det har vært lite fotografering i vinter, av forskjellige årsaker, men mest kanskje på grunn av været. Derfor et bilde fra tidlig i høst, mens måren ennå var dagaktiv. Bildet er tatt ei stund etter solnedgang med en fargesprakende himmel som gir den varme fargetonen nede i skogen. Kamera var knyttet til en bevegelsessensor som har tatt bilder hver gang et dyr eller fugl har passert på stokken eller tråkket på siden. Noen vil kanskje huske stokken fra noen bilder av gaupe som ble tatt for litt over et år siden, men da tok det bildet motsatt vei. Kamera sto den gang på siden av furua, og gaupa kom gående på tråkket forbi fotostativet og kamera.

Eg var ein tur ned til Jovika ein dag før jul. Igjen er det eit bilde eg har tenkt på lenge. Men eigentleg skulle eg tatt det i sommar då det låg ein trebåt i stønå rett framom det gamle naustet. Likevel er eg godt nøgd med resultatet. Eg trur at det nakne treet står betre til naustet enn om det skulle vore grønt. Og at fjella bak er dekte av skodda forenklar og framhever hovudmotivet på ein måte som i hvertfall eg likar.

Teknisk: 3 eksponeringar på frihand (!) satt saman til eit bilde (HDR). Canon 5Dmk2, canon 24mm f1.4L II. F10, ISO 400.

Frå Jovika

Rådyr på myra

Nok en gang har jeg funnet et bilde i arkivet, denne gang en råbukk langs et skogstjern fra april i fjor. Det har altså blitt såpass lite fotografering og uteliv de siste månedene at jeg ikke har særlig nye bilder å by på. Men jeg har sjekket at isen allerede har gått på dette tjernet, nesten en måned tidligere i år enn i fjor. Og på denne tida er det både sangsvaner der og en del hjort og rådyr på myrene rundt vannet. Der bør det altså kunne bli spennende muligheter fremover! Vel å merke dersom tida strekker til og været ikke blir alt for vrangt.

Dette bilde er teke på slutten av 80-talet. Den gong var det Olympus OM2 og Fujicrome (dias) som alltid var med på tur. Motivet er frå Skaulenområdet, eller rettare: Kaldavatnet nord for Hylsfjorden. Vêret er ein favoritt, solglimt og mørke bygeskyer.
Det er ikkje så mange av bilda mine frå denne tida som eg framleis meinar held mål. Dette er eit av dei.

Er dette eit bra bilde?
Etter å ha vist det til ein gjeng fotoentusiastar i Sauda fotoklubb, kan eg iallfall seie at det vil ikkje alle vere einige i. Eg meinar det er det. Kvifor? Minimalisme er stikkordet. Bildet er ribba for detaljar. Det var både hytter, trær og til med gjerdestolpar i nærleiken. I bilde lykkast det å vise essensen: Det fortel om ein gjeng som er på skitur på fjellet, det er mykje vêr og sikten er dårleg... Komposisjonen med å leggje hovudmotivet nede i venstre hjørne understrekar dette og gir eit spennande uttrykk.

Ravn på vingene

Når ørnene glimrer med sitt fravær har det til tider vært 30-40 ravn på åteplassen vår. Det har jo blitt noen ravnebilder tidligere også, men på lørdag var forholdene gode for å få fluktbilder. Nå har det faktisk vært ganske mange ørner nedpå i år også, ei ung kongeørn og tre halvgamle havørner i løpet av lørdagen, men de var der bare de første timene om dagen. Dermed var det fritt frem for ravnene, og jeg begynner å lure litt på om all foring av ørn rundt om i det ganske land kanskje fremmer ravnebestanden i litt for stor grad? Er dette negativt? En diskusjon om dette ville vel antagelig få andre ørneforere, særlig de som driver utleige, til å gå i skyttergravene, men det kan vel ikke skade å diskutere?

Rådyrparing i furuskogen

Da har vi kommet til en milepel i vårt billedarkiv. Bildet over er nummer 5000 i arkivet og er et av en serie med rådyr i brunst fra i sommer. Resten av serien ser du i - ja nettopp; arkivet!

Det var skumringstime då eg traff på denne "Tommy og tigeren"-inspirerte snømannen. Den vifta med armane og meinte den fortente å bli tatt bilde av. Så då gjorde eg det.
Etter litt prøving fann eg ut at komposisjonen blei best ved å fotografere frå bakkenivå. Armbevegelsane kom best fram då. Og med omlag 30 sekunders eksoneringstid for kvart bilde, blei eg liggande på magen foran snømannen ei heile stund. Det var då det kom ein traktor som forsiktig stoppa opp 20 meter unna, før den kjøyrde igjen. Det er ikkje heilt enkelt å tenkja seg kva sjøføren tenkte der han, ganske øyde, såg ein vaksen mann liggja paddeflat i snøen foran ein snømann....
Men bilde blei bra!

Larve på strå

SOMMERFUGLEN JOMPA

Sommerfuglen Jompa var en liten larve.
Han hang i en puppe i toppen av et tre.
Helt til han en dag nøs og falt ned.
Det bar mot jorden så fort som fy,
dette var dagen han lærte å fly.

Alt ein kan tenke på ein trist vintradag...

Canon 5Dmk2 med 100L makro.

Kvitryggspett hunn på liten rognebusk

En kvitryggspetthunn har tatt bilde av seg selv der den klatret opp på den lille rognestammen. Men det ligger litt arbeid bak bildet selv om jeg ikke var til stede da bildet ble tatt. Jeg la merke til at spettene ofte brukte en av disse to rognene som mellomstasjon før de landet på ei meisebolle like utenfor billedkanten. Med et fint skogsmiljø så jeg muligheten for å få bilder av spetten med et vidvinkelobjektiv. Kamera og bevegelsessensor ble satt opp og gjort klart. At det kom noe nysnø i skogen gjorde ingen ting. Bildet er tatt med 23 mm, ISO 1000, blender 4,5 og 1/40 sekund.

{youtube}mIYBY9kLx0s{/youtube}

Min fyrste YouTubefilm er om eit kjent fenomen her i Suldal. Skodda kan ligge i dagevis utan å sjå ut til å bevege seg ein centimeter. Men, ser ein godt etter, og gjerne set litt fart på det heile, er historia ei anna.

Filmen er satt saman av stillbilder, videoar og timelapse (stillbilder tatt regelmessig og satt saman til ein filmi etterkant) Dei er henta frå heile 2011 og litt av 2010. Stort sett er dei tatt med Canon 5D mk2, men og nokre med Olympus E-3.

Sjå gjerne filmen i HD. Då blir den best.

Her er nokre av stillbilda:

I 2011 blei det skrivi 50 innlegg og vist ennå fleire bilde her på bloggen. I år ønsker me å vise ennå fleire foto. I tillegg til "vanlege" innlegg, vil me framover trekke fram "Vekas bilde". Først ut er dette bilde frå Reinstølen teke for nokre dagar sidan. Eksponeringstida var 24 sekund ved f20. Blånissane var nok ute...

Nokre av dykk har den siste tida sakna moglegheiten til å kommentere bloggartiklane her på nettsida. Grunnen til at denne er borte er ein feil me fikk i databasen. Me jobbar no me saka, og vil snart presentere nettsida i ei oppdatert utgåve.

Og til alle våre leserar: GODT NYTT ÅR!
I år blir det mange blinkskott....

Eg deltar i ein og annan fotokonkurranse. Av og til blir det premie også. I haust sende eg inn bilde til Polarbrød sin fotokonkurranse som gikk føre seg i perioden august til desember. Eit av bilda mine blei plukka ut som vekesvinnar og gikk dermed vidare til finalerunden. Premien der var ikkje mindre enn eit gåvekort pålydande 25 000,- hjå Sport1. Og eg vann! Kjempemoro.

Her er kommentarane frå den svenske juryen:
* Annorlunda bildidé och situation
* Fyndig rubrik på bilden "Kald mat är god mat" - kopplar på ett kul sätt till vår färskhållningsmetod - att frysa vårt bröd för att hålla det färskt.
* Stämmer överens med 71 grader Nord - det är en verklig utmaning och ett äventyr (extrem situation) som de verkar vara ute på!
* Vad passar bäst i en sån här situation? - Jo, en varm kopp choklad och en god Polarbrödsmacka!

Eg har handla inn eit par lyssterke objektiv i haust for å sjå om eg kan få til nokre brukbare nattbilder. 50mm f1.4 og 24mm f1.4L mk2. Heldigvis er begge godt brukande til andre ting og, for det er ikkje fritt for at himmelen stort sett har vore dekt av eit tungt skydekke mesteparten av hausten. Men nokre turar har det blitt. Etter å ha bomma grovt på tidenes nordlysshow (mange bilder, mye ull..) fann eg ut at Canon sine objektiver har ein fokus som går lenger enn til uendelig. Skummelt å tenke på..

Med bilder ute av fokus rydda av vegen, har eg hatt nokon fine turar. Her er nokre bilder frå dei. Alle er tatt med Canon 5Dmk2 og stativ.

50mm, f4, ISO800, 13 sek

24mm, f16, ISO200, 2110 sek (35 min og 10 sek)

24mm, f2, ISO2500, 25 sek

24mm, f2,8, ISO2500, 30 sek. HDR- 3 ulike framkallingar av same bilde satt saman.

24mm, f2, ISO2500, 30 sek, HDR - 3 ulike framkallingar av same bilde satt saman. Sterk lysforurensing nedst i bildet. Mest berre sjarmerande..

God Jul!

Her er eit par bilde teke ved Sandsavatnet for nokre dagar sidan. Det er kveld og blåtime. Og i tillegg blå voks under skia. Nydelege forhold...
Det øvste bilde viser Haugastølen med Månastølnuten i bakgrunnen. Det nedste viser Sandsavatnet og Napen.

Denne siste delen av hausten har vore av det meir rufsete slaget. Me her inne i fjordane merker det vel ikkje like mykje som dei utmed kysten, men rufse har det vore her og. Då Berit herja var eg "hima" på Karmøy ein tur. Her er nokre bilder eg tok på vestsidå.

Eg gjekk meg ein tur ovom Markosvatnet og utover mot Suldalsdalen. Ovom Mork er det fleire store klipper kor ein får særs flott utsikt. Dalen låg mest heilt dekt av skodda medan det var flott ver der eg sat. Det gav mange gode motiv, her er eit par av dei.

Skoddelandskap

Utsikt frå ovom Mork

Begge bilda er tatt med Canon 5Dmk2. Det øvste med 100mm L makro, det nedste med 24mm L mk2.

Omsider, etter ein lang mildvêrsperiode låg det det i dag 15 cm snø på bakken. Og snøen måtte festast på minnebrikka! Det øvste viser utosen ved Mjåvatnet (sør for Suldalseidet/Hylsfjorden). Det var blankt vatn når eg rigga til stativet, men vinden og byga kom fort. Nokre eksponeringar viste at polarisasjonsfilteret måtte opp av sekken, kontrastane i vatnet kom ikkje fram elles. Dessutan var det naudsynt med fleire alternative eksponeringar for å få fram heile landskapet (hdr).

Bilde under er teke ved eit lite tjern like i nærheten.

14-takkers kapitalhjort som brøler

Etter hjortebrunsten har jeg gått mer eller mindre i hi. Dagene er korte og det er mørkt når en går på jobb og det mørkt nokså snart etter jobben. Det betyr at det bare er i helger at det er mulig å få tatt noen bilder. Inspirasjonen blir alltid noe lavere når en ikke har noe konkret å oppsøke. Derfor har jeg brukt litt tid på å redigere bilder fra tidligere i år. Her kommer noen av den brøleaktive 14-takkeren etter kampen jeg beskrev i forrige blogginnlegg.

14-takkers kapitalhjort som brøler

14-takkers kapitalhjort som brøler

Storbukkenes parallellgang i bjørkeskogen

Hjortebrunsten er stort sett over for i år, den jevne brølinga tok slutt i begynnelsen av forrige uke. De fleste bukkene hadde da begynt å beite igjen, og eventuell brøling vil nå skje kun i forbindelse med at ei kolle vil ta en ombrunst fordi hun ikke ble bedekket under eggløsning tidligere i høst. Som vanlig har jeg hatt mange flotte opplevelser i de bratte hjorteliene i oktober. Det er blitt en del bilder, men som vanlig kunne bildene blitt atskillig bedre med litt mer flaks. Det viktigste har likevel vært å dokumentere noe av det som skjer under brunsten. To ganger fikk jeg oppleve og avbildet parallellgang blandt store bukker. Første gang skjedde det på en flate mellom en del bjørketrær ganske tidlig på ettermiddagen. Jeg var på vei mot en god posteplass for kveldsøkta lenger inne i dalen da jeg hørte intens brøling fra bjørkeskogen. Da jeg kom over kanten så jeg bukkene som sto og målte hverandre. Avstanden var flere hundre meter og det var vanskelig å finne en god fotoposisjon. Her kunne det bli kamp når som helst, så jeg fikk stativet i bakken og gjort klar 500 mm'en så raskt jeg kunne. Da ser jeg at bukkene snur ræva til meg og går med bredsida til hverandre i det som kalles parallellgang. Avstanden mellom bukkene er mellom 5 og 10 meter, og de forsvinner over bakketoppen. Jeg vet ikke om det ble kamp på baksida, men det var ganske stille noen minutter før det ble intens brøling fra de begge to igjen, da i hver sin ende av det lille platået de var på. Begge bukkene var 12-takkere.

12 og 14-takker i parallellgang

Den andre gangen det skjedde satt jeg på post ved ei stor myr og hadde rimelig god oversikt over brattlia der det var mye hjort blandt bjørktrær og einerbusker. Midt i lia holdt det til en 14-takker og litt lenger inne en ganske stor 12-takker. Det ville seg sånn at ei kolle og en kalv ikke var helt fornøyd med 14-takkeren (eller beiteforholdene i det området ) og søkte derfor innover. 14-takkeren prøvde flere ganger å avskjære henne, men kolla skulle innover og dermed fulgte 14-takkeren etter. Der møtte 12-takkeren opp og begge brølte svært intenst. Da de kom så nærme hverandre som 6-7 meter begynte en parallellgang i brakekrattet oppover lia, og jeg ventet (og håpte ) at de når som helst ville brake sammen.

12 og 14-takker i tett einerkratt

12-takkeren (til venstre) virket helt klar for en kamp, men 14-takkeren begynte i stedet å feie geviret mot en brakebusk. Dette kunne virke som en avledningsmanøver, for 12-takkeren ble nå bare stående og se på. Det virket som den ikke bare ville gyve på en bukk som ikke var helt klar...? Når 14-takkeren ikke passerte noen grenser, og kolla nå var på 12-takkerens side, var det kanskje like greit å unngå kamp og bare avvente situasjonen?

Brølende kapitalhjort blandt einerbusker

Når bukkene etter hvert var tilbake til sine hovedområder ble det en lengre periode med intens brøling. Her er 14-takkeren i nedre del av lia med ei kolle i bjørkeskogen bak. Det hører med til historien at jeg også fikk oppleve en intens kamp mellom to store bukker. Dette var litt lenger ute i lia og det skjedde mellom to andre bukker, også dette en 14-takker og sannsynligvis en 12-takker. Her fikk jeg ikke sett parallellgangen og jeg fikk heller ikke sett selve kampen, men jeg hørte den intense brølinga i forkant før det ble helt stille. Så smalt det plutselig voldsomt i gevirstenger på en myrflate litt lenger nede i lia. I løpet av noen minutter klarte jeg bare såvidt å skimte ryggene på to bukker som jagde frem og tilbake, før det ble intens brøling igjen. Da kom 14-takkeren langsomt oppover slik at jeg fikk noen bilder av den med den bratte bjørkelia i bakgrunnen. Med litt mer flaks hadde denne kampen skjedd på myrflaten der bukken står på bildet, og hadde det skjedd ca 5 minutter tidligere kunne jeg også fått de siste solstrålene for kvelden med på bildet. Men med slike drømmescenarier har jeg i det minste en god grunn for å oppleve hjortebrunsten også neste år...

14-takkers kronhjort brøler i bjørkelia

Blomster blir som oftast fotografert når dei er på sitt vakraste. Det treng ikkje vere slik. Her er nokre bilde eg tok nyleg i eit område der det var 5-10 cm snø. Moro med flora i eit annleis miljø!

Øvst ser du ein representant for dei vintergrøne plantene, ei taggbregne. Nedanfor er det bilde av eit av dei mest uthaldane blåbæra i årets fjellheim. Nedst er det fjellmarikåpe som ligg under isen. Alle bilda er teke med Canon G12.

Hjortekolle og kalv i heftig regnvær

Til tross for en svært stor bestand av hjort er det ikke så veldig mange som bruker mye tid på fotografering av dette dyret. Det er nok flere forklaringer på det, og den viktigste er sannsynligvis at hjorten er svært vanskelig å komme inn på. Den er sky og forsiktig, og den reagerer med en gang på mistenkelige lyder eller gjenstander i terrenget. Bevegelse kan den registrere på flere hundre meters avstand, og den reagerer som regel med å stikke av. Dermed blir det vanskelig å få gode bilder av hjort med naturlig adferd.

I disse dager er det brunst og de store bukkene kan brøle hele dagen i områder med mye dyr og tilsvarende lite menneskelig aktivitet. Slike områder er sjeldne og er gull verdt for en naturfotograf, men de ligger som regel et godt stykke fra nærmeste bilvei. For å kunne utnytte de beste tidene på døgnet; ved grålysning og skumring, er det derfor en fordel å kunne overnatte i området. Slik været har vært den siste tida er det også greit å ha en plass å tørke opp mellom øktene. Å sitte på post i regnvær er egentlig greit, men å gå seg svett i det samme været fører fort til at en blir kald når en skal postere. Er en tørr og har gode regnklær, er det gjerne fotoustyret som gir opp først da dogg på linsene blir et problem. Vanlig regnvær er svært vanskelig å få skikkelig med på bilder, enten må det være litt motlys eller så må det være regn av det harde slaget. Disse bildene er av den siste typen, og jeg håper det dårlige været kommer skikkelig frem. Øverst er det ei kolle som dier kalven, og under er det en liten bukk som beitet øverst i bjørkeskogen.

Hjortebukk i regnvær

Hjortebukk i regnvær

Selv om dyret ser mot fotografen på siste bildet er avstanden så stor at den ikke reagerer på kameraklikkene. Det heftige regværet demper nok også lyden fra kamera. Etter hvert la bukken seg ned for å tygge drøv.

Til slutt et bilde av en 14-takker som var i full brunstaktivitet for fjorten dager siden, og som jeg fikk noen bilder av mellom regnbygene en sen kveld. Forhåpentlig blir det nye opplevelser og flere bilder av denne karen de nærmeset dagene. Hjortebrunst og bukkenes intense brøling er noe av det heftigste norsk natur har å by på! Finnes det muligheter i ditt nærområde så ta deg en tur ut og lytt!

Brølende kronhjort i bjørkeskogen

Fisker med fangst

Ikke en eneste fiskeblogg tidligere dette året, hva driver jeg med? Fiske etter ørret var det som en gang for lenge siden fikk meg veldig interessert i naturen. Som guttunge var jeg stadig i bekken for å fiske med mark i flom, eller for å fange den med nevene i tørkeperioder. Senere ble det slukfiske i fjellet, før fluestanga ble min eneste fiskeredskap som 12-åring. Resten av naturinteressen kom som følge av opplevelsene med fluestanga. Jeg fisker en del ennå, men nå er det naturfotografering som tar det meste av tiden, gjennom hele året. Det har likevel blitt noen fisketurer i år også, og bildet over ble tatt i høstelva for snart to uker siden og viser puristen i aksjon. Ved elvefiske blir all fisk satt ut igjen for å oppretholde den gode bestanden av stor fisk å fiske på.

Utsikt over Litlavatn

Det har vært mye fuktig vær denne sommeren, men da Fredrik og meg hadde noen dagers telttur i fjellet i månedskifte juli/august, fikk vi noen fantastiske dager med sol og nesten vindstille. Fra denne turen ble det også mye fin fisk fra to hundre gram og opp mot en kilo som etter hvert er blitt blokkfryst i melkekartonger. Jeg elsker ørret som mat, og da er det godt å ha et lite lager i fryseboksen utover høsten. Med frysing i vann holder de seg godt ganske lenge. Med kamera med på turen, som alltid, er det også blitt noen flotte minner å se på i høstmørket.

Fluefisker i morgenlys

I det varme været ble det fort uutholdelig i teltet da sola kom over fjellet litt før 06.00 om morgenen. Med en speilblank vannflate og millioner med små insekter på vannet ble det vanskelig å fiske, men med kaffekoppen på sida var det greit å sitte ved vannkanten med fluestanga klar dersom en vakende ørret skulle komme forbi. I motlyset ble det i alle fall et pent fotomotiv.

Fluefiske i innoset

Fiske på så blankt vann er oftest nesten håpløst, men i innoset er det alltid muligheter. Her tok vi flere av de største fiskene omkring tre kvart kilo, men vannet hadde også urovekkende mye småfisk. I slike vann er det en fordel å ta opp mest mulig når en er på fisketur. I våre fjellområder ser det ut til at stadig flere vann er blitt ødelagt av uvettig utsetting av alt for mye fisk. Dra gjerne til fjells for å fiske opp mest mulig, folkens!

Fast fisk i fjellvatn

De siste årene har jeg brukt en del tid på å få gode bilder av vakende ørret. Dette krever en del insektaktivitet, at fisken står på grundt vann så nærme land som mulig, at overflaten ikke er alt for ruglete, at jeg kan komme nærme nok, og sist men ikke minst; godt lys for å kunne fryse ørretens bevegelser i selve vaket. Det går nemlig ganske fort i det fisken bryter vannflaten. I år var det langt mellom døgnfluene i elva, og enda lenger mellom de solrike dagene. Jeg måtte derfor bruke ganske mye tid for å få de bildene jeg ville, og jeg føler meg heller ikke helt i mål. Begge de siste bildene er tatt med 70-200 innstilt på 200 mm. ISO er 800, lukkeren ca 1/1200 sekund, blenderen er 2,8 og fisken er mellom 1 og 2 kilo.

Ørreten vaker

Ørreten vaker

Hylsskaret

I dag er det kulturminnedagen. Tema i år er "Skjulte skatter. Spor i landskapet". Og slike er det mange av. Her viser eg nokre av dei kulturminna eg har fotografert dei seinare åra, alle frå eigen kommune.  Fleire bilde gamle spor frå lanskapet finn du her.

Det øvste bilde er frå Hylsskaret frå den gamle ferdelsvegen mellom Hylen og Våge.

Kvern

Dyregrav ved Heddevatnet

Høyløe

4. Gamal høyløe over Stålavika i Øvre Suldal.

Skålgrop

5. Skålgrop. Fornminne frå Jelsavågen.

Reinsdyrbukk under gevirfeiinga

Jeg hadde en snartur i fjellheimen torsdag 25.august for å se etter noen reinsdyrbukker. Jeg fant en bukk som gikk alene, og denne hadde akkurat startet på gevirfeinga. Basten hadde sprukket opp og noen få skinnfiller hang og slang. Innenfor basten var den blodrøde gevirstanga synlig. Jeg fulgte bukken gjennom noen timer og håpte på noen heftige feieseanser, men bukken gikk stort sett bare og beitet. Med forsiktig tilnærming kom jeg ganske nærme. Til slutt forsvant den, og jeg klarte ikke å finne den igjen.

Reinsdyrbukk under gevirfeiinga

Reinsdyrbukk under gevirfeiinga

Dagen etter dro jeg tidlig av gårde for å prøve å leite opp bukken igjen. Forhåpentlig ble det noe mer feieaktivitet i dag. Ganske snart så jeg flere dyr litt lenger inne enn der bukken gikk i går. Nå var det fire bukker som gikk sammen. To av de var ferdig feid, mens en mindre bukk ikke hadde begynt ennå. Bukken fra i går hadde ikke ei eneste skinnfille igjen så den var også ferdig feid, men geviret bar ennå preg av feiinga med den blodrøde fargen. Siste bildet viser de to mellomste bukkene i flokken der den ene feide for flere dager siden, mens den med rødt gevir må ha feid ferdig i løpet av de siste 12-14 timene. Om noen uker begynner brunsten og nå er de klar!

Reinsdyrbukker

Her er to bilde frå Krossvatnet i Dyraheio. Kamerastandpunkt og motiv er det same, men elles er dei ganske så ulike.

Det øvste er satt saman av fire eksponeringar (hdr). Dette for å få med den store kontrastforskjellen det er mellom landskap og den lyse himmelen (meir om teknikken her).
Bilde under er teke ein time og tjue minutt seinare. Personen har flytta inn i teltet, ei lommelykt er lyskilden...
Og ja, det var ein nydeleg kveld.

Rådyrparing i furuskogen

Det er ikke så mye rådyr i skogene der jeg bor, men de er der. Det ser ut som bestanden har gått en del ned de siste årene. Det kan ha å gjøre med de to siste vintrene som var ganske harde, og det kan hende at konkurransen med hjort påvirker rådyrene i negativ retning. Hjortebestanden bare øker til tross for to tøffe vintrer og stadig nye fellingsrekorder. Det kan jo også hende at gaupa holder rådyrbestanden nede.

Rådyrparing i furuskogen

Jeg har et par plasser der det går an å treffe på rådyr, men det blir ofte noe tilfeldig om en finner de og kommer på fotohold. Derfor var det ekstra morsomt at det skulle klaffe to kvelder midt i høybrunsten! Avstanden var riktignok stor, mellom 150 og 300 meter, og det er brukt 500 mm med 1,4 converter. Bukken fulgte geita i stadige runder før hun stanset opp og han kunne bestige henne. De virket nok litt sjenerte, for de første gangene skjedde det delvis bak vegetasjonen, men senere forsvant blygheten og de stilte opp i full offentlighet. I lange perioder var de borte for meg, så jeg vet ikke hvor mange ganger han besteg henne. Jeg talte imidlertid seks ganger på mindre enn ti minutter den første kvelden. Den andre kvelden så jeg bare tre. Om det var den samme geita begge kveldene vet jeg ikke, men det var i nøyaktig samme området.

Rådyrparing

Rådyrparing

Rådyrparing

Som kjend har det vore ei rivande teknisk utvikling på fotoutstyr dei seinare åra. Fotoapparata har ikkje berre blitt betre, dei har og blitt utvikla til gode filmkamera. Det var dette me utforska meir, Kjetil og eg, då me bestemte oss for å laga ein videoreportasje frå Kraftrittet (arrangert 19. juni). Feltarbeidet gikk rimeleg bra med filming, fotografering, lydopptak og intervju. Meir problematisk blei det å vise resultatet mens sykkelrittet ennå var ei aktuell sak. Grunnen var at programmet me tidligare har nytta til presententasjon (bla a Kvanndalen landskapsvernområde), viste seg å vere ubrukeleg når det no var ei overvekt av tunge filmsekvensar som skulle settast saman (i filmen om Kvanndalen var det ei overvekt av bilde). Løysinga var å skaffe seg eit eiga program for dette (og lære det). Vårt val blei Adobe premiere elements.

Her er altså resultatet; ein stemningsrapport frå det første sykkelløpet i Suldal. Arrangør:  Suldal sykkelklubb. Her finn du og resultatliste.

I felt nytta me dette utstyret:

• - Canon EOS 5D Mark II, med Sennheiser MKE 400 (mikrofon)
• - Nikon D300s, med Zoom H4n (mikrofon og lydopptakar)
• - Nikon D200 (berre stillbilde)
• - Diverse linser
• - Stativ

Mvh Kjetil og Jarle

Gammelhauken i skogsmiljø

Hønsehauken holder til i en eldre furuskog med innslag av bjørk og en god del einer. Skogbunnen er preget av blåbær foruten noen myrer og sumpområder der det renner en liten bekk. I fjor fikk dette paret ingen unger på vingene, mens det i år er tre flygedyktige unger som har vært innom denne einerbusken. Her har jeg satt opp et kamera med ulike brennvidder og bevegelsessensor i tillegg til at jeg noen kvelder har sittet med 300mm i et telt i nærheten. Øverst er det en av de voksne som er fotografert med 24mm. De voksne fuglene reagerer på kameraklikkene, og det blir derfor aldri mange bilder av dem. Ungene derimot bryr seg ikke så mye om slike lyder. Nedenfor er to av ungene i farta fotografert med 21mm. Her ser en også noe av ei kråke som er ribbet.

Ungfugl av hønsehauk i skogen

Store deler av dagen sitter ungene i trærne rundt omkring og tigger etter mat med såre skrik. De flyr en del frem og tilbake og ettersom de blir eldre øker også avstanden til reirområdet hvor de har vokst opp. Likevel er de ofte innom steder der de har fått mat før. Nedenfor sitter en av ungene og skriker, fotografert med 27mm.

Ungfugl av hønsehauk i skogsmiljø

De tre siste bildene viser forskjellig typer strekking av vinge og ben. Dette skjer som regel etter et godt måltid. Det første er tatt med 24mm, mens de to siste er tatt med 300mm. Teleobjektivet visker vekk bakgrunnen slik at den blir mer dus og at hovedmotivet kommer godt frem. Verden har imidlertid sett ganske mange slike bilder, og det er kanskje på tide å se litt mer på miljøet som fuglene oppholder seg i?

Ungfugl av hønsehauk i skogsmiljø

Ungfugl av hønsehauk i skogsmiljø

Ungfugl av hønsehauk i skogsmiljø

Det er vel tida for å finne dei første moltene no. Etter kva eg har høyrt er det ikkje så mykje å hente på vår kant av landet, men dei trofaste molteplukkarane finn nok noko på dei faste myrene sine. Og då snakkar me om lavlandet, høgt til fjells står nemleg molta ennå i blom. Bilda her er teke like under Napen (1350 moh) for nokre dagar sidan. Er godt nøgd med dei, særleg det øvste.

Hjortebukker i åpent skoglandskap

Hjorten er et sosialt dyr og går ofte i små flokker. Blir det mer enn ti dyr i en flokk må den karakteriseres som ganske stor. En morgen på post i et hjorterikt område kom en flokk på 11 dyr innover dalen. Det litt spesielle var at det kun var ei kolle i flokken, resten var bukker. Det så ut som det var en gutteklubb på tur. Den første i rekka på bildet over var den største, og den hadde allerede 12 takker på geviret. Ellers var det alle kategorier fra spissbukker og opp til 10-takker.

Hjortebukker i åpent skoglandskap

Her er gutteklubben samlet til litt småkrangling før de trekker inn i skogen der de ligger på dagleie. Ni av dyrene kan lett ses, mens den tiende kan såvidt skimtes bak furua mellom de to dyrene lengst til høyre i bildet. Jeg fikk aldri bilder av hele flokken samtidig.

Hjortebukk i åpent landskap

Det var ikke så lett å få gode bilder av flokken fordi dyrene nærmet seg skogen da de var mest samlet. Når de fremdeles var i de åpne områdene gikk de og beitet nokså langt fra hverandre. På bildet over kan det skimtes et dyr i det høye gresset. På bildet under har en av bukkene stoppet beitinga for å ta en enkel liten kroppsvask.

Hjortebukk i åpen skog

Hubro i fjellveggen

Jeg har sett hubroen i over 1100 meters høyde i fjellet, og det er ikke uvanlig at den hekker over tregrensa. Dette paret hekker i fjellbjørkeskogen litt over 700 meter over havet. Jeg har brukt en del tid for å få bilder, men det er et svært usikkert prosjekt. Mulighetene er til stede for spesielle bilder for det hender at de voksne er ute og flyr så tidlig som omkring 19.00 på kvelden, men det vanligste er at de dukker opp etter solnedgang - hvis de i det hele tatt dukker opp før det er blitt for mørkt! Alle disse bildene er tatt med 3200 ISO med unntak av det neste der fuglen letter fra rogna som er tatt med 1600 ISO.

Hubro i flukt

Når de voksne fuglene er på vei til eller fra reiret vil de ofte fly langs fjellveggen der jeg sitter i telt. I brukbart lys kan det gi spennende fluktbilder, men foreløpig har det ikke slått til. Ofte setter de seg i fjellveggen som mellomstasjoner på vei innover heia for å jakte. De siste bildene er fra slike mellomstasjoner. Avstanden til fuglen er stor, fra omkring 50 meter på det nærmeste til over 200 meter lengst vekke. Håpet er å få den enda nærmere, og kanskje i flukt rett i mot! Foreløpig får det greie seg med hubro i landskap.

Hubro i fjellbjørkeskogen

Hubro i fjellveggen

Hubro i fjellveggen

Hubro i rognetre

Det ser ut som hubrobestanden på sørvestlandet har hatt et dårlig år. Ved min vanlige hubroplass ble det registrert svært mye roping på dagtid i begynnelsen på mai, og ved sjekking av eventuelle reirgroper i begynnelsen av juni var det ikke liv i noen. Jeg har heller ikke sett noen av de voksne i området. Døde fugler som ble lagt ut som åte flere plasser har fått ligge urørt. Dermed må det anses som mislykket hekking her i år. Lenger inne på fjellet ser det litt lysere ut. Her var det en del lemen frem til snøen forsvant, noe som kan ha hjulpet til i første del av hekkingen. Nå er det tomt for lemen og fangsten ser ut til å være fugl og frosk. Det er bare en unge igjen, men det ser ut som den får mat nok og klarer seg. Det har blitt noen bilder her, noe jeg skal komme tilbake til.

Tussmørkesvermer på Vendelrot

Det tar tid før aronien (aurivillii) kommer skikkelig i gang med klekkingen i år, og derfor kan det være langt mellom fiskene som vaker. Mens vi venter kan det være greit å luske litt rundt i gresset og leite etter andre insekter som kan forevigest med makrolinsa. Mellom humler og blomsterfluer dukket plutselig denne krabaten opp for å suge litt nektar fra vendelrota. Denne var ny for meg, og etter litt søking på nettet og i litteratur som er tilgjengelig, fant jeg ut at dette må være en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). Det er en type sommerfugl i familien tussmørkesvermere som altså flyr om dagen. Den kan ikke overvintre her i landet og kommer som regel flygende fra middelhavsområdene på samme måte som for eksempel admiralen. På samme måte som kolibrien står den stille i lufta med svirrende vinger og suger nektar fra blomstene.

Her er nokre bilde teke forrige veke. Fotografert i tre svært ulike naturtypar i Rogaland.
1. Reinrose, Buarkvelven (Suldal).
2. Prestekrage, Årdal (Hjelmeland).
3. Strandreddik, Orresanden (Klepp).

Dei er alle teke med Canon G12.

Hjortebukk og bil ved Bergetjørna

Bukken gikk og beitet på myra da en bil kom kjørende på veien i myrkanten. Bukken løfter på hodet og ser i retning bilen, men bryr seg ikke så mye. Avstanden ser ikke så stor ut på bildet, men er nok nærmere to hundre meter mellom dyr og bil. Dermed er det ikke så farlig.

Hjortebukk og bil ved Bergetjørna

Søndag 19.juli blei det første Kraftrittet arrangert. Omlag 90 sykkelistar deltok i terreng-turrittet på omlag 5 mil. Og det blei ein stor dag som garantert blir å finne på kalenderen også neste år.
Under rittet var me ute og fanga stemningsrapportar (Kjetil og meg), både med bilde, film og mikrofon. Planen er å laga ein liten film, men denne må me ha nopkre dagar for å bli ferdig med. Her er eit lite utval bilde frå dagen.

Påsken i år vart stort sett gjort unna på Karmøy. Eg var ute med kamera fleire kveldar på rad på jakt etter bilder. Stort sett enda eg på Sandve og Sandvesanden/ Mjølhussanden. Men og Ferkingstad vart besøkt.

Her er eit bildeshow frå desse turane. Vær obs på at om du ikkje liker "strand, solnedgong og bølgjer" bilder, bør du heller styre unna..

Trykk på play for å starte, sees best i fullskjerm modus.

Forrige søndag var eg på tur innover Kvilldalsdalen. Eg enda oppunder Botnavatnet, men då eg gjekk på venstre side av elva oppover og det ikkje var råd å komme seg over, vart det til at eg stanna like nedom. Det hjalp heller ikkje at eg gjekk meg skikkelig fast i ei fjellside fullpakka av rosenrot. Der stod eg og brekte på hjelp ein halvtimes tid før eg fekk dei verste skjelvingane ut av beina og fekk karra meg ned igjen. Det vart på ein måte slutt på all utforskartrong etter det... Men om ikkje anna, så er rosenrota godt representert i bildeserien du no kan sjå. Vel bekomme!

Hjortekolle som krysser elva

Har nettopp kommet hjem fra en tur i fjelldalen der vi opplever mye hjortebrunst om høsten. Trodde ikke det skulle være så mye dyr der nå om sommeren, men noen dyr var det. På lang avstand oppdaget jeg to dyr som gikk og beitet på andre siden av elva. De beitet seg forsiktig nærmere elva, og med forsiktig fremrykking klarte jeg å komme i posisjon der jeg antok at de ville komme ned. Jeg satte meg der elva gjør en sving og da hadde jeg et forholdsvis langt rett strekke foran meg. Og ganske riktig; de to ungkollene kom frem til en mye brukt vadeplass for hjort.

Hjortekolle som krysser elva

Den ene kolla gikk raskt i vannet, mens den andre fortsatte å beite. Begge var fremdeles i pelsskifte og så ganske rufsete ut.

Hjortekolle som krysser elva

Etter ei stund kom også den andre kolla i vannet.

Hjortekolle som krysser elva

Og snart var de begge over på andre siden av elva der gresset alltid er mye grønnere!  Etter en times postering er jeg godt fornøyd med resultatet. Hjort er et meget vanskelig dyr å komme inn på for å få bilder, og de reagerer alltid med skepsis på metalliske lyder fra et speilreflekskamera. I dette tilfelle var avstanden såpass stor (80-100 meter) og bekkestøyen såpass kraftig at dyrene ikke reagerte på kameralydene. Dessuten var det jo et ganske så flott miljø der de valgte å krysse elva!?

Hjortekolle som krysser elva

Hjort beiter selje

Det er blitt noen bilder av hjort i løpet av våren, selv om jeg ikke bruker like mye tid i hjorteliene som før. Disse bildene er tatt for litt over ei uke siden og er fra et område der det normalt ikke er så mye hjort om sommeren. Det ser imidlertid ut til at flere dyr blir værende ute ved kysten og ikke drar innover fjordliene og opp mot fjellet. Da gjelder det å finne variert kost med god næringsmengde. Nattestid beiter de fremdeles på innmark, men på dagtid søker de mer fredelige områder uten menneskelige forstyrrelser. Myrer blir mye oppsøkt, og er det noe busker og løvtrær i nærheten beiter de gjerne blader fra disse også. Foruten bjørk og rogn står selje og vier høyt oppe på matseddelen. De nederste greinene på selja er oftest uten blader når det lir litt utpå sommeren.

Hjort beiter selje

Piggsvin i hagen

Det har vært en fuktig dag, og jeg var temmelig blaut da jeg kom hjem, men i hagen gikk denne krabaten. Etter litt sniking blant gresstrå var jeg nær nok, og etter litt venting trakk den piggene bakover slik at hodet kom frem blant alle piggene. Med et G-12 kamera kom jeg på noen centimeters avstand, og selv med blender 2,8 ble det en brukbar dybdeskarphet med 6mm brennvidde. Piggsvinet, Erinaceus europeus, er ganske vanlig her, men er normalt veldig nattaktiv og er derfor ikke så lett å få bilder av. Den sliter litt med biltrafikken og all asfalten som den ofte må krysse, men i litt økologiske hager (som min ) trives den godt!

Piggsvin i hagen

Piggsvin i hagen

Eg var ein tur til Svartavatnet om Fossane sist torsdag. Planen var ta nokre bilder av kvitveisen mot fossen nedom sjølve Fossane, men dei blåste bokstavleg talt vekk. På vegen opp støkte eg ein orrhane. Utsikten mot Mosvatnet er flott når du først kjem ovom fossen, men det var nokså flatt lys så noko bilde å snakke om vart det ikkje.

Vel oppe med vatnet satte eg meg ned for ein pust i bakken. Då fekk eg auge på nokre små blomar nedi lyngen. Greplyng. Noko ussalege var dei, men kva gjer vel det når det er dei første eg har sett i år. No var det om å gjere å finne ein stad kor ikkje vinden ruska for mykje i dei. Med hjelp frå sekken og kleda eg hadde i den fekk eg bygd ein levegg stor nok til å prøve. Nok var det ikkje, men her er no eit noko brukande resultat. Så får det heller vere gleda over å sjå dei igjen meir enn bilde eg hugsar...

Greplyng

Før eg bles bort måtte eg sjå til å komme meg ned att. Og på vegen vart lyset litt annleis enn då eg gjekk opp. Tunge skyer rulla innover Mosvatnet, medan det danna seg ei stripe med klår himmel bakom Gullingen. Dette kunne bli til noko. Eg småsprang nedover bakkane til eg fann igjen bekken like ovom ein liten foss. Med fossen i forgrunnen, Mosvatnet, Gullingen og skyene som bakteppe kunne det bli eit ok bilde.

Tunge skyer over Mosvatnet

Bilda er tatt med Canon 5DMKII og 100mm Makro (øvst)/ 17-40mm (nedst)

Eg har laga ein liten film om Kvanndalen landskapsvernområde.

Målsettinga har vore å gi ein kort, men presis omtale av område, og moglegheitene for gode opplevingar. Filmen er tenkt (og publisert) som ei innleiing til ein lengre artikkelserie om dette 84 km² fjellområde på Miljøstatus i Suldal. Eg har nytta ei blanding av stillbilde, film og ein liten sekvens timelapse. For første gong har eg brukt 16:9 formatet, også på stillbilda.

Filmen er lagt ut på både Vimeo og YouTube. Ta ein kikk.....

Til Klungtveit høyrer det fleire stølar. Her er to av dei. Det første bilde er frå Nedstastølen som ligg fint til over Suldalsvatnet. Å gå hit tek ein knapp time. Litt lenger inn og opp i vassdraget ligg Toskesstølen ved Toskestøltjørna.

Det er ti-femten år sidan sist eg var her med fotoapparat. Eg tenkte då at eg snart skulle hit igjen (men nei). Landskapet er nemleg storslått og spennande. Turen forbi Klungtveit går gjennom eit særmerkt kulturlandskap med hundrevis av kydlestuvar, bakkemurar og hus. Og lengre opp ligg altså stølane. Eg håpar på å kunne vise fleire og nye bilde frå område utover somaren.

Ringdue i kvitveisenga

Fiskesesongen har startet, men det er lite liv i elva. Jeg har derfor sittet noen timer i telt for å se om det heller kan komme noen fugler ned til elvebredden. Det er en god lokalitet for mange fuglearter, og det har blitt noen bilder. Blant annet har ringdua vært i nærheten flere ganger. Den ene gangen for å beite litt planter i kvitveisenga litt opp i skråningen. Den andre gangen var den helt ned til bredden for å drikke.

Ringdueflukt

Ringdue ved elva

Fossekall i elva

Fossekallen ligger nå på reiret og er derfor ikke så aktiv på matjakt i elva. Det var nok derfor nokså tilfeldig at at det kom en fossekall tett på der jeg satt og ventet på andre fugler. Den fulgte med strømmen og dukket av og til. Plutselig kom den opp med en husbyggende vårfluelarve, satte seg på en delvis flytende bjørkekvist og begynte å slenge på larven for å få vekk huset. Vårfluer i rennende vann bygger gjerne huset av småstein, noe som er tyngre enn planter og dermed ikke så lett lar seg rive med av strømmen. Ettersom steinen ikke er noe til mat for en fossekall, er det derfor greit å bli kvitt huset av småstein før maten settes til livs. Dermed tok den tak i hodet til vårfluen og slengte den ned mot bjørkestammen flere ganger til huset endelig skled av larvekroppen.

Fossekall med vårfluelarve