SuldalFoto er kåra til årets Suldalsambassadør 2016. Tusen takk til juryen og dei som nominerte oss. Me vonar å fortsatt levere kortreiste bilder frå det fantastiske Skattkammeret Suldal i lange tider framover. ]]>
Frå Lågabrua, Suldalslågen. Foto: Jarle Lunde
For nokre år sidan la me om vårt bildearkiv frå ein komponent i programvaren Joomla til nett-tenesten Zenfolio. No tek me neste steg og får samla alt på samme stad. For oss vil dette bli enklare og ryddigare, men det er og nokre ulemper. Blant anna var det umuleg å få med kommentarar som har vore gitt under blogginnlegga.
Håper du likar dei nye nettsidene :-)
Jarle
]]>
Opninga av vår første utstilling blei STORT for oss. Mye folk og eit flott arrangement av Suldal kunstlag og Kulturhuset i Suldal. Fine musikalske innslag frå elevar i kulturskulen og Distrikstmusikarane blei det og.
Takk til dei som har støtta produksjonen, til arrangørar og til alle som deltok. Ein særleg takk til primus motor og kunstnar Ellen Kalvig.
Utstillinga blir å sjå fram til 1. september.
]]>
Av Vidar Lunde
Det er den mørkeste tida i året, og med det gråtunge været som var i dag er det lite å ta bilder av. Det er ca sju dager til sola snur og da er det kanskje tid for å mimre litt over det som var. Når jeg blar i arkivet ser jeg at det er flere motivområder som jeg har vist lite bilder fra i bloggen dette året. I det hele tatt har det vært nokså laber innsats på bloggfronten, noe som kanskje skyldes facebook.? Ikke det at jeg har lagt så mye ut der, men alle andre legger ut der i stedet for å blogge, og da går det med litt tid på fjesboka.
Et av prosjektene mine denne sommeren var å ta nye og bedre vakbilder. Et av mine eldre vakbilder fikk gull i første runde av fotojakta, noe som ga inspirasjon til å få tatt nye. Jeg hadde funnet en liten og grunn kulp i en fiskerik bekk, og her startet jeg allerede i mai med å ta bilder. Ørreten var stort sett mindre enn 200 gram, men det er jo ikke størrelsen det kommer an på. Når fisken vakte gikk det så fort at det var nytteløst å følge og fokusere på fisken. Det handlet om å se insekter på vannflaten før fisken så dem. Så var det å fokusere på insektet og holde utløseren inne. Som regel ble det da 20-40 "tomme" bilder som måtte slettes før det endelig satt noen. 27.mai fikk jeg disse to bildene, og det under ble brukt i fotojakta. Der fikk det gull og senere ble det vurdert til 51,8 poeng som var blant de 15 beste bildene i løpet av året. I tillegg ble det nominert som årets fiskebilde i gullkroken.
Småfisken i kulpen var vakvillig, men det var lite større insekter og derfor veldig tidkrevende og vanskelig å få gode bilder. Derfor søkte jeg opp større fisk i elva som vakte etter døgnfluer som kom drivende.
Bildet over viser at ørreten bommer noen ganger på insektet som her seiler på sida av den åpne munnen. Dette skjer faktisk forbausende ofte, noe å tenke på for fiskeren som ikke kjenner noen ting i tilslaget og lurer på hvorfor :)
Ganske gul døgnflue med tre haletråder, det er den store elvedøgnflua Ephemerella aurivillii. Det var flere fisker som vakte, og størrelsen varierte mellom en drøy halvkilo til nærmere to kilo. Den over er en av de større.
Ørret som står kloss i land og plukker insekter som kommer drivende må gjerne litt ut til sidene for å fange det som kommer. Når jeg bruker 500mm er avstanden til fisken drøyt fire meter. Da hender det at fisken kommer mot meg som i bildet over. Vingene på døgnflua ses såvidt inne i munnen.
For å få vakbilder må det være en del insekter på vannflaten. Som regel er det klekking av døgnfluer som gir mest vaking, men når fisken er i etemodus kan den ta hva som helst. Jeg har bilder av fisk som tar veps, steinfluer, vårfluer, biller og stankelbein som i bildet over.
Selv om stor fisk ofte kan vake med knøttsmå vak hender det at større deler av fisken kommer over vannflaten. Her ser vi halefinnen på en ørret i trekvartkilos klassen.
I tillegg til at det må være mye insekter på vannet må det også være noenlunde vindstille. Da er det lettere å se insektene og fokusere på dem når de driver nedover mot der fisken står. Uten for mye krusninger på vannet vil da også fisken tre tydeligere frem på bildet.
Bildet over ble brukt i fotojakta og fikk 44 poeng som er sølv.
Her har kameraet tatt 12 bilder i sekundet, og dette bildet kom like etter det forrige. Lukkertida var 1/1250 sekund, noe som viser hvor fort ting skjer. Den tredje forutsetningen for gode vakbilder er altså godt lys. For å fryse bevegelsene må lukkertida helst være 1/1000 sekund eller kortere.
Noen flere bilder av fisk som er på vei mot insektet.
Og det avgjørende øyeblikket når ørreten er i ferd med å bryte vannflaten.
Og til slutt døgnflua i kjeften på ørreten. Det er bare omkring fem måneder til dette kan oppleves igjen!
Av Vidar Lunde
Året 2014 ble et godt smågnagerår og jeg brukte mye tid på å få bilder av musene. På det meste hadde jeg fire foringsplasser som alle var godt besøkt. Utover høsten fikk jeg mindre tid til musefotografering og det ble mindre foring. Det er ennå litt mus i skogen, men de har forlatt foringsplassene. Siste gang jeg fikk bilder var i månedskifte august/september.
Av de tre artene som var på mine foringsplasser var det absolutt mest klatremus. På senvinteren og våren var det mest aktivitet ut over morgenen og jeg var ofte på plass for å få med meg soloppgangen.
Dersom det var skyet vær kunne det bli brukbare bilder langt ut på dagen også, men det var en fordel om dyra var i en eller annen form for aktivitet eller hadde spesielle positurer.
Utover sommeren tok jeg i bruk en foringsplass med stort potensiale for mus i solnedgang :) . Det ble ikke så mange kvelder med den perfekte solnedgangen, men miljøet var også veldig fint her,
Med både tyttebær- og blåbærlyng.
Klatremus i solnedgang ble ikke helt som jeg hadde tenkt meg, men det ble i alle fall noen motlysbilder ei stund før sola forsvant.
Navnet klatremus antyder at denne arten er flink til å klatre, noe jeg måtte prøve å finne ut av.
Ved å plassere mat, gjerne i form av brød, litt høyt på kvister eller stubber så tok det ikke lang tid før musene klatret.
Disse klatrebildene er tatt ved en liten vanndam i skogen, og her var det også muligheter for å få bilder i veldig ulikt miljø.
Og med ulike speilinger.
For å krysse dammen på raskeste måte balanserte de ofte på en stokk som lå tvers over dammen.
Men det hendte de havnet i vannet ufrivillig og måtte svømme siste delen.
Når musene etter hvert ble mindre sky for kameraklikk prøvde jeg også å sette ut kamera med kortere objektiver og fjernstyring. Bildet under er tatt med 28-105 mm zoom innstilt på 58 mm.
Jeg hadde også et kamera stående med sensor, og her hadde jeg nok håpet på et litt større dyr, men klatremus i åsen ble ikke så verst det heller. Her er det brukt en 17-40 mm zoom innstilt på 19mm.
Av Vidar Lunde
I museåret 2014 har jeg hatt flere foringsplasser i skogen for å kunne få bilder av ulike musearter i forskjellig miljø. Det har vært absolutt mest av arten klatremus, men det har også vært noe markmus på alle foringsplassene. Det er litt verre og skille markmusa fra klatremusa enn det er å skille skogmusa fra de andre. Ørene til markmusa ligger oftest skjult i pelsen, men kan av og til sees litt utenfor. Ørene til klatremusa vil alltid kunne sees utenfor pelsen, mens hos skogmusa er ørene store og stikker langt utenfor pelsen. Størrelsen på øyne og lengde på halen er også størst og lengst hos skogmusa, en mellomting hos klatremusa og absolutt minst og kortest hos markmusa.
Adferdsmessig er markmusa noe tregere i bevegelsene enn de to andre. Den er også litt rundere i formen og er ikke spesielt god til klatre. Likevel prøvde den seg når maten ble lagt litt opp i noen busker.
Noen ganger gikk det ikke så bra :)
Og det kunne bli noe komisk når den hang etter frembena :)
I perioder var det mye mus på foringsplassen, og det hendte at det ble litt slåsskamper. De gikk alltid så fort for seg at det ble aldri skarpe actionbilder, og det var vanskelig nok å få flere mus på samme bilde.
Markmusa kunne av og til bite av et gresstrå og sitte og tygge på det. Her ser vi også at mus er bærere av flått, da det sitter tre stykker mellom øyne og nese på denne.
Ved den ene foringsplassen var det en liten vanndam, noe som ga mange muligheter for speilinger.
Til slutt et bilde som ble brukt i fotojakta i Villmarksliv, men som ble presentert som "Klatremus på stokk over vanndammen", men legg merke til den korte halen! Dette er jo ei "Markmus på stokk over vanndammen". Alle kan ta feil :)
Allerede i løpet av vinteren 2013/14 var det mange tegn på mye mus i skogen. På min foringsplass for småfugl i skogkanten økte det på med mus utover vinteren og våren. Jeg fant ut at jeg ville prøve å få litt flere musebilder i forskjellig miljø og med forskjellige lysmuligheter. På det meste hadde jeg fire ulike foringsplasser og det var godt med mus på alle plassene. Det var klatremus det var mest av, men på alle foringsplassene var det også noe markmus. Skogmus derimot var det bare på den ene plassen, men til gjengjeld var den mest tallrik der. Dette var i en åpen skog der det var felt noen furutrær. Oppå en stubbe vokste det noen tyttebærplanter og her hadde jeg muligheter for motlysbilder ved solnedgangstider.
Det er nokså lett å se forskjell på skogmus og klatremus når du først vet hva du skal se etter. Ørene til skogmusa er det mest iøyenfallende - de er store! Her skogmusa fremst og klatremusa i bakgrunnen. Kanskje ser ørene på den bakerste ganske store ut, men det skyldes mest motlyset. Det neste trekket er størrelsen på øynene. Hos skogmusa nærmest er de veldig store, betydelig mindre på klatremusa bak. Begge deler kommer bedre til syne på det neste bildet!
Fremdeles litt usikker? Ser du forskjell på det neste bildet? To skogmus og ei klatremus, og her ser en at ørene til skogmusa stikker godt ut fra resten av pelsen, mens hos klatremusa er bare litt av ørene utenfor pelsen.
Et annet kjennetegn er lengden på halen. Den er lengre enn kroppslengden hos skogmusa og omlag halvparten hos klatremusa. Dette var ikke alltid så lett å få med på bilder, men en ser tydelig at halen er lang på den hoppende skogmusa nedenfor. Med så mye mus til stede hendte det at det ble noen konflikter. Den noe mindre skogmusa satte seg som regel i respekt hos de andre musene, men det hendte at den trakk seg vekk - ofte med et solid hopp av gårde.
Jeg har fundert mye på om det er stor eller liten skogmus jeg har fått bilder av. I følge Norges Dyr skal begge finnes i våre områder på sørvestlandet, men jeg klarer ikke å skille de.
Jeg fikk noen motlysbilder oppå stubben, men det var meget vanskelig å få det til i det rette solnedgangslyset. Det får bli en annen gang. Avslutter med et bilde tatt med fjernkontroll, og med meg som fotograf i bakgrunnen. Her er det brukt 16mm som får med stubben og det skogsmiljøet som var rundt foringsplassen.
]]>
Av Vidar Lunde
Fast fisk - 40 poeng i den 10. runden i årtets fotojakt.
Forrige gang jeg deltok i Villmarkslivs fotokonkurranse var i 1981. Jeg husker jeg vant en sovepose for et grafikkbilde av en jeger. Det tok altså 33 år før jeg skulle finne på å delta igjen. Jeg har stort sett brukt bildene mine i bøker, artikler og foredrag, og har derfor ikke brydd meg så mye om konkurranser. Det har imidlertid blitt stadig større konkurranse om å bruke bilder og artikler i blader, og bøker har blitt en slags ferskvare; de selger bare en liten periode og går så i glemmeboken. Derfor har noen av mine fotokompiser lenge pushet meg til å bli med i fotojakta i stedet, og det fikk meg altså endelig til å delta i 2014!
Blodigler i paddebrylluo - gull i siste runde og vurdert til 55,4 poeng. Årets tredje beste bilde.
Når jeg først hadde hevet meg på konkurransen ga det masse inspirasjon til å få tatt nye bilder. Det handler jo om å levere 5 gode bilder i 10 runder, altså totalt 50 bilder som skal vurderes med poeng. Det som trengtes var altså GODE bilder, ikke nødvendigvis av speiselle arter eller spesiell adferd. Det var dermed unødvendig å reise langt for å få tatt gode bilder, det handler heller om å bruke mye tid. Jeg foretrekker å fotografere i nærområdet og er stor tilhenger av kortreiste bilder. Jeg drømte nok om villmark langt av gårde i ungdommen, men har mer og mer insett hvor fantastisk natur og muligheter vi har i våre nærområder. Dette kommer ofte litt i bakleksa når blader og aviser stadig har artikler om hvor fantastisk det kan være andre steder. Dette har jo også et miljøaspekt. Det er faktisk ganske miljøfiendtlig å reise så mye, og vi har bare en jord.
Brølende kronhjort - 36 poeng i runde 10.
I arkivet hadde jeg noen bilder som ikke var brukt tidligere og som dermed kunne brukes i fotojakta, men jeg måtte jo prøve å få noen bedre. Jeg brukte mye tid på et par prosjekter med arter som vanligvis ikke er å se på resultatlistene. Ettersom det var et skikkelig museår rigget jeg til flere foringsplasser, og det ble en del brukbare musebilder (synes jeg selv), men de ble dårlig betalt av juryen. Paddebryllupet bruker jeg alltid litt tid på, og i år brukte jeg også et undervannshus. Det ble en del annerledes bilder enn det jeg hadde fått før, men jeg var ikke helt fornøyd. Da jeg i siste runde ikke hadde så mange gode bilder igjen å bruke, ble det til at jeg brukte bildet av "Blodigle i paddebryllup". Det må ha vært såpass sjeldent for juryen at det var det som gjorde utslaget når det ble vurdert til årets 3. beste bilde. Et annet prosjekt var ørret og vakbilder noe som også ga to gull (51,8 og 50,0 poeng) og et sølv (44).
Panorert 16-takker - 35 poeng i siste runde.
Det er likevel hjort som er det jeg tar mest bilder av, særlig i brunstaktivitet. 18 av mine 50 bilder til konkurransen er av hjort. Juryen har nok sett mange hjortebilder etter hvert for det var bare ett av de som sto til gull (48,2 for Brølende 8-takker over myra), men det var flere gode sølvbilder. Til tross for mange hjortebilder har jeg likevel prøvd å ha variasjon i bildene. Således er det 20 ulike arter på de 50 bildene jeg har levert. Poengsum til slutt ble 1984,4 som altså holdt til 3. plass blant litt over hundre fotografer som har deltatt! I tilleg ble bildet av Blodigler i paddebryllup vurdert som det 3. beste av ca 2000 bilder. Meget godt fornøyd!
Jeg er klar - 34 poeng i runde 10.
Av Vidar Lunde
Det ble en noe amputert hjortebrunst på meg i år, og derfor ble det bare en dag på det vi kaller 12-timers posten. Dette er en plass der det er vanskelig å komme til eller gå i fra uten å skremme dyr, derfor må vi være på plass før det lysner. Dyra går i ei bratt skogli, og nede på flaten er det langstrakte myrer og små skogholt som de går over for å komme til brattlia. Posteplassene - det er tre å velge mellom - er i kanten av skogholtet med 70-200 meter åpen myr over til brattlia. Skogen i lia er ikke tettere enn at det går an å følge med på hva dyra gjør gjennom hele dagen, og derfor blir det sjelden kjedelig å sitte her. Jeg har hatt mange spennende opplevelser med slåssing, paring, bading i sølegrop og mange andre ting her. Men å sitte 12 timer i ro når temperaturen kommer ned mot null og vinden blåser hardt kan være en utfordring. Ekstra lag med klær og varmeposer på bena og hender hjelper godt.
På vei til posteplassen hørte jeg mye brøling fra minst fem forskjellige bukker. Når jeg fikk satt meg ned var det såvidt lyst nok til at jeg kunne begynne å bruke kikkerten. De fleste dyra var nå kommet seg opp i lia, men etter ei stund ble jeg oppmerksom på noen småbukker kom over myra litt lenger ute. Den ene 6-takkeren kom rett i mot meg og passerte på mindre enn 20 meter. Den var meget skeptisk til kameraklikkene til og begynne med, men det virket som den ble vandt til lydene. Dermed begynte den å brøle.
Det ble med noen få brøl før den fulgte etter de to andre småbukkene og fortsatte å beite over myra. Utover dagen ble det ikke flere fotomuligheter før det nærmet seg kvelden. Da dyra ble mer aktive jobbet flere av de store bukkene med å jage de mindre bukkene, og ved et tilfelle kunne jeg se at 16-takkeren fulgte en 6-takker flere hundre meter.
I noen tilfeller kan slike ting skje i ganske godt lys og derfor er det jo viktig å være der når det skjer. Denne dagen skjedde det ikke før ISO-verdien måtte opp til 1600 og 3200, men da kom også storbukken ut på myra sammen med noen koller.
Nå sank lyset fort, men jeg fortsatte å fotografere så lenge autofokusen hang med og det var omtrent ned til 1/4 sekund på 3200 ISO og blender 4. Da er det såpass mørkt at det er vanskelig å se hva som skjer. De fleste av bildene på den lukkertida blir uskarpe, men det hender at noen sitter. Bildet over er på 1/40 sekund, mens det neste av en panorert 6-takker med knekt gevir er tatt på 1/25 sekund.
Avslutter bloggingen om årets hjortebrunst med et bilde av 16-takkeren som jager bukken over. Nå er lukkertida nede i 1/13 sekund.
Av Vidar Lunde
Det begynte egentlig ganske godt den kvelden i begynnelsen av oktober. Flere dyr kom opp i åpent lende, og vi satt gunstig til i forhold til vindretning og fotomuligheter. En ikke alt for stor 8-takker fulgte ei kolle og en kalv, og den brølte ganske heftig. Flere grupper med koller og kalver passerte også, og på andre sida av dalen kunne vi se en større bukk med 6-8 dyr rundt seg. Vi håpte på noe strølys inn i landskapet før solnedgangen, men i stedet tjuknet det bare til. Det begynte å regne og etter hvert kom skodda.
Først forsvant landskapet i det fjerne, så forsvant ryggen med storbukken og alle kollene på andre sida av dalen, og så kom skodda også innover ryggen vi satt på.
Til og begynne med kunne skodda virke litt dekorativt på bildene og her er avstanden til dyra omkring hundre meter.
Etter hvert ble både skodda og regnværet tettere og ei kolle som passerte på 20-30 meters hold ble stående ei god stund.
Skodda kom og gikk, og det ble derfor litt ulike bilder, men regnet kom i strie strømmer. Delvis rett i mot.
Da ei annen kolle mot oss fra en annen kant ble skodda så tett at vi ikke kunne se kolla som sto på 20-30 meters avstand. Det var såvidt at kamera klarte å fokusere på den kolla som på det nærmeste var mindre enn ti meter borte.
Selv om både vind og regn dempet kameraklikkene ble kolla mistenksom på lydene da hun kom så nærme. Etter å ha trippet litt frem og tilbake tok hun til slutt samme vei tilbake og forsvant inn i skodda. Resten av kvelden ble det så tett at vi så ingen ting.
På vei til en god posteplass en tidlig morgen i begynnelsen av oktober hørte jeg bukken brøle et stykke høyere oppe i terrenget. Fordi denne posteplassen er svært gunstig på den vindretningen som var, fordi det alltid er gode muligheter for at dyr på vei til dagleiplasser vil passere her, og fordi det er fotogent med muligheter for å få bilder av dyr i landskapet gjorde jeg meg klar med et zoomobjektiv fra 120-300mm. Der jeg satt hørte jeg ikke så mye mer til brølebukken oppe i lia - ikke før den plutselig kom i enden av myra delvis bak meg. Den var tydeligvis på vei nedover for å møte på koller som ville komme opp fra beiteplassene nede i dalen. Den kom brølende ut på myra, og det første den gjorde når brølet var over var å se rett på meg! Jeg satt rimelig godt kamuflert, men som jeg har skrevet tidligere; store bukker har en egen evne til å oppdage eventuelle forandringer i terrenget. Dermed sluttet den å brøle og kom forsiktig nærmere for å undersøke.
Heldigvis hadde jeg zoomobjektivet på slik at jeg kunne zoome tilbake for å få med hele dyret på bildet. På det nærmeste passerte den på ca femten meters avstand. Den sto lenge og så på meg, trakk seg litt tilbake, men kom mot meg igjen flere ganger for å finne ut hva dette var.
Den kom aldri på den delen av myra jeg gjerne ville ha den for å få den i landskapet, og til slutt tok den over myra og opp i skogen igjen. Men da begynte den også å brøle igjen :)
Til slutt et bilde fra avslutningsekvensen fra dette møte, et liknende bilde er vist i en tidligere blogg om nye brølebukker.
For å få bilder av hjort så handler det mye om å sitte lenge i ro og vente. Selv om det er brøling i skogen er det oftest ikke så lurt å prøve å nærme seg brølebukken, det fører gjerne til at andre dyr blir oppmerksom og flykter fra området. En flyktende hjort vil ofte ta med seg mange av de andre i nærheten og storbukken vil slutte å brøle. Har en kommet seg på en brukbar posteplass uten å skremme dyr, vil sjansene være store for at hjorten kan komme til deg. Jeg har etter mange års prøving og feiling funnet en del gode posteplasser som jeg oppsøker med rette vindretning. Disse plassene ligger gjerne litt i utkanten av dagleie eller hovedområdene dyrene bruker for å unngå å skremme dyr på veien, men likevel nærme nok til at det når som helst kan komme dyr forbi. En annen ting som etter hvert har blitt viktig for meg er at det er skikkelig miljø og fotogent der jeg kan forvente at hjorten kommer.
Den ene dagen i høst kom jeg på plass i et flott furuskogsmiljø og jeg hørte brølebukker på begge sider av meg. Dyret som kom over myrene var imidlertid en liten 7-takker. Den beitet litt og på første bildet har den noen gresstuster i munnen. Så la den seg ned i ei sølegrop.
Da den reiste seg åpnet den kjeften i noe som kunne se ut som et brøl, men det kom ingen lyd! Det lignet ikke helt på gjesping heller, så kanskje den rett og slett øvde på å bli stor gutt?
Dette gjorde den flere ganger, men ingen lyd! Et av bildene etter en slik "brøleseanse" ser det ut som bukken smiler! En hjort med humor!??
Når den bevegde seg videre kom den litt for nærme meg og jeg ante en liten dreining av vinden. Bukken stanset, løftet på hodet og kikket rundt seg, helt tydelig usikker på noen av duftmolekylene den nettopp hadde været. Så snudde den og gikk litt fortere tilbake den veien den kom fra, heldigvis uten panikk. Brølebukkene fortsatte konserten på begge sider av meg, men jeg fikk aldri sett noen av dem denne kvelden.
Hjortebrunsten er over for i år selv om det kan være enkelte dager med brøling og mye aktivitet fremdeles. Når det skjer er det som regel ei kolle som av en eller annen grunn får en senere eggløsning, gjerne fordi den ikke ble paret første gang. Dersom dyrene blir skremt ved første eggløsning gjelder det å komme i sikkerhet heller enn å føre slekten videre. Og i oktober er det gjerne en del folk i skogen som lett kan forstyrre naturens gang.
Det ble en noe amputert brunstperiode for min del dette året, men noen bilder og opplevelser har det blitt, og her kommer den første av flere rapporter fremover. Etter postering både en kveld og en morgen uten å få dyr på fotohold skjedde det endelig noe den andre kvelden. Men det skjedde svært sent. Jeg hadde egentlig tenkt å pakke sammen da jeg ble vàr noe bak ei stor furu som sto noe til høyre for meg. En bukk drev å feide ei lita furu omkring tjue meter borte! Det var ingen fotomuligheter gjennom den tette furua, så jeg ble bare sittende og følge med. Det kunne jo hende at den ville komme frem etter hvert. Når den løftet på hodet så den rett på meg gjennom furua, og den ble straks mistenksom! Eldre bukker har en ekstra sans som jeg ikke helt har funnet ut av i sånne tilfeller! Den kom nærmere for å undersøke, men var hele tiden i skjul av furua. På omkring ti meters hold satte den i et voldsomt bjeff, og så tok den over myra i stor fart. På 70-100 meters avstand stanset den opp og kikket på meg. Skumringa var nå kommet såpass langt at jeg måtte opp i 12500 ISO for å få 1/25 sekund på blender 4. Dette er kritiske lukkertider med 500 mm, men ganske mange av bildene ble skarpe. At autofokusen hang med er ikke mindre enn imponerende, noe som ikke hadde vært mulig for bare ett år eller to siden.
Etter at avstanden ble stor nok og det ble stadig mørkere ble bukken mer i brølemodus. Dermed ble det noen flere bilder, selv om fargene ikke kommer helt til sin rett og det blir noe støy på så høye ISO-verdier.
Det har blitt noen bilder av brølebukker denne høsten også, selv om både værforhold og omstendigheter har gjort det vanskelig. Rekner med at det skal bli noen blogger om hjortbrunsten etter hvert. Her kommer noen flere bilder.
De to første bildene er av en 14-takker, godt mulig samme 14-takker som holdt til i samme del av lia i fjor. Det neste bildet viser en 13-takker som passerte meg i et furuskogsområde. Har håp om å treffe denne igjen ved senere anledninger :)
Den neste bukken kan også karakteriserest som en 13-takker selv om den ene takken i krona er svært kort. Denne bukken går av og til i et ganske åpent område, og dersom den fortsetter med det i løpet av helga er det stor fare for at den blir skutt. Trofejegere bryr seg ikke så mye om at den burde få fullføre en jobb i løpet av de neste ukene. Det er en annen brølebukk i området, men jeg har ikke fått sett hvor stor den er. Den er ikke så aktiv, så jeg har litt tvil om den kan erstatte 13-takkeren i en fullgod jobb.
Til slutt en mindre bukk fra samme området som passerte meg en sen kveld. Selv om den gaper godt var det ikke så mye lyd i den :)
To dager etter forrige tur etter reinsdyra var jeg oppe igjen. Den mellomste bukken som hadde startet gevirfeiinga hadde nå stanset helt opp med feiinga. Ikke ei eneste ny bastfille hadde ramlet av, og det blodrøde hadde fått en kjedelig gråbrun farge. Jeg dro derfor litt videre for å lete etter de andre dyrene. På en høyde litt lenger inne sto den største bukken, og den hadde fått den blodrøde fargen over det meste av geviret. En del skinnfiller hang igjen på den ene sida. Da jeg kom meg litt nærmere var plutselig alle tre bukkene samlet.
Etter en liten kvil forsvant dyrene over en bakketopp, og da jeg fulgte etter kom jeg plutselig litt for nærme :)
Heldigvis er ikke dyra så veldig lettskremte i dette området, så det tok ikke lang tid før de roet seg igjen. Men nå var jeg påpasselig med å ikke komme for nærme.
Den største og den minste gikk like i nærheten av hverandre så jeg fikk med begge to på bildene. Den største er virkelig en kraftig bukk, og med skinnfillene hengene rundt det blodrøde geviret var den litt av et syn.
Reinsdyrbukker kan være ganske forutsigbare. Fra år til år går de ofte i de samme områdene til bestemte årstider. Og ettersom det nærmer seg brunst, så er det på tide å gjøre klart våpenet. Derfor tok jeg meg en tur i går til et område jeg kunne forvente å finne reinsdyrbukker. Ganske snart treffer jeg denne karen som akkurat hadde startet gevirfeiinga.
Jeg kom i en god posisjon og fikk tatt en del bilder av bukken der den vandret frem og tilbake for å beite på diverse planter, men mest lav.
Den la seg nedpå en times tid før den reiste seg for å beite igjen. Det var tydelig at den også hadde begynt å klø i geviret, men skikkelig feiing ble det ikke så lenge jeg så den. Etter ei stund forsvant den ned i skogen og der var det umulig for meg å følge den.
I stedet vandret jeg litt rundt i fjellet og fant snart to andre bukker som ikke hadde startet gevirfeiinga enda. Den ene var enda kraftigere i geviret og den andre var betydelig mindre enn den som hadde startet feiinga. Kanskje har den ene eller til og med begge startet gevirfeiinga i morra? Og forhåpentligvis finner jeg de igjen da :)
Til slutt et bilde av den minste av de tre bukkene.
Det blei to netter på tiurleiken i år. Og dei blei ganske så forskjellige. Det var varslet regn den først morgonen, noko som slo til for fullt. Tromminga på teltduken, i tillegg til litt vind, gjorde at det var vanskeleg å høyre tiurspelet. I det heile sjedde det ikkje så mye. Som du kan sjå på bilde over rista røya på hodet av heile greia.
Ganske så vått...
Bildet over er teke med ei eksponeringstid på eit knapt sekund. Røya som er i fokus sitter heilt i ro, mens dei andre beveger seg. Det meste av denne type bilde blir mislykka og blir kasta rett i søppelkassa....
Bilde over og alle nedanfor er teke den andre natta. Vêret er bra, fuglane var nær, og det blei rikeleg med bilde. Det er ei verkeleg flott oppleving å kunne sitte slik i skjul utan at "vertskapet" anar noko om det. Det einaste som mangla var parring (mogleg det var en) og ein god hanekamp. Det virka som tiurfar var så dominerande at to andre konkurentar ikkje turde og nærme seg nevneverdig.
Tiurfar i flott spel.
I alt 7 røy var å sjå denne morgonen. Her er eit fint knippe samla rundt "sjefen".
Igjen viste han dei ryggen ... Bilde er teke med 70-200mm/4. Dette gjeld alle bilda frå morgon nr 2, også videoen under. Bilda i regnværet er teke med 300mm/4.
Siste morgonen, der spelet varte til omlag 11.30, blei det og ein del filming med speilreflekskamera. Her er nokre klipp sett saman med Lightroom.
Eg gler meg alt til neste år :)
]]>
Det er nok over 30 år sidan eg tok mine første bilde av kvitveis. Sidan da har det blitt ein meir eller mindre årleg seanse. Ikkje alltid like bra, og i allefall ikkje særleg orginale. I år blei dei i det minste det siste.
Det hadde seg slik at eg rusla langs ei flomstor elv. Og der kom eg altså over kvitveis, som ganske så optimistiske, venta på flygande insektsbestøverar. Under vatn! Då var det berre å prøve. Det vasstette kamera blei putta under vatn, peikande mot noko som kunne bli bra, blindfokuserte og fyrte av. Det blei fleire hundre bilde, der det aller aller meste havna i den digitale søppelkassa. Men noko blei det...
Bilda blei teke med Nikon 1 AW1, 11-27mm v/11mm
I paddetjernet mitt er det også mye blodigler. De er sjelden å se ellers i året, men når paddene kommer i hundre- eller tusentalls så er det også mye blodigler å se. Den første tida er de gjerne ikke så store, men etter ei uke med padder i tjernet kan iglene nærme seg en lengde på opp i mot 15 cm! Mot slutten av bryllupet øker det også med døde padder både i vannet og på land. Det kan være naturlig, men med to eller flere blodigler på seg tror jeg det skal mye til for å overleve denne seansen.
Dersom paddene merker ubehaget med ei blodigle på seg i vannet vil den gjerne prøve å komme seg på land. Da vil ofte blodsugerne slippe taket og begynne å krype nedover mot vannet igjen. De kan nok tåle å være på land ganske lenge, for det hender de ikke slipper taket og blir sittende fast.
Noen blodigler kan være svært mørke, men på de aller fleste er det lett å se det karakteristiske mønsteret med to lyse lengdestriper over ryggen og liknende striper med mørke flekker på sidene.
Selv om paddene blir kvitt blodiglene på land må de tilbake til vannet for å gjøre det viktigste her i livet, nemlig å formere seg.
Dermed er de utsatt for nye angrep, og for blodiglene gjelder det å få i seg mest mulig blod slik at de kan formere seg og overleve til neste måltid om et år!
Alle foregående bilder er tatt med G12 og undervannshus (se forrige blogg), mens de fire siste bildene er tatt med 1DX og en 28-105 zoom og et polafilter.
Det har gått ei stund siden forrige blogg, noe som skyldes både mindre fotografering og dårligere tid til å behandle bilder. Forhåpentligvis blir det noe mer tid fremover, men nå har det hopet seg opp med bilder som må behandles før de er klar til vises. Det har blitt flere bilder av mus, paddebryllup, tiurleik og orrelek. Dessuten begynner straks ørrefiske, så kanskje det blir litt flere blogger fremover.
I år startet paddebryllupet ca 10.april i dammen min, nesten ti dager tidligere enn normalt. Det varer ei drøy uke og var altså ferdig omtrent på den tida da det normalt begynner. På grunn av den kalde våren begynte det ikke før omkring 6.mai i fjor, noe som må sies å være en ganske betydelig forskjell. Nytt av året er anskaffelse av et undervannshus til G12. Dermed har jeg prøvd meg på bilder både over og under vann. G12 er et kompaktkamera som kan ta raw-format og har en brukbar kvalitet. Det kan kanskje ikke måle seg med et speilreflekskamera, men det har fordeler med at det er lite og lett, og det har ei veldig god nærgrense! Dessuten er ikke undervannshuset som er spesialtilpasset kamera spesielt dyrt. I forhold til bilder både over og under vann er objektivet såpass lite at det kan være vanskelig å finne den ideelle delingen, men dette blir å prøve og feile.
Her er et par bilder tatt under overflaten.
Til slutt et par bilder når paddene er på land eller over vannet. Alle bildene er tatt med G12 untatt det siste som er tatt med 70D og ei 10-22mm zoom innstilt på 22 mm.
]]>
På foringsplassen min i skogen har det den siste tiden vært godt med mus, først og fremst klatremus, men også noe markmus. Vanligvis er de heller vanskelig å få gode bilder av fordi de er lynende raske, og fordi de eksponerer seg lite i dagslys. Når det blir mange av dem blir imidlertid konkurransen om maten større, og dermed blir de mer dagaktive. Etter hvert har jeg fått mange fotomuligheter og har rigget meg til med tanke på musebilder. Til og begynne med brukte jeg 300mm, gikk over til 500mm med mellomringer, men siste gangen i snøværet var jeg tilbake til 300mm med 1,4 converter.
Alle bildene i denne serien er av klatremus Clethrionomys glareolus.
Ettersom det var et godt smågnagerår over store deler av landet i fjor er det kanskje litt rart at det er så mye mus nå, men trolig er det en geografisk forskyvning. Det var nemlig ikke alt for mye smågnagere hos oss i Ryfylke i fjor, men det ser altså ut til å bli bra i år.
Så får vi håpe at musebestanden holder seg stor og kanskje til og med øker litt utover våren slik at vi igjen kan få oppleve mye rovfugler og ugler.
Til slutt et bilde av ei mus som jobbet fælt med å få fraktet ei hasselnøtt til et tryggere sted :)
Ein rask kikk gjennom bilda teke så langt denne vinteren viser at is har vore eit gjennomgongstema. Her er eit lite knippe bilde.
↑ Frå Stordalsheia renn denne elva i fossar og stryk til den når Fidjane og Mosvatnet (14-24mm ved 22mm, 1.3s, F13, iso 100)
↓ Bilde er teke litt lenger nede i Fossadn ein drøy time før det forrige bilde. Fremdeles er det ein varm fargetone på isen frå kveldshimmelen (14-24mm ved 17mm, 1/25s, F16, iso100)
↑ Istappar er spennade fotomotiv. Her har eg prøvd å ta både nærbilde og plassert dei i landskapet. Uansett er det lyset som her er nøkkelen, nær sagt alle bilde eg tok ein time tidligare gikk i søppelkassa. Bilda er teke på Finnadalsheia under Gullingen.
Landskapsbilde er teke med 14-24mm/2.8 v/24mm, 1/60s, F11, iso 100.
Nærbilde er teke med 70-200mm/4 v/135mm, 1/160s, F11, iso 360
↑ Vindpakka is i måneskinn. Fleire bilde herifrå sjå her,
Teke med 14-24mm/2.8 ved 18mm, 30s, F13, iso100.
Det har vore mye austavind i vinter. Bølger har skapt fine isformasjonar. Begge desse er frå Suldalsvatnet ved Solheimsvik. Bakgrunnen er tona ned med gradert gråfilter.
↑ 14-24mm v/18mm, 1s, F18, iso100, gradert ND-filter
↓ 14-24mm v/23mm, 0.8s, F13, iso100, gradert ND-filter
"Seilskuter på opprørt hav" er også frå Suldalsvatnet, nærare bestemt Våge. Eg såg desse merkelege isklumpane på langt hald. Det skulle vise seg at bølgene hadde kasta vatn opp på to armeringsjern som var festa på eit lite skjær for å kunne fungere som fortøyningspålar.
↑ 70-200mm/4 ved 175mm, 0.5s, F20, iso 100, PL-filter
↓ 24-120mm/4 ved 46mm, 1.3s, F18, iso 100, gradert gråfilter
↑ Det blir alltid noen turar langs Suldalslågen. Dette bilde er teke ein morgon ved Kvæstad. For å forlenge eksponeringstida er det nytta eit ND-filter (0.9). Den lyssterke himmelen er i tillegg dempa med ein gradert ND-filter (0.6).
14-24mm v/22mm, 0.4s, F14, iso 100
↑ I siste halvdel av januar fikk me ein fantastisk is for skøyting. Her er det forsøkt å få fram fart og moro på isen. Bilde er teke på frihand.
Nikon 1 AW1, 11-27mm v/11mm, 1/2000s, F5.6, iso 160
]]>
I dag har eg vore ein tur der kystlandskap var i fokus. Staden var Barkeneset (Jelsa), ein flott stad med Ryfylkebassenget mitt i mot. På bilda er det Ombo du ser over fjorden. På det siste bilde er det lys frå Stavanger som gjer at himmelen får ein rødfarge.
Bilda eg viser her er alle teke med 14-24mm, eit objektiv eg verkeleg likar betre og betre. I dag brukte eg, for første gong, Lee-filter på denne linsa (ND og 0,6 gradert gråfilter). Det blei ikkje siste gong.
Inntrykket av at stadig flere av skogbøndene ikke er særlig begeistra for granplanting er økende, men fremdeles blir mange nye hogstfelt tilpantet med nettopp gran. Jeg kjenner ikke helt til økonomien i dette, men trolig er det diverse støtteordninger som gjør at dette fremdeles blir gjort. Jeg kjenner imidlertid godt til konsekvensen av det biologiske mangfoldet der denne granplantinga brer seg, og den er svært negativ. De første årene etter hogst vil lystilgangen gjøre at flere arter vil etablere seg på en slik hogstflate, blant annet flere arter lyng og løvtrær som bjørk og rogn. Nå brukes ikke sprøytemiddelet glyfosat fra helikopter i samme grad lenger slik at granplantene vil få konkurranse i alle fall noen år. På denne tida vil flere fugle- og dyrearter også finne biotopen interessant, som denne hjortekolla. Etter hvert vil imidlertid granene skyte fart og utkonkurrere de andre plantene, og etter noen år blir det igjen en tettvoksende plantasje uten lystilgang i skogbunnen. Det ser ut som kronhjorten har skjønt noe av dette for den liker å feie geviret på unge grantrær som den til høyre i bildet. Når grana blir såpass kvestet i ung alder vil den som regel dø. Synd at ikke skogbruket har skjønt det samme som hjorten.
]]>
Eg las om meteorsvermen Quadrantidene fredags kvelden. Den skulle vere på sitt mest intense nett denne kvelden ca kl 20.30. 20.15 kikka eg ut glaset.. regn. 20.20, ei stjerne! Det var berre å kaste seg i bilen. Eg kom heilt til Saurdal før eg fann klårveret igjen. Nokre stjerneskot var der, men med tanke på at eg var så sein, konsentrerte eg meg om resten av himmelen først. Bildet ovanom er frå tippen i Saurdal og syner litt av melkeveien. Canon 5DmkIII med Canon EF 24L II. F2,5, 20 sek, ISO3200.
På veg heimatt stoppa eg ved Gjåvatnet. Og der vart det då eit stjerneskot med! Men det er vel det beste med bildet.. Samme utstyr, f2,8, 20 sek, ISO6400.
Hadde eg vore nærverande nok, hadde eg satt ut det andre kameraet her på veg opp til Saurdal. Det kunne blitt bra med ein times eksponering..
]]>
Når ei ørn eller flere kommer på et kadaver i skogen eller et utlagt åte, vil det alltid være kråkefugler i nærheten. Her kommer noen bilder av kråkefugler som har avlagt åteplassen vår. Et par skjærer har vært stabilt tilstede i år, og de er ofte i nærheten av ørna for å mobbe. Kråka kan også være av det innpåslitne slaget, og her mobber den ei ung kongeørn.
Kråkefuglene har langt større respekt for kongeørna enn for havørna. Kongeørna er rask og har god nok manøvrering til å kunne ta en av dem. Derfor er alltid ravn og kråker på vakt når kongeørna er i nærheten. Når ørnene sitter på det døde dyret har kråkefuglene mindre å frykte, men også her ser vi at de har større respekt for kongeørna.
Her forsyner kråka seg av et åpent sår i hodet på rådyret, mens den unge havørna spiser på bakparten. Dersom ørna okkuperer hele dyret vil ofte flere kråker eller ravner samarbeide om å forstyrre ørna. En av kråkefuglene vil da bevege seg bak ørna for å nappe den i halen, noe som særlig unge havørner gjerne reagerer på. På det siste bildet er det ravner som har avledet den unge havørna og som dermed får tilgang på noe av rådyret.
]]>
Me ønsker deg god jul og eit godt nytt år.
Bilde er frå den gamle husmannsplassen Røynevarden ved Suldalsvatnet.
Bilda her blei teke for nøyaktig ei veke sidan. Fjellet er Gullingen og isen ligg på Mosvatnet. Dagen før var det mykje vind, nok til å brekke opp isen å leggje delar av den på land. Det skapte motiver....
På dei to første bilda er hovudlyset frå den lyse himmelen. Det nedre er teke ein time etter og her er det fullmånen som er den største lyskjelda. På dette er eksponeringstida 30 sekund ved F8. På dei to øvste ligg eksponeringa på 2-3 sekund (F16 og F13).
Bilda er teke med Nikon D800 og 14-24mm/2,8.
Sist laurdag tilbrakte eg ettermiddagen på toppane på Stegåsen. Eg fann kjapt ein stad med god utsikt over Stegåsen, Sand og utover fjorden. Dette første bildet blei tatt like etter at eg kom opp.
Eg fekk fyrt opp eit bål og då skulle det jo sankast ved. Til spettanes store fortviling la eg ned fleire mindre tørrfuruer. Det fekk tida til å gå og til slutt var det solnedgangen sin tur. Den vart ikkje legendarisk, og plasseringa til fotografen var vel heller ikkje heilt heldig..
Etter solnedgangen kom blåtimen. Denne dagen var det etter mi meining den som kledde motivet best. Bålet kom meir til sin rett og fotografen valde ein lågare, meir diskre plassering. Så ein kan vel seie at tida det tok å ta dette bildet var 5 sekunder + 3 timar og 45 minutter med venting på lyset.
Tidlige kvelder, dårlig vær og litt sjukdom har gjort at det har blitt lite fotografering den siste tida. Jeg prøver likevel å ha et par kameraer knyttet til bevegelsessensor stående ute til en hver tid. I den sammenheng er det da viktig at utstyret står på plasser der en kan forvente noe dagaktivitet hos de artene en prøver å få bilder av. I dette området vet jeg at det går en del hjort, blant annet et par brukbart store bukker, men ingen hjort har sålangt vært foran kamera. Det har derimot denne reven. Faktisk ved minst tre anledninger midt på dagen. Ikke noen fantastiske bilder, men likefullt spennende dokumentasjon på reven i skogen.
16mm, 1/30 sekund, blender 4,5 og 640 ISO.
]]>
Bilde som er plukka ut denne veka er teke ved Finnabuvatnet lengst nord i Suldal.
I komposisjonenen har eg plassert sivet nede i venstre side, og inn mot setrum. Dermed blir det ei ledelinje frå det gyldne snitt til midten av bilde. Her overtek det store landskapet. Frå eit lite tjern med siv til eit stort vatn omkrinsa av store fjell. I eit slikt motiv syns eg det er riktig med stor dypdeskarphet.
Nikon D800, 24-120mm/4, 24mm, 1/30s, f11, iso200
]]>
Sidan Vidar hadde bilder frå Gullingen (sånn ca i allefall) til Stavastøldalen sist veke, får eg svare han med eit par bilder tatt andre vegen. Det er litt meir snø på mine, men de toler vel det :)
Eg var som vanleg seint ute og måtte spurte opp den siste bakken mot Stavastølen for å ta igjen sola. Heldigvis slapp eg å rusle (..) så veldig langt før første motivet synte seg. Sola på veg ned gav Gullingen ein flott glød, og jammen var det nokon som tok sin første skitur for sesongen akkurat då. Canon 5DmkIII med Canon 24-105mm ved 47mm. 1/100 sek, f10, ISO200. Stativ om eg minnes rett.
Etter dette kom eg meg litt lenger opp i heia, og fann fleire flotte motiv før eg kom meg opp på Uranuten. Då var det allereie blitt nokså mørkt, men likevel var lyset framleis flott. Canon 5DmkIII med Canon 24mm f1,4L II. 30 sek, f5,6, ISO200. Definitivt stativ..
]]>
Det blir alltid litt rolig på fotofronten når hjortebrunsten er ferdig i slutten av oktober. Blant annet fordi det er en del ting å ta igjen som er blitt utsatt. En og annen tur har det likevel blitt og ukens bilde ble tatt fra øverst oppe og litt innforbi skitrekket ved Gullingen. Det ble et fint lys borte i Stavastøldalen og da måtte kameraet frem. Men som vanlig når jeg tar bilder passer det best med et teleobjektiv. 120-300 zoomen ble innstilt på 182mm, 1/640sekund, blender 7,1 og 200 ISO. Prøvde også et bilde med et kortere objektiv; 28-105 zoomen ble da innstilt på 105mm, 1/60sekund, blender 7,1 og 200 ISO. Da ble det også brukt et polafilter.
]]>
Eg har hatt fleire fotoøkter i Øvre Suldal i haust. Her viser eg nokre bilde frå Kilen på Nesflaten, eit særeigne byggjefelt og kraftanlegg teikna av arkitekt Geir Grung på 1960-talet. Vasskraftanlegget her blei i 2011 kåra til Norges sjuande viktigste offentlige bygg av Dagbladets arkitekturjury.
Fleire bilde frå Kilen finn du i dette galleriet: http://suldalfoto.zenfolio.com/p691412783
Håland ligg flott til på ein rygg med god utsikt til Tysse- og Erfjorden. Her har eg vore ute ein overskya dag i oktober og fotografert med telelinsa. Fargane er vel mest vekke no når hausten har fått rista gått i trærne, men her var dei framleis godt til stades. Diverre var kraftleidningane og det..
]]>
For en del år siden var det en person som fortalte meg at han hadde fulgt den samme bukken gjennom flere år i brunsten. Han begrunnet dette med at han kunne se samme fasongen i geviret, den hadde 12 takker hvert år og den gikk i det samme området. Ettersom denne personen var både brautende og "jeg vet alt best"-type, antok jeg at det var lite sannsynlig at dette stemte. 12-takkere skal være ganske spesielle i geviret for at en skal kunne påstå at det er den samme bukken som gikk der i fjor! På den tida hadde jeg heller ikke særlig erfaring fra områder der det gikk an å følge med dyr på avstand. Det har jeg fått de siste ti årene, og jeg må innrømme at det meget godt kan hende at denne personen hadde rett. Jeg liker imidlertid ikke å påstå noe som helst uten å ha en viss dekning for påstanden, og rimelig gode bilder kan være gode indikasjoner. Så her følger noen bilder fra de to siste brunstsesongene, så kan jo leserne gjør opp si egen mening!?
Bildet over viser 15-takkeren fra i år, altså 2013. Bildet under er en 16-takker fra 2012. Begge årene var dyret i nøyaktig samme området, og var en av de mest dominante sjefene i området.
Jeg viser to bilder til av samme dyret, først fra 2013.
Så kommer et fra 2012.
Men er det samme bukken? Selv om det er noen små forskjeller i geviret er de såpass like at det er mye som tyder på at det faktisk er den samme bukken. Helt sikker kan man likevel ikke være. Her kommer et nytt eksempel, en 8-takker fra i år.
Denne var sjefen i ei annen li lenger ute i dalen, og her kommer sjefen i den samme lia fra i fjor:
Samme form på geviret, like mange takker og nøyaktig samme sted. Samme dyr? Sannsynligvis, men jeg er fremdeles ikke 100% sikker.
Til slutt et bilde av en mindre bukk med et meget spesielt gevir fra 2012. Selv om den brølte godt i fjor, var det ingen plassbukk. Den fartet litt rundt og jeg så den flere steder. Jeg mener jeg så den i år også, men jeg fikk desverre ikke bilder av den. Heller ikke i år var den stor nok til å forsvare et område, men jeg mener at den var større og kraftigere i geviret i år. I alle fall hadde den på den venstre gevirstanga en takk som gikk bakover i stedet for som normalt fremover. Det er ikke mange bukker som har det! Forhåpentligvis ser jeg den igjen til neste år, og kanskje det kan bli nye bilder av den da!?
]]>
Jeg hadde sittet på post i nesten 12 timer i strekk da det virkelig begynte å skje ting i hjortelia. 15-takkeren forfulgte ei kolle som i stor fart kom inn i 12-takkeren sitt område. Det hadde begynt å skumre, og bukkene fulgte etter kollene ut på åpne myrer. Dette ga muligheter for bilder, men ISO-verdien måtte skrus opp til 3200 på de første bildene og senere til 5000. Lukkeren varierte mellom 1/50 og 1/80 sekund på blender 4. Med 500mm er dette litt i grenseland for å få skarpe bilder, og det er også like før det blir for mørkt til at autofokusen vil fungere. Fotomessig er ikke bildene all verden, men det er mye adferd her og opplevelsen var stor!
Det var heftig brøling fra begge bukkene når 15-takkeren tydeligvis passerte ei usynlig grense på myra foran meg. Den ulike 12-takkeren (5 på ene sida og 7 på andre) kom 15-takkeren i møte og det brygget opp til kamp, noe jeg hadde fått bilder av oppe i lia i fjor. Men først var det parallellgang! Bukkene gikk i samme retning med 5-6 meters avstand over den åpne myra, dette for å vise sin egen størrelse til den andre bukken. Ofte er dette nok til at den ene av bukkene vil trekke seg, for de vil i det lengste unngå fysisk kamp, noe som kan føre til skader!
Det ble flere omganger frem og tilbake med parallellgang, og det ble en del feiing av brakebuskene som kom i mellom dem. Det ble også noen skinnangrep uten at de smalt i hop. På alle bildene er 15-takkeren til høyre, og i bildet over ser det ut som den klarer å skremme av gårde 12-takkeren, men dette var et skinnangrep som raskt ble besvart av 12-takkeren.
Ingen av dem ville gi seg og i situasjonen over var jeg helt sikker på at nå ville det smelle, men igjen unngikk de kamp.
I stedet ble det ny runde med feiing av brakebusker og enda en parallellgang. Etter dette forsvant de bak brakebuskene i bakkant av bildene, og de dro tilbake til hver sitt område med hver sine koller. Jeg pakket sammen utstyret og hadde en drøy halvtimes gang i stupmørke foran meg.
]]>
I disse brunst-blogge-tider må også ukens bilde handle om hjort. Det er jo gjerne sånn at når en sitter på post og venter på at hjorten skal komme frem fra tetteste skogen der den holder til om dagen, så kommer den gjerne litt for seint for det gode lyset. Så også denne gang, selv om jeg mot himmelen fikk 1/1000 sekund på blender 4 og 400 ISO. Når flyet passerte og lagde kondensstripa på himmelen følte jeg for å få med den for å vise noe av to verdener. Hjortebukken som lever i nuet og kun prøver å lokke til seg koller for å kunne spre sine gener til neste generasjon, og mennesker i en travel hverdag på vei til netse destinasjon. Bukken er en 10-takker som brølte ganske intenst denne kvelden, men som lot være å brøle så lenge flystripa var synlig. Desverre.
]]>
I de hjorteområdene jeg besøker i brunsten er det mulig å få en oversikt over hvor de største bukkene holder til. På god avstand kan jeg studere adferden i kikkerten, og dermed også planlegge gode posteplasser når jeg vil nærmere for å få bilder. Jevnt over er storbukkene forbausende stasjonære, og i de fleste tilfellene er betegnelsen "plassbukker" en god beskrivelse. Når kollene vil av gårde til nye beiteplasser hender det at bukkene følger etter, men i mange tilfeller blir de værende i sine områder og vente til kollene kommer tilbake etter nattens beiteøkt.
Plassbukkene er normalt de mest intense brølerne, men en brølebukk er ikke alltid en plassbukk. I større områder kan det være flere plassbukker som da vil konkurrere mye om oppmerksomheten, og dette vil også tiltrekke mindre bukker som kan begynne å brøle, men som egentlig ikke har noe område å forsvare og blir ofte jaget mellom plassbukkene. I den ene lia jeg besøker var det i år minst fem plassbukker. På de to øverste bildene er det en 15-takker som dominerte voldsomt i den midtre delen, og den utvidet sitt område etter hvert.
I den indre delen gikk denne ulike 12-takkeren; ulik fordi den hadde 5 takker på høyre side og 7 takker på venstre side i geviret. En gang var det nære på at det ble en heftig kamp mellom disse to bukkene da 15-takkeren kom inn på 12-takkeren sitt område. Det ble parallellgang, men de unngikk kampen, noe jeg skal komme tilbake til. Trolig var de i kamp senere for 12-takkeren ble presset lenger inn i lia og hadde et betydelig mindre område å forsvare på slutten av brunsten. Bildene her viser et besøk i ei av de mange sølegropene i området!
Lengst ute i lia gikk det en meget grov 14-takker. Den hadde en skikkelig bassrøst som var lett å kjenne igjen. Det var først en av de siste dagene jeg fikk gode nok bilder av den, slik at jeg kunne telle takker og skille den fra de andre på mer enn bare lyden. Her følger den etter ei kolle som den hentet ute på de åpne myrene og som den fikk jaget tilbake til bjørkeskogen.
I ei annen brattli hadde jeg oversikt over regjerte en 8-takker. På lang avstand så jeg den paret ei kolle minst 11 ganger en ettermiddag ganske tidlig i oktober. Senere så jeg at den hadde en intens brølekonsert og parallellgang med en 12-takker, men det var 8-takkeren som holdt stand i lia mot slutten av brunsten. Der den holdt til var det meget vanskelig å komme på gode posteplasser uten å skremme dyr, men en ettermiddag med god vind klarte jeg det. Når bukken da kommer tilbake til myra med sølegropa etter å ha jaget en mindre 8-takker, setter den geviret ned i gjørma mens den pisser seg selv opp etter halsen og buken!
Det ser ut som den har full kontroll med hva den gjør og hvor den skal treffe!
I et helt annet område var det en 13-takker som var plassbukken. Fire andre bukker brølte rundt omkring, men jeg så aldri at noen av de utfordret 13-takkeren og de kollene den hadde med seg. Også her så jeg paring på litt for langt hold til å få gode bilder.
Av disse plassbukkene som er avbildet her, er det bare den siste 13-takkeren som lever farlig på sitt område. Dersom snøen eller sulten ikke presser de andre bukkene ut av de områdene de har vært i gjennom brunsten, så lever de forholdsvis trygt for jegere. Dette fordi det er nokså langt inn på fjellet, og fordi grunneigerne ikke vil ha jakt der. Dette gjør at vi fotografer (vi er 3) kan følge med de samme dyrene gjennom flere år, og ikke minst få en god oversikt over hvordan bestanden utvikler seg. Avslutter med et siste bildet av 13-takkeren i et fint furuskogsmiljø.
Hjortebrunsten handler først og fremst om de store bukkene, de som brøler så grovt at det går gjennom marg og ben på de som måtte få høre på. Og lydene er jo en stor del av gleden ved å oppleve denne intense perioden. Men hjortebrunsten er så mye mer enn bare de største bukkene, uten kollene hadde det ikke blitt noen ting. Det er de som skal bedekkes, og det er de som bærer frem den nye kalven som gjør at bestanden øker eller holder seg stabil. Så her vil jeg vie en blogg til kollene!
Det er alltid ei kolle som leder flokken. Bukken kommer bakerst, og i disse brunsttider forfølger han enkelte koller for å lukte når de er klar til å bedekkes. På det neste bildet jager bukken denne kolla og kalven hennes rett mot der jeg sitter på post.
Bukken var forsiktig med å følge etter ut på den åpne myra, og dermed fikk kolla og kalven litt fred til å drikke og beite ei lita stund.
Jeg er meget forsiktig med å ta bilder når dyra er nærme, og særlig når de ser rett på meg. Hjorten er svært vàr for fremmede lyder og vil ganske snart slutte å oppføre seg naturlig hvis den fatter mistanke til noe. Avstanden er nok ikke mer enn 20 meter på disse bildene, men kameraklikkene blir overdøvet av bukkens brøling og dyrene fortsetter sin vanlige aktivitet.
Kolla på bildet over beiter på den lille bjørka. Det er tilfeldig at hun ser i min retning, og at hun ikke er oppmerksom ser en på det avslappede blikket, at ikke begge ørene er rettet mot meg, og at halsen ikke er langstrakt. Igjen brøler bukken når jeg trykker på utløseren og derfor vender hun hodet og ørene bort fra meg når neste bildet blir tatt.
Miljøet betyr mye for alle typer dyrebilder. Jeg har brukt mye tid i år for å få bilder på helt spesielle plasser, men har så langt ikke lykkes med å få dyrene på de mest særegne plassene. Noen ganger blir det likevel brukbart der som dyrene kommer, som på denne åpne myra med de flotte bjørkestammene.
Hjortekollene besøker sølegropene like mye som bukkene, og det kan de gjøre hele året dersom det ikke er frossent. Her driver hun og sparker i søla før hun legger seg ned.
På det neste bildet kommer det ei kolle på besøk der ei annen kolle og kalven ligger og drøvtygger. Kalven kommer seg på bena og møter den nye kolla i en slags hilsen med snuten. Det handler om lukt som sannsynligvis forteller alle dyr mye mer enn det vi mennesker kan forestille oss.
Til slutt et miljøbilde der tre koller og en kalv går og beiter.
]]>
Årets hjortebrunst går mot slutten og det er på tide å legge ut noen bilder og fortelle litt om de fantastiske opplevelsene denne tida har gitt. Det er vanskelig å bestemme seg for hvor en skal begynne, for inntrykkene har vært så mange. Jeg begynner derfor med noen bilder av det som må sies å være sjefsbukken dette året. Jeg besøker mange områder med god brunstaktivitet, og de forskjellige områdene har alltid sine plassbukker som er "sjefene" i sine områder. Noen er imidlertid større og mer dominerende enn andre, og denne 15-takkeren var i denne kategorien. Han holdt til i ei langstrakt og bratt li som huset minst fem store brølebukker. Det var i tillegg en 14-takker og tre 12-takkere pluss en del 10-takkere som delte lia mellom seg. Til og begynne med (i september) holdt 15-takkeren seg i sin del av lia, men utvidet stadig området sitt og fortrengte de andre ut mot grensene. Bare 14-takkeren holdt skikkelig stand i sin del.
På det øverste bildet forfølger sjefen ei av kollene for å finne ut om hun kan være klar for paring. Det var hun ikke i denne omgang, så bukken fortsetter å brøle. All denne lyden fra bukkene i hjortelia er noe av det råeste Norsk natur har å by på, og som en guttunge sa da han skulle legge seg og hørte lydene gjennom det åpne vinduet: Det høres ikke ut som dette kommer fra en planteeter!
Det typiske med alle bukkene i denne lia er at det er sjeldent at de eksponerer seg ute på myrflatene i dagslys. De foregående bildene er drefor tatt med ISO 3200 på bender 4 og lukkertider omkring 1/80 og 1/100 sekund. På de neste bildene kom den litt tidligere, og da var ISO 1000, lukkeren rundt 1/400 sekund på blender 4.
Det begynner å bli ganske mange som har fått bilder av hjort i fint miljø, men fremdeles er det ganske få som har fått med all den adferden som er så typisk i brunsten, f.eks. brøling. Det skyldes nok at det er svært tidkrevende og vanskelig å få slike bilder, og det krever at du får plassert deg på gode steder i terrenget - uten å skremme dyr før du når så langt! Dersom ett dyr blir skremt, kan dette dyret dra med seg hele flokken i området, noe som fort kan ødelegge for mange timer fremover. Til slutt krever det ganske mye venting før dyret kommer der du vil ha bilder av det.
Avslutter med enda et brølebilde av den største av sjefsbukkene denne høsten. Jeg har bare såvidt hatt tid til noe arkivering og redigering foreløpig, men det blir bedre tid nå og det kommer flere blogginnlegg fra hjortebrunsten fremover.
På våre kantar av landet har det ikkje vore den mest fargerike hausten ein naturfotograf kan ønskje seg, men noko er det alltid. Rypebær var ein av dei som viste seg riktig så flott, rød og fin. Desse bilda blei teke i Buarekvelven for nokre veker sidan. Eg klarte ikkje å plukke ut eit av bilda, så då visar eg to av same motivet.
Teknisk:
Nikon D800, 70-200mm/4 ved 200mm, 1/250s, f7.1, iso 100
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 40mm, 1/15s, f18, iso 100
]]>
Ein 42 minuttars eksponering får fram stjernestiane på nattehimmelen over Sandsavatnet. Månen sørgde for nok lys til å få fram den gamle hytta og litt av landskapet rundt.
Canon 5DmkII med 17-40 f4 ved 27mm, f11. 2522 sek, ISO160. Stativ
]]>
Hjortebrunsten er skikkelig i gang og da er jeg i felt både sent og tidlig. Inntrykket er som nevnt i forrige blogg at det er noe mindre dyr enn tidligere, men i mine områder går det fremdeles mange store brølebukker. Jeg har fått flere bilder av denne karen med 15 takker i geviret, og akkurat denne situasjonen der den feier geviret mot ei bjørk har jeg vært på jakt etter lenge. At bukken nettopp har vært i sølehropa og er nokså svart i geviret og fremkroppen, forsterker situasjonen med brunst! Flere opplevelser fra hjortebrunsten kommer senere...
]]>
Me hadde opplevd den første frostnatta denne hausten. Frostrøyken låg tykk over Gunleiksvatnet på Hardangervidda. Og nå jobba sola med å fjerne både rim og frostrøyk. Det er då kanopadlaren er på rett plass til rett tid. Utan den lille kanoen ville det vore eit ordinært bilde, no blei det eit bilde eg syns blei bra....!
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 120mm, 1/1000s, f10, iso 200
]]>
De største hjortebukkene har begynt å brøle, det er høytid i hjorteliene! Jeg har opplevd et par store bukker allerede, men har en følelse av at det er noe tammere i år enn i fjor. Det kan ha med tilfeldigheter å gjøre, men det er jo flere ting som tyder på at bestanden av hjort har passert toppen og kanskje er i noe nedgang igjen. Likevel vet jeg at det blir flere bilder i år også, spørsmålet er heller om de kan bli annerledes enn tidligere. Jeg har sett meg ut noen spesielle landskap jeg gjerne vil ha hjorten i, og jeg har allerede brukt noen timer på post på disse plassene uten å lykkes. Disse bildene er tatt på en plass jeg har fått ganske like bilder tidligere. Denne gang passerte en 11-takker som stanset opp og løftet på overleppa i en såkalt flehmenrespons, dette for å undersøke nærmere noen spesielle dufter i området.
I helga får me fotografbesøk. Ein gjeng frå Biofoto tek inn på Gullingen turistsenter og skal ut å "fanga" Suldalsnaturen med all slags fotoutstyr. Eg har i dag vore ute å sondert terrenget: Mosvatnet låg bada i frostrøyk, rim ga flotte motiv både landskapsmessig og med makroobjektivet, og jammen spilte orrhanen oppi lia (!). Seinare på dagen viste også fossekallen seg frå den muntre sida, den og slo til med noen hauststrofer. Blir det slik dei neste dagane, noko mye tydar på, blir det ei flott fotohelg med utgongspunkt i Gullingen.....
Øvste bilde: Frå Veddal, Mosvatnet. Nikon D800, 14-24mm/2.8 ved 22mm, 1/160s, f9, iso 100, stativ
Tistel og rimfrost. Nikon D800, 105mm/2.8, 1/400s, f4.5, iso 100
Frå Osaliane. Nikon D800, 24-120mm/4 ved 78mm, 1/100s, f13, iso 100
Fossekall ved Ulla. Nikon D800, 300mm/4, 1/160s, f4, iso 400
Blåbær i haustfargar. Nikon D800, 300mm/4, mellomring, 1/320s, f5.6, iso 800
]]>
Har fotografert sandlo ved eit par anledningar i sommar. Arten har vore å sjå fleire stader ved Blåsjø og også i Kvanndalen landskapsvernområde nord i Suldal (1000-1200moh). Oftast har den holdt seg på trygg avstand. Den løper noen skritt, stopper opp og observerer, og så springer den igjen. Ved eit tilfelle spelte den skada for å lede meg bort frå ungar.
Sandlo er ingen vanleg fugl i indre deler av Rogaland. Det er interesant å lese at den i kartlegginga av hekkande fugl i perioden frå 1970-1986 (Fugleatlas for Rogaland, 1988), blei observert berre to gongar her. Lokalitetane den no har funne ved Blåsjå er skapt av kraftutbygginga: partier med vekslade grusstrand, berg og mudder. Altså ein fugl som kanskje tener på vasskraftregulering? 
Eg har vore ute med makroen denne gongen. Edderkoppnett fulle av morgondugg skulle gje mange motiv. Men kva for eit bilde blei best? Edderkoppen i fokus eller vatndropane? Eller ingen av dei :) Mon det.. Canon 5DmkII med EF 100L makro f2,8 ved 1/400 sek f8, ISO400. Stativ
Nå like før hjortebrunsten setter inn for alvor har jeg brukt litt tid etter elgen. Det er lite elg på vestlandet, men noen steder går det an å finne et par dyr. Oksene er heller ikke av det største slaget, men det viktigste for gode bilder vil jo alltid være lyset og miljøet og ikke nødvendigvis størrelsen. Fra en liten høyde fikk jeg øye på disse to oksene omtrent i det sola kom over fjellene i øst. De bevegde seg i et åpent landskap med høstfarga myrer, og at de også drev med litt brunstaktivitet gjorde det hele til en trivelig opplevelse.
Fleire bilde av Smørslagjo i Bildebanken: http://suldalfoto.zenfolio.com/?q=sm%C3%B8rslagjo
I dag arrangerer Turistforeningen den største Kom deg ut -dagen nokonsinne. Vårt eige lokale turlag arrangerer tur til Lånestølen og elles rundt i landet er det 150 større og mindre arrangement. Her synerHeidi kor glad ho er i dei raude T'ane i fjellet.
For eigen del feires dagen med bursdag for eldstejenta i heimen.. Men me skal då ut så snart besøket har reist, sidan ho fekk flogestang til bursdagen!
Til de som er på veg til Lånedn, her er eit bilde frå ein litt tørrare dag. Mot Napen frå stien til Lånedn.
I forrige blogginnlegg, "Hjortebukk beiter melkerot", viste Vidar til at dei mindre bukkane ennå ikkje hadde feid geviret. Han la til at dei største sannsynligvis har gjort det.
Dette bilde er teke 20.august, dagen før Vidar fotograferte den beitande ungbukken. Som du kan sjå har denne titakkaren nyleg feid geviret. Noko av basten heng framleis som nokre filler, blant anna over det eina auga.
Ein mindre bukk som gikk saman med titakkaren hadde ikkje teikn til påstarta feiing. Forøvring var dette dei to same dyra som vist i "Beitande hjort".
]]>
Fra et møte med et par mindre hjortebukker for et par dager siden. To 6-takkere gikk i en myrkant og beitet på forskjellige ting, her er den ene i ferd med å kappe ned blomstene på skjermplanten melkerot. Ingen av bukkene hadde feid geviret, noe de største sannsynligvis har gjort nå. Det nærmer seg brunst, og om et par uker vil de karakteristiske brølekonsertene være i gang. Årets høydepunkt for meg som naturfotograf! :)
Tekniske data: 500mm, 1/250sek, blender 4 og 400 ISO.
]]>
Dette bilde er teke i nærmiljøet, nærare bestemt i hagen. Det er nemleg slik at eg har ein liten gjeng med stålorm i kompostbingen. Og av og til tek dei seg ein tur ut på grasplenen. Denne gong var det eg som fann dette eksemplaret, andre gongar er det diverre gressklipparen som finn dei.
Nikon D800, 105mm/2.5, 1/125s, f4.5, iso 360
]]>
Blåklokka (Campanula rotundifolia) er ein flott blome. Denne hadde vakse fram i ein bergsprekk og strakk seg langt ut og opp etter lys.
Canon 5DmkII, Canon EF100L Makro, 1/15 sek, F3,2, ISO640. Stativ
]]>
Etter at Høsebrua ble en realitet har det blitt lettere å komme seg over nedre del av Suldalslågen ved Sand. På et berg helt ned til elva vokser det noen flotte Bergfruer (Saxifraga cotyledon) og med den litt spesielle brua i bakgrunnen skulle det være lett å kjenne seg igjen.
Tekniske data: 40mm (28-105 zoom), 1/50 sek, blender 6,3 og 1000 ISO.
]]>
I sommar har eg hatt besøk av to hjortebukkar nær huset nokre gongar. Her ein kveld var eg godt førebudd når eg såg dei, og tok plass på ein bjørkekubbe på sida av neste års vedstabel. Dei to bukkane beita ser stadig nærare. Det var tydeleg at dei reagerte på kameraklikk (Vidar har omtalt kor vanskeleg dette kan vere i andre innlegg), men her var det så mange andre lyder frå trafikk osb, at dei beita vidare. Eit og anna blikk blei det likevel mot fotografen før dei for inn i den tette skogen igjen.
På det øvste bilde er det trollhegg som blir beita, på det neste er det bjørk du ser i munnviken.
Alle bilde er teke med Nikon D800, 300mm/4, 1/400s ved f4, 900 til 2000 iso.
Det blir nokre bilde ved leirbålet i løpet av eit år. Dette er det siste i rekkja, denne gong med vekt på å få med miljøet rundt. Det er teke ved Bergjordholet under Reinsnuten her i Suldal.
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 24mm, 1/3s, f4, iso 200, stativ
Den helga me nett er ferdig med har vore den finaste så langt i år. Ja veret har vore supert og, men mest av alt fordi den har vore godt nytta. Fredag etter jobb var eg ein tur inn til Breiavad og prøvde fiskelukka. Var ikkje heime igjen før halv 2 på natta. Laurdag (igjen etter jobb..) til sundag var eg og Elisabeth på telttur. Då me parkerte bilen på 950 moh kl 18.00 var det 26 grader. Ein flott kveldstur i lett terreng venta.
På veg inn til teltplassen fekk eg lufte flogestanga litt. Det berga kveldsen med 2 fine aurar. Og fisket fortsatte å vere fantastisk. 14 aurar fekk eg totalt, 2 av dei over kiloet. Dei største fekk gå igjen, men 5 blei med heim. Den største fekk eg i ein innos 1 meter frå land på 20-30 cm djupt vatn! Like før fekk eg ein rett under kiloet på same staden. Dei store fiskane var framleis litt slanke, men dei mindre var stort sett i godt hold.
Me var ikkje heime før seint sundag kveld. Trøtte, men fornøyde :)
Begge bilda er tatt med Canon 5DmkII med 24-105 F4.
]]>
Nok en gang ser det ut til å ha gått dårlig med hekkinga for hubroen i Suldal kommune, i alle fall for det ene paret jeg har fulgt med i mange år. Jeg har derfor tatt turen til kysten ved et par anledninger for å oppleve denne fantastiske og mystiske fuglen. Mystisk på grunn av sitt nattlige og godt skjulte levesett! Ved det ene tilfelle kom ugla likevel frem mens det ennå var kveldsol i bakgrunnen. Klokka var 22.24 og innstillingene var 1/500 sekund på blender 4 og 1600 ISO.
Velger å ta med et liknende bilde som ble tatt klokken 03.30 den påfølgende natt. Det var mye mørkere da, noe som kan ses på pupillene til fuglen. Innstillingene på kamera var da 1.6 sekund på blender 4 og 200 ISO! Utsnittet er litt forskjellig på grunn av to ulike kamera; det øverste med 1,3 crop-kamera og det nederste med 1,6 crop-kamera. Objektivet var 500 mm.
]]>
Traff denne rypa forleden. Trudde først at den hadde små kyllingar, men då eg kikka etter fann eg reir med sju egg. Eg tok nokre bilde av den før eg for vidare og lot den vere i fred.
Då eg tok bilda syns eg det var litt forstyrrande at det hadde hengt seg opp eit lite grasstrå i nebbet. Eg tok feil. Det viste seg at fuglen hadde eit deformert nebb, ei "korsnebb-rype". Dette er nok noe som ikkje er så vanleg å sjå.
Teknisk
Nikon D800, 300mm/4, 1/320s, f4, iso 640, croppet
Nikon D800, 300mm/4, 1/320s, f4, iso 280
Berre som ei kort, men presis melding: EG VIL HA FLEIRE SLIKE KVELDAR !!!
Nikon D800, 24-120mm/4 ved 105mm, 1/125s, f6.3, iso 1600
]]>
Skogstjerna er vel ein av dei vanlegaste blomane i landet. I floraen min står det: Heimleg. Skog og hei, ikkje næringskrevjande. Vanleg i heile landet til opp i snaufjellet. 1600 m (Lom). Lid Norsk Flora 6. utg. Uansett, vakker er den og slett ikkje lett å fotografere... Her er eit av mine mange forsøk.
Teknisk: Canon 5DmkII med Canon EF100L makro. 1/100 sek, f3,5 ISO250. Stativ.
]]>
Eg var ein tur i Etne i går og henta noko isopor til ein kunde. Sjølvsagt kunne eg ikkje køyre tilbake igjen før eg hadde hatt ein tur langs elva. Denne laksen viste ryggen i sone 1 nederst i elva. Ein fin mellomlaks skulle eg tippe. Medan eg sat der kunne eg og sjå fleire laksar som ploga seg inn i hølen på brekket.
Eg har ikkje fiska i Etne sidan 2007, og då eg sat der i går kjende eg på heile meg at det var altfor lenge sidan. Suldalslågen er flott, ja for ikkje å seie fantastisk, men Etneelva er mykje meir intim. Du ser så mykje meir laks og der. I lågen står han mest og sturer på botnen medan han i Etne er meir "leiken". Eg må beint fram få meg eit døger der snart! Berre eg kunne bli kvitt denne sjuka som har helde meg i lås dei siste vekene... Bildet nedanfor er frå nest siste turen eg hadde i Etne 2007. Laks på 3,5 kg i Steinehølen.
Teknisk: Øvste bilde er tatt med Canon 5DmkII med 70-300L ved 300mm, f5,6 ISO400. 1/320 sek. Handholdt. Nedste bilde er tatt med Olympus E500 og 11-22 ved 11mm, f11. ISO100. 1/100 sek. Stativ og sjølvutløysar.
]]>
Dette er mitt aller første bilde av en tornsanger (Sylvia communis). Denne arten er sjelden i de dype skoger i Suldal, og derfor måtte jeg ut mot kysten for å få bilde av den. Dette ble det eneste bildet jeg fikk av den og det er ikke spesielt godt, men det var denne linselusa som kom i mellom oss og som gjør bildet til noe mer enn et helt ordinært småfuglbilde :)
]]>
Sauda fotoklubb var nyleg på tur til Vikaneset naturreservat. Dette bilde av liljekonvall blei eit av mine resultat frå turen. Det er teke med D800 og 105mm med nær full blendaropning (F3.3).
]]>Laurdag 8. juni var det offisiell opning av Høsebrua, ei 29 meter lang og 23 tonn tung gangbru. Den er teikna av arkitektane Sami Rintala og Dagur Eggertsson i samarbeid med den tsjekkiske arkitekten Ivan Kroupa. Torkel Myklebust, ordfører i Suldal kommune stod for opninga.
Sjå bilda store ved å trykke nede i høgre hjørne.
Fleire bilde/artiklar frå brua:
Sist onsdag samla skyene seg på ettermiddagen, og etter ei stund var regnet tydeleg å sjå utover fjorden. Eg fekk tatt nokre bilder før det begynte å dryppa der eg sat og. Men torever vart det ikkje..
Teknisk: Sony RX-100 kompaktkamera ved 16,39mm, f8, 1/100 sek ISO125.
]]>
Geviret hos hjorten vokser fort på denne tida. De aller største bukkene kan miste geviret i slutten av mars, mens de vanlig store bukkene mister geviret i første halvdel av april. Mindre bukker kan miste geviret så sent som i midten av mai. Det nye geviret begynner å vokse ut nokså snart etter at det gamle har ramlet av. Bukken over er fotografert 17.mai, og det nye geviret har fått en øyetakk som går fremover og hovedstanga bakover har begynt å dele seg. Mye tyder på at dette er en av de store i området, og at den vil få omkring 12 takker i geviret. Litt bak denne bukken kom en betydelig mindre bukk med halvparten av det gamle geviret inntakt, den hadde altså mistet bare den ene gevirtsanga.
Denne bukken er fotografert 28.mai og er kommet noe lenger i gevirutviklinga. Her er både øye- og isse-taggene skilt ut, og stanga bakover har igjen begynt å dele seg. Dette er også en riktig stor bukk, kanskje enda større enn den første. Geviret skal være ferdig utviklet i månedskifte juli/august, og da kan hver av gevistengene være godt over en meter i lengde. Hvis vi teller dager fra midten av april og ut juli måned har vi ca 105 dager for geviret å vokse på. Det betyr at hver av stengene kan vokse en god centimeter i døgnet!
]]>
Geviret hos hjorten vokser fort på denne tida. De aller største bukkene kan miste geviret i slutten av mars, mens de vanlig store bukkene mister geviret i første halvdel av april. Mindre bukker kan miste geviret så sent som i midten av mai. Det nye geviret begynner å vokse ut nokså snart etter at det gamle har ramlet av. Bukken over er fotografert 17.mai, og det nye geviret har fått en øyetakk som går fremover og hovedstanga bakover har begynt å dele seg. Mye tyder på at dette er en av de store i området, og at den vil få omkring 12 takker i geviret. Litt bak denne bukken kom en betydelig mindre bukk med halvparten av det gamle geviret inntakt, den hadde altså mistet bare den ene gevirtsanga.
Denne bukken er fotografert 28.mai og er kommet noe lenger i gevirutviklinga. Her er både øye- og isse-taggene skilt ut, og stanga bakover har igjen begynt å dele seg. Dette er også en riktig stor bukk, kanskje enda større enn den første. Geviret skal være ferdig utviklet i månedskifte juli/august, og da kan hver av gevistengene være godt over en meter i lengde. Hvis vi teller dager fra midten av april og ut juli måned har vi ca 105 dager for geviret å vokse på. Det betyr at hver av stengene kan vokse en god centimeter i døgnet!
]]>
Det går mot slutten av skoleåret og det er tid for litt andre aktiviteter enn teori i klasserommet. I to dager har jeg hatt med elever ut i kano, på torsdag en naturfagekskursjon på Ritlandsvatn og fredag en kosetur ned Suldalslågen. Til tross for meldinger med fare for regnbyger var det sol og varmt begge dagene.
]]>
Eg har brukt eit par timar i lag med bruå igjen. Ikkje verste plassen å vere ein tysdags kveld..
Teknisk: Begge bildene er HDR-bilder. Det nedste er i tillegg satt saman av 2 ulike bilder for å få nok dybde. Canon 5dMKII, Canon EF 24LII ved f10, ISO100
Vekas bilde må kunne seiast å vere naturdokumentarisk. Om det er sjelden veit eg ikkje, men eg kan ikkje minnast å ha sett noko liknande før. Midt i vegen låg den, tørr, gedigen, svak, men i live. Den minna meg på ein sekvens frå ein eller annan animasjonsfilm der padder blei blåst opp som ballongar.
I følgje litteraturen skal ei padde som føler seg trua ikkje nødvendigvis hoppe unna slik ein frosk gjer. Den vil heller blåse seg opp å gå roleg unna. Dette individet var knapt i stand til å gå. Den fikk hjelp til å komme seg ut i den noe fuktige veggrøfta.
I følgje Nettavisen skal det i 2005 ha vært tusenvis av padder som este opp og eksploderte i Tyskland og Danmark. Årsaka skal ha vore kråker som spesialiserte seg på å ta leveren til padda. Ein forskar meinte at padda då blåste seg opp som ein forsvarsmekanisme, men ettersom den ikkje har ribbebein og no også manglar lever, er det ingenting som som held dyret saman. Lungene eser ut til dei sprekker, og dermed også padda.
Då eg leste artikkelen i Nettavisa måtte eg avgårde dagen etter for å sjå til fotomotivet mitt. Den var like stor, men død.
]]>
Neste gong trur eg ikkje at eg spør fyrst.. Mi Heidi til venstre med 3 vener frå klassen.
Teknisk: Canon 5DmkII med canon 24-105 f4 ved 40mm f5,6. 1/200 sek, ISO400. Beskjært.
]]>
Som fortalt i en tidligere blogg har det blitt lite resultater med kamera tilknyttet bevegelsessensor denne vinteren, men i slutten av april var et 16Gb minnekort fullt av hjortebilder ved to anledninger. Trolig var det den samme kolla og kalven hennes som passerte kameraet flere ganger. Her må det sies at jeg har prøvd å få hjortebilder i tre år med slikt utstyr, uten særlig godt resultat. Det skyldes først og fremst at hjorten er ekstremt vàr for både lyder og ukjente ting i terrenget. Klikket fra et speilreflekskamera på noen meters hold er som regel nok til en lynrask fluktreaksjon. Derfor er utstyret nå dobbelisolert i en stor kasse, og jeg må legge øret inntil kassen for å høre kameraet. Hjorten hører det fremdeles på flere meters avstand, men nå gir det ikke den samme fluktreaksjonen. Kassen og sensoren står på et vanlig fotostativ for å komme litt opp fra bakken, og dette har tidligere vært mistenkelige greier for hjorten. Nå er det kamuflert med mye mose og einerbusker, og det ser ut til at dyrene har godtatt det.
Poenget med dette utstyret er å få bilder av dyr i landskapet tatt med vidvinkelobjektiv. På de første fire bildene er objektivet innstilt på 19mm, og med blender 5 gir det en god dybdeskarphet. Dermed skulle det være muligheter for å kjenne igjen områdene i bakgrunnen. Suldalslågen med Ritland på venstre side, og Mo, Nærheim og Galland på høyre side av elva.
Når de samme dyra kom forbi i skumringa ble det tatt bilder med 15 sekunders lukkertid. Hverken kolla eller kalven sto i ro så lenge, og dermed ble de mer som skygger på bildet, men det ga en spennende effekt som kanskje kunne bli bedre ved senere anledninger?
Med disse resultatene flyttet jeg utstyret ca hundre meter for å få med hele fjellet i bakgrunnen, og at litt andre deler av kulturlandskapet kom bedre frem. Nok en gang kom dyrene i skumringen som ga lange lukkertider, men denne gangen hadde de holdt seg litt mer i ro. Dette har 8 sekunders lukkertid.
Det neste har 13 sekunders lukkertid. Objektivet er nå innstilt på 16mm.
Etter å vært nede på kulturmarka og beitet i løpet av natta kommer dyrene tilbake foran kamera klokken 06.05 om morgenen. Det har kommet litt mer snø og noen tåkedotter henger igjen over dalen.
En halv time senere har været tyknet noe til, men fremdeles er det gode lysforhold. Dyra har beveget seg forbi fotoutstyret, men kolla tar seg en liten tur tilbake igjen. Jeg ser at bilder av halve dyr har blitt populært den siste tida, så kanskje ble dette det beste bildet?
Det har vore ein sein vår, ja, men i dag fann eg den. Det var berre å følgje vegskilt i nærmiljøet!
Endeleg er makroutstyret på plass i fotosekken. Hestehov og kvitveis var dei første blomane på bildebrikka i år som så mange gongar før. Her viser eg eit knippe bilde av førstnemnte.
Bilda er teke med Nikon 800 og 105mm/2,8.
...tenkte kanskje denne toppanda som lå utpå tjernet da ei låvesvale passerte. Alt er seint i år som beskrevet i en tidligere blogg. Paddebryllupet i tjernet holder på ennå, men ville normalt vært ferdig for mer enn to uker siden. De fleste trekkfuglene er seinere i år, og også svalene er seinere enn vanlig. Men nå er i det minste isen på dette vannet gått, litt høyere opp i terrenget er det ennå både snø og is. At svalene er kommet må vel tyde på at sommeren er på vei!?
Låvesvalene fløy lavt over vannet og plukket insekter i stort antall. Det var fjærmygg som klekte, men i løpet av dagen så jeg faktisk de første store myrdøgnfluene også. Jeg la imidlertid også merke til at svalene hadde seg noen pauser i noen småbusker på myra i enden av vannet. Jeg satte derfor opp et lite telt og satte meg til å vente. Etter en time kom de tilbake, pusset fjærdrakten, klødde og skravlet litt sammen.
Den ene av fuglene var ringmerket, men jeg fikk ikke gode nok bilder til å lese av ringen.
Det ble et knippe bilder av svalene, men det var ikke lange pausene de hadde. Etter noen minutter var alle på vingene over vannet igjen.
Etter hvert begynte det å regne, så jeg ble sittende i teltet og følge med på fuglelivet i småbuskene. Plutselig dukket en gråfluesnapper opp! Det er en art jeg ikke ser så ofte og kan derfor heller ikke si noe om den er seinere enn vanlig eller ikke. Med regnvær som en del av kulissene synes jeg det ble et spennende bilde.
Til slutt kom også bokfinken og begynte å synge i regnværet. Om ikke den store varmen er her ennå så er det mye som tyder på at sommeren er på vei!
]]>
Å ha kamera stående ute tilknyttet en sensor for å fange dyr og fugler som måtte komme forbi er et vanskelig prosjekt. Det krever mye kunnskap om adferd og hvor artene kan tenkes å komme, og det er en stor fordel med mye flaks angående vær og lysforhold når artene først er der. Gjennom hele vinteren har det knapt blitt et eneste fornuftig bilde, men plutselig er resultatet flere fulle minnekort med til og med ganske gode bilder. To ganger var det ca 600 bilder av hjort, noe jeg skal komme tilbake til. Denne gang var det hare i pelsskifte. Jeg hadde håp om å få bilder av hvit hare, men var nok litt for sent ute til det. Det er fremdeles bra med snø i fjellet og forrige uke kom det nesten en halv meter til. Og med nysnø på bakken plasserte haren seg fint i billedflaten og får stå som ukens bilde denne gang.
]]>
Det ser ikkje ut til at eg kjem meg på tiurleik i år. Så i staden for å vise leikbilde, børste eg støv av eit eldre tiurbilde henta i arkivet.
Det er velkjent at hormona til både tiur og røy kan gå i vranglås på denne tida. Det var tilfelle med ein spelande tiur som underhaldt vegfarande her i Suldal for nokre år sidan. Men for nær ville den ikkje ha noen. ”Inntrengarar” blei regelrett jaga bort med rå makt…..
]]>
Alt er seint denne våren. Også på tiurleiken ser det meste ut til å være minst ei uke seinere i år enn for eksempel i fjor. Forrige helg skulle i våre områder vært på topp når det gjelder antall røyer på leiken, men vi så bare ei. Denne helga var de på plass med minst 10 røyer på lørdags morgen. Likevel skjedde det ingen paring, og det kan forventes mer enn 15 røyer samtidig. Det betyr at høydepunktet enda ser ut til å ligge noen dager fremover.
Prøvde å plassere teltet på en litt utradisjonell plass i år og det var en drømmeplass å sove på. Men jeg måtte sitte på knærne for å fotografere og det ble veldig slitsomt i lengden. Dessuten ble det kanskje litt for nærme sentrum for flere av røyene landet oppå teltet når de kom ned fra trærne :)
Alle bildene er tatt med 70-200mm og i noen tilfeller kom fuglene innenfor nærgrensa på objektivet som er ca 1,5 meter. Til tross for at fuglene var rimelig godt samlet på kollen klarte jeg aldri å få flere enn 8 røyer med på samme bildet. Da var det alltid noen som var mye nærmere enn de andre og da måtte jeg velge fokuspunkt.
På denne leiken har vi opplevd at tiuren har spilt frem til klokken 14.30 om dagen. Den siste tida har det vært noe rovfugl som har fått fuglene på vingene tidligere, og denne dagen var det slutt ca 8.30. Men da hadde jo sola vært oppe ganske lenge slik at det ble noen bilder i hardt sollys også. Avslutter med ei av røyene i fint motlys ikke så veldig lenge etter soloppgang.
Dette motivet har eg fotografert før. Det er henta frå bekken som renn ned i paddetjernet. Ein stad eg ikkje er så ofte, men kor det er mange motiv. Neste gong skal eg vere der når sola varmar så godt at det dampar i skogen og disen ligg både på vatnet og blant trea. .
Teknisk: Canon 5DmkII med 24-105mm f4 ved 32mm og f16. ISO100, 1 sek. Polarfilter.
]]>
Som omtalt tidligare har eg dei siste åra vore flittig innsendar til diverse fotokonkurransar. Jamleg sjekkar eg på nett om det er nye aktuelle konkurransar å delta i. Det er mange av dei, og dei fleste er uaktuelle å delta i. Dei mest attraktive har greie konkurransevilkår, det er ein jury som bestemmer (ikkje "Likes"), har attraktive premiar, og viktigast; det er eit konkurransetema som passar bilda mine.
Så langt har eg blant anna styrt unna konkurransar der formålet til arrangøren, slik eg tolkar vilkåra, er å få kloa i gratis bilde som dei kan nytta i andre samanhengar enn fotokonkurransen.
Eg brukar denne nettsida for å finna ut kva konkurransar som finst akkurat no. Kanskje er det nokre som passar for dine bilde og?
Bilde 1: Vinnarbilde i Euronics påskebildekonkurranse
Bilde 2: Vinnarbilde i vekebladet Hjemmet. Tema: "Din vinter"
Bilde 3: Delvinnar (veke) hjå Colgate Norge. Tema: "Skiglede"
Traff på dette trekløveret i dag. Eller rettere sagt; de kom nærmest i fanget på meg. Jeg satt som vanlig på en brukbar posteplass der det kunne tenkes at hjorten ville beite forbi i kveldinga. Det virket så lovende med været litt tidligere på kvelden, men etter en time på post begynte det å bøtte ned. Da kom også ei hjortekolle med kalven og ei ungkolle ut på myra. Vindretningen var gunstig og dyrene beitet nesten rett mot meg. Regnværet laget nok litt lyder for de kom veldig nær i dag før de reagerte på kameraklikkene. Kalven var nærmest og reagerte først. Da var de så nærme at det var bare flaks at jeg fikk med alle tre dyrene på samme bildet, og det er nok noe trangt. Men med regndråpene mot den mørke bakgrunnen synes jeg bildet ble ganske ok. Hva synes du?
]]>
Bilde over blei tatt i går, våren er i anmarsj i Tyssefjorden. Som det første er dei to neste og fotografert frå Erfjord bru, men då tidligare i vinter.
Isfiske
På skøyter
Vik og Erfjord bru
Erfjord bru
]]>
Har fotografert småfugl og ekorn ved foringsplass i det siste. Tradisjonelt blei det mye nærbilde, men denne gong jobba eg og med fjernstyring og vidvinkel. Dette bilde av blåmeis er eit resultat av det. Og etter mi meining litt meir spennande enn nærbilda.
Har nytta Nikon D200, 24-120mm/4 ved 32mm, 1/160s, f5, iso 640, stativ og fjernutløysar.
]]>
Eg har så vidt byrja å gjere meg klar for årets hendingar ved tjernet vårt. Men paddene skal ha nokre gode isbor skal dei vere i gong til 20. april dette året. Det vert og spanande å sjå kor mange det er att av dei etter ein vinter som ikkje liknar på noko eg har opplevd før..
I mellomtida har eg filma litt der ute. Denne hjortekolla kom slentrande ned til iskanten og vidare ut på isen som ingenting. Der starta ho å beite på dei få grastustane som var der ute. Litt etter kom ho inn på land igjen.
8 dyr var der i kveld, koller og kalvar.
Begge bilda: Canon 5DmkII med Canon 70-300L ved 300mm, f5,6. ISO1250. 1/50 sek.
]]>
...sitter en stor fugl godt kamuflert mot den gråspraglete bergveggen. Det er nesten tohundre meter opp, så fuglen er nesten umulig å se uten kikkert, og selv da skal en vite hva en ser etter for å registrere den store ugla. På dagtid sitter hubroen gjemt, men da det lir mot kveld kommer den frem og sitter og ser utover dalen. Jeg vet hvor den holder til, men det er sjelden jeg ser den. Og på denne tida går jeg heller ikke inn i det området. En eller annen plassen ligger hunnen nå på egg, og dersom jeg uforvarende skulle skremme henne av reiret ville årets hekking være spolert. Hubroen vender sjelden tilbake til et reir den har blitt skremt vekk fra. Forhåpentligvis er det nye unger på gang, og det er på tide for vi må helt tilbake til 2006 siden forrige gang dette paret fikk frem unger.
]]>
Å sitte leeenge i kamuflasje har aldri vore mi greie. Eg har alltid foretrukket å bevege meg for å finne eit motiv, framfor å vente på at motivet skal komme til meg. Difor er da også dei aller fleste av bilda mine landskap og turbilde.
To gongar i vinter har eg vore i ørnehytta til Vidar og Bjørn (du finn mange blogginnlegg frå denne her på nettsida). Første gongen var det bare kråkefugl å sjå, andre gong også havørn og kongeørn. Og det var veldig gøy! Nettopp gøy er egentleg det viktigaste med denne hobbyen, så då blir kanskje fleire åtefotograferingsbilde frå meg .....
Moglegheit for langt betre/spennande bilde enn kva eg fikk denne gong såg eg og, så då så.
]]>
Påsken ser ut til å gå over i historien som noe av det flotteste vi har hatt værmessig på sør-vestlandet. Stort sett sol fra blå himmel hver dag, men litt sur vind de første dagene. Fotomessig er imidlertid slikt vær en stor utfordring, og de beste bildene blir gjerne tatt med lav sol - altså like før solnedgang eller like etter solopgang - eller kanskje like gjerne etter at sola har gått ned bak horisonten. Dette bilde er tatt 19.40, altså omkring 50 minutter etter solnedgang. Dette var dagen før fullmåne og jeg håpte at månen ville komme over horisonten noe tidligere, men jeg var nok for lavt i terrenget til det. Skumringa er med andre ord kommet litt for langt for at månen skal bli noe annet enn ei sterkt lysende kule. Eksponeringstida var her 10 sekunder (blender 8 og 400 ISO), og månen er på vei over Skuteheia. Bildet er tatt fra Førland og gårdene vi ser nærmest er Kvæstad. Eventuelle fiskere som tror at det skal bli fiskbart her om en måneds tid bør vel se etter alternativer dersom ikke temperaturen gjør et kraftig byks oppover snart :)
]]>
Da står påska for tur. For mange betyr det flotte skiturar med solfaktor og appelsin. Og værvarslinga lovar strålande sol:)
Kva så med skiføret? På våre kantar har det vore sterk vind den siste veka. Det er difor mykje fokksnø, og hard og isete skare. Så da skjønnar du at dette puddersnøbilde ikkje er teke den siste veka, og at du ikkje bør falle på denne måten akkurat no.
Hugs kamera og god påske!
Teknisk: Nikon D300s | 17-55mm, f2.8 | 1/2500s | f/4 | Iso 200
]]>
Sist veke var eg på reis frå onsdag til i går kveld. Hadde eg planlagt riktig, hadde det vore klar ein blogg.. Sånn vart det ikkje. Difor får de førre vekes bilde no.
Fordelen er at eg kan ta eit frå denne reisa. Bildet er tatt om morgonen frå Bjørnefjorden Gjestetun på Os i Hordaland. Utsikten er naturleg nok utover Bjørnefjorden. På andre sida ser me mellom anna Melderskin (1426moh) som ligg ovom Rosendal.
Ikkje noko særs spesielt å seie om bildet anna enn at eg valde det som hadde husa i forgrunnen. Eg har fleire variantar, men her vart det rett for meg..
Teknisk, Sony DSC-RX100, 10,4mm, f5,6 ISO125, 1/800 sek.
]]>
Har noen bøker igjen ennå om du er interessert i hjort og natur på Vestlandet. Sjekk denne linken.
]]>
Et bilde fra midten av februar, en dag med skodde i furuskogen. Skodde er alltid dekorativt i bilder av skogsmiljø. Her er det samtidig beveget kamera litt opp og ned i halvparten av eksponeringstida for å få en enda mer eventyrlig effekt. 40mm, 8 skunder, f/22 og ISO 100. Stativ.
]]>
Me har vist mange bilde frå Suldalslågen her på nettsida. Laksefiske, vinterlys, fuglar og vakre landskap. Dei fotografiske tilnærmingane til elva er mange.
Dette bilde er teke ein kveld i februar. Staden er Kvæstad. Lyset bak husa kjem frå biltrafikken. Det varme lyset på skyene skyldast Gullingen skisenter som ligg bak åsane over bygningane.
Teknisk: Nikon D800 | 14-24mm, f2.8 | 20s | f/2.8 | Iso 4000 | stativ
Eg har vore på Jelsa igjen. Rart det der, eg er ofte same staden både 2 og 3 gonger før eg seier meg nøgd for denne gong. Solnedgongen var så som så, men litt etter at sola forsvann, blei lyset nokså interessant. Det var og meire vind i dag enn sist, noko som satte god fart på skyene. I tillegg hadde nokre rampete båtfolk ( til det motsatte er bevist) satt igjen 2 trillebårer som tilhøyrer butikken. Kunne ikkje la det gå frå meg.. :)
Eg tok fleire forskjellige bilde, men landa på dette med noko av sjøhuset i bildet. Det balanserer godt synest eg.
Teknisk: Canon 5DmkII med 50mm f1,4 ved f10, 13 sekundar og ISO200. Stativ.
]]>
Jelsa er ei av perlene i skattkammeret Suldal. Lange varme sommarkveldar blir endå litt lengre der.. Men og om vinteren er det flott på Jelsa. Her har eg vore på Dampskipskaien litt etter solnedgang av det intense slaget.
Teknisk: Canon 5DmkII, Canon EF 50 f1,4 ved f14. 25 sek. ISO100. Stativ.
]]>
Det er mye sangsvaner i elva for tida. Med de temperaturene som har vært er det knapt noen ferskvann igjen som ikke har et isbelegg på seg. Dermed er det bare elver og saltvann igjen uten is. Og ettersom sangsvaner trives dårlig i saltvann er det naturlig å søke til større elver. I Suldalslågen har antallet denne vinteren ligget jevnt mellom 20 og 30 individer. Her er et bilde fra tidligere i vinter da snøen kom mer eller mindre vannrett.
500mm, 1/60sek, bl.4 og ISO 640.
]]>
Eit artsbilde er som oftast eit knivskarpt nærbilde. Men det må ikkje vere det! Ofte blir det betre om det kan fortelje om landskapet eller miljøet arten finst i. I dette bilde av kvinand har eg fått med at det er eit tett snøvêr, trestammane som speglar seg i vassflate dannar linjer som går på tvers av svømmeretninga, og fuglane ligg øvst i det gyldne snitt. Endene er små, men fangar øyeblikkleg merksemda (eller tek eg feil?).
Fuglane held til i Suldalslågen og blei knipsa med: Nikon D800 | 300mm, f4 | 1/50s | f/5.0 | Iso 100 | stativ
]]>
Eg hadde eit liten fototur langs Suldalslågen for nokre dagar sidan. Nokre brukbare bilde blei det og, men fotograferinga blei bytta ut med filming då eg oppdaga ein merksnodig sak komme flytande i vass-skorpa nedetter elva. Det viste seg å vere ein laks, ca 80 cm lang. Det merkelege var ikkje laksen i seg sjølv, men korleis den såg ut.....
Soppinfeksjon på denne tida av året skal vere ganske vanleg som følgje av oppståtte skadar under gyting. Laksen eg filma var ganske spak, og var nok i aller siste fase av livet. Kanskje blei den mat for ei havørn? Iallfall har sistnemde vore ofte å sjå i elva i det siste.
]]>
På en tur i Drotninghei i helga som var fikk jeg en litt morsom opplevelse med hjort på glattisen. Dette var før det siste snøværet, og forholda var fine for å ta en tur i fjellskogen på beina. Skaren var knallhard og god å gå på, men lagde samtidig veldig mye lyd slik at det egentlig ikke var forhold for å treffe på dyr. På det høyeste platået i Drotninghei - ca 400 meter over havet i dette naturfredningsområdet mellom Grov og Ritland - er det imidlertid en fin utsiktsplass til platået som ligger litt lavere i terrenget. Da jeg kom frem hit så jeg ganske fort dyr i det åpne og småkollete terrenget 5-600 meter borte og nedenfor meg. I løpet av den timen jeg ble sittende og observere telte jeg faktisk mellom 15 og 20 hjorter. Til og begynne med var de fleste inne i tette skogholt, men etter hvert begynte de å bevege seg mot åpnere områder. Da måtte jeg bare rigge til 500 mm'en å få noen bilder av dyr i landskapet. Ei av kollene virket agressiv og jagde flere ganger på ei av de andre kollene, noe som igjen var spennende fotomotiv. Det var imidlertid når noen av dyra ville teste isen at det begynte å bli virkelig morsomt. På begge bildene er det fem dyr. Den agressive kolla er i bakkant, mens kolla som ble jaget og kalven hennes er nærmest isen. Det var kalven som testet isen ganske forsiktig. Den følte tydeligvis ikke noe umiddelbar fare, for den fortsatte ut på glatta. På det øverste bildet er kolla i ferd med å følge etter kalven, men en kan se av beinstillingen at kalven nå ikke er helt stødig. På det nederste bildet som er ganske kraftig croppet, har kolla stanset opp for å følge med på hvordan det går med kalven som nå strever forferdelig med å holde seg på bena. Legg merke til at den går nærmest på tåspissene og klauvene spriker veldig for å få best mulig tak. Den klarer å holde seg på beina, men sklir nærmest over de siste par meterne til den andre siden. Kolla trekker seg automatisk tilbake fra iskanten. Det endte med at den gikk over berget på det øverste bildet og videre rundt vika til høyre i billedkanten for å komme over til der kalven var, en ekstra tur på kanskje 200 meter i forhold til de 5-6 meterne rett over sundet. Tror det går an å konkludere med at en viss form for tankevirksomhet må disse dyra ha! Eller?
Kjetil viste bilde frå Høse bru (Rintala Eggertsson Architects) for ei tid tilbake: Galskap ja, men på ein god måte... Her er nokre fleire, fotografert i skumringa no i dag.
Alle bilde er teke med Nikon D800 | 14-24mm f/2.8, stativ.
]]>
Eit bilde frå Gullingenområdet her i Suldal er plukka ut som vekas bilde denne gongen. Det blei teke på ein ettermiddagstur tidligare i vinter. Senteret med sine lys er plassert i det gylne snitt og er tenkt som blikkfang (stemte det?). Blålyset og det flotte landskapet er rammeverket.
Nikon D800 | 24-120mm f/4 @ 66mm | f/13 | 30sek | ISO 100 | Stativ
]]>
I dag kom væromslaget. Det vil si, det kom noe snø i går også, men i dag var det gråvær hele dagen og med tidvis heftig snøfall oppover dalen. Temperaturen som lenge har vært tosifret antall minusgrader var i dag bare såvidt under null. Jeg hadde en tur langs lågen for å sjekke antall sangsvaner og laksender. Da kom jeg over denne storskarven som satt i vannkanten og tørket vingene før det begynte å snøe for alvor. Den var ganske samarbeidsvillig og lot meg komme forholdsvis nær da jeg bevegde meg forsiktig rett i mot. Flere ganger stanset jeg opp for å ta bilder. Snøværet ble mer og mer intenst og jeg hadde noen ganger problemer med autofokusen. Skarven virket god og mett og gjorde sitt fornødne flere ganger. Om den gjesper eller gjør noe annet på bildet er jeg ikke sikker på, lyd kom det i alle fall ikke.
Tekniske data: Mk 4, 500mm med 1,4 converter, 1/400sek, blender 5,6 og ISO 800.
]]>
I dag kom væromslaget. Det vil si, det kom noe snø i går også, men i dag var det gråvær hele dagen og med tidvis heftig snøfall oppover dalen. Temperaturen som lenge har vært tosifret antall minusgrader var i dag bare såvidt under null. Jeg hadde en tur langs lågen for å sjekke antall sangsvaner og laksender. Da kom jeg over denne storskarven som satt i vannkanten og tørket vingene før det begynte å snøe for alvor. Den var ganske samarbeidsvillig og lot meg komme forholdsvis nær da jeg bevegde meg forsiktig rett i mot. Flere ganger stanset jeg opp for å ta bilder. Snøværet ble mer og mer intenst og jeg hadde noen ganger problemer med autofokusen. Skarven virket god og mett og gjorde sitt fornødne flere ganger. Om den gjesper eller gjør noe annet på bildet er jeg ikke sikker på, lyd kom det i alle fall ikke.
Tekniske data: Mk 4, 500mm med 1,4 converter, 1/400sek, blender 5,6 og ISO 800.
]]>
Det har vore flott skøyteis ein periode no. Her er nokre bilde teke over to kveldar ved Vikane, Suldalsvatnet. Den eine kvelden myldra det med folk. Månen lyste opp landskapet, og born og vaksne hadde det sosialt og moro på isen. Den andre kvelden var det langt roligare, og då blei bilda annleis også. Alle bilde er teke med Nikon D800 | 14-24mm f/2.8, stativ
Gravhaugane på Ritland vert eg aldri ferdig med. Her er eit bilde frå vegen ned mot Lågabruå. Eg vart nokså fornøyd med linjene i dette bildet..
Canon 5DmkII, Canon 17-40 f4L. 30mm, f10, 1/25 sek, ISO100. Stativ
Eit solid høgtrykk gjer seg gjeldande for tida. Ei fin tid å sjå på stjernehimmelen, og ikkje minst fotografere. Her er nokre bilde som blei til på Haukelifjell for ei veke sidan. Det nedste er frå Brattlandsdalen. Bilde over er teke med
Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 24mm | f/3.2 | 15sek | ISO 2000 | Stativ
Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 14mm | f/2.8 | 25sek | ISO 1000 | Stativ
Nikon D800 | 14-24mm f/2.8 @ 19mm | f/2.8 | 15sek | ISO 1000 | Stativ
]]>
Bilde eg visar her er teke med Fujicrome diasfilm. Det er altså blitt nokre år gamalt, men vel verdt å ta fram frå arkivet syntest eg.
Motivet har ein typisk tredeling som alle trer tydeleg fram. Det er ofte ein "regel" i landskapsfotografi.
I forgrunnen ser ein Mosnuten. Den lyser opp då den er snøkledd mot den mørke dalen bak. I senter kjem lia og garden Mork, og i bakgrunnen kjem dei solbelyste fjella som ligg over Vanvik, mellom anna Samaskardnuten.
]]>
Eg har vore fleire turar ned til Høse bru i dag. Så nå har eg og gjort meg opp ei meining. Trur det blir bra eg.
Her får de servert nokre av kveldsbildene..
Teknisk: Canon 5dmkII, canon EF24 f1,4L II på dei tre øvste, Canon 100 f2,8L på det nedste. Diverse lange lukkertider :)
]]>
I mange år har vandrefalken trolig hekket i Suldal kommune nå, men ikke før i 2012 fikk jeg anledning til å fotografere den. Det handler nok mest om lav prioritering, men også at jeg ikke har funnet nøyaktige plasser hvor den har holdt til. I løpet av sensommeren kom det inn rapporter om en ungfugl som satt på hustakene i Økstrafjorden. Bjørn brukte litt tid for å finne ut hvor andre plasser enn hustak den hadde sine sitteplasser, og sammen satte vi opp et kamuflasjetelt. Her sitter den unge vandrefalken på ei fjellhylle med Økstrafjorden som bakgrunn. Et av målene for 2013 må da bli å få bilder av voksne vandrefalker :)
]]>
Det passer vel med et lite tilbakeblikk på året som gikk nå like før vi starter på et nytt år, og da vil jeg se på noen av de pattedyrene jeg har fått bilder av. Jeg trives jo best med lange teleobjektiv og sitter ofte på post for å vente på at et eller annet dyr skal komme forbi. Aller best liker jeg at dyrene (eller fuglene) ikke er observant på fotografen, og at de driver med en naturlig adferd. Skogmusa på bildet over er nok litt mistenksom på kameralydene som var bare et par meter borte, men den var stadig fremme og hentet mat som ble lagt ut til fuglene. Det gikk imidlertid så fort at den eneste muligheten for bilder var når den kikket frem fra hulrommet under trestokken. Da satt den rolig noen sekunder slik at jeg rakk å fokusere og trykke på utløseren.
Ekornet under brydde seg ikke noe om kameralyder og hentet nøtter som den tok med seg til diverse gjemmeplasser. Denne dagen kom den tilbake til nøtteplassen på en måte som ga meg muligheter til å få bilder av den i lufta - på vei rett i mot! Jeg fikk mange sjanser og fyrte av en del bilder hver gang den kom hoppende. Desverre satt jeg med 500mm denne dagen og det ble litt tett på slik at ikke hele dyret kom med på bildet, men jeg synes det ble brukbart likevel. Lukkeren var 1/2000 sek, bl.4 og 1600 ISO.
Jeg tar med et ekornbilde til for å vise litt av det miljøet der ekornet bor. Det er en blåbærlyng-blandingskog med en del døde furutrær og læger, men også innslag av osp og hassel. Her virker ekornet mer skeptisk til kameralydene, og det er fordi avstanden bare er en drøy halvmeter. Bildet er tatt ved hjelp av bevegelsessensor, objektivet var innstilt på 17mm, lukkeren 1/25 sek, bl. 6,3 og ISO 2000.
På denne foringsplassen har jeg også hatt mår i mange år. Det tar litt tid hver vår å vende den til at det er mennesker i nærheten, så de siste årene har jeg ikke brydd meg om det. I stedet har jeg fått den inn foran kamera med bevegelsessensor der jeg samtidig kan få vist hvilket miljø dyret beveger seg i. Det handler om den samme skogen som ekornet er i - med mye furu, men også innslag av bjørk og eik i tillegg til nevnte osp og hassel. Her er innstillingene 20mm, 1/30sek, bl.6,3 og 320 ISO.
I vår startet jeg et lite prosjekt med å få noen flere bilder av hare. Egentlig har jeg prøvd i flere år uten å lykkes. Det vil si; det er ikke så vanskelig å lokke inn hare, men det var vanskelig å få den på plass når jeg satt og ventet på den. Derfor prøvde jeg heller med et kamera og bevegelsessensor denne gang, og da gikk det nokså kjapt. Her sitter haren og steller pelsen etter ei beiteøkt. Innstillingene er 17mm, 1/30sek, bl. 5,6 og 500 ISO.
Jeg vil ta med et bilde av ei hjortekolle og kalven som jeg er godt fornøyd med. Jeg har sett for meg dyr ut på denne myra i mange år, men først dette året skulle det lykkes. Et bilde fra denne serien var ukens bilde i begynnelsen av august (uke 32), men det var tatt med 300mm. Jeg satt med et 120-300 zoom objektibv den gangen, og ved nærmere studier av bildene ble noen av bildene tatt med 120mm vel så gode. Lukkeren var 1/320 sek, bl. 2,8 og 400 ISO.
I forhold til mengden hjort er det lite elg hos oss i Ryfylke. Enkelte plasser i Suldal er det likevel mulig å treffe på den, og denne sommeren har jeg hatt flere møter med skogens konge. Ved et tilfelle fikk jeg faktisk oppleve begge artene nokså nær hverandre! En annen gang fulgte jeg en liten okse der den beitet i fjellbjørkeskogen. Etter hvert ble regnværet denne dagen av det heftige slaget, noe som såvidt kan skimtes på dette bildet. Innstillinger var 500mm, 1/400 sek, bl. 4 og 800 ISO.
Til slutt må jeg ha med noe fra hjortebrunsten. Etter flere uker i felt ble det ganske brukbare resultater, og jeg fikk oppleve både slåsskamper og paring i tillegg til en rekke brølebukker denne høsten! Et av de første hjortebildene jeg fikk i slutten av september var av disse to småbukkene som prøver litt krefter. Her var innstillingene 500mm, 1/40 sek, bl.4 og 1600 ISO. Så vil jeg takke alle som har vært innom bloggen for det gamle året og samtidig ønske alle et GODT NYTT ÅR!
]]>
I dag er det på dagen 7 år sidan eg fekk julegåva mi frå Elisabeth det året i posten. Ho hadde skrapt saman det ho hadde av penger og gav meg lov til å kjøpe mitt fyrste digitale speilreflekskamera. Det vart eit Olympus E-500 med 2 objektiv. Bildet av Sandsfjorden med måne, stjerne og det heile vart tatt 3 dagar etter, og sjølv om eg no har kjøpt både eit og to nye kamera etter dette, tenker eg ofte med stor glede tilbake på det vesle kameraet som starta det heile.
Eg håper de har fått noko kjekt til jul i år og at den gåva kan gje dykk minner som dette. Framleis gledeleg jul og eit godt nytt år!
Teknisk: Olympus E-500 med 40-150mm f 3,5-4,5 ved f11. 10 sekundar, ISO100. Jpg rett frå kamera. Eit altfor lett stativ om eg minnes rett..
]]>
Formiddag på julaften lavet snøen ned i Suldal og sikkert også store deler av Sør-Vestlandet. Riktig så vakker julestemning var det på vei til småfuglene i skogen. Også i julestria er det viktig at småfuglene får mat.
Småfuglene var på plass, men mye av maten var nedsnødd og da var det godt å få litt påfyll.
På vei hjem kjente jeg at snøen begynte å bli noe tyngre, og værmeldingene har varslet mildere forhold og regn. Så da får vi fra SuldalFoto bare ønske alle en riktig God Jul!
Sidan jula nærmar seg fort, så måtte det bli eit eller anna "julekort" som vekas bilde denne gong. Og det har eg ikkje teke no. Bilde er frå Myrlekvelven ved Gullingen (Suldal) i romjula i fjor. Og slik ønskar eg meg skiføret og fotovêret i år også!
Nikon D300s | 17-55mm f/2,8 @ 26mm | f/18 | 30s | ISO 200 | ND filter | Stativ
]]>
På en fisketur nokså seint i september dukket dette insektet opp på vannflaten. Jeg var klar med fluestanga da jeg forventet at en ørret ganske snart ville kaste seg over denne store matbiten. Det var ikke så mange vak denne dagen, og vårflua fikk ligge i fred. Den kom stadig nærmere land, så jeg la vekk fluestanga og fant frem fotoutstyret i stedet. Ettersom det var noe bevegelse i vårflua måtte jeg bruke følgefokus på kamera med 300 mm'en. Med motlyset, ringene som insektet lagde og diverse refleksjoner i vannflaten synes jeg det ble noen spennende bilder. Vårflua ble aldri artsbestemt, men størrelsen på drøyt 3cm fra hode til vingetipp kan tyde på Phryganea grandis.
Innstillinger: 300mm, 1/1600sek, blender 5,6 og ISO 400.
]]>
Eit litt minimalistisk bilde denne gangen. Me var på Karmøy for eit par helger sidan, og ein ettermiddag fekk eg meg ein liten rusletur. Det var ikkje så mykje å finne, men desse stråa stod fint til..
Canon 5DmkII, 70-300L IS ved 155mm,1/250sek, f6.3, ISO 100. Stativ
]]>
Det er ikkje første gong me vise bilde frå Li. Årsaka er enkel, det er flott på garden som forøvrig er i eige av Ryfylkemuseet.
Det er heller ikkje første gong eg tek bilde frå nettopp denne vinkelen. Eg har fått kommentarar at eg burde rygga litt for å få med heile bygningane til høgre. Kanskje det? (Trur eg får med ein telefonstolpe då, så då så).
Garden ligg i skygge, mens delar av fjorden er belyst med ei lav kveldsol. Eigentleg er dette eit svært vanskeleg teknisk motiv, difor tok eg fleire eksponeringar med tanke på eit HDR bilde. Resultata viste imidlertid at kamera klarte eksponeringa på ein imponerande måte. Eg må seie eg er svært nøgd med D800. På dette området var overgongen frå D300s enda større enn kva eg hadde trudd.
- Nikon D800 | 24-120mm f/4 @ 24mm | f/10 | 1/50s | ISO 125 | Stativ
Det er lite fotografering for tiden. Det skyldes først og fremst den mørke årstida, men også at været har vært lite tiltalende. Regnet i seg selv er ingen hindring, men kombinert med lite konkrete fotoprosjekter for øyeblikket er det et tiltak å komme seg ut. I september og oktober er jeg ute hele tiden, uansett vær. I de verste regnværsperiodene kan det være en prøvelse for både meg og utstyret, men med erfaring lar det seg gjøre å takle det. For fotoutstyret sin del har ei gammel avklippet regnbukse vist seg å være supert. Dette holder regnet ute helt til luftfuktigheten blir så stor at det begynner å dogge på objektivet. Da har det gått såpass mange timer at jeg helt sikkert har begynt å fryse for lenge siden. For å holde ut like lenge som utstyret er det viktig å holde seg tørr. I hjortebrunsten handler det om å sitte lenge på post, og da er en regnponcho ypperlig. Den er også såpass luftig at det går an å gå litt uten å bli alt for svett. Jeg går likevel minst mulig når det regner mye, ettersom det er direkte ubehagelig å bli våt både utvendig og innvendig. Eventuelt går jeg litt for å få tilbake varme i skrotten etter mange timer på post.
Overskyet vær med regn i lufta gir et bløtt og behagelig lys å fotografere i. Det er imidlertid en stor utfordring å få vist det dårlige været på bildene uten å dra alt for kraftig i diverse spaker i behandligsprogrammer på dataen. På begge bildene ovenfor regner det kraftig og har gjort det i mange timer da bildene ble tatt. På det øverste bildet er det mulig å skimte noe regn mot bakgrunnen, men bukken har nettopp ristet av seg alt vannet og ser rimelig tørr ut. På den brølende bukken mellom bjørkestammene går det an å se at den er våt, men det er umulig å se at det regner. Når jeg tar dette bildet sitter jeg ganske tørt under en hidler, men det var en våt fornøyelse å komme dit:)
Når bakgrunnen blir mørk og er langt borte så kan et heftig regnvær komme til syne i bildet. Det er tilfelle med rødvingetrosten og rognebæra, men min oppfatning er at det regnet mye mer enn det som kommer frem på bildet. Denne rogna står like utenfor en støl jeg var på, og da rødvingetrostene innvaderte treet dro jeg utenfor et lite minutt for å få tatt noen bilder. Jeg var uten noen form for regnklær og var søkkvåt da jeg kom meg inn igjen:)
På det siste bildet er det sidensvansen som har innfunnet seg i frukthagen min. Nedbøren er fuktig snø og kan skimtes her og der. Noen dråper som indikerer det dårlige været ligger også fjørdrakten. Det er altså ingen grunn til å ikke gå ut med kamera selv om det regner!
]]>
Jeg har et kamera knyttet til en bevegelsessensor stående ute nokså kontinuerlig. Jeg vil gjerne få til noen bilder som er umulig å få til ved å være til stede selv, som for eksempel hjort i landskap der det faktisk går an å kjenne seg igjen. De fleste fra Suldal gjenkjenner Ritland og Nærheim på disse bildene, men hjorten kom selvfølgelig den dagen været var så dårlig at det hadde lagt seg regndråper på frontglasset. Jeg er likevel rimelig fornøyd fordi dette er en særdeles vanskelig og krevende øvelse. For det første må en finne plasser der det er mulig å få med en slags forgrunn der dyret går, i tillegg til at bakgrunnen kommer godt nok med. Dette må være i et området der det er mye hjort, og der dyrene faktisk er noe dagaktive. Hjorten er svært sky og forsiktig i forhold til alt som ikke ser helt naturlig ut og alt som lager lyd. Kamera måtte derfor pakkes inn i en dobbel kasse som begge var lydisolerte, og stativ og kasse var godt gjemt i masse brakebusker. På denne plassen ble utstyret satt ut midt i september. Det gikk nesten to måneder før det ble noen bilder, og da kom det tre dyr forbi under så dårlige forhold at det preger bildene.
Innstillingene på kamera er 1600 ISO, 1/20 s, blender 5,0 og objektivet var innstilt på 18mm.
Tida med flotte haustfargar gjekk altfor fort i år. Den og.. Men nokre fargar er det då igjen sjølv no i alt det gråe. Her er 2 bilder med haustlauv i sentrum.
Begge er tatt med Canon 5DmkII og Canon EF100L macro. Neste år skal eg ha god tid om hausten. .. trur eg!
Regnbue er alltid eit flott syn, og eit populært fotomotiv. Men nærbilde ser ein ikkje så ofte... Bilde her tok eg ved ein foss. Fossesløret lagde ein svak og ein noko sterkare regnbue. Dråpane frå fossen blei kasta hit og dit, påverka av vind og trykket frå det "kokande" vatnet som kom ned fjellsida.
Nikon D800, 24-120mm f/4., 1/80s ved 105mm og F/8, iso 125.
]]>
Det gikk mot slutten av hjortebrunsten, og jeg hadde oppnådd et av de store målene for høsten; slåsskamp mellom to store bukker! Var det nå mulig å oppleve det siste store målet; paring? Jeg har sett hjorteparing flere ganger, men bare en gang fått et bilde av hendelsen for mange år siden. Bildet ble tatt på velvia lysbildefilm og er ikke spesielt godt. Med dagens digitale kamera og mulighetene for å skru opp ISO-verdiene ligger alt mye bedre til rette for bedre bilder av denne noe lyssky virksomheten:)
De fleste paringene ser ut til å skje omkring 20.oktober, pluss/minus en del dager. Da jeg var i terrenget 23.oktober syntes jeg det var merkelig lite brøling fra grålysninga av, gikk det allerede mot slutten? Etter en drøy time økte det imidlertid på med både brøling og aktivitet. Flere mindre bukker med 6-8 takker i geviret prøvde å jage med seg noen koller ut av haremet til 10-takkeren som regjerte i området. Dette førte til voldsom jaging over store deler av et åpent skogområdet. 10-takkeren jagde først bukkene, før den forfulgte ei kolle over lange strekninger. Jeg så en paring som skjedde bak et tre, men litt senere skjedde en ny paring i en liten åpning i skogen. Ei lita furu sensurerte deler av akten, men når det hele skjer i et såpass flott skogsmiljø er det greit. Kamera gikk varmt og her er noen av bildene:)
Her nærmer det seg befruktning:)
På ein tur langs Ritlandsvatnet sist helg vart dette bildet tatt på frihand med 17-40L ved 25mm, f8, ISO400. Litt beskjært. Speglinga var flott og skodda som kom sigane gjorde det heile litt ekstra..
]]>
Som fortalt tidligere hadde jeg allerede opplevd to harde kamper mellom store bukker i hjortelia, begge kampene med ca 25 minutters mellomrom og den siste med blodig utfall! Jeg hadde altså oppnådd et av de store målene for høstens begivenhet, bilder av kamp mellom to store bukker! Ganske nøyaktig ei uke senere skulle jeg få oppleve dette enda en gang, men før jeg kommer til kampen må jeg si litt om mulighetene for å oppleve dette og hvor mye tid som er brukt for å få slike bilder. Jeg er redd mange etter hvert tror at dette er ganske enkelt...:)
Hjortebrunsten er så fascinerende at jeg bruker en hver anledning til å komme ut i skogen fra slutten av september til omkring 25.oktober da det hele stilner av. Jeg bruker hver helg, mange ettermiddager og hele høstferien til dette. I år hadde jeg i tillegg to ukers permisjon fra lærerjobben:) Det må også sies at vi er tre fotografer som får låne en støl av en særdeles hyggelig grunneiger som heller ikke vil at det skal jaktes i dalen. Dermed ligger mye til rette for fantastiske opplevelser, men vi har brukt nesten ti år på å finne ut av hvordan vi får de største fotomulighetene og det er de siste årene vi virkelig har fått god uttelling.
Vi går minst mulig i terrenget for å ikke sette igjen luktspor, og vi har faste posteplasser. En av de beste posteplassene krever at vi er på plass før grålysning, og vi kan ikke gå derfra før det skumrer. Gjør vi det vil hele lia ganske fort tømmes for dyr, og vi ødelegger mulighetene for resten av dagen. Vi veksler på å bruke denne posteplassen og her er vi altså nødt til å sitte i nesten 12 timer i strekk! Da kan det være en smule trasig når folk tar seg en tur og skremmer hele flokken ut av dalen, og det har jo skjedd noen ganger tidligere.
Jeg hadde innfunnet meg på 12-timers posteplassen for andre gang denne høsten. Jeg ble litt overrasket over hvilke bukker som var der. Jeg så ingen ting til 10-takkeren og 13-takkeren som hadde kampen ei uke tidligere. Derimot var 8-takkeren tilbake og så ut som den hadde kontroll på deler av lia. Den brølte kraftig, jaget mange småbukker og hadde flere koller rundt seg. Litt lenger ute var det 16-takkeren som brølte. Den hadde jeg også fått bilder av tidligere da den hadde passert meg på snøføre, men den holdt seg den gang en del lenger ute i lia. Nå hadde den kommet nesten helt innerst. Forresten hadde den vært i kamp tidligere kunne jeg se, for nå var den venstre issetakken knukket og var bare en cm lang!
På det første bildet står 16-takkeren og feier geviret mot både bjørk og brake, mens en såvidt kan skimte en hjorterygg litt bak brakekrattet. På det neste bildet løfter 8-takkeren hodet og her er det ikke mange meters avstand mellom de - dette kan bli spennende!
Parallellgang! Bukkene går ved siden av hverandre og viser bredsida til. Ingen ser ut til å ville gi seg med det første.
Busker og kratt tillot ikke lange parallellgangen, og derfor begynte de en liten feiesekvens igjen. 8-takkeren kommer nærmere og nå viser de begge sidene til hverandre på en litt annen måte. Så smeller det!
På de fleste bildene virker 16-takkeren større i kroppen, men selv om 8-takkeren også hadde blitt jaget ut av området tidligere ga den seg ikke så lett nå.
Kampen bølget over brakebuskene, og til min store glede i et åpent nok område til å kunne se både øyne og gevir på minst en av bukkene. Dermed er det også mulig å telle takkene i gevirene. Kampen varte ikke mer enn et drøyt halvminutt, og heller ikke denne gang var det mulig å kåre en vinner. Begge bukkene gikk hver til sitt, brølte kraftig, jagde mindre bukker, feide busker og trær og passet på kollene i sine områder. Nok en gang hadde jeg altså opplevd et av de store målene for høsten, og bildene synes jeg ble brukbare selv om det ikke ble noe blod denne gang. Var det nå mulig å få oppleve det siste store målet denne høsten - paring?
]]>
Jeg opplevde to kamper denne dagen, så egentlig var dette den andre kampen. Den første hadde 13-takkeren med en 8-takker som varte mindre enn et halvt minutt. Dessuten skjedde det i den tetteste delen av lia, slik at det ble lite gode bilder. 8-takkeren forsvant, men inn på arenaen kom 10-takkeren som hadde flere koller å forsvare litt lenger inne i lia. Kamp nummer to for 13-takkeren begynte altså 25 minutter etter at den første var over. Det var en del brøling og feiing i forkant, men 10-takkeren var ivrig og hadde lite tid til parallellgang. Dermed brakte de i hop så det smalt i gevirene! Fotomessig startet også denne kampen i tetteste del av lia, men denne kampen bølget voldsomt frem og tilbake, samt noe oppover og nedover, så etter hvert kom de i områder der det kunne bli noen brukbare bilder.
Det meste av tida hadde de hodene så lavt i brakeskogen at det ble lite øyekontakt. Etter ca 3 minutter går de litt fra hverandre og løfter hodene. Da ser jeg at 10-takkeren blødde fra den venstre sida av munnen. Muligens hadde den fått en gevirtakk inn på kjaken. Akkurat dette bilde var det eneste som ikke var helt skarpt, noe som irriterer grenseløst. Bukkene sto noen sekunder og vurderte situasjonen.
10-takkeren hadde fremdeles krefter igjen og sparte ikke på kruttet. Dermed smalt det i gevirstenger igjen.
Etter enda et halvt minutt stanser de opp igjen. 13-takkeren trekker seg forsiktig bakover, men det ser ut som også 10-takkeren har fått nok.
Da den snur det venstre kinnet til meg ser det ganske alvorlig ut. Det er veldig rødt og det må ha kommet en del blod, men jeg kunne ikke se at det fosset.
Kampen så ut til å ende uavgjort, ettersom begge fortsatte å brøle og passe på kollene sine. 10-takkeren hadde tre koller som den fikk med seg litt lenger inn i lia der den var mindre utsatt for en eventuell ny kamp. Begge bukkene var nok slitne og trengte litt hvile, men begge brølte godt og var i full aktivitet igjen når det gikk mot kveld. Selve kampen skjedde ca 13.45 på dagen. Dette var altså den første harde kampen i hjortelia som jeg fikk brukbare bilder av. Ei uke senere opplevde jeg en kamp til og den kommer muligens i morra...
]]>
Som leirskulelærar stoppar eg ofte opp med ei maurtue og fortel om skogsmauren. Det var i ein slik setting eg tok dette bildet. Me hadde pirka litt borti nokre maur, spist nokre (mange meinar jo me bør spise meir insekt...) og "forska" litt, difor har dei ein heller aggressiv positur. Nettopp denne oppreiste posituren, "forklaringa" i bakgrunnen og den låge kameravinkelen, er det som gjer at eg syns bildet blei bra.
]]>
Hjortebrunsten er ei særdeles spennende tid i skogen, blant annet fordi det kan være så mye lyd. Ettersom hjorten er et av de skyeste og mest forsiktige dyra vi har i Norsk natur, så er det egentlig ganske rart at den lager så mye lyd som jo vil røpe hvor den er. Det har nok likevel sin misjon, og i evolusjonssammenheng har det nok ikke hatt særlig negativ virkning. Til tross for alle lydene er det meget vanskelig å komme nært nok inn på disse dyrene for å få gode bilder. Dette vet de fleste jegere ganske mye om! Og noen jegere vil kanskje stusse over mange av disse bildene og lure på om det brøler over alt der jeg går med kamera, for der de jakter er det jo nesten ikke brøling i det hele tatt - i alle fall ikke når det er lyst! Det må være noen forutsetninger til stede for at det skal bli mye brøling i et område. For det første må det være mye dyr slik at det blir konkurranse mellom bukkene om å få flest mulig koller i haremet. For at det skal være mye dyr i et område, må det være godt med skjul og ikke alt for langt til gode beiteplasser, og til slutt må det være lite menneskelig forstyrrelse! Jegere er et forstyrrende element for hjorten, og dersom det blir jaktet mye i et område, eller det blir tatt ut en brølebukk, så vil det automatisk bli temmelig stille i dette skogsterrenget. I alle fall på dagtid!
Det første bildet i denne serien var et av de første bildene jeg fikk under brunsten i år. En 12-takker kom forbi der jeg satt på post, og den passerte meg i første omgang for å jage vekk to mindre bukker. Da den hadde gjort det kom den tilbake til ei sølegrop som lå i ei håle i myra. Her brukte den geviret til å grave opp jorda samtidig som den brølte av full hals. Det neste bildet er av samme bukken litt senere, etter at den hadde vært på en liten rundtur og kom tilbake, nokså rein og fin i pelsen og geviret. Brøle gjorde den nå også!
Slike 12-takkere og enda større bukker ser ut til å være jegerens store drøm. Og fremdeles lages lister over de største bukkene som er felt under jakta, og de aller største blir endog premierte! Jeg så en som uttalte tidligere i år at i dag hadde han startet jakta og det ramlet først en 14-takker og så en 13-takker, han var godt fornøyd med dagen! Er det rart at det mange steder er lite brøling, lite store bukker og at at vektene på dyrene går ned? I evolusjonssammenheng gjør vi altså det stikk motsatte av det naturen legger opp til!
En trenger ikke alltid være på kloss hold av dyrene for å få brukbare bilder. Bukken i landskapet er også en 12-takker, fotografert ikke langt fra der den første gikk.
I det hele tatt er det svært mange store bukker i dette området. Det kan være brøling fra morgen til kveld, og det kan skje noe hele tida. Derfor utnyttes dagene på ulike poster og med minst mulig bevegelse i terrenget for å unngå å skremme dyrene. Og selvfølgelig; det blir ikke jaktet her!
Igjen ser vi en 12-takker, muligens noe mindre enn de to foregående, men den hadde mange koller rundt seg. Dette er litt lenger nede i terrenget og det var et heftig regnvær denne kvelden. Skodda kom og gikk, men lettet litt da bukken var på det nærmeste, kanskje 40-50 meter borte.
Det er ikke bare 12-takkere og større bukker som brøler. Her var vi en 8-takker med meget spesielt gevir. Den hadde 5 takker i høyre gevirstang, og bare 3 takker på venstre side. Legg likevel merke til den svært så lange issetakken; den er faktisk lengre enn hovedstanga, noe som vises ennå betre på portettbildet. Her er den ikke mer enn omkring 15 meter unna.
Et par andre 8-takkere, forholdsvis kraftige dyr som brølte mye og hadde flere hudyr rundt seg. Lange og kraftige gevirstenger uten særlig mange takker kan tyde på returbukker, men de var godt på høyden ennå:)
Den neste 8-takkeren hadde stor konkurranse av mange andre store bukker, og jeg fulgte med den i flere dager i et bestemt område. Første dagen ble den jaget av en 13-takker og da kom den over myra mot meg, men flere dager senere hadde den en uavgjort kamp i samme lia med en 16-takker.
Så må vi ha med et bilde av den nevnte 13-takkeren, og hvis en ser godt etter kan en skimte røde blodrester i geviret! Etter en kort kamp med 8-takkeren havnet den i kamp med en 10-takker og dette ble en blodig affære. Dette kommer jeg tilbake til senere. Bukken er jo helt klar for kollene også!! :)
Til slutt et bilde fra i kveld! Det er nemlig ikke slutt ennnå! Jeg rekner med at brølinga vil fortsette i 6-7 dager til, så det er ennå muligheter for brølebilder! Eller kanskje noen andre former for brunstaktivitet, det skjer jo så mye i hjorteliene! Bildet viser en 12-takker med knekt issetakk som holder styr på haremet sitt.
Av en eller annen grunn har hjorten en spesiell forkjærlighet for å bade i sølegroper. Mange kaller dette for brunstgroper, men dette har ikke nødvendigvis med brunst å gjøre. Hjorten kan bade i disse sølegropene til alle tider av året, selvfølgelig ikke særlig mye når gropene er dekket av snø og is, men tilsvarende mye om sommeren når det er varmt og mye insekter. Muligens har dette også med lukt og kommunikasjon å gjøre, og i det tilfelle kan det ha noe å si for brunstaktiviteten. Alle typer dyr kan bade, både store og små bukker, koller og kalver. Jeg har fått en del bilder av dyr i sølegrop før, men drømmen er alltid å få en av de virkelig store bukkene ut i gropa i gyllent lys og med mye adferd! Derfor bruker jeg en del tid i nærheten av slike groper, og to ganger kom det dyr til gropene der jeg satt i forrige uke.
Første gang kom det en liten bukk med 6 takker i geviret. Ikke så store karen, men den hadde en del spennende adferd. Først brukte den en del tid på å feie einerbusken like bak gropa før den la seg ned og veltet seg i søla.
Ved ei annen grop kom det en spissbukk, ei kolle og en kalv midt i solsteiken på dagtid. Tror ikke dette egentlig er så sjeldent, men det er helst lenge etter solnedgang eller like etter grålysning jeg har opplevd dette tidligere.
Her var det kolla som hadde kommandoen og bukken fikk bare i liten grad låne gropa. Kolla og kalven så derimot ut til å kose seg der de låg.
Da kolla rullet seg rundt med bena i været kunne jeg ikke annet enn smile :)
Når de reiste seg med kroppen full av gjørme var det til å riste seg så møkka fløy av gårde...
...så var det å legge seg ned igjen for et nytt bad...
...og opp igjen med glinsende sølesvart kropp...
...for så å riste seg på nytt...
...og når kroppen var ferdig ristet så var det hodet sin tur!
At ørene var så bevegelige hadde jeg ikke helt forestilt meg! :) Fotografisk kunne bildene blitt bedre med bedre lysforhold, steike solskinn er som kjent ikke det beste fotoværet. Men opplvelsen og adferden i bildene er fornøyelig!
]]>
Det er midt i hjortebrunsten og såvidt jeg har tid til å blogge, men her kommer noen bilder fra en og samme seanse. Sjefen i hjortelia kom spaserende forbi meg der jeg satt på post og ventet. Det hadde snøet om natten, og det var en kald og fin morgen. Litt uventet tok denne 16-takkeren en tur ned av lia og ut på noen myrer. Jeg er mest interessert i å få bilder av adferd knyttet til brunsten, men denne gang ble det til at den bare gikk forbi. Med såpass stor bukk synes jeg likevel at bildene ble ok, det er ytterst sjelden at vi opplever så store bukker. Tidligere har vi kun opplevd 14-takkere som de største. Uten å ha full kontroll på alle bukkene i dalen har vi likevel registrert både 13, 14, 15 og altså en 16-takker i år i tillegg til ganske mange 12-takkere. Det har også vært mye adferd som jeg har fått festet til minnebrikka og som kommer i bloggen fremover; blant annet blodig kamp og bading i sølegrop. Men foreløpig et par bilder av 16-takkeren som går rolig forbi der jeg sitter...
Laksefiskarar i Suldalslågen har hatt sin beste sesong på svært mange år. Mykje til dels grov laks har funne vegen opp Sandsfossenog forbi Juvet. Fisket starta godt langt oppe i Lågen og det fortsatte ut heile sesongen. Eg for min del fekk ikkje noko.. I det heile var fangsten på nedre Hiim dårlegare enn det den pleier, men noko blei det då.
På bildet ser de det som eg syns er noko av det mest unike med Lågen, blank fisk i haustfarga natur. Bildet er tatt 28. september.
Canon 5DmkII med 24L, stativ og blits. 1/60 sek ved f6,3, ISO640
]]>
Da jeg hadde bladd igjennom siste nummer av Natur og Foto (4/12) hadde jeg en rar følelse. Var det et reisemagasin jeg nettopp hadde lest? Fullt av bilder fra hele verden fotografert med utstyr de fleste bare kan drømme om.
Åpningsbildet, en sjimpanse fra Uganda, en artikkel om den perfekte speilingen, flyvende hvithai , Ungarske fugler, Færøyene og tilbake til Uganda.. Og når en da til slutt velger RED EPIC som månedens videoreportasje, ja da er vel inntrykket om at fotografi (og video) bare er noe for den som har gørrmye tid og penger mellom hendene komplett. Jeg håper bare at en nybegynner ikke startet sin Natur og Foto karriere med dette nummeret..
Da var det herlig befriende å lese artikkelen om Bjørn Rørslett. «Nå er jeg her, la oss se hva vi kan få til» er et av mottoene hans. Jeg tok Bjørns ord på alvor og ruslet 10 minutter fra huset ned til Eidsvika. Der satte jeg meg i gresset og så hva jeg kunne få til. Denne filmen ble resultatet. Ikke all «verdens», men det ble da ok..
For all del, hver enkelt av artiklene i Natur og Foto var ok, det var bare den voldsomme utenbygds vridningen som gjorde meg litt matt. Det må da være noe igjen her på berget som kan være interessant eller??
Ta det kameraet du har nærmest, om det er et kompaktkamera til tusenlappen, mobilen eller siste 50 000-kroners kamera til Canon eller Nikon og kom deg ut! Ta et fint høstbilde maks 1 kilometer fra hjemmet! Det får bli utfordringen i dag. God høst!
]]>
Som del av eit samarbeid mellom oss i SuldalFoto og Ryfylkemuseet er det blitt mye fotografering av kulturminne det siste halve året. For nokre dagar sidan var det den gamle kraftstasjonen i Sauda som blei besøkt. Den blei overflødig for nokre år sidan (Saudaprosjektet), og no vil sterke krefter verne den for ettertida. Det vil vere viktig for formidlinga av industristadhistoria.
Nikon D800, 24-120mm f/4., 1/125s ved 24mm og F/5.6, iso 125.
]]>
Har et kamera med bevegelsessensor stående der hjort og rådyr bruker å krysse en bekk. Etter to uker var jeg i dag ute for å bytte batterier og se om det var kommet noen bilder. I stedet for å krysse bekken hadde rådyret kommet mellom et tre og bekken da det kom inn i søkeren for kamera. Dermed var det litt i nærmeste laget, og bena ble kappet på bildet. Likevel var dyret brukbart plassert i billedflaten og det meste er skarpt. Innstillingene var 20mm, 1/13sek, blender 5,6 og 3200 ISO.
]]>
Sommaren 2012 er vel offisielt over, vergudane bekreftar det og med regnskurar tunge som om det var ein av dei siste dagane i verda. I alle fall føles det slik når ein har tatt seg fri ei veke frå jobb for å gå i heia, fiske og pusle litt i hagen. Det har stort sett blitt med puslinga..
Bildet er frå ein tur eg hadde til Odda i jobbsamanheng. Den raude bygningen er godt kjent for alle skientusiastar som besøkjer Håradalen kvart år. Her er ingen snø, men det raude mot alt det grøne i landskapet er inga dårleg erstatning.
Og berre så det er sagt, det snør i Håradalen i dag...
Teknisk: Canon 5D mkII med 70-300L IS. 70mm, 1/320 sek, f9, ISO400. Frihand.
]]>
Vekas bilde er eit oversiktsbilde over Ørekvam, ein gamal fjellgard i Suldal. Havtåka velter innover Ulladalen, og er i ferd med å spolere dagen for soltørste hyttefolk.
Det er kontrasten mellom det solfylte landskapet og den mørke veggen med tåke som er utgangspunktet for komposisjonen. Samtidig syns eg det var det viktig å få med laget med blå himmel. For at dette skulle vere teknisk mogleg var det naudsynt å ta fleire ulike eksponeringar (+2 til -2), for så å sette dei saman til eit bilde (hdr). Eg nytta Nikon 300s, 17-55mm/2,8 ved 23mm, f10.
]]>
Endelig et fiskebilde her på bloggen, for jeg har jo ikke sluttet å fiske! Det er bare blitt så lite gode fiskebilder. Men for noen dager siden ble det en fantastisk solnedgang da jeg var av gårde med fluestanga. Jeg fikk rigget til kamera på stativ, plasserte meg i vannkanten med stanga i bevegelse og fyrte av med en fjernutløser. Den vanvittig flotte himmelen var nok noe dempet i forhold til tidligere, det tar jo litt tid å gjøre klart alt sammen:) Forøvrig er det blitt bra med fisk, en ørret på 51 cm ble tatt i et lite vann ovenfor dette. Muligens var det en av de siste ørretene igjen i det vannet, så nå har det kommet to nye fra vannet dere ser her. Sånne små prosjekter kan være utrolig spennende!
]]>
Eg tok med meg jentene til Buarekvelven på overnattingstur i byrjinga av august. Ein passe lang førstegongstur. Me hadde fint ver begge dagane, men då eg fekk dei inn i lavvoen og ned i soveposane byrja det så vidt å regne. Litt etter seig skodda på og det heile vart så interessant at eg måtte ut og knipse litt. Eg fekk nokre minutt før ungane byrja å rope..
Her er eit av bilda eg fekk ut av turen.
Teknisk: Canon 5DmkII med Canon 17-40L ved 25 mm. 10 sek, f10 iso 100. Stativ.
Det blei litt meir tid morgonen etter. Nok til ein timelapsesekvens, litt film og nokre bilder. Ikkje noko revolusjonerande, men..
Turen anbefales! Greitt å få fisk var det og..
]]>
Etter en lang dag i fjellet klarte vi å lokalisere noen reinsdyr på langt hold. Noen dager senere var jeg oppe igjen og fant tre bukker som gikk i lag der vi sist hadde sett de. Den største bukken hadde akkurat startet gevirfeiinga som gir et litt dramatisk utseende. Der basten har ramlet av vil geviret være blodrødt, mens skinnfillene gjerne henger nedover sidene, noe som jeg synes gjør bukkene ganske fotogene. Jeg hadde kommet opp i ganske tett skodde, og det var flaks at jeg fant dyrene mens skodda var borte. For det tok ikke lang tid etter at jeg hadde begynt å ta bilder før det begynte å tetne til igjen.
Skodda kom og gikk og det var mye grått, men det ble litt spesielle bilder av det.
Noen øyeblikk kom sola såvidt gjennom skoddehavet. Det ble en flott opplevelse med både gevirfeiing og dyr i tett skodde.
]]>
For nokre dagar sidan var Vidar og eg til fjells for å sjå etter reinsdyr. Me fikk lokalisert dei, men bilde blei det ikkje. Det blei det derimot av denne firfirsla som dukka opp i godt og vel 800 meters høgde. Bilda er teke på frihand.
Øvst: D800, 105mm/2.8, 1/500s, f5.6, iso 100.
Nedst: 1/1000s, f3.2, iso 100.
Tåka ligg over Norge sin største kunstige innsjø, Blåsjø. Det heile er eigentleg ganske så grått, men plutseleg finn den låge kveldssola nokre hull i skydekket. Då er det med eit riktig så flott og vekas bilde blir til....
Bilde under er teke tidligare på dagen før tåka hadde fått overtaket. Du ser Førrevassdammen frå Kvitserk.
Jeg fulgte med en elgfamilie høyt oppe i fjellbjørkeskogen en kveld for noen dager siden. En liten okse, ei ku og en kalv gikk og beitet på bjørkeløv. De hadde lagt seg ned da jeg ble oppmerksom på en hjortebukk med 8-takker på geviret som kom beitende i samme området, og bukken hadde peiling på området der elgene lå. Dette kunne bli spennende! Vindretningen var fra elgene og mot hjorten og jeg kunne se at bukken hevet nasen og været andre dyr på minst 50 meters avstand. Likevel fortsatte den i samme retning. Elgkua på bildet lå med hodet vendt fra bukken, men da den er på 10-15 meters avstand snur hun på hodet og oppdager hjorten. Samtidig blir bukken oppmerksom på elgen som reiser seg og da tverrvender den! De første stegene går raskt, men den roer seg fort og bare rusler videre da elgkua og kalven vil nærmere for å se hva dette er for noe.
Da elgene ikke kommer nærmere og heller begynner å beite igjen, snur bukken og går på utsiden av den lille myrputten. Dermed får jeg noen bilder der de to artene ser ut til å være ganske nærme og godtar hverandre. Avstanden mellom de er imidlertid minst 20 meter!
Alle dyra går etter hvert og beiter i samme området, men bukken passer på at ingen av elgene kommer for nærme. Utover kvelden kommer de nærmere der jeg sitter, og bukken er mindre enn 50 meter borte da det begynner å skumre. Jeg får likevel pakket sekken og kommet meg av gårde uten at noen av dyrene blir oppmerksomme på meg. Det siste jeg ser i kikkerten før jeg går over åsen, er ei elgku og kalven som beiter på et bjørkekratt, mens en hjortebukk beiter på saftig myrgras bare et lite steinkast unna. Det ble en svært minnerik kveld, og det er fantastisk å ta del i slike opplevelser uten å forstyrre dyrene i det hele tatt!
]]>
Ganske mange ganger har jeg sittet på post ved denne myra, og en gang i siste halvdel av juni kom det to koller og en kalv ut på mens det ennå var godt fotolys. Midt ut på myra som var dekket med myrull, er det en liten holme med et par bjørketrær, noe einer og blåbærlyng. Første gang jeg kom over denne myra gikk det to bukker i morgenskodde på denne holmen, den gang uten at jeg fikk bilder. Derfor har jeg altså prøvd noen ganger både seint og tidlig uten resultat før nå. Og når dyra kom frem i skogbrynet på andre siden gikk de ganske snart ut på myra, og til sist kom de ut på holmen som jeg hadde sett for meg.
Tekniske data: EOS 7D, 300mm, bl.2.8, 1/320sek, 400ISO, 21.juni, klokken 21.46.
]]>
I vår kjøpte eg meg kajakk. Etter fleire fine turar aleina, langs land, tok eg nyleg eit 16 timars grunnkurs i havpadling. Det blei eit flott kurs og læringskurva blei bratt. Kajakk blir nok ein viktig del av friluftslivet framover. Dermed også eit sentralt utgongspunkt for jakten på dei gode bilda....
Nedanfor er det nokre bilde frå kurset, dei fleste frå Jelsa/Foldøy. Arrangør var Padlelakademiet (anbefales).
{igallery id=7812|cid=12|pid=1|type=category|children=0|showmenu=0|tags=|limit=0}
]]>
"Kveld i teltet" gjorde det bra i Elkjøp sin fotokonkurranse "Sommerens blinkskudd". Andre plass og ein solid premie er flotte greier.
Juryens begrunnelse: Fin balanse mellom det varme lyset fra teltet og det kalde, blå kveldlyset i bakgrunnen. Et bra stemningsbilde, som gir betrakteren lyst til å dra på tur.
Premie: Canon EOS 7D kamerahus til en verdi av 9.949,-
Den kvelden me fekk bilder (og film) av Heiloen gjekk eg og Jarle ein fin tur. Me starta med Steinstølen, Saurdalsvatnet og gjekk den nydda stien opp mot Såtå. Me tok av etter Geitaryggen og gjekk langs fjellryggen før me gjekk nedatt i Flåskår. Jarle presenterte Heiloen i landskapet, så då får eg presentere Jarle i landskapet.. :)
Bildet er tatt på frihand med Canon 5DmkII og 24L 1,4 ved f8. 1/200 sek ISO200.
Like ovom Flåskår gjekk sola ned og då blir det jo alltid eit bilde i den retningen.. Her representert med eit HDR tatt med same utrustningen men blenda ned til f16.
Alt i alt ein flott tur med både Heilo og elg tett innpå. Elgen dukka opp på 25 meters hald i det eg sa ordet elg.. Ingen av oss hadde kamera klart.
]]>
Heilo er ein fåtallig art i mine trakter. Når ein treff på den er det i flatare område på fjellet.
Bilda her tok eg nyleg ei sein kveldstund over Kvilldalsdalen her i Suldal (22.30). I komposisjonen har eg valgt å plassere fuglen nede i det gyldne snitt. Blåtonane og linjene i bakgrunnen framhever fuglen og stemninga. Dette blir difor meir eit landskapsbilde enn eit artsbilde.Og slik likar eg det.
Øvst: Nikon 300s, Sigma 100-300mm/4 ved 210mm, 1/40s, f4,5, iso 320, stativ.
Nedst: 300mm, 1/100s, f4,5, iso 640, stativ.
Ei årleg hending er fotografering av blomar i Buarkvelven her i Suldal. Ein halvtime til fots og ein har rik og god fyllitt under beina, noko kravfulle plantar veit å sette pris på. Her finn ein difor mykje flott fjellflora. Ein av dei vanlegaste plantene som er sjå i dei brattare partia, er den elles så sjeldne bergjunkeren, ein freda art som berre er å finne få andre stadar i landet.
Bilde blei teke i går kveld. Eg nytta Panasonic DMC-GF3, 14-42mm ved 14 mm, 1/50s, f8, iso 160.
Fleire bilde bilde av bergjunker finn du i vårt arkiv, sjå her.
]]>
Der var ikke alt for mye døgnfluer og dermed heller ikke for mye vaking, og fisken som vakte var svært vanskelig å få til å ta fluene våre. Samtidig var det godt med svaler over vannet så jeg fant frem teleobjektivet og konsentrerte meg om fugler i stedet for fisk. Fredrik fortsatte imidlertid fisket og snart kroket han en ørret tett opp under kiloet. Den var nokså vill av seg, så jeg dreide teleobjektivet i retning der fortommen gikk ned i vannet. Da fisken plutselig hoppet nesten en meter over vannflaten gikk motoren for fullt, og det ble et par brukbare bilder :)
]]>
Bildet er tatt en regnværsmorgen klokken 06.51. Instillinger var 17mm, 2000 ISO, 1/30 sekund og blender 6,3. En bevegelsessensor utløste kamera. Trolig lå jeg fremdeles under den varme dyna og sov :)
]]>
Det dukkar ofte opp eit og anna overraskande når ein er på tur. Ein uventa fugl, eit gamalt kulturminne eller eit spennande lys. Dagen eg tok bilda eg viser her, var det møte med fossen som var uventa. Ein utrolig flott foss, men ikkje stor nok til å prege kartet med verken tette høgdekurver eller med namn. Og kor det var? Midt i sentrum for norsk vasskraftproduksjon, nedstrøms Pråmvikvatnet her i Suldal (aust for Nedre Moen). Flott å kunne oppleve suset frå ein foss mellom alle elveinntaka!
Bilda er teke med Nikon 300s og 17-55mm/2,8.
Eg og eldstedotter mi, Hanna gjekk til Stranddalen sist veke. 3 dagar med mykje regn begrensa bildemengden ein god del, men noko blei det då ut av det. Fisk fekk me og!
Men me måtte ned i Øystadstranddalen for å få han. I vatnet attmed hytta låg det framleis ein heil del is. Og det var mykje snø igjen i lesidene.
Alt i alt var me strålande fornøgd, ikkje minst med oppvartinga frå Solfrid og resten av personalet! Tusen takk!
Alle bildene er tekne med Canon 5DmkII, dei 2 øvste er med 17-40 f4 og det nedste med 100 2,8L.
]]>
Det er travle tider i haukeskogen nå. Tre unger er nettopp ute av reiret, men de må mates ei god stund fremover. De sitter i trærne rundt reirplassen og skriker etter mer mat. Jeg har fått noen bilder av mor i familien, og hun bærer enda tegn av lengdestriper på brystet noe som tyder på at hun bare er to år gammel. Selv om det i stor grad er far som jakter og bringer mat til ungene, har hun likevel gjort en god jobb sin unge alder til tross.
]]>
Suldalslågen er ei flott elv å padle i, og med åra har det blitt mange flotte kanoturar. Etterkvart er det og blitt ein del bilde. Det du ser ovanfor kunne kanskje ha vore tatt ein sommarmorgon med tåkedis, men sanninga er at det er frosttåke! Bilde blei nemleg teke ein kald formiddag i oktober. I kveld blei det behandla i Lightroom og publisert i vårt nettbaserte bildearkiv saman med ein del andre bilde. Arkivet finn du her.
]]>
Nei, jeg blir ikke lei av hjorten! Det til tross for at jeg har fulgt den ganske intenst i perioder, og at den kan være svært vanskelig å ha å gjøre med og det blir sjeldent mye bilder. De siste dagene har jeg besøkt ei bestemt fjellbjørkeli der det har vært en del dyr om sommeren tidligere. I år er det rett og slett mye dyr i denne lia, men bare koller og kalver. Det fine med denne plassen er at jeg kommer lett til et utsiktspunkt der jeg får oversikt over store deler av området. Er det dyr å se på de rette stedene og vinden er gunstig, så er det mulig å komme i posisjon for å få bilder. Mange ganger blir det imidlertid bare å sitte å observere fra høyden, noe som kan gi en god oversikt over antall og hvilken type dyr som er i området.
Denne kvelden gikk det ei kolle nesten helt øverst i bjørkebeltet, noe som gjorde det lett for meg å komme i god posisjon. Etter at hun hadde beitet en stund la hun seg ned for å kvile. Det tok imidlertid ikke lang tid før det begynte å røre seg i noe kratt litt lenger borte, og ganske snart kom det tre unge koller til. Snart gikk alle fire dyra og beitet.
Kolla som var alene til og begynne med var litt urolig og prøvde å jage de andre dyrene. Dette er ganske typisk adferd når hun har årskalv i nærheten. Selv om kalvene nærmer seg en måned gamle, ligger de fremdeles stort sett alene godt gjemt i bjørkekrattet. Men mor passer på at ikke andre dyr blir for nærgående der kalven ligger, og derfor prøver hun altså å jage bort fjorårskalven og andre ungdyr.
Den eldste kolla bakerst prøver å jage de andre og etter ei stund forsvant de nedover lia. Litt senere kom de opp igjen litt lenger borte og nå gikk de stort sett fredelig og beitet.
Nå gikk dyra også ut på ei myr med litt åpent vann slik at det ble speilinger i vannet.
Så gikk det to dyr ut på myra.
Og til slutt var det tre av dyrene som laget speilinger i vannet. Alt i alt en meget trivelig kveld!
Når insektene klekker i vannflaten er det ikke bare fisken som er på plass. Også mange fugler begynner jakten på lettvint mat til seg og sine små som venter i reiret. De vanligste fuglene som henter maten over vannet er linerle, taksvale, låvesvale og sandsvale. Med svalene går det lynende fort, men noen ganger bremser de litt opp for å hente ei døgnflue som fremdeles ligger på vannet. Jeg har hatt noen dager med fotografering langs elva når ørreten ikke har vært særlig vakvillig. Det er blitt noen tusen bilder, men foreløpig er det bare dette bildet av sandsvale som holder mål. Selv om det måtte croppes litt synes jeg resultatet ble ganske bra...
]]>
Tradisjon tru var St Hansfeiringa på Sand på Neset. Bålkomiteen hadde gjort i stand eit framifrå bål som eg berre måtte ta bilde av. Sjå kor fint det står. Heldigvis var veret stort sett med oss og.
Me i bålkomiteen vil takke for eit fott samver :)
]]>
Å få bilder av hjort i landskapet, der bakgrunnen kommer tydelig frem og miljøet er lett kjennelig, har vært et mål i lengre tid. Jeg har jobbet med vidvinkel på kamera knyttet til bevegelsessensor ganske lenge, men bilder av hjort har vært utrolig vanskelig å få til. At kamera har stått i en vanntett boks har ikke dempet lyden av speilrefleks godt nok, så det har som regel bare blitt ett brukbart bilde, og ofte er dyret skeptisk før bildet er tatt og står og glor rett inn i kamera. Da speilet har slått opp en gang vil de neste bildene som regel vise et dyr i panisk flukt! Jeg har derfor fått laget en nesten lydtett boks, stor og uhamselig, og nå ser det ut til at det blir flere bilder. Disse to bildene er fra en serie på ca 130 bilder som ble tatt 13.mai klokken 03.52. På mange av bildene står dyret og ser mot boksen, men lyden er såpass dempet at det skremmer ikke i samme grad som tidligere. Dermed ble det noen bilder av normal adferd også. Deler av Suldal i bakgrunnen med Ritland på denne siden av elva og Nærheim og Galland på den andre sida. Dyret viser en bukk som har fått noen små utvekster til nytt gevir. Det er mye dyr i dette området om vinteren frem til midten av mai, etter det forsvinner de lenger innover dalen og opp mot fjellet.
Eg har vore i blomsterenga i formiddag. Der stod prestekragen i full blom og utfordra fotografen. Blinkskott? Tja.., eit brukbart bilde frå ein låg kameravinkel blei det iallfall.Eg nytta Canon G12, 6,1mm, 1/640s ved F8, 80 iso.
]]>
Sauda fotoklubb var på tur sist mandag. Me enda i Vanvik kor dei 3 gamle nausta vart det heitaste motivet. Her har eg gått tett innpå og funne eit taufeste mot ein fantastisk bakvegg!
Canon 5dMKII og 50mm f1,4 ved f8. Stativ.
]]>
Startet et lite prosjekt med å få noen flere harebilder for omlag to uker siden, og nå begynner resultatene å komme. Trodde jeg var litt seint ute, men selje og rognebusker i den dominerende fjellbjørkeskogen ser ut til å være svært populært. Er ikke helt fornøyd med billedresultatene ennå, men bildet av haren som går opp på to for å brekke ned en seljekvist ble i alle fall spesielt! Forhåpentlig blir det bedre bilder etter hvert.
Hadde en tur opp i lia da det lei mot kveld og et par fluefiskere tok oppstilling ned på stilla. Muligens var det noe spinnerfall på gang, for fiskerne gjorde flere kast og det pleier de ikke gjøre hvis fisken ikke vaker. Det har egentlig ikke vært den store aktiviteten ennå. Derfor prioriterer jeg andre ting enn å fiske foreløpig, men prosjektet mitt oppe i lia ser ikke ut til å klaffe i år heller. Med lyset, fiskerne og en del av fjellveggen ble det i det minste et litt annerledes fiskebilde denne gangen.
]]>
PC-skjermar har eit problem. Dei er elendige til å vise vertikale bilder på. Difor vert langt dei fleste bilda me viser tekne horisontalt. Men kva då med ei bok, eller eit blad. Dei skal jo helst ha høgdeformatet. Så eg har då nokre av dei og. Her er eit av dei, tatt sist søndag kveld. Så får de heller tole å "scrolle" litt...
Hylsdalen er vakker om våren. Med dette bildet freistar eg å vise litt av dette vakre. Bekkeblom i forgrunnen, irrgrøne liar og ein måne som står der nesten halv.
Eit enkelt bilde..eller ikkje. Forgrunn og bakgrunn er 2 forskjellige eksponeringar. Eit for skarp forgrunn og eit for mykje dybdeskarphet. I tillegg ville eg ha med rett eksponering både foran og bak. Med andre ord er dette eit HDR bilde satt saman av 3 + 3 bilder. Til slutt var eg ikkje fornøyd med korleis himmelen såg ut, og bytta den ut med ein himmel frå eit av dei 6 bilda for å få den meir naturleg.
Eg er godt nøgd med bildet eg. Sjølv om det vart litt mykje klipp og lim, føler eg at dette er det som ligg tettast opp til det bildet eg såg med augene. Og ja, eg har variantar i breiddeformatet og. Både med og utan himmel...
]]>
Tidleg i mai, på ein skitur i Dyraheio (Ryfylkeheiane) kom eg over ein ganske så spakt fjellrypepar. Det blei ein serie bilde av dei begge før skituren gikk vidare og rypene fikk "fred". Kanskje kan dette paret bidra til store og gode rypekull i år? Sommaren og hausten vil vise...
På bilde ser du hoa som surfer ned ein bratt bakke.
Teknisk: Nikon 300s, Sigma 100-300mm/f4 ved 300mm, F6.3, 1/4000s, frihand.
]]>
Som sikkert dei fleste har fått med seg, me i Suldalfoto likar padder! Mykje av grunnen er det som skjer i "tjernet vårt" rundt den 15. april kvart år. I det heile er naturen intens om våren, men det som skjer her må vere noko av det mest heftige ein kan få med seg. Kampen om retten til å sitte på ryggen til hoene er hard og den blir ikkje lettare av at blodiglene ventar under vassyta på jakt etter blod.
Eg og Jarle filma mykje frå årets paddebryllup. Jarle har eit undervannshus til G12'en sin. Det brukte han godt og det blei mange spanande klipp. Han filma og med D300s'en frå land. Eg brukte tida på land med 5DmkII. Filmen me har satt saman er ein liten smakebit frå det som skjedde denne veka i april. Håpet er å komme med ein noko lengre film med kommentarer i haust.
]]>
Å sitte ved elvebredden å følge med på fuglelivet kan være en god erstatning for manglende vakaktivitet, men for at fuglene skal komme nærme nok kreves en viss kamuflasje. Disse små og praktiske pop-up-telta er fine for formålet. En morgen kom flere silandpar foran teltet, og hannene drev og jaget på hverandre. I det sterke motlyset ble dette et av bildene.
]]>
Med dei nye nettsidene våre har me fått lagt inn ein ny gallerifunksjon. Her er dei tre første galleria, og det kjem fleire.... Vidar står for Rovfuglar, Jarle for dei to under.
{igallery id=3695|cid=7|pid=1|type=category|children=0|showmenu=0|tags=|limit=0}
{igallery id=6570|cid=3|pid=1|type=category|children=1|showmenu=1|tags=|limit=0}
]]>
Hei, hva er det du glor på?
På vei til en god posteringsplass for hjort ved et lite skogstjern passerte jeg et hogstfelt like ved veien. Dette var ganske tidlig på kvelden, men likevel gikk det allerede et par hjorter og beitet i kanten. Hogstfeltet var et par år gammelt og begynte å gro igjen med bringebær og småbusker av rogn og andre løvtrær. Det er en velsignelse at skogbruket ikke lenger får lov til å sprøyte med glyfosat, noe som gjør at hogstfelt i alle fall for noen år vil være gode beiteplasser. Her var det altså et godt beite for dyra og de var tidlig på plass! Etter et par timer ved tjernet uten å se et eneste dyr bestemte jeg meg for å se om det var dyr på hogstfeltet mens det ennå var fotolys. Der gikk det to koller og en kalv, og nå gikk de ganske nærme veien. Det er ikke det samme å oppleve dyr fra bil som det er fra posteringsplass ute i skogen, men det er ikke til å komme forbi at bil er en god kamuflasje. Med nedrullet vindu og teleobejktivet ut, rullet jeg forsiktig nærmere. Så lenge bilen hadde fart brydde dyra seg ingen ting, men straks den stoppet opp ble de mistenksomme. Etter hvert fortsatte de å beite og det ble noen brukbare bilder.
Hmm, hva er nå dette da?
Til slutt et bilde av en kar som gapte litt ufrivillig og som ble det siste den gjorde. Av en eller annen grunn hadde den fått den ene gevirstanga inn mellom bjørketrærne, og der satt den bom fast! Jeg prøvde (litt halvhjertet) å få løs geviret, men det var vanskelig. Legg merke til at krona også er kilt inn mellom den store bjørka og ei lita bjørk på baksida. Dette har skjedd en gang etter september da jeg gikk denne bratte lia sist. Bukken var en 10-takker med ganske kraftig gevir. Issetaggene var så små at de knapt kan reknes som tagger, i såfall en 12-tagger. Det ser ut som han smiler, men det er nok noen dagers lidelse den måtte gjennom før livet endelig tok slutt.
]]>
Det høyrer med kvar vår: Kvitveisen må på minnebrikka. Kjetil har vist sitt bidrag til årets kvitveis, her er mine. Begge er teke med Nikon 300s, 17-55mm/2,8. Det øvste ved 44mm, 1/640s og F2,8. Det nedste ved 26mm, 1/640s og F2,8.
Eg var litt seint ute i år med tanke på Kvitveisen. Men nokre er det då rundt om endå. Denne fann eg langs Suldalslågen på Garaneset. Begge bildene er tatt med Canon 5D mkII og 100L 2.8 på frihand. ISO 400. Det øvste er tatt ved f4,5 og 1/250 sek, det nedste f3,5 og 1/500 sek.
Dette bilde av padder tok eg for omlag ei veke sidan. Det er teke med Canon S95, eit kompaktkamera (raw).
Elles under årets paddebryllup, som no er over, filma eg ganske mye. Målet er å lage ein liten film om den ekstreme veka i tjernet då paddene skal føre slekta vidare, og blodiglene skal ha mat. Men det kjem eg altså tilbake til.
]]>
I forrige utgåve av magasinet FRI, blei SuldalFoto presentert over 6 sider. Du kan lese artikkelen her (pdf).
]]>
Ukens bilde ble tatt på mandag, da jeg hadde min andre natt på tiurleiken. To dager tidligere hadde det vært omkring 10 røyer på leiken, noe som toppet seg denne dagen med 16 røyer nedpå. Det er lenge siden det har vært så mange fugler på leiken! Er det tegn på noe økning i bestanden, eller er denne tiuren så dominant at den lokker til seg alle røyer i nærområdet?
]]>
Eg var på Li ei natt føre påsken. Sidan eg ikkje har nøkkel til å komme meg inn der og få noko lys i vindauga, fann eg ut at eg trengte noko lys med meg. 3 fjøslykter av julepynttypen vart løysinga. Eg har mange bilder derifrå, men dette skulle liksom vere krona på verket. Eksponeringa varte i 22 minutt og 9 sekund. ISO200 og f11.
Hadde eg berre tatt ei eksponering med ISO3200 og f2 først... Bildet var altfor trangt nede, og i tillegg er det eigentleg og for trangt oppe. Det hadde vore bra å fått med Polaris når eg fysst har den stjernehimmelen eg har. Eg sjekka berre at alle lysa var med i søkaren eg. Resten var det for mørkt til å sjekke.
Men men... Snart er det haust igjen, og då skal eg låne meg ein nøkkel og!
]]>
Vekas bilde er eit interaktivt panorama teke frå Sellandsnuten i Suldal. Det er samansatt av 24 bilde. Det blei nytta eit Sigma 10-20mm objektiv (på 10 mm) og Nikon D300s montert på stativ med panoramahode. Bilde er satt saman med Mikrosoft ICE (gratis programvare).
NB. Du må trykke på bilde for å sjå panoramabilde skikkeleg.
]]>
SuldalFoto.no vil om kort tid komme i ny drakt. Bl a blir bilda større, kommentarar på blogg blir igjen mogleg (pga av feil mista me dette for ei tid tilbake), og det blir fleire galleri.
Dei nye sidene vil og ha ei binding til Facebook der me no har fått laga ei side. Nå håper me du som bruker Facebook vil bli med å like oss der: SuldalFoto på Facebook. Me vil bruke denne til å informere om nyhende på nettsida vår og meire med.
]]>
Det er paringstid i hønsehaukskogen. Siden 2004 har jeg fulgt med dette paret, og de tre siste årene har jeg fått paringsbilder. Det har alltid vært vanskelig å få disse bildene, og det har krevd mye forberedelse og mange dager i kamuflasje. Det er imidlertid et flott miljø i en furuskog med trær av varierende alder i tillegg til en del nedfallstrær. Her sitter hauken på 12-15 meters avstand, og bak teltet er det ei bratt li. Det betyr at jeg i noen tilfeller kan forsvinne ut av teltet og ned lia uten at det får noen konsekvenser. Til vanlig går man inn i teltet før det lysner og ut igjen etter mørkets frembrudd. Reirtreet står bak haugen i bildet over, omkring 70-80 meter inn i skogen.
Tidligere år har haukene innfunnet seg i området før 20.mars. I år gikk det såpass lang tid at jeg nærmest hadde avskrevet mulighetene for bruk av det samme reirtreet dette året. Det hender jo at haukene har flere reir og bytter litt på bruken av disse. Siste dagen i mars var det imidlertid sportegn, og dagen etter var jeg på plass i teltet. Ut på formiddagen kom de velkjente lydene fra en revirhevdende hønsehauk, og litt senere skjedde den ene paringen jeg foreløpig har fått oppleve i år. Først i ettertid har jeg lagt merke til at dette er jo ei ny haukefrøken! På tverrstripene i brystpartiet henger det igjen tegn til lengdestriper som ungfuglene har, noe som tyder på at denne frøkena er to år og har sin første sesong med hekking. Legger ved et bilde fra i fjor som viser at det da var ei godt voksen dame som gjorde krav på plassen!
Selve paringen hos hønsehauken skjer under en intens lydorgie fra begge fuglene, noe som vises godt her. Når overføringen av sperm er gjort glir hannen fremover ryggen på hunnen for så å hoppe ned på siden av henne. Hele sekvensen tar normalt ikke så mange sekunder, men det kan skje mange ganger i løpet av en dag. Dette er tredje året på rad jeg har fått bilder etter lang tids forberedelse, men i år tok det svært lang tid før fuglene kom på åte. Først siste dagen i mars var det tegn på at de hadde innfunnet seg. Første dagen i april var jeg dermed på plass i teltet, og i løpet av formiddagen skjedde det en paring.
]]>
Canon 5dmk2, Canon 50mm f1,4 og polarfilter. F10, 138 sek, ISO 200. Kraftig beskjært.
]]>
I dag kom eg over årets første kvitveis, ringdua flaksa i tretoppane og paddene er på veg mot årets bryllup. Nå skjer det mykje!
Likevel, vekas bilde er frå tidligare i år. Frå ein vindfull, men flott skitur. Når snøføyka driv av stad, er det muligheit for gode bilde... Noko som løftar dette bildet opp, synes eg, er den umiddelbare kontakten ein får med øynene (les skibrillene).
]]>
Eg har og vore ute ved tjernet til Vidar. Ikkje for å sjå etter hjort og rådyr, men for å leite etter teikn på vårens kanskje mest intense naturoppleving. Kven skulle tru at tjernet der rådyrbukken beitar langs vasskanten snart skal huse ein seanse så intens at det meste av blodige voldsvideofilmar bleiknar i forhold. Den inneheld det meste. Sex for åpen scene, blodsugarar, slim og mykje anna gørr...
Men, det var ikkje teikn til noko av dette i går, så då vart det å leite etter andre vårteikn. I vegkanten nokre kilometer borte fann eg desse søte små. Stort sett var dei litt inneslutta og sjenerte, men ein hadde no våga seg heilt opp.
Alle bilda er tatt med Canon 5Dmk2 og 100mm macro f2,8L.
Når det gjeld den sexen.. ja de får vente å sjå..
Landskapet på bildet nedanfor er henta frå Karmøy. Julaftan 2011 fekk eg lurt til meg ein fin tur på gamle stiar. Den starta i kaldt fint ver og enda i blest og haglbyger. Her står eg på toppen av Karmøy, Søre Sålefjell med sine imponerande 132 meter over havet og ser innover fjordane mot Suldal. Haglbyga i bildet hadde akkurat mobba meg kraftig på veg innover, men blei til eit fint motiv då sola kom gjennom skylaget ei lita stund.
Canon 5D mk2 med EF 100mm macro f2,8L IS. 1/640 sek, f6.3, ISO 200
Tidlegare på turen fekk eg fleire fine landskapsbilder. Dette var eit av dei.
Canon 5D mk2 med EF 17-40 f4L ved 29mm. 1/80 sek, f10, ISO 100.
]]>
Dette er "Vinterens blinkskudd". I alle fall meinte juryen for Elkjøp sin fotokurranse det. Dermed blir det eit nytt kamera på meg (premie), og eg smiler... 
.
Her er vinnarbilda.
Eg har passert dette vindauga nær sagt kvar dag sidan 1999. Først for nokre dagar sidan såg eg det som eit motiv. Det var katten som fanga merksemda, den låg perfekt. Og G12'en hadde eg skuddklar i lomma...
Det er litt "rusk" som muligens kan virka forstyrrande i bilde. Photoshop kan sikkert gjera nytten her. Den andre utvegen er å ta bilde på nytt, så no har eg rydda. Eg skal nemleg forbi her dei neste 13 åra og....
]]>
Det har vært lite fotografering i vinter, av forskjellige årsaker, men mest kanskje på grunn av været. Derfor et bilde fra tidlig i høst, mens måren ennå var dagaktiv. Bildet er tatt ei stund etter solnedgang med en fargesprakende himmel som gir den varme fargetonen nede i skogen. Kamera var knyttet til en bevegelsessensor som har tatt bilder hver gang et dyr eller fugl har passert på stokken eller tråkket på siden. Noen vil kanskje huske stokken fra noen bilder av gaupe som ble tatt for litt over et år siden, men da tok det bildet motsatt vei. Kamera sto den gang på siden av furua, og gaupa kom gående på tråkket forbi fotostativet og kamera.
]]>Eg var ein tur ned til Jovika ein dag før jul. Igjen er det eit bilde eg har tenkt på lenge. Men eigentleg skulle eg tatt det i sommar då det låg ein trebåt i stønå rett framom det gamle naustet. Likevel er eg godt nøgd med resultatet. Eg trur at det nakne treet står betre til naustet enn om det skulle vore grønt. Og at fjella bak er dekte av skodda forenklar og framhever hovudmotivet på ein måte som i hvertfall eg likar.
Teknisk: 3 eksponeringar på frihand (!) satt saman til eit bilde (HDR). Canon 5Dmk2, canon 24mm f1.4L II. F10, ISO 400.
Nok en gang har jeg funnet et bilde i arkivet, denne gang en råbukk langs et skogstjern fra april i fjor. Det har altså blitt såpass lite fotografering og uteliv de siste månedene at jeg ikke har særlig nye bilder å by på. Men jeg har sjekket at isen allerede har gått på dette tjernet, nesten en måned tidligere i år enn i fjor. Og på denne tida er det både sangsvaner der og en del hjort og rådyr på myrene rundt vannet. Der bør det altså kunne bli spennende muligheter fremover! Vel å merke dersom tida strekker til og været ikke blir alt for vrangt.
]]>
Dette bilde er teke på slutten av 80-talet. Den gong var det Olympus OM2 og Fujicrome (dias) som alltid var med på tur. Motivet er frå Skaulenområdet, eller rettare: Kaldavatnet nord for Hylsfjorden. Vêret er ein favoritt, solglimt og mørke bygeskyer.
Det er ikkje så mange av bilda mine frå denne tida som eg framleis meinar held mål. Dette er eit av dei.
Er dette eit bra bilde?
Etter å ha vist det til ein gjeng fotoentusiastar i Sauda fotoklubb, kan eg iallfall seie at det vil ikkje alle vere einige i. Eg meinar det er det. Kvifor? Minimalisme er stikkordet. Bildet er ribba for detaljar. Det var både hytter, trær og til med gjerdestolpar i nærleiken. I bilde lykkast det å vise essensen: Det fortel om ein gjeng som er på skitur på fjellet, det er mykje vêr og sikten er dårleg... Komposisjonen med å leggje hovudmotivet nede i venstre hjørne understrekar dette og gir eit spennande uttrykk.
Når ørnene glimrer med sitt fravær har det til tider vært 30-40 ravn på åteplassen vår. Det har jo blitt noen ravnebilder tidligere også, men på lørdag var forholdene gode for å få fluktbilder. Nå har det faktisk vært ganske mange ørner nedpå i år også, ei ung kongeørn og tre halvgamle havørner i løpet av lørdagen, men de var der bare de første timene om dagen. Dermed var det fritt frem for ravnene, og jeg begynner å lure litt på om all foring av ørn rundt om i det ganske land kanskje fremmer ravnebestanden i litt for stor grad? Er dette negativt? En diskusjon om dette ville vel antagelig få andre ørneforere, særlig de som driver utleige, til å gå i skyttergravene, men det kan vel ikke skade å diskutere?
]]>
Da har vi kommet til en milepel i vårt billedarkiv. Bildet over er nummer 5000 i arkivet og er et av en serie med rådyr i brunst fra i sommer. Resten av serien ser du i - ja nettopp; arkivet!
]]>
Det var skumringstime då eg traff på denne "Tommy og tigeren"-inspirerte snømannen. Den vifta med armane og meinte den fortente å bli tatt bilde av. Så då gjorde eg det.
Etter litt prøving fann eg ut at komposisjonen blei best ved å fotografere frå bakkenivå. Armbevegelsane kom best fram då. Og med omlag 30 sekunders eksoneringstid for kvart bilde, blei eg liggande på magen foran snømannen ei heile stund. Det var då det kom ein traktor som forsiktig stoppa opp 20 meter unna, før den kjøyrde igjen. Det er ikkje heilt enkelt å tenkja seg kva sjøføren tenkte der han, ganske øyde, såg ein vaksen mann liggja paddeflat i snøen foran ein snømann....
Men bilde blei bra!
SOMMERFUGLEN JOMPA
Sommerfuglen Jompa var en liten larve.
Han hang i en puppe i toppen av et tre.
Helt til han en dag nøs og falt ned.
Det bar mot jorden så fort som fy,
dette var dagen han lærte å fly.
Alt ein kan tenke på ein trist vintradag...
Canon 5Dmk2 med 100L makro.
]]>
En kvitryggspetthunn har tatt bilde av seg selv der den klatret opp på den lille rognestammen. Men det ligger litt arbeid bak bildet selv om jeg ikke var til stede da bildet ble tatt. Jeg la merke til at spettene ofte brukte en av disse to rognene som mellomstasjon før de landet på ei meisebolle like utenfor billedkanten. Med et fint skogsmiljø så jeg muligheten for å få bilder av spetten med et vidvinkelobjektiv. Kamera og bevegelsessensor ble satt opp og gjort klart. At det kom noe nysnø i skogen gjorde ingen ting. Bildet er tatt med 23 mm, ISO 1000, blender 4,5 og 1/40 sekund.
]]>{youtube}mIYBY9kLx0s{/youtube}
Min fyrste YouTubefilm er om eit kjent fenomen her i Suldal. Skodda kan ligge i dagevis utan å sjå ut til å bevege seg ein centimeter. Men, ser ein godt etter, og gjerne set litt fart på det heile, er historia ei anna.
Filmen er satt saman av stillbilder, videoar og timelapse (stillbilder tatt regelmessig og satt saman til ein filmi etterkant) Dei er henta frå heile 2011 og litt av 2010. Stort sett er dei tatt med Canon 5D mk2, men og nokre med Olympus E-3.
Sjå gjerne filmen i HD. Då blir den best.
Her er nokre av stillbilda:
]]>
I 2011 blei det skrivi 50 innlegg og vist ennå fleire bilde her på bloggen. I år ønsker me å vise ennå fleire foto. I tillegg til "vanlege" innlegg, vil me framover trekke fram "Vekas bilde". Først ut er dette bilde frå Reinstølen teke for nokre dagar sidan. Eksponeringstida var 24 sekund ved f20. Blånissane var nok ute...
Nokre av dykk har den siste tida sakna moglegheiten til å kommentere bloggartiklane her på nettsida. Grunnen til at denne er borte er ein feil me fikk i databasen. Me jobbar no me saka, og vil snart presentere nettsida i ei oppdatert utgåve.
Og til alle våre leserar: GODT NYTT ÅR!
I år blir det mange blinkskott....
Eg deltar i ein og annan fotokonkurranse. Av og til blir det premie også. I haust sende eg inn bilde til Polarbrød sin fotokonkurranse som gikk føre seg i perioden august til desember. Eit av bilda mine blei plukka ut som vekesvinnar og gikk dermed vidare til finalerunden. Premien der var ikkje mindre enn eit gåvekort pålydande 25 000,- hjå Sport1. Og eg vann! Kjempemoro.
Her er kommentarane frå den svenske juryen:
* Annorlunda bildidé och situation
* Fyndig rubrik på bilden "Kald mat är god mat" - kopplar på ett kul sätt till vår färskhållningsmetod - att frysa vårt bröd för att hålla det färskt.
* Stämmer överens med 71 grader Nord - det är en verklig utmaning och ett äventyr (extrem situation) som de verkar vara ute på!
* Vad passar bäst i en sån här situation? - Jo, en varm kopp choklad och en god Polarbrödsmacka!
Eg har handla inn eit par lyssterke objektiv i haust for å sjå om eg kan få til nokre brukbare nattbilder. 50mm f1.4 og 24mm f1.4L mk2. Heldigvis er begge godt brukande til andre ting og, for det er ikkje fritt for at himmelen stort sett har vore dekt av eit tungt skydekke mesteparten av hausten. Men nokre turar har det blitt. Etter å ha bomma grovt på tidenes nordlysshow (mange bilder, mye ull..) fann eg ut at Canon sine objektiver har ein fokus som går lenger enn til uendelig. Skummelt å tenke på..
Med bilder ute av fokus rydda av vegen, har eg hatt nokon fine turar. Her er nokre bilder frå dei. Alle er tatt med Canon 5Dmk2 og stativ.
50mm, f4, ISO800, 13 sek
24mm, f16, ISO200, 2110 sek (35 min og 10 sek)
24mm, f2, ISO2500, 25 sek
24mm, f2,8, ISO2500, 30 sek. HDR- 3 ulike framkallingar av same bilde satt saman.
24mm, f2, ISO2500, 30 sek, HDR - 3 ulike framkallingar av same bilde satt saman. Sterk lysforurensing nedst i bildet. Mest berre sjarmerande..
God Jul!
]]>
Her er eit par bilde teke ved Sandsavatnet for nokre dagar sidan. Det er kveld og blåtime. Og i tillegg blå voks under skia. Nydelege forhold...
Det øvste bilde viser Haugastølen med Månastølnuten i bakgrunnen. Det nedste viser Sandsavatnet og Napen.
Denne siste delen av hausten har vore av det meir rufsete slaget. Me her inne i fjordane merker det vel ikkje like mykje som dei utmed kysten, men rufse har det vore her og. Då Berit herja var eg "hima" på Karmøy ein tur. Her er nokre bilder eg tok på vestsidå.
Eg gjekk meg ein tur ovom Markosvatnet og utover mot Suldalsdalen. Ovom Mork er det fleire store klipper kor ein får særs flott utsikt. Dalen låg mest heilt dekt av skodda medan det var flott ver der eg sat. Det gav mange gode motiv, her er eit par av dei.
Begge bilda er tatt med Canon 5Dmk2. Det øvste med 100mm L makro, det nedste med 24mm L mk2.
]]>
Omsider, etter ein lang mildvêrsperiode låg det det i dag 15 cm snø på bakken. Og snøen måtte festast på minnebrikka! Det øvste viser utosen ved Mjåvatnet (sør for Suldalseidet/Hylsfjorden). Det var blankt vatn når eg rigga til stativet, men vinden og byga kom fort. Nokre eksponeringar viste at polarisasjonsfilteret måtte opp av sekken, kontrastane i vatnet kom ikkje fram elles. Dessutan var det naudsynt med fleire alternative eksponeringar for å få fram heile landskapet (hdr).
Bilde under er teke ved eit lite tjern like i nærheten.
Etter hjortebrunsten har jeg gått mer eller mindre i hi. Dagene er korte og det er mørkt når en går på jobb og det mørkt nokså snart etter jobben. Det betyr at det bare er i helger at det er mulig å få tatt noen bilder. Inspirasjonen blir alltid noe lavere når en ikke har noe konkret å oppsøke. Derfor har jeg brukt litt tid på å redigere bilder fra tidligere i år. Her kommer noen av den brøleaktive 14-takkeren etter kampen jeg beskrev i forrige blogginnlegg.
]]>
Hjortebrunsten er stort sett over for i år, den jevne brølinga tok slutt i begynnelsen av forrige uke. De fleste bukkene hadde da begynt å beite igjen, og eventuell brøling vil nå skje kun i forbindelse med at ei kolle vil ta en ombrunst fordi hun ikke ble bedekket under eggløsning tidligere i høst. Som vanlig har jeg hatt mange flotte opplevelser i de bratte hjorteliene i oktober. Det er blitt en del bilder, men som vanlig kunne bildene blitt atskillig bedre med litt mer flaks. Det viktigste har likevel vært å dokumentere noe av det som skjer under brunsten. To ganger fikk jeg oppleve og avbildet parallellgang blandt store bukker. Første gang skjedde det på en flate mellom en del bjørketrær ganske tidlig på ettermiddagen. Jeg var på vei mot en god posteplass for kveldsøkta lenger inne i dalen da jeg hørte intens brøling fra bjørkeskogen. Da jeg kom over kanten så jeg bukkene som sto og målte hverandre. Avstanden var flere hundre meter og det var vanskelig å finne en god fotoposisjon. Her kunne det bli kamp når som helst, så jeg fikk stativet i bakken og gjort klar 500 mm'en så raskt jeg kunne. Da ser jeg at bukkene snur ræva til meg og går med bredsida til hverandre i det som kalles parallellgang. Avstanden mellom bukkene er mellom 5 og 10 meter, og de forsvinner over bakketoppen. Jeg vet ikke om det ble kamp på baksida, men det var ganske stille noen minutter før det ble intens brøling fra de begge to igjen, da i hver sin ende av det lille platået de var på. Begge bukkene var 12-takkere.
Den andre gangen det skjedde satt jeg på post ved ei stor myr og hadde rimelig god oversikt over brattlia der det var mye hjort blandt bjørktrær og einerbusker. Midt i lia holdt det til en 14-takker og litt lenger inne en ganske stor 12-takker. Det ville seg sånn at ei kolle og en kalv ikke var helt fornøyd med 14-takkeren (eller beiteforholdene i det området 
) og søkte derfor innover. 14-takkeren prøvde flere ganger å avskjære henne, men kolla skulle innover og dermed fulgte 14-takkeren etter. Der møtte 12-takkeren opp og begge brølte svært intenst. Da de kom så nærme hverandre som 6-7 meter begynte en parallellgang i brakekrattet oppover lia, og jeg ventet (og håpte 
) at de når som helst ville brake sammen.
12-takkeren (til venstre) virket helt klar for en kamp, men 14-takkeren begynte i stedet å feie geviret mot en brakebusk. Dette kunne virke som en avledningsmanøver, for 12-takkeren ble nå bare stående og se på. Det virket som den ikke bare ville gyve på en bukk som ikke var helt klar...? Når 14-takkeren ikke passerte noen grenser, og kolla nå var på 12-takkerens side, var det kanskje like greit å unngå kamp og bare avvente situasjonen?
Når bukkene etter hvert var tilbake til sine hovedområder ble det en lengre periode med intens brøling. Her er 14-takkeren i nedre del av lia med ei kolle i bjørkeskogen bak. Det hører med til historien at jeg også fikk oppleve en intens kamp mellom to store bukker. Dette var litt lenger ute i lia og det skjedde mellom to andre bukker, også dette en 14-takker og sannsynligvis en 12-takker. Her fikk jeg ikke sett parallellgangen og jeg fikk heller ikke sett selve kampen, men jeg hørte den intense brølinga i forkant før det ble helt stille. Så smalt det plutselig voldsomt i gevirstenger på en myrflate litt lenger nede i lia. I løpet av noen minutter klarte jeg bare såvidt å skimte ryggene på to bukker som jagde frem og tilbake, før det ble intens brøling igjen. Da kom 14-takkeren langsomt oppover slik at jeg fikk noen bilder av den med den bratte bjørkelia i bakgrunnen. Med litt mer flaks hadde denne kampen skjedd på myrflaten der bukken står på bildet, og hadde det skjedd ca 5 minutter tidligere kunne jeg også fått de siste solstrålene for kvelden med på bildet. Men med slike drømmescenarier har jeg i det minste en god grunn for å oppleve hjortebrunsten også neste år...
]]>
Blomster blir som oftast fotografert når dei er på sitt vakraste. Det treng ikkje vere slik. Her er nokre bilde eg tok nyleg i eit område der det var 5-10 cm snø. Moro med flora i eit annleis miljø!
Øvst ser du ein representant for dei vintergrøne plantene, ei taggbregne. Nedanfor er det bilde av eit av dei mest uthaldane blåbæra i årets fjellheim. Nedst er det fjellmarikåpe som ligg under isen. Alle bilda er teke med Canon G12. 
Vinteren er i anmarsj. Omlag 10 cm snø var det no i Stranddalen (980 moh). Framme ved turisthytta dukka månen opp. Så då blei det vinterlege måneskinnsbilde i oktober. Teknisk er begge teke med D300s, 17-55mm (26 og 24mm), 30s og f5,6.
Før dette var eg bortom ein av dei mest fotograferte steinformasjonane i Rogaland, "Smørslago". Mitt bidrag er teke med same utstyr som nemnt ovanfor, men er sett saman av 5 eksponeringar (hdr).
]]>
Til tross for en svært stor bestand av hjort er det ikke så veldig mange som bruker mye tid på fotografering av dette dyret. Det er nok flere forklaringer på det, og den viktigste er sannsynligvis at hjorten er svært vanskelig å komme inn på. Den er sky og forsiktig, og den reagerer med en gang på mistenkelige lyder eller gjenstander i terrenget. Bevegelse kan den registrere på flere hundre meters avstand, og den reagerer som regel med å stikke av. Dermed blir det vanskelig å få gode bilder av hjort med naturlig adferd.
I disse dager er det brunst og de store bukkene kan brøle hele dagen i områder med mye dyr og tilsvarende lite menneskelig aktivitet. Slike områder er sjeldne og er gull verdt for en naturfotograf, men de ligger som regel et godt stykke fra nærmeste bilvei. For å kunne utnytte de beste tidene på døgnet; ved grålysning og skumring, er det derfor en fordel å kunne overnatte i området. Slik været har vært den siste tida er det også greit å ha en plass å tørke opp mellom øktene. Å sitte på post i regnvær er egentlig greit, men å gå seg svett i det samme været fører fort til at en blir kald når en skal postere. Er en tørr og har gode regnklær, er det gjerne fotoustyret som gir opp først da dogg på linsene blir et problem. Vanlig regnvær er svært vanskelig å få skikkelig med på bilder, enten må det være litt motlys eller så må det være regn av det harde slaget. Disse bildene er av den siste typen, og jeg håper det dårlige været kommer skikkelig frem. Øverst er det ei kolle som dier kalven, og under er det en liten bukk som beitet øverst i bjørkeskogen.
Selv om dyret ser mot fotografen på siste bildet er avstanden så stor at den ikke reagerer på kameraklikkene. Det heftige regværet demper nok også lyden fra kamera. Etter hvert la bukken seg ned for å tygge drøv.
Til slutt et bilde av en 14-takker som var i full brunstaktivitet for fjorten dager siden, og som jeg fikk noen bilder av mellom regnbygene en sen kveld. Forhåpentlig blir det nye opplevelser og flere bilder av denne karen de nærmeset dagene. Hjortebrunst og bukkenes intense brøling er noe av det heftigste norsk natur har å by på! Finnes det muligheter i ditt nærområde så ta deg en tur ut og lytt!
]]>
Ikke en eneste fiskeblogg tidligere dette året, hva driver jeg med? Fiske etter ørret var det som en gang for lenge siden fikk meg veldig interessert i naturen. Som guttunge var jeg stadig i bekken for å fiske med mark i flom, eller for å fange den med nevene i tørkeperioder. Senere ble det slukfiske i fjellet, før fluestanga ble min eneste fiskeredskap som 12-åring. Resten av naturinteressen kom som følge av opplevelsene med fluestanga. Jeg fisker en del ennå, men nå er det naturfotografering som tar det meste av tiden, gjennom hele året. Det har likevel blitt noen fisketurer i år også, og bildet over ble tatt i høstelva for snart to uker siden og viser puristen i aksjon. Ved elvefiske blir all fisk satt ut igjen for å oppretholde den gode bestanden av stor fisk å fiske på.
Det har vært mye fuktig vær denne sommeren, men da Fredrik og meg hadde noen dagers telttur i fjellet i månedskifte juli/august, fikk vi noen fantastiske dager med sol og nesten vindstille. Fra denne turen ble det også mye fin fisk fra to hundre gram og opp mot en kilo som etter hvert er blitt blokkfryst i melkekartonger. Jeg elsker ørret som mat, og da er det godt å ha et lite lager i fryseboksen utover høsten. Med frysing i vann holder de seg godt ganske lenge. Med kamera med på turen, som alltid, er det også blitt noen flotte minner å se på i høstmørket.
I det varme været ble det fort uutholdelig i teltet da sola kom over fjellet litt før 06.00 om morgenen. Med en speilblank vannflate og millioner med små insekter på vannet ble det vanskelig å fiske, men med kaffekoppen på sida var det greit å sitte ved vannkanten med fluestanga klar dersom en vakende ørret skulle komme forbi. I motlyset ble det i alle fall et pent fotomotiv.
Fiske på så blankt vann er oftest nesten håpløst, men i innoset er det alltid muligheter. Her tok vi flere av de største fiskene omkring tre kvart kilo, men vannet hadde også urovekkende mye småfisk. I slike vann er det en fordel å ta opp mest mulig når en er på fisketur. I våre fjellområder ser det ut til at stadig flere vann er blitt ødelagt av uvettig utsetting av alt for mye fisk. Dra gjerne til fjells for å fiske opp mest mulig, folkens!
De siste årene har jeg brukt en del tid på å få gode bilder av vakende ørret. Dette krever en del insektaktivitet, at fisken står på grundt vann så nærme land som mulig, at overflaten ikke er alt for ruglete, at jeg kan komme nærme nok, og sist men ikke minst; godt lys for å kunne fryse ørretens bevegelser i selve vaket. Det går nemlig ganske fort i det fisken bryter vannflaten. I år var det langt mellom døgnfluene i elva, og enda lenger mellom de solrike dagene. Jeg måtte derfor bruke ganske mye tid for å få de bildene jeg ville, og jeg føler meg heller ikke helt i mål. Begge de siste bildene er tatt med 70-200 innstilt på 200 mm. ISO er 800, lukkeren ca 1/1200 sekund, blenderen er 2,8 og fisken er mellom 1 og 2 kilo.
]]>
I dag er det kulturminnedagen. Tema i år er "Skjulte skatter. Spor i landskapet". Og slike er det mange av. Her viser eg nokre av dei kulturminna eg har fotografert dei seinare åra, alle frå eigen kommune. Fleire bilde gamle spor frå lanskapet finn du her.
Det øvste bilde er frå Hylsskaret frå den gamle ferdelsvegen mellom Hylen og Våge.
4. Gamal høyløe over Stålavika i Øvre Suldal.
5. Skålgrop. Fornminne frå Jelsavågen.
Jeg hadde en snartur i fjellheimen torsdag 25.august for å se etter noen reinsdyrbukker. Jeg fant en bukk som gikk alene, og denne hadde akkurat startet på gevirfeinga. Basten hadde sprukket opp og noen få skinnfiller hang og slang. Innenfor basten var den blodrøde gevirstanga synlig. Jeg fulgte bukken gjennom noen timer og håpte på noen heftige feieseanser, men bukken gikk stort sett bare og beitet. Med forsiktig tilnærming kom jeg ganske nærme. Til slutt forsvant den, og jeg klarte ikke å finne den igjen.
Dagen etter dro jeg tidlig av gårde for å prøve å leite opp bukken igjen. Forhåpentlig ble det noe mer feieaktivitet i dag. Ganske snart så jeg flere dyr litt lenger inne enn der bukken gikk i går. Nå var det fire bukker som gikk sammen. To av de var ferdig feid, mens en mindre bukk ikke hadde begynt ennå. Bukken fra i går hadde ikke ei eneste skinnfille igjen så den var også ferdig feid, men geviret bar ennå preg av feiinga med den blodrøde fargen. Siste bildet viser de to mellomste bukkene i flokken der den ene feide for flere dager siden, mens den med rødt gevir må ha feid ferdig i løpet av de siste 12-14 timene. Om noen uker begynner brunsten og nå er de klar!
]]>
Her er to bilde frå Krossvatnet i Dyraheio. Kamerastandpunkt og motiv er det same, men elles er dei ganske så ulike.
Det øvste er satt saman av fire eksponeringar (hdr). Dette for å få med den store kontrastforskjellen det er mellom landskap og den lyse himmelen (meir om teknikken her).
Bilde under er teke ein time og tjue minutt seinare. Personen har flytta inn i teltet, ei lommelykt er lyskilden...
Og ja, det var ein nydeleg kveld.
Det er ikke så mye rådyr i skogene der jeg bor, men de er der. Det ser ut som bestanden har gått en del ned de siste årene. Det kan ha å gjøre med de to siste vintrene som var ganske harde, og det kan hende at konkurransen med hjort påvirker rådyrene i negativ retning. Hjortebestanden bare øker til tross for to tøffe vintrer og stadig nye fellingsrekorder. Det kan jo også hende at gaupa holder rådyrbestanden nede.
Jeg har et par plasser der det går an å treffe på rådyr, men det blir ofte noe tilfeldig om en finner de og kommer på fotohold. Derfor var det ekstra morsomt at det skulle klaffe to kvelder midt i høybrunsten! Avstanden var riktignok stor, mellom 150 og 300 meter, og det er brukt 500 mm med 1,4 converter. Bukken fulgte geita i stadige runder før hun stanset opp og han kunne bestige henne. De virket nok litt sjenerte, for de første gangene skjedde det delvis bak vegetasjonen, men senere forsvant blygheten og de stilte opp i full offentlighet. I lange perioder var de borte for meg, så jeg vet ikke hvor mange ganger han besteg henne. Jeg talte imidlertid seks ganger på mindre enn ti minutter den første kvelden. Den andre kvelden så jeg bare tre. Om det var den samme geita begge kveldene vet jeg ikke, men det var i nøyaktig samme området.
]]>
Som kjend har det vore ei rivande teknisk utvikling på fotoutstyr dei seinare åra. Fotoapparata har ikkje berre blitt betre, dei har og blitt utvikla til gode filmkamera. Det var dette me utforska meir, Kjetil og eg, då me bestemte oss for å laga ein videoreportasje frå Kraftrittet (arrangert 19. juni). Feltarbeidet gikk rimeleg bra med filming, fotografering, lydopptak og intervju. Meir problematisk blei det å vise resultatet mens sykkelrittet ennå var ei aktuell sak. Grunnen var at programmet me tidligare har nytta til presententasjon (bla a Kvanndalen landskapsvernområde), viste seg å vere ubrukeleg når det no var ei overvekt av tunge filmsekvensar som skulle settast saman (i filmen om Kvanndalen var det ei overvekt av bilde). Løysinga var å skaffe seg eit eiga program for dette (og lære det). Vårt val blei Adobe premiere elements.
Her er altså resultatet; ein stemningsrapport frå det første sykkelløpet i Suldal. Arrangør: Suldal sykkelklubb. Her finn du og resultatliste.
I felt nytta me dette utstyret:
- - Canon EOS 5D Mark II, med Sennheiser MKE 400 (mikrofon)
- - Nikon D300s, med Zoom H4n (mikrofon og lydopptakar)
- - Nikon D200 (berre stillbilde)
- - Diverse linser
- - Stativ
Mvh Kjetil og Jarle
]]>
Hønsehauken holder til i en eldre furuskog med innslag av bjørk og en god del einer. Skogbunnen er preget av blåbær foruten noen myrer og sumpområder der det renner en liten bekk. I fjor fikk dette paret ingen unger på vingene, mens det i år er tre flygedyktige unger som har vært innom denne einerbusken. Her har jeg satt opp et kamera med ulike brennvidder og bevegelsessensor i tillegg til at jeg noen kvelder har sittet med 300mm i et telt i nærheten. Øverst er det en av de voksne som er fotografert med 24mm. De voksne fuglene reagerer på kameraklikkene, og det blir derfor aldri mange bilder av dem. Ungene derimot bryr seg ikke så mye om slike lyder. Nedenfor er to av ungene i farta fotografert med 21mm. Her ser en også noe av ei kråke som er ribbet.
Store deler av dagen sitter ungene i trærne rundt omkring og tigger etter mat med såre skrik. De flyr en del frem og tilbake og ettersom de blir eldre øker også avstanden til reirområdet hvor de har vokst opp. Likevel er de ofte innom steder der de har fått mat før. Nedenfor sitter en av ungene og skriker, fotografert med 27mm.
De tre siste bildene viser forskjellig typer strekking av vinge og ben. Dette skjer som regel etter et godt måltid. Det første er tatt med 24mm, mens de to siste er tatt med 300mm. Teleobjektivet visker vekk bakgrunnen slik at den blir mer dus og at hovedmotivet kommer godt frem. Verden har imidlertid sett ganske mange slike bilder, og det er kanskje på tide å se litt mer på miljøet som fuglene oppholder seg i?
]]>
Det er vel tida for å finne dei første moltene no. Etter kva eg har høyrt er det ikkje så mykje å hente på vår kant av landet, men dei trofaste molteplukkarane finn nok noko på dei faste myrene sine. Og då snakkar me om lavlandet, høgt til fjells står nemleg molta ennå i blom. Bilda her er teke like under Napen (1350 moh) for nokre dagar sidan. Er godt nøgd med dei, særleg det øvste.
Hjorten er et sosialt dyr og går ofte i små flokker. Blir det mer enn ti dyr i en flokk må den karakteriseres som ganske stor. En morgen på post i et hjorterikt område kom en flokk på 11 dyr innover dalen. Det litt spesielle var at det kun var ei kolle i flokken, resten var bukker. Det så ut som det var en gutteklubb på tur. Den første i rekka på bildet over var den største, og den hadde allerede 12 takker på geviret. Ellers var det alle kategorier fra spissbukker og opp til 10-takker.
Her er gutteklubben samlet til litt småkrangling før de trekker inn i skogen der de ligger på dagleie. Ni av dyrene kan lett ses, mens den tiende kan såvidt skimtes bak furua mellom de to dyrene lengst til høyre i bildet. Jeg fikk aldri bilder av hele flokken samtidig.
Det var ikke så lett å få gode bilder av flokken fordi dyrene nærmet seg skogen da de var mest samlet. Når de fremdeles var i de åpne områdene gikk de og beitet nokså langt fra hverandre. På bildet over kan det skimtes et dyr i det høye gresset. På bildet under har en av bukkene stoppet beitinga for å ta en enkel liten kroppsvask.
]]>
Jeg har sett hubroen i over 1100 meters høyde i fjellet, og det er ikke uvanlig at den hekker over tregrensa. Dette paret hekker i fjellbjørkeskogen litt over 700 meter over havet. Jeg har brukt en del tid for å få bilder, men det er et svært usikkert prosjekt. Mulighetene er til stede for spesielle bilder for det hender at de voksne er ute og flyr så tidlig som omkring 19.00 på kvelden, men det vanligste er at de dukker opp etter solnedgang - hvis de i det hele tatt dukker opp før det er blitt for mørkt! Alle disse bildene er tatt med 3200 ISO med unntak av det neste der fuglen letter fra rogna som er tatt med 1600 ISO.
Når de voksne fuglene er på vei til eller fra reiret vil de ofte fly langs fjellveggen der jeg sitter i telt. I brukbart lys kan det gi spennende fluktbilder, men foreløpig har det ikke slått til. Ofte setter de seg i fjellveggen som mellomstasjoner på vei innover heia for å jakte. De siste bildene er fra slike mellomstasjoner. Avstanden til fuglen er stor, fra omkring 50 meter på det nærmeste til over 200 meter lengst vekke. Håpet er å få den enda nærmere, og kanskje i flukt rett i mot! Foreløpig får det greie seg med hubro i landskap.
]]>
Det ser ut som hubrobestanden på sørvestlandet har hatt et dårlig år. Ved min vanlige hubroplass ble det registrert svært mye roping på dagtid i begynnelsen på mai, og ved sjekking av eventuelle reirgroper i begynnelsen av juni var det ikke liv i noen. Jeg har heller ikke sett noen av de voksne i området. Døde fugler som ble lagt ut som åte flere plasser har fått ligge urørt. Dermed må det anses som mislykket hekking her i år. Lenger inne på fjellet ser det litt lysere ut. Her var det en del lemen frem til snøen forsvant, noe som kan ha hjulpet til i første del av hekkingen. Nå er det tomt for lemen og fangsten ser ut til å være fugl og frosk. Det er bare en unge igjen, men det ser ut som den får mat nok og klarer seg. Det har blitt noen bilder her, noe jeg skal komme tilbake til.
]]>
Det tar tid før aronien (aurivillii) kommer skikkelig i gang med klekkingen i år, og derfor kan det være langt mellom fiskene som vaker. Mens vi venter kan det være greit å luske litt rundt i gresset og leite etter andre insekter som kan forevigest med makrolinsa. Mellom humler og blomsterfluer dukket plutselig denne krabaten opp for å suge litt nektar fra vendelrota. Denne var ny for meg, og etter litt søking på nettet og i litteratur som er tilgjengelig, fant jeg ut at dette må være en dagsvermer (Macroglossum stellatarum). Det er en type sommerfugl i familien tussmørkesvermere som altså flyr om dagen. Den kan ikke overvintre her i landet og kommer som regel flygende fra middelhavsområdene på samme måte som for eksempel admiralen. På samme måte som kolibrien står den stille i lufta med svirrende vinger og suger nektar fra blomstene.
]]>
Her er nokre bilde teke forrige veke. Fotografert i tre svært ulike naturtypar i Rogaland.
1. Reinrose, Buarkvelven (Suldal).
2. Prestekrage, Årdal (Hjelmeland).
3. Strandreddik, Orresanden (Klepp).
Dei er alle teke med Canon G12.
Bukken gikk og beitet på myra da en bil kom kjørende på veien i myrkanten. Bukken løfter på hodet og ser i retning bilen, men bryr seg ikke så mye. Avstanden ser ikke så stor ut på bildet, men er nok nærmere to hundre meter mellom dyr og bil. Dermed er det ikke så farlig.
]]>
Søndag 19.juli blei det første Kraftrittet arrangert. Omlag 90 sykkelistar deltok i terreng-turrittet på omlag 5 mil. Og det blei ein stor dag som garantert blir å finne på kalenderen også neste år.
Under rittet var me ute og fanga stemningsrapportar (Kjetil og meg), både med bilde, film og mikrofon. Planen er å laga ein liten film, men denne må me ha nopkre dagar for å bli ferdig med. Her er eit lite utval bilde frå dagen.
]]>
Påsken i år vart stort sett gjort unna på Karmøy. Eg var ute med kamera fleire kveldar på rad på jakt etter bilder. Stort sett enda eg på Sandve og Sandvesanden/ Mjølhussanden. Men og Ferkingstad vart besøkt.
Her er eit bildeshow frå desse turane. Vær obs på at om du ikkje liker "strand, solnedgong og bølgjer" bilder, bør du heller styre unna..
Trykk på play for å starte, sees best i fullskjerm modus.
]]>Forrige søndag var eg på tur innover Kvilldalsdalen. Eg enda oppunder Botnavatnet, men då eg gjekk på venstre side av elva oppover og det ikkje var råd å komme seg over, vart det til at eg stanna like nedom. Det hjalp heller ikkje at eg gjekk meg skikkelig fast i ei fjellside fullpakka av rosenrot. Der stod eg og brekte på hjelp ein halvtimes tid før eg fekk dei verste skjelvingane ut av beina og fekk karra meg ned igjen. Det vart på ein måte slutt på all utforskartrong etter det... Men om ikkje anna, så er rosenrota godt representert i bildeserien du no kan sjå. Vel bekomme!
]]>
Har nettopp kommet hjem fra en tur i fjelldalen der vi opplever mye hjortebrunst om høsten. Trodde ikke det skulle være så mye dyr der nå om sommeren, men noen dyr var det. På lang avstand oppdaget jeg to dyr som gikk og beitet på andre siden av elva. De beitet seg forsiktig nærmere elva, og med forsiktig fremrykking klarte jeg å komme i posisjon der jeg antok at de ville komme ned. Jeg satte meg der elva gjør en sving og da hadde jeg et forholdsvis langt rett strekke foran meg. Og ganske riktig; de to ungkollene kom frem til en mye brukt vadeplass for hjort.
Den ene kolla gikk raskt i vannet, mens den andre fortsatte å beite. Begge var fremdeles i pelsskifte og så ganske rufsete ut.
Etter ei stund kom også den andre kolla i vannet.
Og snart var de begge over på andre siden av elva der gresset alltid er mye grønnere! 
Etter en times postering er jeg godt fornøyd med resultatet. Hjort er et meget vanskelig dyr å komme inn på for å få bilder, og de reagerer alltid med skepsis på metalliske lyder fra et speilreflekskamera. I dette tilfelle var avstanden såpass stor (80-100 meter) og bekkestøyen såpass kraftig at dyrene ikke reagerte på kameralydene. Dessuten var det jo et ganske så flott miljø der de valgte å krysse elva!?
Det er blitt noen bilder av hjort i løpet av våren, selv om jeg ikke bruker like mye tid i hjorteliene som før. Disse bildene er tatt for litt over ei uke siden og er fra et område der det normalt ikke er så mye hjort om sommeren. Det ser imidlertid ut til at flere dyr blir værende ute ved kysten og ikke drar innover fjordliene og opp mot fjellet. Da gjelder det å finne variert kost med god næringsmengde. Nattestid beiter de fremdeles på innmark, men på dagtid søker de mer fredelige områder uten menneskelige forstyrrelser. Myrer blir mye oppsøkt, og er det noe busker og løvtrær i nærheten beiter de gjerne blader fra disse også. Foruten bjørk og rogn står selje og vier høyt oppe på matseddelen. De nederste greinene på selja er oftest uten blader når det lir litt utpå sommeren.
]]>
Det har vært en fuktig dag, og jeg var temmelig blaut da jeg kom hjem, men i hagen gikk denne krabaten. Etter litt sniking blant gresstrå var jeg nær nok, og etter litt venting trakk den piggene bakover slik at hodet kom frem blant alle piggene. Med et G-12 kamera kom jeg på noen centimeters avstand, og selv med blender 2,8 ble det en brukbar dybdeskarphet med 6mm brennvidde. Piggsvinet, Erinaceus europeus, er ganske vanlig her, men er normalt veldig nattaktiv og er derfor ikke så lett å få bilder av. Den sliter litt med biltrafikken og all asfalten som den ofte må krysse, men i litt økologiske hager (som min ) trives den godt!
Eg var ein tur til Svartavatnet om Fossane sist torsdag. Planen var ta nokre bilder av kvitveisen mot fossen nedom sjølve Fossane, men dei blåste bokstavleg talt vekk. På vegen opp støkte eg ein orrhane. Utsikten mot Mosvatnet er flott når du først kjem ovom fossen, men det var nokså flatt lys så noko bilde å snakke om vart det ikkje.
Vel oppe med vatnet satte eg meg ned for ein pust i bakken. Då fekk eg auge på nokre små blomar nedi lyngen. Greplyng. Noko ussalege var dei, men kva gjer vel det når det er dei første eg har sett i år. No var det om å gjere å finne ein stad kor ikkje vinden ruska for mykje i dei. Med hjelp frå sekken og kleda eg hadde i den fekk eg bygd ein levegg stor nok til å prøve. Nok var det ikkje, men her er no eit noko brukande resultat. Så får det heller vere gleda over å sjå dei igjen meir enn bilde eg hugsar...
Før eg bles bort måtte eg sjå til å komme meg ned att. Og på vegen vart lyset litt annleis enn då eg gjekk opp. Tunge skyer rulla innover Mosvatnet, medan det danna seg ei stripe med klår himmel bakom Gullingen. Dette kunne bli til noko. Eg småsprang nedover bakkane til eg fann igjen bekken like ovom ein liten foss. Med fossen i forgrunnen, Mosvatnet, Gullingen og skyene som bakteppe kunne det bli eit ok bilde.
Bilda er tatt med Canon 5DMKII og 100mm Makro (øvst)/ 17-40mm (nedst)
]]>
Eg har laga ein liten film om Kvanndalen landskapsvernområde.
Målsettinga har vore å gi ein kort, men presis omtale av område, og moglegheitene for gode opplevingar. Filmen er tenkt (og publisert) som ei innleiing til ein lengre artikkelserie om dette 84 km2 fjellområde på Miljøstatus i Suldal. Eg har nytta ei blanding av stillbilde, film og ein liten sekvens timelapse. For første gong har eg brukt 16:9 formatet, også på stillbilda.
Filmen er lagt ut på både Vimeo og YouTube. Ta ein kikk.....
]]>
Til Klungtveit høyrer det fleire stølar. Her er to av dei. Det første bilde er frå Nedstastølen som ligg fint til over Suldalsvatnet. Å gå hit tek ein knapp time. Litt lenger inn og opp i vassdraget ligg Toskesstølen ved Toskestøltjørna.
Det er ti-femten år sidan sist eg var her med fotoapparat. Eg tenkte då at eg snart skulle hit igjen (men nei). Landskapet er nemleg storslått og spennande. Turen forbi Klungtveit går gjennom eit særmerkt kulturlandskap med hundrevis av kydlestuvar, bakkemurar og hus. Og lengre opp ligg altså stølane. Eg håpar på å kunne vise fleire og nye bilde frå område utover somaren.
Fiskesesongen har startet, men det er lite liv i elva. Jeg har derfor sittet noen timer i telt for å se om det heller kan komme noen fugler ned til elvebredden. Det er en god lokalitet for mange fuglearter, og det har blitt noen bilder. Blant annet har ringdua vært i nærheten flere ganger. Den ene gangen for å beite litt planter i kvitveisenga litt opp i skråningen. Den andre gangen var den helt ned til bredden for å drikke.
]]>
Fossekallen ligger nå på reiret og er derfor ikke så aktiv på matjakt i elva. Det var nok derfor nokså tilfeldig at at det kom en fossekall tett på der jeg satt og ventet på andre fugler. Den fulgte med strømmen og dukket av og til. Plutselig kom den opp med en husbyggende vårfluelarve, satte seg på en delvis flytende bjørkekvist og begynte å slenge på larven for å få vekk huset. Vårfluer i rennende vann bygger gjerne huset av småstein, noe som er tyngre enn planter og dermed ikke så lett lar seg rive med av strømmen. Ettersom steinen ikke er noe til mat for en fossekall, er det derfor greit å bli kvitt huset av småstein før maten settes til livs. Dermed tok den tak i hodet til vårfluen og slengte den ned mot bjørkestammen flere ganger til huset endelig skled av larvekroppen.
]]>
Et rådyrpar hadde kommet seg på nedsiden av veien og hadde ikke så mange fluktmuligheter da de ble urolige av menneskelig ferdsel. Enten måtte de over veien igjen, eller så måtte de ut i vannet. De valgte det siste og la på svøm i det store Suldalsvatnet. Problemet var at tvers over vannet var det nesten loddrett fjellvegg! Midtveis over må geita ha insett at dette var et dumt valg, for etter en liten runde rundt bukken snudde den tvert om og svømte samme vei tilbake. Nå satte hun også opp farten og distanserte bukken med en del meter. På land fulgte hun trerekka langs bekken og krysset veien der det var tryggest. Etter en liten svømmetur var rådyra trygt oppe i skogen igjen.
]]>
Eg har opplevd spelande tiur før, men eigentleg ikkje ein skikkeleg leik. Det har eg no. 17 timar blei det i kamuflasjeteltet, storfuglane gav seg ikkje før 13.30. Då hadde tre tiurar alle utfordra "kongen på haugen", sjefstiuren, utan å lykkast. 7-8 røyer hadde alle lagt seg "langflate" i håp om å få overstått paring. Tre av dei klarte det. Og i kamuflasjen blei det brukt mange megabyte, utan at fuglane ante noko om det. Her er nokre bilde frå den livlege formiddagen.
Det skjer mye i øyeblikket, og tiden har ikke strukket til for å redigere bilder og legge ut på bloggen. Derfor en liten oppdatering på noe som skjedde i månedskiftet før det forhåpentligvis kommer nye mer oppdaterte innlegg. Å være i nærheten av hønsehaukreiret i slutten av mars kan gi store opplevelser både i form av lyder og bilder. På mange måter er det blitt en årviss seanse som må oppleves på samme måte som orreleik og tiurleik. Det blir imidlertid lange dager i kamuflasjeteltet fra før grålysning til mørket faller på, og det er ikke alltid at det skjer noe. Hunnen sitter oftest i nærheten av reiret og skriker, og dersom hannen er en flink jeger og skaffer henne mat, så kommer hun ikke på utlagt åte. Flere dager kom hun på den utlagte kråka i år, men hannen glimret lenge med sitt fravær. Siste dagen kom han og det ble bilder med begge fuglene under paringen. Til gjengjeld skjedde det fire ganger med brukbare billedsekvenser hver gang.
]]>
Linerla har kvitra nokre dagar no, sitronsommarfuglen flyg og padda er på veg mot bryllupstjernet. No skjer det mykje. Motiva står i kø. Bra at det snart er påskeferie...
Bilda av vårpengeurt er årets første florabilde frå mi side. Dei er tekne ved Hylstunnelen med Nikon 300s og 105mm makro. Og for først gong har eg nytta ei makroskinne. Ved begge motiva har eg teke fleire eksponeringar med ulik fokusplan, og deretter "smelta" dei i hop med ønska dypde. På den måten har eg oppnådd god skarphet på blomen, samstundes med ein uskarp bakgrunn. Mykje arbeid med motivet, men resultatet synest eg blei bra.
At hjortedyr kan ha tøffe slåsskamper i brunsten er velkjent. Bukkene kan også ha mindre alvorlige møter gevir mot gevir i løpet av vinteren, særlig når daglengden om våren er like lang som under brunstperioden om høsten. Mindre kjent er det at kollene også kan ha sine kamper, da oftest på to bein med framføttene som slår mot hverandre. Dette ser ut til å kunne skje når som helst på året og er ikke så lett å forklare hvorfor det skjer, men muligens har det å gjøre med dominans i flokken eller tilgang på beiteressurser. Jeg har sett det flere ganger, men først for noen dager siden fikk jeg bilder av det. Kolla til venstre har med seg kalv og nærmer seg kolla til høyre som er uten kalv. Første tegn på at noe vil skje er at ørene legges flatt bakover. Her er det kolla til venstre som utfordrer, men da de går opp på bakbena er det kolla til høyre som er mest agressiv og virkelig slår med frambena. Dermed gir dyret til venstre seg overraskende fort og trekker seg fra kampen. På det siste bildet ser det ut som hun får seg en trøkk! Kolla til høyre har stanset tygginga, og gresstrået henger ut av munnviken under hele seansen. Kalven ser litt forundret ut da kampen starter, men fortsetter å beite på myra da mora trekker inn i skogen. Etter flere timer med hjort i søkeren var dette en virkelig flott avslutning på en lang ettermiddag ved myrtjernet!
]]>
I slutten av februar var hubroen tilbake i sitt hekketerritorium. Gjennom vinteren har jeg vært i området mange ganger, men ikke sett spor etter fuglen. Sannsynligvis farter den omkring gjennom høsten og vinteren for å finne tilgjengelig føde i lavereliggende trakter. Vinteren har vært tøff med mye snø og tidvis med et hardt skarelag som har beskyttet smågnagerne. Men på senvinteren er hubroen alltid tilbake til sine reirområder for å starte kurtiseringen. Om kveldene ca tre kvarter etter solnedgang starter den ropinga, en vakker og stemningfull røst som bærer langt. Oftest roper den bare et lite minutt før den drar ut på jakt, men noen ganger kan det vare ganske lenge.
En dag i begynnelsen av mars oppdaget jeg fuglen som satt i en liten sprekk høyt oppe i den stupbratte fjellsida. Avstanden var flere hundre meter og jeg var ikke sikker på at det var hubro før jeg fikk rigget til 500 mm'en på 1,6-faktor kameraet. 8x kikkerten forstørret for lite til å bli sikker, men i teleobjektivet kunne jeg se at den snudde på hodet av og til. Den kvelden var ropene ekstra stemningsfulle å høre på! Og fra nå av er det "forbudt" å bevege seg i hekkeområdet frem til ungene er store. Hubroen er ekstremt sky ved reiret og vil forlate eggene om den blir forstyrret!
Bildet under er fra i fjor sommer. Hekkesesongen fikk en brå slutt da hubroungen til slutt døde av ukjente årsaker. I etterkant klarte jeg å lokke til meg en av de voksne med utlagt åte i nærheten av hekkeplassen.
]]>
Eg tok ein liten tur ut til Hebnes ein kveld før eg tok ferja tilbake til Sand. Kaldt og surt var det, men eg hadde eit lite håp om at skydekke skulle sprekke opp og gi meg eit glimt av sol og fint kveldslys. Og resultatet vart ikkje så ille.. Alle bilda er tatt med Canon 5Dmk2, 17-40 og stativ.
]]>
Snø på trea, silkeføre og morgonlys. Det kan eg lika. Og slik var det ved Mosvatnet i går. Seinare på dagen viste sola at den for alvor meiner å gjere vinter til vår. Snøen på trea måtte gi tapt for varmen.
Nedst viser eg eit 360 panorama eg tok i same område tidligare i vinter. Du må opne bilde for å manøvrere.
]]>
Snø på trea, silkeføre og morgonlys. Det kan eg lika. Og slik var det ved Mosvatnet i går. Seinare på dagen viste sola at den for alvor meiner å gjere vinter til vår. Snøen på trea måtte gi tapt for varmen.
Nedst viser eg eit 360 panorama eg tok i same område tidligare i vinter. Du må opne bilde for å manøvrere.
]]>
I slutten av januar sprakk isen i fjorden opp. Eg hadde fått nytt kamera og var på Neset for å teste ut. Dei to første bilda er tatt med Canon 5Dmk2 og 17-40mm. Det siste, Olympus E-3 og 50-200mm.
Tett skodde gjorde stemninga endå betre. Sandsferja på veg til Sand.
Stokkendene tok det særs roleg.
]]>
Flere tusen mennesker har realisert drømmen om ei hytte i Suldal, og det vert jobba for at drømmen skal bli virkelig for enda flere, skriver Suldalsposten i et spesialnummer for hyttebygging i uka som var. Når tema dreier seg om hyttebygging handler det helst om økonomi, både for utbygger, grunneiger og kommunen. Bare ytterst sjelden kommer bevaring av natur og biologisk mangfold på dagsorden, men sannheten er at all den hyttebygginga som skjer i dag er en stor trussel mot det biologiske mangfoldet. Og med den nye biomangfoldloven som kom i 2010 skal det bli spennende å se om utbyggingstakten kanskje kan bli noe redusert.? I alle fall skrev jeg en artikkel om emnet i det nevnte spesialnummeret av Suldalsposten. Dersom du er interessert kan du lese artikkelen her.
]]>Kvednahola er fotogen heile året. Men når den i tillegg er full av is overalt bugnar det av motiv. Desse bileta er frå slutten av januar og er tekne med Canon 5Dmk2 og Olympus E-3.
Eg har handla nytt kamera. Fullformat, Canon 5DMK2 for kjennere. Skummelt. Plutselig må eg begynna å tenka på kor eg fokusere hen. Med Olympusen er ikkje det nåke problem. F8 3-4 meter ut i bildet og alt er skarpt. Nå må eg jo tenka meg om...
Uansett, øvast må det. Var på Jelsa ein tur sist søndag. Grått og trist som så altfor ofta, men kvelden bøy på oppklaring. Og jammen viste månen seg og såvidt. Eg sakna å kunne bruka filteret, det vart svært mørkt i skuggen, men overraskande bra likavel.
Begge bileta er tatt med Canon 5DMK2 og 17-40 objektivet. 17mm øverst, 32mm nederst. F8 og ISO100. 30 sek eksponering. Stativ.
]]>
Med foringsplass i skogen er det mange muligheter for litt andre fugler enn det som dukker opp i mer tettbygde strøk. Jeg har hatt flere foringsplasser i skogen opp gjennom årene, og spetter er alltid attraktive arter å få bilder av. På stedet der disse bildene er tatt har jeg holdt på i over ti år - med to års pause. Da jeg begynte foringa igjen midtvinters etter de to årene på en annen plass, var spettene til stede dagen etter at jeg startet opp igjen. I år er fem individer innom, to kvitryggspett hanner, en hunn, en flaggspett hann og en gråspett hann. Den siste er der ikke så ofte som de andre, og den er langt mer sky og viker unna for de andre.
Deler av skogen omkring foringsplassen er gammel og det finnes en del tørraker og nedfallstrær som gjør seg på bilder.
Det er litt varierende hvor ofte spettene er innom foringsplassen, men i kaldt vær har de vært der stort sett hele dagen.
Av de svart-kvite spettene er det flaggspetten som er den mest aggressive, men med flere tilgjengelige matstasjoner er det vanligvis ikke så mye krangling. Det hender imidlertid at de jager litt på hverandre. Hannen hos kvitryggspetten har helt rød isse, mens flaggspetthannen har en mindre rød flekk i nakken.
Med fugler som stort sett står eller klatrer opp og ned på en trestamme er det ikke så lett å få variasjon i bildene. Derfor er både miljøet og lyset viktig å spille på lag med. Med alle de situasjonene jeg har opplevd spettene i, vet jeg at det ennå er mange gode motiver som gjenstår før jeg kan si meg fornøyd. Jeg vil derfor jobbe videre på plassen i lang tid ennå.
Kvitryggspetten er blitt en sjelden art på landsbasis. Her hos oss er den likevel forholdsvis vanlig, og det har ikke vært noen nedgang å spore de siste årene. Det er kanskje årsaken til at den sammen med gråspetten, dvergspetten og tretåspetten nå er tatt ut av rødlista som kom senhøsten 2010. Men med det skogbruket vi har, er det imidlertid all grunn til å være påpasselig og følge med på hvordan skogen faktisk blir drevet i gode spettebiotoper fremover. Det er virkelig godt å kunne ha en såpass sjelden fugl andre plasser i Norden som en av de vanligste spettene her på Vestlandet. Men derfor er det også viktig å verne om den!
]]>
]]>
Då var det jul igjen og me får ønskja alle som er innom nettsida vår ei riktig god jul.
Begge bilda her er fotografert i svakt måneskinn for nokre dagar sidan. Tanken var å fotografere eit måneopplyst landskap med stjerner på himmelen. Det blei imidlertid ikkje slik då slørskyer kom raskt allerede ved første fotostopp, men bilde blei det jo likevel.
Elles har dei siste blogginnlegga fått merksemd. "Besøk av Gaupe" blei ei sida i lokalavisa og bildespelet "Den blå elva" er sett 1500 gongar på YouTube. Årsaka er omtale og lenker fleire stadar og at Aftenbladet.no la den inn saman med ein liten artikkel om fotografen: Blålyset skimrar over Ryfylke. Om du ikkje har sett bildespelet om blåtimen, ta gjerne ein kikk, og del det gjerne med andre.... Og igjen: God jul.
Omsider kan eg leggje ut dette bildespelet. Begynte å sette det saman alt forrige vinter, men det har manglet "litt" for å gjere den ferdig.
Denne gong har eg valgt å leggje ut bildespelet via ein nyoppretta profil på YouTube. For deg som har fiber anbefaler eg å sjå den i HD! Elles gir også 480p brukbar kvalitet.
Tittel: Den blå elva - ei stemningsskildring frå Suldalslågen
Foto og regi: Jarle Lunde
Musikk: Kevin MacLeod
Tekst: Gro Dahle
Jeg har hatt et kamera knytta til en bevegelsessensor stående ute siden jul i fjor. Det har gitt en del bilderesultater av både mår og hubro. I høst har det stått ute etter hjort, men der har resultatene vært heller dårlig. Samtidig ønsket jeg også å fortsette mårprosjektet mitt, så derfor fikk jeg tak i en ny sensor og et ekstra kamera. Til dette kameraet har jeg foreløpig bare en fast 50mm og måtte derfor plassere det på litt avstand i forhold til hva som var ønskelig. Det har nå stått ute siden starten av oktober. Det har vist seg at måren nå kun er nattaktiv og at det stort sett er ekorn og nøtteskrike som blir tatt bilder av. Men for ei drøy uke siden fikk jeg bakoversveis da jeg sjekket kamera! Jeg bladde bakfra og det første bildet som dukket opp var det under; en brun katt! Var det gaupe?? Jeg bladde raskt videre for å se om det var flere bilder, og forhåpentligvis et bilde som kunne vise hele dyret med den korte halen, men det var det ikke. Det første bildet i serien er det over; dyret hadde kommet opp på siden og passert kamera og fotostativet. En meter forbi reagerer sensoren, og kameraet begynner å ta bilder. På det neste bildet snur gaupa seg delvis mot kamera, og på de seks siste bildene står den og ser rett inn i objektivet! På omkring en meters avstand. Mens objektivet er manuelt innstilt på ca tre meter. Desverre blir dyret derfor uskarpt, men det viser likevel tydelig hvilket dyr dette er, et stort og brunt katteansikt med de øreduskene! Lynx lynx. Kamerainnstillingene viser at bildene er tatt klokken 10.13 om formiddagen, ISO 1600, blender 6,3 og 1/80 sekund. Jeg har fremdeles aldri sett gaupe, men nå har jeg i alle fall bilder av den. Men neste gang satser jeg på at dyret kommer inn i søkeren fra andre siden .:)
]]>
Når me starta samarbeidet om denne nettsida bestemte me oss for at eit søkbart arkiv skulle vere sentralt. Nyleg passerte me 4000 bilde, og stadig kjem det nye. I stor grad er det nye bilde som blir lagt til, men me har og ambisjonar om å legge til eldre digitale bilde, og ikkje minst dias.
Når me starta valde me Coppermine som programvare. Denne var gratis, enkel og hadde tilleggskomponentar som gjorde at dei siste bilda som blei lagt til, kunne visast på framsida til SuldalFoto (Joomla). Ved seinare oppgraderingar har denne moglegheiten diverre falt bort og arkivet lever difor sitt eiga liv. Det har også vist seg at programmet ikkje fungerer særleg bra sett i forhold til søkemotorar som t.d. Google. Trass desse manglane fungerer arkivet brukbart. Så får me sjå om me seinare veljer ei anna og betre løysing, om dei finst då?
Her er noen utvalde søkeord: amfibie, hjort, reinsdyr, Kvanndalen, barn og friluftsliv, Suldalslågen, fluefiske, hubro. Og her kan du søke sjølv.
]]>Med digitalkamera påmontert eit egna stativ kan ein ta ein serie bilde rundt heile stativet. Desse monterast ihop med hjelp av eit dataprogram. Resultatet er eit stort bilde med høg oppløysing og kvalitet.
Her er tre bilde eg har teke og sett saman no i haust. Dei visast her som lavoppløyslege i flashformat. Klikk på bilda for å sjå dei som bevegeleg panorama. Du kan og sjå dei i fullskjerm.
360o panorama frå Raudfjellet vest for Suldalsvatnet (over Veka).
240o panorama av Trollgarden på Kvivassheia, Melands-Grønahei i Hjelmeland.
Her kommer den siste bloggen fra årets hjortebrunst. Den siste helga i oktober kom det mye snø i hjortelia og det ble rett så vinterlig. Hjorten fortsatte med sitt, men da snømengden kom opp i 30-40 cm og det i tillegg kom et lite skarelag på toppen ble det tungt å ta seg frem, og dyrene holdt seg i tett skog og fulgte i hverandres fotspor. Dermed ble det vanskelig å få bilder av adferd i åpne områder, og vi måtte finne posteringsplasser i tettere skog. Med skarelaget som lagde veldig mye lyd ble det nokså håpløst å nærme seg områder der hjorten var. Til tross for de vanskelige forholdene ble det noen bilder, men ikke helt som håpet på. Det er imidlertid ikke mer enn 11 måneder til det er påan igjen med ny brunst!
Bildet over er en liten 6-takker på vei over myrene like etter at snøværet hadde startet. Bildet under viser en 7-takker som prøver å holde styr på ei kolle som beiter i bjørkelia. Nå har det kommet omkring 30 cm snø og det snør enda. Kollene har begynt å grave seg ned til lyngen.
Bildet under viser en 9-takker som utfordret 7-takkeren, men begge ble jaget av en 12-takker litt senere.
Til slutt et bilde da snøværet hadde gitt seg og sola tittet frem igjen. Nå var det imidlertid såpass mye snø at dyrene nesten utelukkende fulgte i sporene til hverandre. Dette var den første kolla av en flokk på 5 koller og en kalv som virket svært så målbevisste. De hadde jevnt stor fart og var kanskje på vei ut av dalen? Brunsten nærmet seg slutten og snømengdene gjorde at det ikke lenger var noen grunn for å bli værende. Det blir nok ei god stund til neste hjortebilde på bloggen...
]]>
Det har vært en fin høst med stjerneklare og kalde netter. Etter lange dager i felten er det fint å ha en gammel støl å krype inn i når det blir tidlig mørkt. Fyre i ovnen å prate med gode fotokamerater om dagens begivenheter i hjortelia. Det sies at hjorten må ha ei frostnatt for å komme i skikkelig brølemodus, noe som jeg mener er en gammel myte uten rot i virkeligheten. Brunsten blir mer styrt av daglengder og blir gjennomført i oktober hos oss uansett temperatur om høsten. Noe som derimot er ganske sikkert, er at dyrene øker sin aktivitet mot kvelden. Med dagens digitale kameraer går det an å ta bilder helt til det er så mørkt at autofokusen ikke lenger fungerer, og i noen tilfeller enda senere. Det er jo et vanvittig fremskritt siden Velvia på 50 ISO for ca åtte år siden!!
En brølende 13-takker med kolle i silhuett over åskammen da det gikk mot kveld. Her er det lyst nok til å få med detaljer i bakken, men har valgt å lage en silhuett.
Også dette bildet kunne hatt med detaljer i landskapet, men igjen synes jeg det mørke preget gir både stemning og et mer riktig inntrykk av hvordan lyset faktisk var. 12-takkeren kom løpende over bakkekammen for å jage en mindre bukk. Til slutt et bilde av 13-takkeren igjen som er like i hælene på ei kolle. Nå begynte det å bli mørkt!
]]>
Det å oppleve og få gode bilder av hjort handler ofte om å komme nær nok, eller rettere sagt at hjorten kommer nær nok fordi det alltid er best å sitte å vente på at den kommer i stedet for å komme innpå selv. Hjorten har usedvanlig gode sanser og er svært oppmerksom på eventuelle farer. For de som tror at hjorten ser dårlig kan jeg fortelle at den ser ganske små bevegelser på flere hundre meters avstand. Og for å komme nær nok må du nødvendigvis bevege deg. Sitter du i ro og venter er det ingen grenser for hvor nært en hjort kan komme så lenge du har vinden imot og ikke lager lyd. Men noen ganger kan det være greit å få bilder av dyrene i landskapet. Kolla og kalven på bildet over er ganske godt kamuflert der de ligger. Under er det kolle, kalv og en 6-takker som er på vei ut av bjørkelia mens det ennå er sol.
De to siste bildene viser to forskjellige brølebukker i det landskapet de opererte mest i. Den første var en 10-takker som holdt seg i blandingskog med bjørk og furu, mens den siste var en grov 8-takker som holdt seg en etasje lenger opp; i fjellbjørkeskogen.
]]>
I mange år har jeg sett meg ut et motiv fra hjortelia, eller rettere et motivområde. På dagtid holder dyrene seg stort sett i ei bratt bjørkeli der det er bort imot umulig å komme innpå uten at noen av dyra blir oppmerksomme, og ved et par anledninger har det ført til at 40-50 dyr plutselig er på vei over fjellet til en helt annen dal. I enden av lia er det en sving, og nederst er det ei slette som ser ut til å være mye brukt utifra sportegnene å dømme. Tidligere har jeg bare ved noen få anledninger sett dyr her fordi det gjerne har vært mørkt før dyrene forlater bjørkelia. På vind fra nord er det fantastisk å sitte her, blant annet fordi det er den siste plassen i dalen sola forsvinner for kvelden. Dermed er det fotolyst lenge, samtidig som det ikke trenger å bli så vanvittig kaldt. Jeg satt her flere kvelder i år, og hver kveld kom dyrene fra lia og ut på sletta. Det var ikke fotolyst hver gang de kom, men forbausende ofte var det faktisk forhold for å kunne bruke kameraet. Som vanlig kom de beitende kollene først frem, gjerne ei lederkolle med kalv. På det øverste bildet har kolla tatt en liten pause fra beitinga og slipper kalven til for å få en melkeskvett. Like etter kollene kommer ofte de mindre bukkene som gjerne blir etterfulgt av de store brølebukkene. Med så mye bukk som det var i år ble det en del brøling også fra mindre bukker, og denne 7-takkeren brølte flere ganger.
Til slutt et bilde av 7-takkeren sammen med ei av kollene som den fotfulgte denne kvelden. Bildet minner meg svært mye om et maleri som min far kjøpte da jeg var liten gutt. Maleriet var av to bukker i et vinterlandskap, men begge dyrene hadde samme positur som på dette bildet. Det ene dyret går og beiter med ryggen til, mens det andre dyret står halvegs vendt mot betrakteren. Bildet viser en del av den typiske brunstadferden da bukkene er like i hælene på kollene som beiter, samtidig som de holder seg orientert om andre koller og andre bukker som vil blande seg inn.
]]>
Så er hjortebrunsten over for i år. Siste sammenhengende brøling ble hørt 25.oktober som har vært avslutningsdatoen de siste årene. Noen koller kommer kanskje i brunst senere, og noen koller ble kanskje skremt av jegere den dagen paringen skulle skje? Da vil det bli ny eggløsning innen tre uker, noe som kan få fart på bukkene igjen med litt brøling. Men det blir nokså tilfeldig, og det meste er nok over for i år.
Som vanlig har det for mitt vedkommende blitt mye tid i felten og dermed lite tid til å bearbeide bilder og skrive blogg. Det har bedret seg nå og derfor kommer noen tette blogger fra hjortebrunsten fremover. Det har vært mye bra vær denne høsten, og med vindretning fra nord har det vært gode muligheter for postering på plasser med mye hjort. Men klart vær og vind fra nord gir nokså kalde dager dersom ikke sola får overtak. En skal ha nokså stor interesse for emnet for å kunne holde ut i 11 timer på samme plass, men det er sånt som gir resultater. Det har blitt mye hjortebilder, men som vanlig er det langt mellom de virkelig gode bildene. Opplevelsene har imidlertid vært store med kanskje den mest intense da en brølebukk kom bak steinen jeg satt ved. Jeg satt med ryggen til steinen og kunne ikke se bukken, men jeg hørte den godt da den sto på 3-4 meters avstand og brølte!
Bildene til denne bloggen er fra en ettermiddag i begynnelsen av oktober. Her kommer ofte dyrene opp i høyden over tregrensa da det lir mot kveld. Noen ganger kan det være ganske mange dyr her, og det kan oppstå mange situasjoner som er verdt å få bilder av. Som regel kommer kollene først, og bildet over viser ei kolle som beiter på einer. Etter hvert følger flere dyr og da kommer også bukkene. Bildet under viser to bukker som begge prøvde å få kontroll på fem koller og en kalv i en flokk. Den nærmeste bukken var en 12-takker som akkurat var kommet opp i lia. Den mindre bukken trakk unna og begynte å beite da den skjønte at den ikke hadde noen sjanse mot 12-takkeren. Da det gjelder kolleflokken på fem og bare en kalv var det et nokså vanlig syn denne høsten. Det var ganske langt mellom kalvene, men forhåpentlig var dette et lokalt eller regionalt fenomen!?
Litt lenger oppe i lia og i de siste solstrålene for kvelden kommer de to bukkene nokså nær hverandre ennå en gang uten at det kommer til konfrontasjon. 12-takkeren i solstrålene var for dominant til det.
Det var imidlertid mange bukker i lia denne kvelden, og et par 6-takkere måtte måle krefter flere ganger, den ene gangen med to andre 6-takkere som tilskuere.
Fra en litt annen plass i lia kom det opp en 8-takker med usedvanlig grov stemme og et ganske kraftig gevir. Den hadde nok vært i sølegropa nylig for deler av kroppen og geviret var helt svart av søle. Jeg tror at denne karen var av de mer dominante i lia og kanskje tuktet den også 12-takkeren. Men det var en 13-takker som så ut til å være sjefen i denne lia. Den kom opp like før det mørknet og var med en gang midt i kolleflokken.
]]>
Viser her noen bilde eg tok nyleg. Dei to første er fotografert om morgonen, begge under vanskelege lystilhøve. Tok difor fleire ulike eksponeringar som sidan er fletta saman i Photoshop/Photomatix.
Det nedste bilde, av stølen i Store Kvelven (Stålavikstølen), er teke rundt midnatt. Eksponeringstida var 3528 sekund !
Regn og uver er avløyst av skarpe klåre dagar fyllte med sol og stille. Flotte dagar! Her er eit par bilder frå ein tur langs Suldalslågen i det sola var i ferd med å finne fram mellom fjella.
Sterke fargar og morgondis på vatnet.
God haustferie til de som har det!
]]>
Hjortebrunsten er i gang og det har den forsåvidt vært ei stund. Flere steder har de største bukkene brølt et par uker allerede, men det vanlige er at det ikke tar skikkelig av før de første dagene av oktober. De siste dagene har jeg vært i flere gode hjorteterreng for å prøve å finne ut om det er noen plasser med mer hjort og tilsvarende med brøling. Det har vært kraftig vind som har redusert mulighetene for å høre brøling, men samtidig har det vært lite dyr å se. En annen ting som har vært påfallende er at det har vært svært mange koller uten kalv. Kan det være et resultat av den strenge vinteren vi hadde, og at mange koller har mistet kalven i løpet av fosterperioden? Til tross for vinteren var det rekordtelling av hjort på innmarksbeite i vår, noe som virket betryggende i forhold til dyrenes overlevelse. Var dette bare et falskt inntrykk fordi dyrene faktisk var såpass avmagret at langt flere dyr enn vanlig søkte på innmarksbeite, og at det dermed ble en overestimering av bestanden i forhold til tidligere tellinger? En skulle ikke så langt ut i skogen fra foringsplasser før en faktisk fant en del døde dyr i løpet av våren. Det er ennå tidlig i brunsten, og kanskje har ikke alle dyrene kommet til brunstområdene fra sine sommerbeiteområder ennå? Det gjenstår å se, men i øyeblikket virker det som om bestanden har gått en del ned og at det mange steder ikke blir så mye brøling i år. Er det noen med samme erfaring eller som har andre meninger?
Bildene viser en 12-takker (med svært liten issetakk på venstre side) som brølte aktivt i solsteiken forrige mandag. Det brølte minst fire forskjellige bukker, og det var brukbart med dyr i den ene delen av dalen. En annen del av dalen ser ut til å være ødelagt som hjorteområde på grunn av ei hytte som er tatt i bruk etter fravær av menneskelig aktivitet i minst 10 år.
]]>
Eg har tidligare vist nokre bildespel. Her er eit nytt, denne gong med kommentarar. Dermed går den vel inn i sjangeren "digital forteljing". I alle fall: Gullingen leirskule er ein stad for naturoppleving og læring, heile året. Her kan du sjå og høyre meir om det (2.53 min).]]>
På den siste turen etter reinsdyra fikk jeg fulgt den lille flokken på fire bukker gjennom en hel dag. Dermed ble det også bilder av et par slåsskamper. Øverst ser vi en av mellombukkene i kamp med den minste. Selv om det gikk litt frem og tilbake, var den største såpass dominant at det aldri ble noen stor aktivitet. Når de to mellomste bukkene tørnet sammen litt senere på dagen ble det noe mer action. De var på ei lita myr med bjørkeskog rundt, og for å få bilder måtte jeg såpass nærme at det kanskje ble i nærmeste laget. Kampen pågikk lenge, kanskje mer enn et kvarter, og det så ut til å være vanskelig å avgjøre styrkeforholdet.
]]>
Jeg har fulgt fire reinsdyrbukker i et isolert fjellområde i noen uker fra gevirfeiinga startet. Det ser dårlig ut med simler her nå, så stammen går en usikker tid i møte. Hadde trodd at bukkene på denne tida ville være så oppsatt på å finne simler at de kanskje ville forlate dette fjellområdet, men foreløpig har de blitt værende. De er i svært godt hold, og den gode næringstilgangen kan jo være en av årsakene til at de ikke drar vekk. Men brunsten er i gang og bukkene har stadig hatt interne oppgjør om hvem som er den største og sterkeste. I perioder har de derfor vært temmelig slitne og har hatt lange hvilepauser mellom beiting og slåssing.
]]>
Det ble en del hubromøter i løpet av sommeren. I skogen hadde jeg flotte opplevelser gjennom natta da en av de voksne fuglene gikk ned på utlagt åte. Fra tidligere har jeg erfaring for at hubroen av og til kan være noe dagaktiv, men da har den som regel hatt flere unger å ta seg av. Hubroen i skogen mistet tidlig sin ene unge og jeg fikk aldri bekreftet flere. Den voksne viste seg aldri når lyset var bedre enn 1/15 sekund på blender 2,8 med 1600 ISO, og det var derfor noe begrenset hvilke situasjoner jeg kunne få bilder av. I en annen lokalitet som jeg også har prøvd å følge gjennom noen år, fant jeg ved en tilfeldighet et område der en av de voksne satt mye på dagtid. Dette var i en liten fjelldal i mer enn 800 meters høyde. Jeg oppdaget noe innunder en fjellhammer som måtte sjekkes med kikkert, og der satt hubroen og så på meg. Avstanden var stor og jeg var utenfor fluktgrensa, så den ble sittende da jeg gjorde klar fotoutstyret. Men for å få brukbare bilder måtte jeg nærmere. Jeg klarte å komme i posisjon slik at jeg såvidt fikk sett fuglen bak berghammeren på det øverste bildet. Like etterpå hoppet den frem på steinen foran, og så kastet den seg på vingene.
Jeg fant flere sitteplasser med både fjær og dun i fjellsidene i denne dalen. Ved en anledning oppdaget jeg hubroen på ei fjellhylle like over ei tue med brudespore som jeg hadde fotografert noen dager tidligere. Avstanden var godt over 200 meter så jeg gikk i skjul inn dalen og kom frem på ei hylle omkring 20-30 meter fra der den satt. Men det viste seg at jeg ikke klarte å komme langt nok ut til at jeg fikk sett fuglen fra min posisjon. Jeg satt ei stund og vurderte muligheter, og fant til slutt ut at jeg ville prøve å lokke på den. Forhåpentligvis skulle den bare fly noen meter ut for å få bedre oversikt, og dermed gi meg gode fotomuligheter. Jeg startet å rope og holdt på et lite minutt før jeg tok en pause. Da jeg begynte igjen fikk jeg ganske fort svar, og nå ropte vi til hverandre ei god stund. Dette var en fantastisk opplevelse - å høre hubroen svare på mine rop! Da jeg tok en ny liten pause fortsatte hubroen, og da jeg begynte igjen kom den! I stedet for å fly noen meter som jeg håpte, kom den rett i mot meg. Jeg fomlet selvfølgelig mye med kameraet for å finne den i søkeren, og på mindre enn ti meters hold bøyde den rett av og seilte på stive vinger nedover og ut av dalen. Det ble ingen brukbare bilder den gang, men for en opplevelse!
Bildene nedenfor er en fortsettelse av de tre ovenfor. Det må gjøres oppmerksom på at en aldri må bevege seg i nærheten av et hubroreir når det er egg eller små unger der, for de voksne er svært sky og kan forlate reiret dersom de blir forstyrret. Ut i juni vil ungene normalt være så store at foreldrene ikke lenger er ved reiret hele tiden. Alle mine opplevelser i år skjedde fra Sankt Hans og utover.
]]>
Var en tur i hjorteskogen fredagskveld og lørdagsmorgen. Det går mot høst og det har begynt å øke på med dyr i området. Stadig flere trekker nå mot brunstområdene fra der de har vært på sommerbeite. 10-takkeren på bildet over kom ut av en tett granskog like etter solnedgang og beitet seg forsiktig nedover dalen. Halveis ned mot innmarka la den seg ned for å drøvtygge. Da det skumret dro den videre nedover sammen med fire koller og to kalver.
Geviret er nå feid og jeg kunne se den markerte geviret mot noen småfuruer, men jeg klarte ikke å få noen bilder av det. Den form for aktivitet sammen med slåssing er det jeg håper å få på minnebrikken denne høsten. Jeg satt på samme sted om morgenen i håp om at bukken skulle komme tilbake. Det gjorde den ikke, men i stedet kom det to mindre bukker sammen med ei kolle. Den ene bukken hadde noe så spesielt som en delt øyetakk. At takker kan dele seg forekommer av og til i krona på større bukker, men at en 6-takker skulle ha en delt øyetakk har jeg aldri hørt om.
Venstre øyetakk er delt i to takker.
Disse to bukkene fulgte tett etter kolla og ved et par anledninger hevet de leppa i en flehmen-respons. Ved en anledning kom de såpass nær hverandre at det var nære på å bli slåsskamp, men bukken uten delt øyetakk bøyde fort av sånn at det ikke ble det jeg hadde håpet på.
]]>
De største reinsdyrbukkene pleier å starte gevirfeiinga omtrent samtidig med jakta. Disse blodige skinnfillene som henger ned fra geviret kan være et flott fotomotiv å få med seg, samtidig som det forteller om en adferd som blir stadig mer styrt av hormoner. Det går mot brunsttid i fjellet! I slutten av august blir det derfor alltid satt av noen dager for å leite opp reinsdyr, og denne gang hadde jeg ikke gått mange hundre meterne før bukken på bildet over dukket opp. Den gikk alene og hadde ikke begynt feiinga, så jeg fulgte den hele dagen i håp om at noe skulle begynne å skje. Når dyra først begynner å feie, er de som regel ferdig i løpet av et døgn. Det ble noen bilder av dyret som må karakteriseres som storbukk, og selv om den klødde litt i geviret begynte aldri huden å løsne fra geviret.
Et par dager senere var jeg oppe igjen. Denne gang fant jeg to mindre bukker der den største hadde startet feiinga. Dette ga en del spennende situasjoner i løpet av ettermiddagen. Stadig vekk klødde den geviret ned i bakken, og ved noen anledninger feide den geviret skikkelig i en bjørkebusk. Ganske ofte kom den også med grimaser der det ser ut som den smiler og ler. Kanskje den ser frem til å treffe simlene igjen snart!? Men da vil den sannsynligvis også treffe på storbukken som helt sikkert vil ha noen ord med i laget. Jeg håper å treffe på alle sammen da!
Forøvrig drar jeg til Florø over helga for å holde foredrag om hjort på tirsdagskvelden. Der er det seminardager om hjorteforvaltning.
Bildet over er fotografert i ein blandingskog ved Suldalsvatnet i mai. Her var fleire kraftige eiketre. Biotopen var ei bratt sørvendt li med blokkmark. På bakken var det bærlyng, men og stadar med lågurter.
Mens eika over neppe er blitt fotografert tidligare er nok treet nedanfor meir som ein "kjendis" å rekna. Veholt-eika i Skien er ein av Noregs største og eldste. Stammen måler heile 9,4 meter i omkrets og har ei trekrone med ein vidde på 24 meter. I følgje informasjon på staden er treets alder ikkje nøyaktig stadfesta, "men det skal være kjent frå 1358 da Håkon V Magnusson gav Skien kjøpstadprivilegiet. Den gang var eika et frodig ungtre".
Landsforeningen for naturfredning freda Veholt-eika i 1932. Den blei seinare, i 1980, freda som naturminne av Miljøverndepartementet. I haust vil truleg kongen i statsråd på ny gi eit vern, ikkje aleine denne gong, men saman med bl a eikene ved Suldalsvatnet. Det er ikkje eik som art som blir freda, men hole eiketre som ein naturtype.
Bakgrunnen er at dei mest trua delane av Norsk natur no får økt beskyttelse i nye forskrifter etter den nye naturmangfaldlova. Reglane for utvalte naturtypar handlar om bærekraftig bruk. Poenget er at omsynet til naturtypane skal bli vektlagt slik at dei ikkje mistar sin verdi.
Eik skal vere det treslaget hjå oss som har flest artar knytt til seg, ekspertar antar at totalt 1500 artar kan vere knytt til eik og då særleg til gamle og grove. Mange av desse er særs sjeldne og er raudlisteartar.
]]>
Det er ei stund siden jeg har vist bilder av hjort på bloggen, og det har heller ikke vært så mange møtene denne sommeren. Rekner med at det vil bedre seg etter hvert som det nærmer seg brunsten. Noen dyr har jeg truffet på, men som regel på litt lang avstand. Disse bildene ble tatt for to uker siden, og 10-takkeren på bildet over hadde ikke feid geviret. Det har den trolig gjort nå.
Etter at 10-takkeren forsvant inn i skogen gikk det ei god stund utover morgenen før det dukket opp ei kolle og en spissbukk. Kolla virket mistenksom og hun hevet hodet i forsøk på å få vær av eventuelle farer i nærheten. Jeg hadde god vindretning der jeg satt, så hun ble aldri oppmerksom på meg. Spissbukken beitet nokså fredelig uten særlige bekymringer.
]]>
Høgfjellet har vore nytta i fleire tusen år. Steinalderbuplassar, bogastille, hellerar og dyregraver er kulturminne som vitnar om det. På ein fleirdagars tur rundt Vassdalseggi (Vinje-, Odda- og Suldal kommune) blei fleire fornminne kikka nærare på. Til tross for at dei fleste reinsdyrgravene ber preg av å vere samanrast, skapar dei særleg undring: Kven bygde dei, og når? Sveinung Bang Andersen avviser at det har eksistert profesjonelle fangstfolk som var på fjellet i lang tid. -Bruken av dyregravene må oppfattes som en utmarksnæring knyttet til jordbrukere bosatt i tilgrensende dalfører, skriv han (2004; Reinsdyrgraver i Setesdal Vesthei - analyse av gravenes beliggenhet, byggemåte og brukshistorie. AmS Varia 40). Radiologiske undersøkingar tyder på at dei fleiste reinsdyrgravene har vore nytta før Svartedauen.
Du finn fleire bilde frå ulike reinsdyregraver her i arkivet. Og fleire vil komme etterkvart.....
]]>
Som naturfotograf er det mange retninger å bevege seg i, og det mest populære, eller det som er mest "inn" for tida, er vel det mer "personlige" og/eller det litt mer kunstneriske uttrykket.? Jeg må nok si at jeg foretrekker det mer tradisjonelle, selv om det kan være mye bra i den nye måten å formidle bilder på. Det tradisjonelle kan jo også bli temmelig kjedelig når det stadig gjentar seg selv. Når jeg for eksempel ser bilder av havørn som stuper for å ta fisk tar jeg meg selv i å bla raskt videre. Jeg har jo sett det før!
En del av min fotografering er å ta bilder av arter som står på rødlista. Bildet over viser Skjeggknoppurt (Centaurea phrygia ssp.pseudophrygia) som er en underart av Parykk-knoppurten. Begge er oppført som sterkt truet (EN) på rødlista fra 2006. Populasjonen av skjeggknoppurt som er avbildet finnes langs veien i Kilane i Erfjord.
I Suldal kommune har vi flere store populasjoner av den forholdsvis sjeldne Bergjunkeren (Saxifraga paniculata). Foruten Suldal finnes den også i Hjelmeland, Nordland og i Troms. Den likner på en liten og glissen Bergfrue, og står oppført som nær truet (NT) på rødlista.
Til slutt en orkide som fremdeles er forholdsvis vanlig, men som har vist sterk tilbakegang og som derfor også er oppført som nær truet (NT) på rødlista. Det er Brudespore (Gymnadenia conopsea).
]]>
Etter å ha fått en del bilder av hubroen med bevegelsessensor var det på tide å prøve å oppleve denne store fuglen på nært hold. Telt ble satt opp og jeg var på plass forholdsvis tidlig på kvelden. På bildene kunne jeg lese av tidspunktet når den kom, og det stemte med det jeg opplevde når jeg selv var til stede. På det tidligste kom den 22.25, men etter hvert kom den senere og senere. De gangene den kom før 23.00, varslet som regel en grå fluesnapper om at noe var på ferde. Hubroen kom fra tre til tre, ofte ikke mer enn 10-20 meter om gangen. Så ble den sittende å speide ei god stund før den fortsatte til neste tre, eller den slapp seg ned på bakken. Den satt på forskjellige plasser utover natta, og oftest var det så mørkt at det var vanskelig å stille skarpt på vanlig måte. Ble det mørkere enn 1/10 sekund på blender 2,8 og 1600 ISO, så var autofokus uaktuelt. Litt lenger var det mulig å bruke live view, men når lukkertida ble lenger enn 1/2 sekund var det bare å ta et bilde, sjekke skarphetsplanet på full forstørrelse og så vri fokusen frem eller tilbake og ta et nytt bilde. Dette tok selvfølgelig tid, men eneste utvei til å få skarpe bilder i den mørke skogen. Heldigvis ble den store ugla oftest sittende lenge på samme plass når den først hadde flyttet seg, og den satt helt i ro! På det øverste bilde er lukkertiden 1,3 sekunder på 3200 ISO, mens det er 2 sekunder på bildet under.
Med så lange eksponeringstider ville det kanskje vært naturlig å prøvd blitz. Men det ville kun vært mulig på et sted, og det ville gitt et unaturlig lys i forhold til hvordan det er i skogen der ugla holder til. Ettersom den flyttet seg flere ganger fikk jeg også bilder i forskjellig miljø. Det var fantastisk å følge med på hva hubroen foretok seg, men jeg er nå nesten helt sikker på at årets ungekull ikke lenger eksisterer. Den spiste på stedet, og dersom den ikke fikk i seg alt hendte det at den lagret restene under en stein. På det meste lå det to høner og en halv hareskrott som den hadde tatt selv under steinen. Som spurvugla kan altså også hubroen lagre mat til senere! Aldri så jeg at den fløy av gårde med noe, og aldri hørte jeg tigging fra unger i nærheten. Det kom faktisk aldri lyd fra den voksne heller. Som jeg skrev i den forrige hubrobloggen var det en del roping like etter at ungen døde, men nå har det altså vært helt tyst. De siste dagene har den kun vært i nærheten av teltet på den mørkeste delen av døgnet, og det har ikke blitt flere bilder. Jeg har derfor avsluttet mitt hubroprosjekt for denne gang. Siste bilde er eksponert i 15 sekunder!
]]>
Har vore ein tur i Kvanndalen. Ønskjer å laga eit bildespel/video som presenterer landskapsvernområde. Når den er klar veit eg ikkje, men manglar enno sentrale bilde.
Turen denne gong starta med kano over Kvanndalsdammen, inn sjølve dalen og ut igjen på Svultanutskora, 3-400 meter over dalbotnen. Turen gjennom øvste del av dalen blei ei våt oppleving. I motsetnad kva meteorologane hadde varsla, opna alle himmelsluser seg slik at vassmengder i bekkar og elvar auka ganske mye. Ein fleip om at vasstanden ville auke så mykje i Kvanndalsdammen at kanoen ville reise på eige hand, viste seg å vere nærare sanning enn tull (kanoen låg å slo mot land, takk til pålandsvinden!).
Området har ein flott og rik flora, særleg i Svultanutskora, men denne gong blei det med tur- og landskapsbilde, samt noen videosnuttar. Du ser noen av bilda her.
Jeg tror at bildet over demonstrerer ganske godt noe som kan kalles "Nattens mystikk". Det kan vel skimtes en stor fugl mellom trærne i gammelskogen, men med lukkertid på 2,5 sekunder og en fugl i bevegelse blir det en tanke mystisk. Jeg har fulgt et hubropar gjennom mange år og har endelig lykkes i å få noen bilder av de voksne fuglene i skogsmiljøet der de holder seg. For å unngå forstyrrelse i den sårbare hekkeperioden har jeg holdt meg langt borte fra området frem til ungene har blitt ganske store. Hekkesuksessen har variert veldig, og det ser ut til at det i år har vært fiasko. En død unge ble funnet omkring 10 meter fra reiret, og jeg har foreløpig ikke hørt tiggelyder fra noen andre unger i skogen. Ettersom den døde ungen ikke bar tegn på å være tatt av andre rovdyr, er det mest sannsynlig matmangel eller sykdom som er dødsårsaken. Det ser ut til å være noe mus i skogen i år, og flere ribbeplasser tyder på at de voksne har tatt mye fugl som ender, troster og kråker. Dersom det er en eller flere større unger som har forlatt reiret, kan det likevel ha blitt for lite mat til den minste. En annen ting som er litt bekymringsverdig, er at en av de voksne har gitt mye lyd fra seg den siste tida, ikke bare sein kveldstid, men også lenge før sola har gått ned. Tidligere erfaring tilsier da at den ene av de voksne har strøket med, og den gjenlevende markerer sitt området og roper på en make. Ettersom det er så sent i hekkesesongen får jeg ikke dette helt til å stemme, men jeg har foreløpig ingen annen forklaring. Er det noen som har erfaringer med hubro?
Jeg har prøvd å lokke hubroen med åte på flere forskjellige plasser i skogen, men et godt stykke fra selve hekkeplassen. Det har tidligere ikke lykkes, men med andre sine gode erfaringer prøvde jeg nærmere hekkeplassen nå når det ikke lenger var unge(r) ved reiret. Etter flere netter forsvant endelig høna, og med nytt åte på plass satte jeg opp kamera med bevegelsessensor tilkoblet. Resultatene synes jeg ble ganske bra, og bildene nedunder er tatt på 1/15 og 1,3 sekunder med blender 4 og 1600 ISO.
]]>
Det er når det blir mye døgnfluer på vannflaten at fisken blir skikkelig vakaktiv. Vi fluefiskere går derfor og venter på at klekkinga skal ta av, men det ser ut til å drøye. Likevel er det enkelte fisker som tar det som kommer. Selv om denne fisken etter hvert har blitt forsiktig, så tar den av og til andre ting enn døgnfluer. Her er det noe som ser ut til å være ei bille som blir tatt. Fremdeles er vi usikre på størrelsen på denne fisken, og de siste dagene har den gjemt seg bort. Forhåpentlig dukker den opp igjen når døgnfluene blir tallrike nok...
]]>
Denne artikkelen er republisert då det viste seg at den ikkje lot seg vise i Explorer, samt sperra for alle tidligare artiklar. Eg veit ikkje kvifor, men i Firefox og Chrome var alt i orden. Takk til Atle for kommentar (denne er no sletta saman med den orginale artikkelen).
Desse bilda fortel litt om vêret på vestlandet for tida. Her er vind. På Utsira, vest i havet, skal det ha vore oppi liten storm . Sjølv i meir skjerma Stavanger deisa eit stort bøketre i bakken i Mosvannparken.
No har ikkje vinden gjort så mykje av seg i indre strøk, men å leggje seg ned i blomsterenga for å få klassisk skarpe nærbilder har ikkje vært aktuelt.
Bilda av hundekjeks blei tatt på Foldøy sist helg. Å vise at vinden røska i planta var hensikta her.
Øvst: Nikon D300s, Nikkor 17-55mm/2,8 ved 38mm, 10 sek., F13 , 200 iso, stativ.
Nedst: Nikon D300s, Nikkor 17-55mm/2,8 ved 17mm, 6 sek., F13 , 200 iso, stativ.
]]>
Denne ørreten står en meter fra bredden på en fotogunstig plass i elva. Som i fjor har puristen og jeg konsentrert oss om å ta bilder av denne flotte fisken, men vi har også prøvd å fiske på den - fortrinnsvis når den av oss som ikke fisker er klar med kameraet. Faktisk har den tatt kunstige fluer minst fire ganger til nå, men ennå har ingen klart å kroke den skikkelig slik at vi ikke er helt sikre på størrelsen. Men vi tror den kan være i overkant av 60 cm og dermed minst to kilo, kanske godt over tre. Selv om den i perioder kan vake en del er det mange fiskere som overser den og begynner å vade for å nå fisker som vaker lenger ute i elva. Dette vil ødelegge ikke bare for dem selv, men også for andre fiskere i mange timer fremover. Faktisk er det bare noen få plasser i elva at det har noe for seg å vade. Likevel går hver eneste fisker i vadebukser, og de fleste må uti noen meter av en eller annen grunn. Derfor begynner ørreten også å bli svært sky og forsiktig. Den tar ikke lenger hva som helst, og selv ekte varer som denne store myrdøgnflua ble bare inspisert for så å passere. Da kan en stakkars purist av en tørrfluefisker bli ganske frustrert etter hvert...
]]>
Sist søndag var eg ein tur til Kvilldalsdalen. Godt å komme seg ut igjen! At det var flott varmt ver gjorde heller ikkje noko. Som vanleg gjekk eg og surra, så eg kom meg aldri opp til Botnavatnet som eg hadde tenkt. Men turen var fin likevel den.
Kvitlyngen var godt i gang med bløminga.
Frå Eivindstølen
Parti av elva.
Fleire bilder i arkivet!
]]>
I den gamle skogen står det noen halvråtne tørrstubber som bærer preg av å bli brukt av andre arter. Her på vestlandet er de en forutsetning for at kvitryggspetten skal kunne finne mat og overleve. Derfor er det ofte spor etter denne spettearten som er mest iøynefallende på de gamle stubbene. Men maten den finner er insekter, og disse invaderer slike trær i store mengder. Særlig er det forskjellige billelarver som trives i gamle trestubber, men også andre insektarter kan finne skjul og næring her. Ved den ene fôringsplassen min er det flere av både stående tørrtrær, såkalte gadder, og også liggende døde trær, såkalte læger, som jeg har brukt en del til plassering av mat til skogens innvånere. Den siste tida har måren vært fast gjest, og et kamera som står ute med bevegelsessensor er som regel fullt med 4 gb bilder etter to dager. For å få litt forskjellig type bilder har jeg plassert kamera på ulike steder og i forskjellig høyde. Jeg kan også se når på døgnet måren er der, oftest mellom 6 og 10 om morgenen og mellom 8 og 10 om kvelden, men det kan være til alle tider. Den bryr seg lite om kameraklikkene på en meters avstand, men da den stakk hodet opp like foran kamera var det siste bilde med mår på over et døgn!
Til slutt et bilde tatt med 300 mm fra kamuflasjehytta. Det viser også litt av den lægeren måren gikk på da den stakk hodet opp foran kamera på forrige bildet.
]]>
For ei veke sidan var eg i Hylsdalen her i Suldal for å fotografere blomster. Eit av bilda eg fikk med meg var dette av ei kvit vårmarihand. Ikkje noko vanleg syn. Elles blei det og jordbær, løvetann og diverse insekt på minnebrikka. Men det var ein ting eg la spesielt merke til, rosenrota ville stå i blom om kort tid. Og tuene såg svært så fotogene ut. Difor har eg i kveld igjen vore i dalen. Det var vanskelege lysforhold pga av den lyse himmelen. Eg valgte difor ein forsiktig bruk av hdr-teknikken. To resultat ser du nedanfor.
På slutten av forrige årtusen startet jeg et prosjekt med å fore mår. Jeg innhentet tillatelse til å sette opp ei lita kamuflasjehytte i et skogsområde som ikke lå for langt av gårde, men som samtidig var urørt og lite besøkt av mennesker. Utover sommeren og høsten begynte søtsakene å forsvinne, men litt ut i desember ble maten liggende i fred. Det samme gjentok seg flere år, og en dag sto det en artikkel om mårfangst i lokalavisa. Jegeren hadde tatt 28 mårer i løpet av en vinter. Jeg fant ut at nærmeste felle var flere kilometer fra hytta mi, men jeg oppsøkte jegeren og hørte om det var mulig å unngå fellefangst i det området en vinter? Søtsakene forsvant hele den vinteren, og ut i mai fikk jeg se måren for første gang. Før det måtte jeg imidlertid overnatte ganske mange ganger i hytta for å vende måren til at her var det mennesker. Svette t-skjorter hang stadig til lufting for å sette preg på omgivelsene. I løpet av to sommrer og temmelig mange timer og døgn i kamufalsjehytta fikk jeg en del brukbare bilder. Jegeren fikk et bilde som takk og beskjed om at jeg var ferdig med prosjektet, men har aldri satt opp felle i dette området mer. Dermed begynte jeg å fore på nytt for et par år siden. Jeg har ikke så god tid til å være i hytta lenger (handler selvfølgelig om prioritering), så derfor var jeg innom en pensjonert ingeniør i et bjørnehi på Foreneset for å få litt hjelp. Han laget til en bevegelsesstyrt sensor som jeg kunne koble til kamera, og dermed kunne det stå ute og være klar til å ta bilder i tre uker før jeg måtte skifte batterier. Dette er jo en enkel måte å få bilder på, men det krever likevel meget god planlegging og tilrettelegging, og ikke minst flaks, for at bildene skal bli gode. Samtidig kan dette gi litt annerledes bilder i forhold til det som er vanlig. Jeg har hatt kamera stående ute på forskjellige plasser i snart et halvt år, men det er først de siste ukene det har gitt tellende resultater.
Bildene over er tatt 29.april klokken 09.05 i regnvær. Objektivet var innstilt på 39 mm. På bildet nedenfor var objektivet innstilt på 22 mm.
Til slutt et bilde tatt med 40 mm.
]]>
På denne tida er det et fantastisk kor av fuglesang i skog og fjell. En av fuglene som har holdt på lenge er svarttrosten (Turdus merula). Allerede i mars kan den begynne sin revirsang, og den kan holde det gående til ut i juli med andre eller tredje hekkekull. Selv om det er mange flotte sangstemmer blandt fuglene, er nok svarttrosten en av de vakreste. Den er også lett kjennelig, og jeg tror de fleste har hørt den og kjenner den igjen. Mange har da også latt seg inspirere av den flotte sangen, og Beatles har tatt med lydopptak av fuglesangen på sin låt "Blackbird". I tillegg til sangen er jo også selve fuglen meget flott å se på med sin kålsvarte fjærdrakt, ring rundt øyet og knallgule nebb!
]]>
Tida er igjen moden for å leggje seg ned på bakken blant blomar, insekt og flått.... Det er gøy det.
Viser her nokre bilde fotografert dei siste dagane. Trur det blir mye makrobilde denne somaren.
Øvst: Gjøkesyre. Nikon D200, Nikkor 105mm, 1/60 sek., F8, 200 iso, stativ.
Midten: Løvetann ved Suldalsvatnet. Nikon D200, Nikkor 17-55mm ved 18mm, 1/1250 sek., F5, 200 iso, stativ.
Nedst: Kvitveis. Nikon D200, Sigma 100-300 ved 300mm, 1/60 sek., F5, 200 iso, blits, stativ.
]]>
1.mai er starten på en ny fiskesesong i mange elver. Suldalslågen har to sesonger; en for ørretfiske frem til 20.juli og en for laksefiske fra 20.juli til 30.september. Selv foretrekker jeg ørretfiske, og derfor er denne dagen kjærkommen da fluestanga for alvor kommer i aksjon igjen. De mest interesserte møter opp denne dagen, selv om det sjelden er særlig aktivitet på fisken så tidlig i sesongen. Med det kalde været som har vært i vinter og i vår, så er det en viss fare for at det kan ta lang tid før det blir noe alvorlig insektklekking. Steinfluene er likevel i gang, og i løpet av en lang dag langs elva var det et par fisker som vakte. Noe fisk ble det ikke, men stanga ble satt sammen og det ble gjort noen kast. Dessuten ble det mye hyggelig fiskeprat. Sesongen er i gang!
Var ein tur innom eit paddetjern i kveld. Der var det liv. Tusener av kvekkande individ skaper ei spesiell stemning.
Og ein skal trø med varsamd. Det er ikkje i berre i vatnet dei leitar etter make, dei ligg og i mosen og på stien. Her og der ligg også døde individ, nokre er drukna i kampen om hoa, andre er nok ofre for blodigla.
Paddebryllupet skal ha vart i litt over ei veke i dette tjernet no. Kanskje varer det noko lenger i år sidan temperaturen har vore temmeleg låg?
Jeg fikk en henvendelse fra avdelingslederen om jeg kunne tenke meg å ta noen bilder av skolen fra lufta som de trengte i presentasjonen på nettsida. Den vidergående skolen har ei landsdekkende linje med volleyball, og som dermed har elever fra hele landet. Da er det viktig å ha en god presentasjon med bilder, slik at fremtidige elever kan få et positivt inntrykk av plassen. Tur med helikopter var allerede bestilt!
Vi var i lufta en vakker formiddag med flott vær og en vindstille fjord, dagen før vulkanen på Island begynte å sende sine støvskyer over Norge. Rundt idrettsplassen ligger skoleområdet med videregående, internat, barne og ungdomsskole og en idretsshall. Det er tjue minutts gange ned til Sand sentrum med ferjeleie og hurtigbåtterminal som ses i bakgrunnen på bildet over.
Etter en kort runde over idretssplassen og skoleområdet ble det en rask tur over Sand sentrum før vi var ferdig. Her ser vi også nedre del og utløpet av Suldalslågen til høyre i bildet.
Sentrum fra en annen vinkel. Suldalslågen med Sandsfossen nederst i bildet.
Til slutt et bilde innover Saudafjorden der Sauda ligger lengst inne mellom snødekte fjell. Det tar en halv time med hurtigbåt fra Sand til Sauda. Turen fra Sand til Stavanger tar snaut to timer med den samme hurtigbåten.
]]>
Etter mange år med strid vedtok Stortinget i 2003 ei halv vasskraftutbygging i Sauda. Lingvongselva, som vart rekna for å vere vassdraget med størst naturverdiar, var ei av fleire som vart innlemma i utbygginga.
Suldal kommune har fått laga ein naturdokumentar som viser korleis Lingvongvassdraget var før det blei regulert. Den fråflytta, me restaurerte garden Lingvong får og merksemd.
Manus og regi er av Ole Jakob Vorraa. Vorraa er medlem i Norske Naturfotogafer og jobbar bl a for naturredaksjonen i NRK. Du såg kanskje filmen om Hubro forrige helg?
Som redaktør for Miljøstatus i Suldal har eg gleden av gjere filmen om Lingvong tilgjengleg på Internett. Filmen som er på 27 minutt ser du her.
Ønskjer du heller å sjå, oppleva og fotografera fossen og vassdraget før vatnet forsvinn inn i fjellet? Då har du det travelt, ryktet sier at Elkem er klar til å overføre vatnet om ca ein månad, 2-3 år forsinka. Bildet nedanfor tok eg i fjor.
]]>
Då var jernsporven på plass. Den 4. april lot den seg fotografere på foringsplassen der den var å sjå saman med bokfink, svarttrost og standfuglar. Eg har ennå ikkje høyrt den synge ved huset mitt slik eg pleier å gjere, men også i det territoriet er den er nok på plass ein av dei næraste dagane.
Nå gler eg meg til å sjå linerla vippa på stjerten....
Teknisk: Nikon D200, Sigma 100-300mm ved bl. 4, 1/45 sek., 400 iso, stativ.
]]>
Det skal ikke være lett! I mer enn ti år har jeg invitert meg selv med på haukebryllupet som skjer i månedskiftet mars/ april. Hønsehauken har rimelig faste plasser for denne aktiviteten, og ved forsiktig tilnærming og utlegging av passende åte er det mulig å ta del i hendelsen. Det er imidlertid mye som skal klaffe, og først i år fikk jeg være med på selve bryllupet! Etter å satt opp kamuflasjeteltet og lagt ut åte i midten av mars, gikk det nesten to uker før hauken la igjen spor i form av ribbing. Da hadde jeg allerede belaget meg på at det ble ikke noe i år heller. Hannhauken er en glimrende jeger og forsyner hunnen med mat i denne perioden. Ved mangel på bytte kan hunnen gå ned på utlagt åte, som i dette tilfelle der hun sitter på ei trafikkdrept orrhøne. Mellom spiseøktene sitter hun og lokker på hannen, og er han i nærheten kommer han med intens skriking og lander direkte på ryggen hennes.
Dette kan faktisk skje noen titalls ganger i løpet av en dag, og i løpet av årene har jeg hørt denne lydsekvensen utallige ganger. Men først i år skulle jeg altså få se det og tatt bilder av det. Den ene dagen skjedde det fem ganger, men hver gang satt hunnen med ryggen til.
Det ser ikke ut til at det skjer noen direkte paring hver gang, men hendelsesforløpet er likevel det samme. Når han har vært på ryggen hennes under intens skriking fra begge to, hopper han ned på siden av henne. Da er det vanligvis enkelt å se størrelsesforskjellen! Hunnen kan være mer enn ti centimeter større enn hannen.
Selv om hannen normalt sørger for mat på denne tiden, hender det at også den er sulten etter paringsakten. Da den forsynte seg av maten til hunnen ble den straks jaget, men rester etter et eldre bytte sørget for at den ble mett. Etter at maten var fortært, fløy den opp i nærmeste lille furutre for å pusse nebbet og stelle fjærdrakten. Det er jo viktig å se skikkelig ut under bryllupet! 
Den siste tida har våren overtatt for vinteren, og snøen har smeltet i ekspressfart på sørvestlandet. Hubroen roper om kveldene, og for noen dager siden hørte jeg den første rugda på kveldstrekket. Bokfinken har også vært her noen dager og har startet vårsangen sammen med rødstrupe, svarttrost og måltrost. I dag kom imidlertid vinteren tilbake og dekket bakken med nysnø.
Under slike forhold kan det bli vanskelig for fuglene å finne mat, og derfor trekker de gjerne mot foringsplasser. I bygda så jeg flokker på flere titalls bokfinker i dag, mens på foringsplassen i skogen var det fremdeles mest meiser. Likevel var det såpass mange bokfinker at det ble noen nye bilder av denne tidlige trekkfuglen.
]]>
Den siste tiden har jeg prøvd å få litt bilder av småfugler i flukt. Tidligere har jeg nok sett på det som både vanskelig og kanskje umulig dersom du ikke har kamera som kan ta svært mange bilder i sekundet. Men etter noen famlende forsøk fant jeg fort ut at det var ikke kamera og hastigheten det sto på, men derimot min evne til å reagere raskt nok. Jeg laget til landingsplass som fuglene gjerne ville innom før de skulle ned på foringa. Til landingsplassen kom de fra en einerbusk et par meter unna, og for meg gjaldt det å reagere når fuglene lettet fra einerbusken. Tror det tar omkring 1/4 sekund for fuglene de to meterne, og det er såvidt jeg rekker å trykke ned utløseren. Lukkeren har vært rundt 1/3000 sekund og som regel går det av 2-4 bilder, men det er nesten alltid bare det første bildet i serien som har truffet fuglen. Fokuspunktet er forhåndsinnstilt og derfor er de aller fleste bildene med fuglen ut av fokus. Av ganske mange hundre forsøk er det noen få bilder som i alle fall er i nærheten av å treffe, men det er ennå et stykke igjen før jeg er fornøyd.
]]>
Naboen lagde ein snømann i hagen sin før jul. Den står enno. Det fortel noko om ein svært uvanleg vinter her på sørvestlandet. Men no er varmegradene her og meterologane seier det skal vare, snømannen går inn i sine siste dagar. Og båtfolket kan glede seg til ein båt fri for snø.....
Bilda er frå Sand båthamn og fotografert med Nikon D200, 17-55mm/2.8, iso 100, blendar 11 og ei eksponeringstid mellom 0,8 og 3 sekund.
Hadde en ny tur langs elva i dag, og i området der hauken i forrige uke hadde tatt ei stokkand, bare noen titalls meter lenger ned, så jeg hauken lette da jeg kom gående. Ganske spent på hva jeg ville finne nærmet jeg meg stedet, og som sist lå det ei and nesten helt i vannkanten. Mye spor etter vingeslag vitnet om hard kamp denne gang, men hauken hadde startet ribbingen og forsynt seg av brystmusklene på den døde silanda. Det ser ut som denne hauken har spesialisert seg på å ta fugler i vannet. Normalt er det laksand som overvintrer i Suldalslågen. Den forsvinner ut i april, og da kommer silanda tilbake. Det er altså silanda som hekker her, mens laksanda overvintrer. Ettersom jeg også så flere laksender i elva idag, var jeg til og begynne med nokså sikker på at dette var ei laksand. Ved å studere bildene i ettertid, ser det imidlertid ut til å være en silandhunn som er tidlig tilbake til elva.
]]>
Ved vandring langs Suldalslågen i forrige uke gikk jeg på denne døde stokkandhannen. Ingen spor i snøen kunne fortelle hva som hadde hendt, men tydelige tegn på fuglen viste at det sannsynligvis var en rovfugl som nettopp hadde slått den. Den var ribbet og åpnet i brystregionen, og dun flagret i vinden og lå strødd i iskanten. Jeg så ikke anda før jeg var på noen meters hold, og jeg hadde ikke lagt merke til noen rovfugl da jeg kom gående. Jeg tok noen bilder og vandret videre.
Da jeg kom tilbake noen timer senere var anda flyttet flere meter opp mot kantvegetasjonen. Nå var det også vingespor i snøen, og enda mer av brystregionen var oppspist. Men heller ikke denne gangen la jeg merke til noen rovfugl selv om jeg nå visste at det kanskje kunne være noen der. Trolig var det hønsehauken som raskt hadde fløyet inn i skogen da jeg kom. Om ettermiddagen dagen etter fant jeg anda på samme plass, men nå for det meste nedsnødd og urørt. Jeg børstet bort snøen slik at den var synlig for hauken. Tredje dagen var anda borte og det lå bare noen fjær igjen. Denne gang var det imidlertid reven som hadde vært der. Således ble stokkandhannen til et måltid for både hønsehauk og rev.
]]>
Eg lar meg fasinera av vatn. Og fossane er juvelane.
Det er vel om lag 10 år sidan no at Statsminister Stoltenberg sa at tida for dei store kraftutbyggingane var forbi. Nokre år seinare blei Saudautbygginga vedteken. Med den forsvinn det meste av vatnet i Lingvongfossen, Maldalsfossen og Sagfossen. Fjordsidene blir fattigare.
No har NVE fått ein ny foss til handsaming. Haugaland kraft vil byggje Svandalsfossen kraftverk.
Svandalsfossen har eit fall på til saman 180 meter der øvste del har 40 meter fritt fall. Ei utbygging vil få negative effektar då fossen vil framstå som mindre iøynefallande og mindre dramatisk. Dynamikken gjennom fossens skiftande karakter vil miste mykje av sin kraft. Minstevassføring vil i liten grad kunne bøte på dette.
I 2007 åpna Statens vegvesen eit attraksjonspunkt ved fossen: Parkeringsplass, utsiktsplatå og 540 trappetrinn mot fossen og ned til Saudafjorden. Dette som del av den framtidige "Nasjonal turistveg Ryfylke". Vidare ønskjer kommunen ei vidareutvikling av fossen som turistattraksjon gjennom restaurering av ei oppgangssag.
Med bakgrunn i dette og andre naturkvalitetar i vassdraget var det ikkje overraskande at dei fleste høyringspartar sa nei til utbygginga hausten 2009. No har pipa fått ei anna lyd, kommunepolitikarane har hatt besøk og snur i saka. Ein avtale som inneber restaurering av oppgangsaga, minstevassføring og eit visingsrom i kraftverket gjer at fleirtalet av politikarane meinar turistattraksjonen kan bli meir attraktiv etter ei utbygging.
Eit restaurert kulturminne ved fossen er flott, men går dårleg saman med redusert vassføring og tilhøyrande redusert opplevingsverdi ved fossen. Og kva er det turistane ønskjer? Eg er overbevist om at det er den naturlege elva dei aller fleste vil oppleve og fotografere. Ikkje ein durande turbin bak ein glasfasade.
Planane for Svandalfossen kraftverk gjeld eit enkelt vassdrag og er, isolert sett, ikkje ei stor kraftutbygging (småkraftverk). Det blir likevel feil å handsama utbygginga som eit enkeltinngrep då dei negative konsekvensane for natur- og opplevingsverdiane vert forsterka av at dei nærliggande fossane er under utbygging. Så får me sjå kva NVE kjem fram til. Uansett blir det nok ein ankerunde.
Bilda frå fossen blei tatt somaren 2009.
]]>
Det pleier alltid å være noen sangsvaner i Suldalslågen gjennom vinteren. Antallet varierer fra 4-5 til litt over 20 stykker, mens det i år har vært rundt 30 i en lengre periode. Normalt er det noen vann med åpne råker der det samler seg sangsvaner i nærheten, men i år finnes det ikke åpne råker i mils omkrets. Dermed er elva et godt tilholdssted. Her beiter de på alle grunner der det er planter tilgjengelig, både i stilleflytende deler av elva og raskere strømmer.
]]>
Ørnefotografering er som nevnt i forrige blogginnlegg en ganske usikker aktivitet. Fra den ene dagen med mange fugler og mye aktivitet, til den neste dagen uten en eneste ørn på åtet. Det krever mye tid for å få resultater, men da det klaffer er opplevelsene store. Disse bildene er fra en tur tidligere i vinter da tre unge og to voksne havørner pluss ei ung kongeørn og mye ravn var nedpå. Øverst ung havørn i forgrunnen og eldre fugl lenger bak. Under er et portrett av ung havørn i det sola kommer over horisonten.
Til slutt et bilde tatt i skumringa på 1/10 sekund.
Å fotografere ørn er alltid en spennende oppplevelse. Men selv om aktivteten på åte i perioder er stor, kan det likevel gå lang tid mellom hver gang det blir muligheter for bilder. Dette bildet var det eneste jeg fikk i løpet av en hel dag forrige gang jeg var i kamuflasjen. Fuglen satt i treet mindre enn ett minutt før den forsvant fra åteplassen og viste seg ikke mer den dagen. Jeg la likevel merke til ringene på bena, og med dagens digitale muligheter er det ikke noe problem å forstørre så kraftig at en kan få lest av nummeret på den svarte ringen. Nummeret er 1119 og fuglen var merket i Tysvær 2005.
]]>
I think that I shall never see
A poem lovely as a tree.
A tree whose hungry mouth is prest
Against the earth's sweet flowing breast;
A tree that looks at God all day
And lifts her leafy arms to pray;
A tree that may in Summer wear
A nest of robins in her hair;
Upon whose bosom snow has lain;
Who intimately lives with rain.
Poems are made by fools like me,
But only God can make a tree.
~Joyce Kilmer, "Trees," 1914
Olympus E-3, Olympus 12-60mm ved 17mm, f5,6, ISO100. 40 sekunders eksponering.
]]>Eg trur det er rom for eit bilde til frå Jelsaturen. Liker du ikkje det blåe må du sjå vekk.
Samme Olympus E-3 , Olympus 12-60 ved 12mm, f11 og ISO100. 20 sek. 0.9 GND soft filter. Stativ.
]]>
Søndag arrangerte turistforeininga Kom deg ut- dagen. 30.000 turglade var ute på forskjellige arrangement. (Pluss nokre sure 14 åringar som heller ville spele dataspel men var tvungne til å vere med..) Familien Brekke var og på tur. Ikkje ein sånn der turistforeiningstur men likevel. Me køyrde til Vasshus og gjekk innover langs Ritlandsvatnet.
Eg trur me hadde gått minst 46 meter då minstejenta sa ho var sliten. Me klarte å lokke ho 13 meter til før det berre var å ta av opp i skogen for å finne egna bålplass. Men då vakna ho til liv igjen. Då skulle me til toppen. No var det mamma og pappa som måtte lokkast... "Der!" peip eg innimellom pesinga. Etter litt vedsanking med tilhøyrande båltenning (Takk vårherre for fyringsbriketter!) var snart dei fyrste pølsene på plass.
Stemninga vart etter kvart upåklageleg og me kunne kalle turen ein suksess. Bål, pølser og ein "tilrettelagt" tur var det som skulle til. Trass alt, det viktigaste på ein sånn tur er vel å legge lista lågt nok, er det ikkje?
Turhelsing frå familien Brekke
]]>Eg var ein tur til Jelsa i dag. Ein sånn der "du er nødt til å gå men er sikker på å ikkje få noko ut av det tur". Gråver både inni og utpå. Uinspirert rett og slett.
Då er det fint at naturen ikkje alltid lar meg vere i fred med sturinga. Litt etter litt dukka motiva opp. Ikkje noko revolusjonerande men meir enn nok til at eg gledde meg over kvart øyeblikk og gløymde tida heilt bort. Herleg!
Alle tre bilda er tatt med det nye graderte filteret mitt (Lee 100x150 0.9 soft), Olympus E-3 og Olympus 12-60 f2,8-4.0 (som eigentleg og er ny..). Stativ er og med.
13 sek, f11, ISO 100. 17mm
5 sek, f11, ISO100. 60mm.
132 sek (!), f11, ISO100. 14mm.
"Human vision is as much about mental processing as it is about collecting light"
David Ward i Landscape within (2004)
Eg hadde ein flott tur til Stranddalen sist sommar. Fint ver, fantastisk vertskap, god mat og kjekke gjester gjorde denne turen til eit av høgdepunkta denne sommaren. Her er nokre bilder frå turen.
]]>Etter ein litt vel stor backup av nettstaden (må jo ta backup når me skal oppdatere..) , klarte eg å tømme lagringsplassen. Difor har Suldalfoto oppført seg litt uforklarlig dei siste 2 dagane. Beklager det. No har eg sletta backupen så alt skal vere vel igjen.
De som har sendt mail til oss dei siste 2 dagane har sikkert fått dei i retur. Men no er det altså retta på. Takk for merksemda. No går eg tilbake til det mørke hjørnet mitt..
Vinteren til no har vore av det gode gamle slaget. Her er eit lite knippe bilder frå før og etter snøen kom.
]]>
Hakkespetter er ei spennende fuglegruppe. Med sitt svært så spesialiserte levesett er de sterkt knyttet til skog. Hos oss på vestlandet er det gråspett og hvitryggspett som er de vanligste i tillegg til flaggspetten. Grønnspett og dvergspett forekommer, men litt mer spredt enn de tre andre. Tretåspett er en vintergjest, mens svartspett bare unntaksvis er å se på våre kanter. Fire av disse sju artene er oppført på rødlista (2006) der dvergspett er sårbar (VU), mens tretåspett, gråspett og hvitryggspett alle er nær truet (NT). Det er først og fremst måten vi driver skogen på som gjør at disse fuglene har en usikker fremtid. Flere av dem er avhengig av en viss andel gammelskog der trærne får lov til å dø en naturlig død. Disse døde stokkene vil etter hvert inneholde en rekke insekter, både voksne og larver, som da vil være næringsgrunnlaget for spettene. Med den moderne hogsten får ikke trærne bli særlig gamle, og det vil derfor være lite døde trær som kan være verter for alle insektene. Uten døde trær, ingen insekter og dermed heller ingen spetter.
Heldigvis har vi etter hvert fått vernet noe skog som kan stå til den dør. Og på vestlandet er fremdeles mye av skogen nokså utilgjengelig i mange av de bratteste liene. Dermed har spettene i alle fall noen områder der de forhåpentlig kan finne føde også i fremtiden. Bildene viser gråspett hann øverst og hvitryggspett hann nederst, begge i en gammel skog der jeg har prøvd å få med mest mulig av miljøet. Kanskje forsvinner gråspetten litt i den store skogen, og kanskje kommer ikke skogen skikkelig frem bak hvitryggspetten?
]]>
I dag låg "Natur & Foto" i postkassa. Nytt norsk fotomagasin der det gode bilde og den gode naturopplevinga skal stå i fokus. Og eg vågar meg på ein rask konklusjon utan noko meir omtale av innhaldet. Dette held i massevis. Gratulerer til redaksjon og alle som er glade i natur og foto. For dei som ikkje allereie får bladet i postkassa er det berre å finne vegen til Narvesen.
Legg ved eit bilde av rødstrupe eg tok forleden.
Nikon D200, 100-300mm ved 300, f/4, 1/90sek, ISO320, stativ.
Det er tøffe tider for dyrene i skogen, særlig der snømengdene er så store at den dekker vegetesjonen på bakken og det er tungt å ta seg frem. Verst er det nok for rådyrene, men også for hjorten kan det røyne på. Vinteren så langt har vært noe uvanlig i og med snømengdene ser ut til å øke utover kysten. For hjorten sin del har det fra gammelt vært et trekk mot kysten om høsten nettopp for å være i mer snøfattige områder om vinteren. De siste årene har stadig flere dyr blitt stående igjen i innlandet der det er mindre konkurranse om maten, og det ser ut til å være en fordel i år. Suldal kommune er vidstrakt og her ser vi store forskjeller i snømengder fra de indre strøkene til de ytterste. På Jelsa og Ropeid-halvøya der en stor del av hjortebestanden i kommunen overvintrer, har det kommet godt over en halv meter snø, mens det for eksempel i Kvilldal bare har vært mellom ti og tjue centimeter. På Jelsa er det tungt å ta seg frem og det meste av lyngen ligger under snøen. I Kvilldal er lyngen lett tilgjengelig og det er ingen problem å ta seg frem i terrenget.
Det øverste bilde er fra en tidligere vinter på Jelsa. Da var det ikke så mye snø, men det var likevel konkurranse om maten. Her er det ei kolle som jager bort ei annen kolle. Det nederste bildet er tatt lille julaften i nedre del av Drotninghei mellom Ritland og Førland. Her er det heller ikke særlig mye snø og dyrene klarer seg bra.
Kulda viser igjen på bilda som blir tatt for tida. Frostrøyk, rimtunge trær, is og blåtime er ein fornøyelse å jobba med. Og ennå seier meterologane at vêret, og dermed landskapet, skal vere stabilt ennå ei god stund. Herleg.
Bilda eg viser her er tatt dei siste dagane. Eg har nytta D200 med eit nytt objektiv, Nikkor 17-55mm/2.8. Dette ser ut til å bli min nye standardzoom, og så langt tyder det på å vere eit solid objektiv, både optisk og mekanisk.
]]>
Det har vært kaldt uvanlig lenge til å være på sørvestlandet. Minus 10 og godt med tørr snø gir bra med fotomotiver som vi ikke er vandt til på disse kanter. Tok derfor en tur sammen med Bjørn langs et lite tjern for å ta tradisjonelle vinterbilder. På grunn av snømengden og dårlig brøyting, gikk det ikke an å parkere hvor som helst, så det ble litt gåing i løssnøen.
Etter diverse beregninger skulle månen komme opp over en av de lave åsene ved vannet like etter solnedgang. Etter å ha fotografert diverse trær med mye snø på, søkte vi derfor mot den enden av vannet der vi skulle kunne se når månen kom opp.
Månen kom der den skulle, og det ble flere bilder etter som den steg på himmelen. Tradisjonelle blåtimebilder, men ganske uvanlig i arkivene her. Det ble en flott kveld!
Vil til slutt ønske dere alle et riktig Godt Nytt FotoÅr!
Det er ikkje berre 2010 som nærmar seg, fullmånen også. Bildet blei tatt i går med ein 100-300mm Sigma på 300mm. Det er nydelege dagar. Nyt det !
]]>
Ønsker dere alle ei riktig god jul.
Nedanfor har eg lagt med to bilde tatt den siste veka. Det første er frå innosen ved Markosvatnet, det andre er frå Hjåvatnet, begge her i Suldal. Etter at bilda blei tatt er det kommet godt med nysnø og her er no ei flott julestemning. Det får ein prøve å fange med fotoapparatet i løpet av julehelga!
Endelig kom snøen. Disse bildene er tatt i formiddag, og senere har det kommet minst 25 cm tørr nysnø! Temperaturen er fremdeles rundt 0 grader, og det er meldt kaldere igjen. Dette er en sjelden kombinasjon da det så godt som alltid har blitt påfølgende mildvær etter mye nysnø på disse kanter. Dette lover godt for julefeiringa og påfølgende fridager!
Denne boka ligg nok under mange juletre i år. Nordmenn er som kjent opptatt av vêret. Tekstane omhandlar ulike vêrfenomen som lavtrykk, skyer, lyn, fargar, nordlys, vêrtegn, turvêr med meir. Forfattarane ønskjer å gi lesaren ny kunnskap om vêret. For som redaktør Siri Kalvik skriv: "Jo mer du kan om været, dess mer vil det forundre deg og gi deg glede".
Det spesielle med boka er at utgangspunktet er ein fotokonkurranse. Storm og TV2 har kvar dag sidan starten i 2004 gitt fotoglade tv-tittarar ulike vêrtema å bryne seg på. Kvar kveld har så meteorologane, etter å ha presentert det kommande vêret, vist oss dagens vinnande vêrbilde. Og det er eit utval av dei beste som er nytta i denne boka.
Bilda har fått god plass og er av høg kvalitet slik eg ser det. Boka er ein hyllest til vêret og dermed til norsk natur. Her er mykje landskapsbilde, men og skildringar av vêret gjennom t.d. flora og folks kvardagsliv.
Boka kan samanliknast med dei mange praktbøkene som omhandlar norsk natur eller naturfoto. Det spesielle her er at det ikkje står NN (Norske naturfotografar), Biofoto eller Samfoto bak namnet til fotografen. Riktig nok kjenner me igjen fotografar som bl a Jan Magnus Reneflot, Stig Tronvold og Helge Sunde. Dette er anerkjende og prisvinnande fotografar som har vist gode vêrbilde i bøker, kalendrar og magasin i mange år. I all hovudsak er dei aller fleste vêrfotografane likevel ukjende. Dette viser at konkurransen famnar bredt. I boka blir det da også oppgitt at juryen har vurdert 320 000 bilde på desse åra. Rekorden innsendte bilde på ein dag er 1500. Imponerande.
Bildet under var eit vinnarbilde i februar i år og er mitt bidrag i boka.
Boka er redigert av Siri Kalvik og utgitt av Cappelen Damm.
Meir om konkurransen (Storm).
Meir om boka (Cappelen Damm).
]]>
Terje Hellesø har i sin blogg gitt en utfordring om å fortelle om våre ti fremste inspirasjonskilder innen naturfoto. Før jeg gjør det, må jeg først si litt om hvordan jeg fikk interessen og hva det er som tiltaler meg mest innenfor det som i dag kalles naturfoto. Det begynte med en svært sterk fiskeinteresse i barneårene, og jeg benyttet mye av min fritid i nærmeste bekk for å fiske da det var flom, eller fange fisk med nevene da bekken var liten. Da jeg som tenåring i begynnelsen av 1970-årene begynte med fluestang dro jeg til fjells for å fiske, og samtidig kom interessen for alt som rørte seg i naturen. Først fugler, så dyr, insekter og planter. Og da jeg begynte å fotografere, var det nettopp fiske, landskapet og alle artene jeg ville ha bilder av. At artsbilder i dag fort kan bli kjedelige, fordi vi har sett så mange av de, er selvfølgelig en av grunnene til å prøve å få annerledes bilder av de samme artene. Likevel har jeg litt vondt for å følge den nye trenden med enten mye uskarpt eller ekstreme komposisjoner der det hele skal være så kreativt. Derfor er mine inspirasjonskilder kanskje litt utradisjonelle blant dagens naturfotografer, men de er likefullt svært dyktige og vært å kikke litt nærmere på!
Hans Lidman er hos oss mest kjent som forfatter av fiskebøker, men gjorde svært mye annet også. Boken Perleuglens skog (1961 på norsk, et år tidligere i Sverige) er en skildring fra villmarka med fantastiske bilder i svart/kvitt. Jeg lånte denne boka mange ganger på biblioteket, og bilder som spurvugle og slagugle i flukt har brendt seg inn i minnet. Bildet som jeg likevel husker best er rådyret som hopper over den gamle tregrinda! Bildet som følger denne bloggen er helt klart inspirert av det Hans Lidman leverte.
I 1974 kom Olaf Heitkøtter med boka Reinheimen som var en fjelloppsynsmanns dagbok med bilder av dyrene han hadde vært i kontakt med. Også denne boka ble lånt mange ganger på biblioteket! Her så jeg de første gode bilder av norsk hjort i tillegg til mange andre spennende bilder!
Sverre M. Fjeldstad var med sine programmer Naturmagasinet på TV en stor inspirator for mange naturfotografer på 1960-, 70- og 80-tallet. Han kombinerte filming og fotografering, og hadde derfor mange gode bilder i tillegg til film på TV. Han ga også ut mange bøker som ble studert grundig, og Dyr omkring oss fra 1977 var kanskje en av de beste. På 80-tallet viste han bilder av noe som skulle være vill norsk bjørn, men som viste seg å være fra en svensk bjørnepark. Etter det meldte han seg ut av NN, og det har desverre vært stille omkring en av de store inspirasjonskildene fra den tida.
I 1982 ga Jørn Bøhmer Olsen ut boka Et år i skogen. Dette var en milepæl i norsk naturfoto med svært mange gode bilder. Året før hadde han sammen med Rolf Sørensen laget boka Finnskogen som også var fremragende. I mer en 30 år har disse to preget norsk naturfoto.
Like lenge har Jon Østeng Hov levert gode bilder fra Sør-Trøndelag. I 1995 samlet han mange av sine innslag fra lørdagsmagasinet til Adresseavisa i ei bok; Hurra for naturen. I tillegg til å være en god fotograf kan Jon også kunsten å underholde, og han er svært etterspurt som foredragsholder.
På begynnelsen av 1990-tallet var jeg ved et par anledninger på fotomessen i Vårgårda. Her fikk jeg oppleve flere store fotografer som viste gode bilder. En av disse var Janos Jurka som viste to billedserier av Orreleik og Dåhjort. Her kombinerte han lyd og bilder på en måte som var direkte fantastisk. Senere har han laget en bok sammen med Asle Hjellebrekke og Lassi Rautiainen som heter Magiske øyeblikk, noe den vitterlig inneholder!
Også Heikki Willamo fikk jeg oppleve i Vårgårda. Bildene fra hønsehaukens dype skoger i Finland gjorde inntrykk, og det samme gjør boken Hökskogen. Heikki har gitt ut flere bøker i Finland, og jeg ser frem til at i alle fall noen av de blir oversatt til norsk eller svensk.
I 1998 kom den første virkelig gode boka som omhandlet hjort i norsk natur. Den var skrevet og fotografert av Ole Jakob Vorraa og heter Langs hjortetråkk. Litt senere ga han også ut boka I mårskogen sammen med Jan Rabben. Begge bøkene har svært spennende bilder av mange flere arter enn nettopp hjort og mår. De siste årene har Ole Jakob gått over til videokamera og har levert flere filmer til NRK.
Alle nevnte forbilder har minst ei bok som nå står i mi bokhylle og som de har blitt kjent med. Jeg vil ta med to fotografer til, og også Erlend Haarberg har nå gitt ut bok, men den har jeg ikke fått tak i. Det er likevel mest gjennom andre bøker og fotokonkurransen i Villmarksliv Erlend har skaffet seg et rykte som en utmerket dyrefotograf. Han har en rekke fantastiske bilder av hjort, og bildene av hare i vinterdrakt er mildt sagt unike!
Siste fotograf ut er Rolf Selvik. Han er sannsynligvis den eneste fotografen som har vunnet fotokonkurransen i Villmarksliv med bare bilder fra sitt hjemmeområde. Det står det respekt av! Svært mange som deltar i denne konkurransen henter gullbilder av arter fra eksotiske strøk, og som gjerne krever ganske mye CO2-utslipp for å oppnå.
]]>
På Gullingen leirskule blir det fotografert mykje. Kvar veke blir avslutta med eit ferskt bildeshow. Då er det stor stemning i samlingsrommet.
I bildespelet her viser eg nokre av bilda personalet har festa på bildebrikka gjennom hausten. Alt er ikkje teknisk perfekt, men bilda viser noko av det viktigaste på leirskulen: Oppleving og naturglede.
Teknisk: Bildespelet er laga som flash med ProShow Gold. Bilda er stort sett tatt med Olympus og Canon kompaktkamaraer.
]]>Måndag 7. desember klokka 19.00 har Sauda fotoklubb ope møte på kulturhuset på Sand! På møtet vil Vidar Lunde halde eit lite foredrag om hjort og hjortefotografering. Det blir kaffe og fotodrøs. Og til slutt ser me på bilda som møtedeltakarane har tatt med seg (minnepenn, cd, papir...).
Velkommen til alle.
]]>
En av de store opplevelsene under brunsten i år var denne kampen mellom to av de store bukkene i hjortelia. Den pågikk i over fem minutter og bølget frem og tilbake over hele myra som er på bildet. I perioder forsvant kamphanene bak bjørkeskogen til venstre, og andre ganger var de på ytre høyre fløy! Da de til slutt var ferdig med selve kampen, virket det ikke som det var noen seierherre eller taper. De gikk på siden av hverandre i såkalt parallellgang, og begge brølte kraftig. Det kunne se ut som de ville barke i hop en gang til, men i stedet gikk de hver til sitt. Desverre var avstanden for stor til at bildene ble spesielt god, men det ble i alle fall dokumentasjon av kampen. Det er brukt 300mm og 1,4 forlenger, og bildet er en del croppet. Trolig var avstanden nærmere en kilometer, og det var heller ikke mulig å telle antall takker på gevirene. Forhåpentlig får jeg oppleve dette på skikkelig fotohold en gang, for at det skjer flere ganger i løpet av høsten fikk jeg erfaring for litt senere samme dag. Da fant jeg denne delen av et gevir på ei myr like i nærheten av der jeg satt da jeg så på kampen. Dette må ha vært på en stor bukk, for geviret var kraftig og det randt ennå litt blodvæske fra det da jeg løftet det opp. Sannsynligvis ble det brekt av i en kamp med en annen bukk ikke så alt for lenge før jeg kom til stedet...
Enda noen flere bilder fra årets hjortebrunst, da det faktisk ble en del flotte opplevelser. Denne forholdsvis kraftige 9-takkeren kom brølende opp i åpen bjørkeskog en sen ettermiddag. Jeg hadde hørt fire, fem bukker som brølte fra forskjellige plasser i skogen, og jeg hadde funnet en posteringsplass der det kunne tenkes at det ville komme dyr forbi. Det ble som vanlig ganske lenge å vente, men tida fløy fort med forventninger om at det snart ville skje noe. Ganske plutselig sto denne bukken på 150 meters avstand og brølte. Lenge ble den stående på den avstanden uten at det ble noe særlig bilder. Da den begynte å bevege seg, kunne det se ut som den ville ned mot elva og dermed i litt feil retning enn det jeg håpte på. Men så dreide den og kom utover de åpne områdene mot meg. Dette lovte godt der jeg fulgte med den i søkeren! Ganske plutselig ser jeg en skygge som kommer inn i bildeflaten litt ovenfor bukken. En ny bukk kommer brølende opp fra elva! 9-takkeren stanser og ser mot nykommeren. Det viser seg å være en 12-takker som ganske snart kommer i mot 9-takkeren. Men i stedet for å komme enda nærmere forsvinner de nå bak en liten kolle og derfra videre ned mot elva igjen. Jeg hørte bare brøling og fikk ikke se mer til bukkene. Det ble bilder av 9-takkeren, og med en brølende 12-takker i bakgrunnen så ble det også litt spesielle bilder. Men begge to kunne like gjerne kommet rett mot der jeg satt og gitt enda mer spesielle bilder. Dette viser hvor vanskelig dette med hjort kan være. For den som vil ha flere bilder og slike hjorteopplevelser er det mulig å bestille boka Det brøler i hjortelia her. Den koster 398,- fritt tilsendt og skulle være en flott julegave!
Ettersom det for tiden vil være nokså lite fotografering, og dermed lite nye bilder å presentere, tar jeg frem litt flere bilder fra årets hjortebrunst. Selv om det ikke ble noen store blinkskudd, ble det en del spennende adferdsbilder. For eksempel spissbukken her som kom sist i flokken på ca 15 dyr som passerte på myra foran meg. Mange koller hadde passert, og noen av de hadde nok sendt ut en del spennende lukter, for bukken løftet på overleppa i en såkalt flehmen-respons i lange perioder. I tillegg til luktesansen har mange dyr et ekstra system som kalles vomeronasal-organet, eller Jacobsons-organ, som gjerne brukes for å oppdage eller undersøke feromoner som brunstige hundyr sender ut. Når bukken vrenger overleppa (og dekker over neseborene) vil nesesekret trekkes inn i kanaler i vomeronasal-organet, og dyret vil da kunne undersøke nærmere de dufter som er i lufta.
Spissbukken hadde selvfølgelig ingen sjanse til å komme i nærheten av brunstige koller, for den store bukken passet nøye på og jagde bort alle andre bukker. Det øverste bildet er tatt med zoomen innstilt på 300 mm. Dyret er ikke mye mer enn omkring ti meter borte, og kameraklikkene er lett å høre. Den snur seg mot meg, men fortsetter med denne flehmen-responsen! På det nederste bildet har jeg zoomet ut til 247 mm for å få litt mer av hele dyret med. Her ser vi også litt tydeligere hvordan den løfter på overleppa!
Av og til har ein skikkelig flaks. Etter at eg hadde tatt bildene av rognebæra og Månastølnuten kjørte eg vidare innover mot Blåsjø. Eg har lenge sett for meg eit bilde innover dalen frå litt oppe i høgden og denne kvelden fann eg ut at eg skulle forsøke.
Like ved brua over Ulla fann eg ein sti opp lia. Sidan det var seine kvelden måtte det bli ein kort tur. Eg fann ein nabbe med relativt god utsikt og tok nokre bilder før eg skulle til å gå ned igjen. Etter to steg gløtta eg innover dalen igjen og fann ut at månen var på veg opp. Fram igjen med utstyret i ein fei. Det vart ein god del bilder før månen forsvann bak skyene og det blei mørkt. Altfor mørkt... Heldigvis kom eg meg ned att utan dei store uhella.
Bilder der månen er ein dominerande del av landskapet er ikkje så lette å ta. Dette er eit HDR bilde frå ein eksponering + at eg har lagt på ein måne som ikkje er heilt utbrent over den originale. Bilde to er ein Vanleg eksponering men eg har igjen lagt på ein "ny" måne.
Teknisk er det som vanlig Olympus E-3 med for anledningen en 40-150mm mk1. Bilde 1: 68 mm, f5,6, ISO100, 6 sek lukkertid. Bilde 2: 150 mm, f5,6, 2 sek lukkertid. Beskjært.
Når det gjeld bildet innover dalen er eg ikkje heilt nøgd med posisjonen. Eg må nok oppover til våren igjen...
]]>
I min forrige blogg om Miss Piggy fortalte jeg om et times langt møte med omkring 15 hjorter som kom ut på myra og gikk i skogkanten foran meg. Det skjedde mye denne timen, og det var særlig brunstadferd jeg var ute etter. Desverre var det ikke så mye brøling, men ganske mye andre ting. Her skjærer bukken av ei kolle som var på vei vekk fra haremet. Legg merke til blikket til kolla og siklinga til bukken. Han gikk med tunga ute mesteparten av tida. Akkurat i det han kommer inn foran kolla bryter de første solstrålene over horisonten og treffer kroppen til bukken. Da han kommer litt lenger frem kommer sola også inn på geviret og øyet, samtidig som kolla har reist på hodet og følger med på bukkens neste trekk. Kameraet er innstilt på 400 ISO, 1/250 sek og blender 3,2.
Å sitte stille på post i skogen for å vente på at dyr skal dukke opp kan være svært spennende! Særlig på den tida da lysmåleren såvidt har begynt å bevege litt på seg kan dyrene være svært aktive. Jeg hadde kommet meg opp i høyden og ventet at hjorten snart ville dukke opp på vei til sine dagleier lenger oppe i terrenget. Etter et kvarters tid dukket de tre første dyrene opp i enden av myra. To koller og en kalv. Den ene kolla hadde nettopp vært i sølegropa og var helt svart på den ene sida. Alle tre kom rolig beitende mot meg, men på 10-12 meters avstand ble de oppmerksom på kameraklikkene. Dermed ble de stående anspente og trippet litt frem og tilbake. De var for nysjerrige til å bare stikke av, men for mistenksomme til å komme for nærme. Vinden var heldigvis for meg slik at trekken kom fra dyra mot meg. Etter hvert dukket det opp flere dyr i enden av myra, og inne i skogen kunnne jeg se gevirstenger som bevegde seg. Samtidig hørte jeg det første forsiktige brølet. Det var helst koller og kalver som kom ut på myra, og den neste som kom hadde også vært i sølegropa. Ei svart kolle kom løpende rett mot meg med munnen åpen! Dette måtte være miss Piggy!
På bare noen meters avstand bråstoppet miss Piggy og snudde tvert om! Så dro hun inn i skogen og ble stående og se mot der jeg satt. Det kom stadig nye dyr i enden av myra. Noen dro opp på neste avsats, mens andre fulgte skogkanten. Bukken inspiserte flere av kollene uten at de var særlig villige, og han måtte jage en mindre bukk. Selv om noen av kollene var mistenksomme til der jeg satt, fortsatte de fleste å beite. Til sammen så jeg ca 15 dyr, og de var på myra og i skogkanten foran meg i nesten en time før de forsvant videre oppover. Det ble en del bilder, og når miss Piggy rister av seg en del av gjørmebadet kommer bukken brølende i skogen like bak. Det hører med til sjeldenhetene å få oppleve så mye hjort over så lang tid og med så mye forskjellig adferd. Det var en strålende morgen! Håper bildene faller i smak...
Utforskinga av Eidsvika fortsetter. I går dumpa eg borti ein liten bekk kor dette bildet låg og venta. Kan hende at lauvet på den framste steinen ikkje låg der men elles var det vel omtrent slik...
Teknisk: E-3 med 11-22mm ved 14mm, 6 sek lukkartid, f11, ISO100, polarfilter og stativ. Beskjært oppe og til høgre.
]]>
Jeg bruker Olympusutstyr og er godt fornøyd med 4x3 formatet. Men av og til ønsker jeg bildet litt strammere. Ofte da ender jeg med en beskjæring nær 1x1. Dette bildet er et eksempel på det. Motivet er igjen Kvitenuten. Denne gang med sol på toppen...
Teknisk: Olympus E-3, 11-22mm ved 11 mm, 1/3 sek, f11, ISO100, polarfilter og stativ
Hjort finnes etter hvert de fleste steder i Norge sør for Saltfjellet i Nordland. Det skulle gi muligheter for flere gode bilder av dette dyret, i forskjellig typer miljø og i ulike situasjoner. I oktober er bukkene svært aktive med brøling, feiing, bading i sølegrop, oppsøking av koller og dermed også muligheter for slåssing! For å kunne oppleve noe av dette er det en forutsetning at det er flere dyr i området, og for at bukkene skal brøle må det være andre bukker til stede som kan gi konkurranse. I tillegg bør det ikke være for mye forstyrrelse fra mennesker, for da minsker fort aktiviteten. Med jakting i et slikt område er det nok å felle en stor bukk så kan det stilne helt av i den lyse del av døgnet.
Nord i Rogaland og i Sunnhordaland finnes mange gode hjorteområder, men bare noen få plasser er det såpass lite forstyrrelse at bukkene brøler hele dagen. I flere dager har jeg opplevd hjortebrunsten og mye brøling, men det er ikke lett å komme disse dyrene på fotohold. Mye dårlig vær og uforutsigelge vinder gjør det ikke lettere. Noen bilder har det blitt, og en fin opplevelse var møte med denne lille bukken. Den var riktignok mer interessert i mat enn brunst, og det kom ingen lyder fra den. Jeg brukte et zoomobjektiv og stilte inn på 120 mm på det øverste bilde for å få dyret i det flotte landskapet den gikk i. Jeg håpte at dyret ville komme på fremsiden av buskene og dermed noe tydeligere frem, men hjorter er vanskelige å diktere 
. Senere brukte jeg 300 mm og fikk studert geviret som faktisk hadde 9 tagger, 4 på venstre og 5 på høyre side.
Etter at dyret hadde passert og jeg konsentrerte meg om en brølebukk som når som helst kunne dukke opp lenger fremme, brøyt plutselig sola gjennom og skapte et fint lys. Og da jeg snudde meg for å se hvor langt den lille bukken hadde kommet, sto den fint og beitet litt nede i lia. Jeg måtte vri meg helt rundt for å få bilder, og jeg risikerte at storbukken ville komme og se meg fra feil side. Jeg ble imidlertid ferdig med den lille bukken før den store kom, men den kom i et annet miljø og det ble langt kjedeligere bilder selv om den brølte. Bildene som følger er tatt på 200 ISO, blender 2,8 og 1/100 til 1/200 sekund.
Det fine veret fredag blei nytta til ein liten kveldstur på heia. Haust og nysnø gir fine motiver. Alle bildene er tatt med Olympus E-3 og Stativ. Olympus 11-22, ISO 100 på nr 1 og 3, Olympus 50mm + 1,4 telekonvertor, ISO 250 på nr 2. Nr 3 er eit HDRbilde
Eg håper dei me såg som låg i telt ved Moavatnet kom seg heim før veret satte inn..
Suldal IL hadde flytta avslutningskampen i 5. divisjon avd 3 frå Prestavikjo til banen på Eide. Nydeleg spelever (for gjørmerugby) gjorde sitt til at det blei ein severdige kamp eg berre måtte prøve å få nokre bilder av. Suldal vann 3-0 mot Lura og enda dermed på 3. plass på tabellen.
Ha ein heftige fest i kveld. Vel fortjent!!
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 40-150 f3,5-4,5. ISO 800 (stort sett)
]]>
Det er brunst i hjorteliene og bukkene har begynt å brøle i igjen. I noen områder har de faktisk holdt på et par uker allerede, mens andre steder er de såvidt kommet i gang. For meg som naturfotograf er dette et av årets høydepunkter, og det meste av fritida brukes i områder der det er tett med dyr. Hjorten er en meget fascinerende skapning, og den er svært lite forutsigbar. Den har svært skarpe sanser og er vanskelig å komme inn på. Det betyr at det kreves mye tid, kunnskap og forberedelse for å få gode bilder. Det lar seg ikke "kjøpe" bilder av ville hjorter som det etter hvert ser ut til å kunne gjøre med ganske mange andre arter. Det er blitt en trend at norske naturfotografer reiser til bestemte plasser for å fotografere dyr eller fugler som er mer eller mindre faste gjester på fôringsplasser eller liknende. En kommer til dekket bord, noe som også betyr at mange fotografer får like bilder. Jeg tror nok at gleden av å ha bilder av en vanskelig art blir noe dalende etter hvert som "alle andre" også får de samme bildene av arten i det samme miljøet!? Gleden ville blitt betydelig større hvis en hadde jobbet målretta over lenger tid selv, for til slutt å få de bildene som en var ute etter. I alle fall er det sånn jeg opplever det, og det har etter mange år i hjorteliene blitt et betydelig antall bilder av hjort i forskjellige situasjoner og i ulikt miljø. Bildene som følger denne bloggen ble tatt på lørdags morgen med noe skodde og vanskelige lysforhold. Lukkeren var 1/50 sekund, blender 2,8 og ISO 800. Vi var to fotografer som ventet på at bukken skulle komme brølende over myra, men i stedet kom det ei kolle og en kalv beitende i mot oss. Først da kolla var på 15-20 meters avstand ble hun oppmerksom på kameraklikkene og noe "merkelig" blant brakebuskene i myrkanten. Dermed trakk de tilbake til andre sida av myra og ble stående og bjeffe litt på oss før de etter vert stakk av. Kanskje blir det bilder av brølende bukk neste gang?
Eidsvika er ein av dei nye "naboane" mine. Og det var på høg tid at eg fekk meg ein liten morgontur der. Flottare enn eg trudde og nærmare enn eg trudde. Ein fin kombinasjon.. 
Alle bildene er tatt med Olympus E-3 og Stativ. Diverse linser.
]]>
Hadde nokre flotte dagar på Hardangervidda i august. Turen starta i Valldalen og slutta i Kinsarvik 5 dagar seinare. Det blei topptur til Hårteigen, fin fisk, fundering over kulturminne og trivleg gjensyn med fjellfloraen.
Her er eit bildespel frå turen.
]]>
Det er et par uker siden reinsdyrbukkene feide geviret og gjorde klar til høstens store begivenet. Nå nærmer tida seg med stormskritt, og disse to bukkene har allerede hatt flere innbydes oppgjør om hvem som skal bedekke simlene når den tid kommer. Bukken til høyre ser ut til å være på vikende front her, men var nok den mest dominante av de to. Foreløpig var det bare forsiktig fekting med gevirene, senere blir det nok mer alvor i kampene.
Hjorten er et spennende dyr! Men den er vanskelig å ha med å gjøre, ettersom den er svært sky og oppmerksom på alle farer, og den har svært gode sanser. Jeg har brukt mye tid på å få bilder av hjort i forskjellig miljø, av ulike kjønn i forskjellig lys, og til ulike årstider. Selv om jeg nå har gitt ut ei bok om hjorten, er det ennå mange motiver jeg mangler, for eksemplel stor bukk med bastkledd gevir i sommerskog - gjerne med litt flott lys. Det har blitt lite hjortebilder denne sommeren, men de siste ukene har lysten til å oppleve hjort kommet sterkt tilbake igjen. Så mellom fisketurene har jeg derfor oppsøkt noen av mine faste posteringsplasser der muligetene for bilder av hjort i godt miljø alltid er til stede. Denne kvelden var jeg i ferd med å pakke sammen da jeg oppdaget et rødbrunt dyr mellom trærne. En spissbukk var på vei mot meg, og den hadde allerede sett noen av bevegelsene mine da jeg reiste meg. Nå kom jeg meg forsiktig ned og klarte å få kameraet på stativet igjen. Det ble noen bilder av spissbukken i skogsmiljøet på 1/15 sek, blender 2,8 og 800 ISO med 300 millimeteren.
Fleire finn vegen til SuldalFoto. I løpet av juli 2008 var det 744 besøk på nettsida. Same månad i år var besøket auka til 2339. Statistikken viser at tendensen er positiv.
Dei fleste som opnar nettsida kjem direkte, dvs gjennom egne favorittar, lenke i e-post eller gjennom å skrive url i adressefeltet. Mange kjem og via søk, dei fleste frå Google og Bing.
Dei som kjem via lenker på andre nettstader utgjer omlag 10 prosent. Denne prosentsatsen er aukande då fleire legg oss til på sine nettstader, både lokalt og i naturfotobloggar landet over.
I vår eiga bloggliste (feeds) til høgre viser dei 10 siste artiklane frå eit utval fotobloggar. Og stadig vurderer me nye. Desse er i vårt utval i dag:
- Terje Sylte Blogg
-
WildPhoto (Roy Mangersnes)
-
Naturfokus (Ole Jørgen Liodden)
-
NATUR I FOKUS (Helge Helland)
-
Ord og bilder (Monika Frisvold Vågan)
-
Villmarksbilder (Kai Jensen)
-
MI FOTODAGBOK (Harald Lygren)
-
Fotojakt (Linda Grønseth)
-
Fet Naturfoto (Henrik Strømstad)
-
Laberg Photography (Geir Ole)
-
Fuglebilder.no (Christian Tiller)
-
Natur i bilder (Rune Sveingjerd Karlsen)
- Bjørn Einrem's blogg
- Jan Kåre Ness - tur og fotoblogg
Etter en tur på fem dager i høgfjellet mellom Suldal og Bykle var det meget interessant å treffe på en ilsint lemen på turen. Når det er lite lemen i fjellet, vil de få som er å se normalt være sky og kjappe til å komme seg i sikkerhet. Det er når det blir mange at de lett blir stressa og farer opp på lang avstand. På hele turen så vi et lemen til og kun en fjellvåk, så det er ikke mye som tyder på at det skulle være mange av de. Hvorfor ble så denne så eitrende sint og ikke heller stakk av? Det kan jo hende at det er noe i emning, og at det snart vil bli et yrende liv igjen? Det er lenge siden sist vi hadde et godt lemenår i disse fjelltrakter.
I lia ovenfor Svartepoddtjern fant vi også ei dyregrav. Den virket helt inntakt og det var spennende å se hvor slike dyregraver blei plassert i terrenget. I den samme lia var det nesten bare en naturlig plass å komme opp eller ned. Med andre ord et sted dyrene ville gå med ujevne mellomrom. Dessuten var det mer enn nok stein til å lage ledegjerder som ville tvinge dyra i riktig retning. Og vi så reinsdyr, to stykker bare et par hundre meter lenger oppe i lia.
Det er mye revevalpar å sjå på naturfotografane sine bloggar for tida. Så då fikk eg lyst å vise nokre bilde eg og. Dei er riktig så gamle, fotografert på ExtraFilm Crome 100 med favoritten Olympus OM2 i 1988.
Staden var nordaust for Litlos på Hardagervidda. Det var tid for mat og eg satt meg ned ved nokre store flyttblokker. Der lukta det ikkje godt. Då eg undersøkte dette nærare var det ikkje tvil om kva eg hadde dumpa borti. Ein revevalp låg å sov.....
Bilda og historia bak er sidan den gong vist og fortald til 15-20 000 sjette til niandeklasse elevar. Og kvar gong den sovande reven dukkar opp på lerretet er reaksjonen den same: - Åååååå, så søt. Reaksjonen på det påfølgande bilde då reven vakna pga av kameraklikket er like fast: Humrande latter.
Eg kan nok trygt seie at desse bilda er dei eg har fått mest positiv respons på. Om dei i dag fotografisk sett held mål, er ei heilt anna sak.
Har vore eit par dagar i Kvanndalen landskapsvernområde nord i Suldal. I 11-1200 meters høgde ligg eit lag fyllitt som gjer at her er rikt med planter. I sørvendte lier står dei; fjellsmelle, bergfrue, skogstorkenebb, rosenrot, småsmelle, taggbregne og mange fleire. Sjølv raudsildra kunne ein ennå finne i blom, ein art som normalt viser seg frå si flottaste side så snart snøen forsvinn.
Her er tre bilde frå turen.
Øvst: Blåklokke. Nikon D200, Tamron 90mm, 1/1000 sek., F2,5, 320 iso, stativ.
Midten: Tiriltunge. Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 1/250 sek., F8, 200 iso, kamera på bakken.
Nedst: Rosenrot. Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 1/60 sek., F10, 200 iso, frihand.
Etter å ha gjort ferdig boka "Det brøler i hjortelia", har jeg i en lengre periode gjort andre ting enn å gå etter hjorten. Jeg har nok sett en del hjort fra veien, men de aller fleste hjortebildene mine er tatt ute i felten, og det er derfor blitt lite nye bilder. Å få gode bilder av hjort krever mye tid og mange timers stillesittende venting. Dermed går en også glipp av mange andre motiver. Når en sitter på post og lyset plutselig blir fantastisk fint burde en kanskje prioritere å ta noen landskapsbilder, men mye bevegelse i terrenget vil skremme hjorten og det er jo dumt å ødelegge for gode hjortebilder i det samme flotte lyset! Hvis den bare hadde kommet når lyset er på sitt beste! Det gjør den vanligvis ikke...
I går kveld var jeg en ny tur i godt hjorteterreng. Det betyr minst en halv times gange i bratt terreng, noe som jo også er god trim. Jeg posterte i en gammel, åpen furuskog der kveldssola ofte gjør lysstemningen fantastisk, noe som også var tilfelle i går. Jeg satt noen timer, men hjorten kom ikke. Da sola hadde gått ned og lysmåleren viste 1/20 sek på 400 ISO, startet jeg hjemturen. Etter hundre meters forflytning sto de der, ei kolle og en kalv. Jeg klarte såvidt å klargjøre stativet med fotoutstyret uten at dyra ble mistenksomme. Det virket som de hadde beitet ei lang stund allerede, for ganske snart la de seg ned for å kvile. I stedet for bilder i godt lys ble det altså litt "tammere" forhold da jeg endelig fikk noen bilder. På det øverste bildet legger kolla seg ned og er derfor i bevegelse. På det nederste bilde er kalven i bevegelse og derfor noe uskarp. Det kan ikke bli perfekte bilder hver gang, men når det gjelder hjort er det fryktelig langt mellom hver gang...
Med et par dager langs vestlandskysten for å selge hjortebøker, ble det tid til en kveld på fugleøya Runde. Som naturmenneske er jeg en utprega skog- og fjellmann, og kjenner derfor lite til kystens fugler. Når jeg først var på disse kanter, måtte jeg prøve å få noen bilder av den særprega fuglen med det flotte navnet: Lunde! Den var like flott i virkeligheten som på bilder, og den var omtrent like tillitsfull som ei hormonforstyrra røye.
Det er vanskelig å forstå hvordan evolusjonen har fått frem en sånn vakker skapning som Lundefuglen. Hvordan kan den ha fordeler av et slikt nebb, og med sånne farger?
Lundefuglen har desverre havnet på den norske rødlista over trua arter der den er oppført som sårbar (VU). Dette fordi bestanden har hatt en dramatisk nedgang en ganske lang periode.
Jeg satt i Lundeura en times tid og observerte ganske mange hundre fugler som kom inn og som fløy ut igjen. En eneste fugl hadde fisk i nebbet, og den forsvant lynfort inn til ungen i reirhullet sitt. Matmangel er altså problemet, og det er selvfølgelig menneskelig aktivitet og i hovedsak lakseoppdrett som er årsaken.
Me var på Jelsa eit par dagar i forrige veke. Overnattingsbesøk hos gode vener. Her er eit par bilder derifrå. Begge er tatt med Olympus E-3 og 11-22mm. Det over er eit HDR bilde. Det nederste er eit studium av ein fjørepytt..
Var ei helg ved Mostøl (Suldal) litt tidligare i sommar. Bilda eg viser her blei tatt på ein sein kveldstur langs Storåna nedstrøms Jonstølen. Det var ein Sigma 10-20mm som blei mest nytta på denne turen, bl a på alle under. Eksponeringa varierte frå 2 til 13 sekund. 100 iso, stativ.
Smørslagenuten ligg ein liten halvtimes gange frå Strandalshytta. Den er ikkje grunnen til at folk går der. Det er det Smørslagjo som er, den spesielle steinen me ser rett under nuten. Men eg tok bildet litt ifrå og då er det sjølve nuten som er ankeret i bildet. Kveldssola var så vidt innom denne kvelden men det var nok til å heve bildet litt.
Teknisk: Olympus E-3 med 11-22 objektivet ved 11 mm. F11, ISO100 , 1/13 sek. Polariseringsfilter og stativ.
]]>
For et års tid siden besøkte jeg Vrål Øverland i Hellandsbygda i Sauda for å ta bilder av solblomen som vokser der. Den gang var jeg litt seint ute, og plantene var for det meste avblomstra. I år var jeg litt tidligere ute, og nå sto de i full blomst. Fremdeles var det 80-100 individer der, og fremdeles gjør Vrål jobben med å slå på sensommeren. Dermed vil denne populasjonen av solblom (Arnica montana) forhåpentligvis overleve ei stund til. Den er sannsynligvis avhengig av at det blir slått, ellers vil en del andre planter raskt utkonkurrere den. Solblomen har gått mye tilbake de siste årene, og den er derfor oppført som sårbar (VU) på den norske rødlista. Takk til Vrål for den gode jobben han gjør!
Solnedgangen er flott å sjå på. Difor er den og eit av dei mest "utslitte" motiva me har. Kven har vel ikkje eit bilete av ein eller annan solnedgang liggande i ei skuff eller i eit album heime? Enkelte fotografar skyr dei som pesten. Ein klisjè seier dei. Utbrukt.
Eg er ikkje der, ikkje endar eg der heller, vonar eg. Så de skal få ein solnedgang frå meg i kveld. Tatt sist søndag i Stranddalen. Skal eg vere litt sjølvkritisk må eg innrømme at det er ein ganske ordinære solnedgang. Men den er tatt på ein av dei flottaste stadane me har i heiå!
Teknisk er det som vanlig tatt med Olympus E-3 kamera og 11-22mm objektivet. ISO100, f11. 5 bilder satt saman ved Enfuse i Lightroom. Bildet nedanfor er frå eit knips på 0,6 sek.
]]>
Som fluefisker er det alltid morsomt å være ved elva når det vaker. Og vaking skjer som regel når det er mye insekter på overflaten, som igjen gjerne betyr klekking av den store elvedøgnflua Ephemerella aurivillii i elva mi. Ørreten stiller seg opp på bestemte plasser der tilførsel av mat er god og der strømhastigheten ikke er for stor. Dersom fisken får være i fred, vil dette ofte være kloss ved bredden der det ikke er for dypt. På dette bestemte stedet har det i år vært en ganske stor fisk som har vaket jevnt og trutt. Den står lagelig til for fotografering og den har derfor blitt "fredet" mot fluefiskere. Trolig er den omkring 60 cm og med den kondisjonsfaktoren de fleste fisker har i denne elva, betyr det at den kan være nærmere 3 kilo!
Her har den vandret noe nedover for å hente en døgnflue som passerte. Ganske snart er den tilbake på sin faste plass. Og vakingen fortsetter.
Me valte Joomla som publiseringsløysing då me lanserte SuldalFoto.no i januar 2008. For å få ei einsidig nettside inkluderte me bloggen i løysinga, ikkje i eit eiga bloggprogram som er meir vanleg.
Fleire har spurd kvifor det ikkje har vore mogleg å gi kommentarar. For det første har ikkje Joomla denne muligheita inkludert i sin ”grunnpakke”, berre som tilleggskomponent. For det andre såg me vel ikkje heilt behovet for dette då me lanserte nettsida.
Men no opnar me for dette. Kommentarfeltet blei lagt til for nokre dagar sidan.
Legg til eit bilde eg tok for nokre dagar sidan. ”Jarle i solnedgang” er kanskje ikkje som ”Elg i solnedgang”, ELLER……..
]]>
Haugesunds avis i dag:
– Det er en vanvittig økning i hjortebestanden, sier Vidar Lunde.
Naturfotografen, som er bosatt i Suldal, har tilbrakt mye tid i naturen de siste årene for å fotografere hjort.
Nå har han gitt ut en egen bok om hjorten.
– Den store hjortebestanden går ut over det biologiske mangfoldet. Blåbærlyngen er fullstendig nedbeitet enkelte steder. Det fører til at smågnagere, storfugl og insektarter, som er avhengig av lyng, ikke har formeringsmuligheter, sier Lunde.
Me er endelig komne i nytt hus. Langt ifrå arbeidsledige endå men likevel inne. I dag fekk eg og internett til å virke igjen og då var det på tide å sjå litt på bloggen. Bildet er frå Sandsa og er tatt på den første heiaturen eg har hatt på leeeenge. Det er frå sist søndag. Noko fantastisk bilde er det ikkje men det var herlig å vere på tur med ungane igjen og sjå korleis dei gledde seg over sommaren. Eg er tilbake!
Teknisk er det omtrent som vanlig.. Olympus E-3, 11-22mm ved 19mm. F8, ISO100, frihånd.
]]>
Var innom gravrøysene på Ritland i Suldal ein tidleg morgon. Her ser du nokre av bilda som blei til.
Jernaldergravfeltet (300-1050 e.rk.) er med sine 40-50 gravhauger det største i Rogaland. Gravhaugane ligg på ei fin sletta ned mot Suldalslågen. I følgje kommunen sin kulturminneplan er det gjort funn av knivblad, klingnaglar frå ein båt, jernsager, perler, snellehjul, leirkar og anna i dei haugane som er undersøkte.
]]>
Da jeg vokste opp hendte det aldri at en fikk flått på kroppen etter en tur i skogen. I dag er det vanlig med flått de fleste steder med litt skog. Selv i de innerste fjordarmer og ganske høyt over havet er det nå mulig å få disse små edderkoppdyra på seg. Utbredelsen ser ut til å følge hjorten og i enda større grad rådyr. At vi ikke lenger har lange perioder med med mindre enn ti kuldegrader om vinteren vil også øke mengden av flått. Skaubjønn, hantikk og blodmidd er andre navn på skogflåtten (Ixodes ricinus), som er en type midd som lever parasittisk ved å suge blod av fugler og pattedyr. Dermed kan de også spre sykdommer der borreliose er den vanligste. Skulle en få flått på seg er det derfor viktig å få den av så fort som mulig og helst før det har gått et døgn. Går en i skogområder med mye flått bør en sjekke kroppen etter turen. Å fotografere flått i sitt naturlige miljø er ikke så veldig lett. Først må en finne et individ og det er betydelig vanskeligere enn å få de på kroppen. De er jo bare en millimeter eller to og derfor ikke så lett å se. Etter å saumfart blåbærlyngen noen timer fant jeg et individ som det ble noen bilder av.
]]>
Da er boka "Det brøler i hjortelia" klar for salg! Etter mer enn 20 år i hjorteliene er det blitt en del opplevelser og et billdemateriale som dekker det meste av hjortens liv, og som derfor kan være av interesse for hjortejegere, naturfotografer, spesielt dyreinteresserte og generelt naturinteresserte mennesker. Boka er på 168 sider og inneholder nesten 200 bilder. Den er gitt ut på Suldalfoto Forlag og vil nok i stor grad bli distribuert i nærområdet. Du vil derfor ikke finne den i noen bokhandel på østlandet eller nord for Bergen med det første, så skulle du være interessert så kan du bestille den via linken oppe på siden. Der kan du også se forsiden, baksiden, innholdsfortegnelse og lese et kapittel før du eventuelt bestemmer deg.
Bildet øverst er en av to 11-takkere som jeg fuglte en hel høst. Noen drar kanskje kjensel på bildet? Det prydet forsiden på bladet Villmarksliv så tidlig som i 1995. Meget hyggelig er det at Villmarkslivs lesere mente at dette er det nest beste forsidebildet bladet hadde hatt frem til kåringen for noen år siden. Det nederste bildet er en 14-takker fra det samme området, men fotografert året etterpå. Dette året var denne bukken den eneste virkelig store i området, og det var derfor heller lite brøling. Året før med to like store 11-takkere var det brøling døgnet rundt fra slutten av september til den siste dagen i oktober. Og for de som vet hva et hjortebrøl betyr for intense naturopplevelser, de vil forstå hvor fantastisk den høsten var! Med den vanvittig store hjortebestanden vi har fått (nå er den blitt for stor!), skulle det være mulig for de aller fleste å få oppleve noe av det hjortebrunsten i oktober kan by på...
Sjølv om stålorm er ei øgle utan bein trur mange den er ein slange. Difor er ein gjerne også redd for den. Når den kjem nær huset, t.d. ved ein komposthaug som kan vere ei god matkjelde, dreper noen dette ufarlege dyret utan grunn.
Då er det betre, som på bilde, å vere litt nysgjerrig på denne skapningen, for så å gi den fridomen tilbake.
Bilde blei tatt for nokre dagar sidan på frihand med D200 påmontert ein 18-200mm.
Det er høytid for blomsterstøv. Mange arter sender no den hannlege befruktningeininga ut med vinden for å treffe eit passande blomsterarr. Og til pollenallergikarar si forarging gjer dei dette i store mengder. Dei må sikra seg at i det minste noko pollen kjem fram der det skal.
I går fotograferte eg noko av blomsterstøvet som gikk til spille. Og her ser du resultatet.
Fuglesang hører våren og forsommeren til, og de forskjellige artene kan som regel lett bestemmes på sangen. Arter som kjøttmeis, bokfink og gjøk har enkle strofer som er lett å kjenne igjen, mens arter som måltrost, svarttrost og rødstrupe har et mye mer variert lydbilde og skifter ofte tema. De har likevel en stemme eller spesielle lyder som gjør det lett å artsbestemme fuglen som lydene kommer fra. Rødvingetrosten har sine dialekter som kan være vanskelig å kjenne igjen fordi det kan være så stor forskjell, og noen arter er svært flinke til å imitere andre. En av disse er gulsangeren som har et fantastisk repertoar av forskjellige lyder. Bortsett fra noen knirkelyder som gjerne går igjen, kan gulsangeren variere sine strofer i det uendelige, samtidig som den fletter inn lyder fra andre fugler i sangen sin. Av andre norske fugler er det vel bare myrsangeren som er på høyde med eller til og med overgår gulsangeren. Myrsangeren er imidlertid sjelden i Rogaland, mens gulsangeren er ganske vanlig i litt åpen løvskog.
I følge purist og tørrfluefisker Øystein har han fisketørke for tiden. Kristi himmelfartsdag var det noe klekking av døgnfluer og tilsvarende vaking. Og selv om Frode tok flere og større fisker, ble det likevel noe på kroken til Øystein også. Her er således et bevis på at fisketørken er slutt. Denne var riktig nok litt under en kilo, kanskje er det derfor han ser litt mellomfornøyd ut og ikke føler seg helt ute av tørken enda?
All ørret over 40 cm blir sluppet ut igjen. Denne var 45 cm.
Det har ikke skjedd for mye på fiskefronten den siste tida, men i regnværet på søndags ettermiddag hendte det plutselig noe. Først et par forsiktige vak, så flere vak og da så vi de små døgnfluene som kom seilende. Det var den store strømdøgnflua - Baetis rhodani - som klekket. Det var faktisk mellom fem og ti forskjellige fisker som vaket, og noen ganger vaket flere samtidig! Svært uvanlig så tidlig i sesongen.
Jeg var klar med fluestanga og serverte ei som vanlig litt for stor fallskjermflue. Etter en del kast var det en fisk som tok, men da jeg løftet stanga kjente jeg ingen ting. Neste mann var Sjur. Etter noen fluebytter klarer han å kroke en fisk, men noen få strakser senere sliter fortommen
. Øystein er i gang litt lenger nede da regnværet plutselig gir seg. Og sannelig er det slutt på vakinga også
. Mindre enn en halv time sto det på. Ingen fisk, men utrolig moro!! Vi er i gang...
Fikk lyst til å visa enda eit bilde av gråsporv, eller var det egentleg av hegg? Iallfall er det no slik at det lille treet som sporven så ofte sit i, no blomtrar med sine kvite velduftande blomsterklasar. Så då blei det eit nytt motiv......
Teknisk: Nikon D200, Sigma 100-300mm ved 300mm, 1/350 sek ved f5,6, iso 250, stativ.
Så må eg seie at eg har vore å sett prøvetrykket av Vidar si nye bok, "Det brøler i hjortelia". Den blir kjempebra. Sjå meir.
]]>
Etter at eg flytta til Kvilhaug tok det fleire år før gråsporven dukka opp. Det til trass for at den var vanleg å sjå ved andre hus berre få hundre meter unna. No er den ein av dei vanlegste fuglane eg har rundt huset. Den er ivrig på foringsbrettet og stadig å sjå i hønsegarden. No om dagen plukkar den med seg dun og fjær for så å fly bort. For enda har eg ikkje hekkande sporv her, utruleg nok.
Studier frå fleire delar av Europa har vist at talet på gråsporv har minka dramatisk dei siste 25 åra. For å danna eit bilde av bestandsutvikling i Noreg finst det eit kartleggingsprosjekt på miljølære.no.
Begge bilde blei tatt i går med :
Nikon D200, Sigma 100-300mm ved 300mm, 1/500 sek ved f6,3, iso 200, stativ.
Det har desverre ikke vært så stor aktivitet på sidene her i det siste. Det er travelt både her og der, og mye av tida har gått med til å legge siste hånd på ei bok om hjorten som nå ser ut til å bli klar til begynnelsen av juni. Den blir gitt ut på Suldalfoto Forlag som ikke har all verdens distribusjonsnett, så mye av salget vil foregå gjennom disse sidene. Dette vil jeg komme tilbake til.
Jeg har hatt noen netter på tiurleiken, og der var det kamp mellom to haner flere ganger. Selv om sjefstiuren i bakgrunnen nærmest banket opp den andre tiuren, klarte den ikke helt å bli kvitt plageånden som stadig kom inn på arenaen når det nærmet seg klimaks. Røya i mellom de to kamphanene ser ut til å være i villrede, men sjefen kom i stor fart og fikk den andre av gårde. Først litt rundt leikområde, så videre nedover i skogen. Snart var sjefen tilbake og paret i alle fall tre av røyene som hadde samlet seg. Det var ikke alt for lyst da dette skjedde, og bildene er tatt med 120-300 mm innstilt på 120mm, ca 1/10 sekund, blender 2,8 og 500 ISO.
Det er mykje nytt i den digitale fotoverden. Dette er min lille testserie for såkalt timelapse: Eit par timar ved ei kvitveistue og Suldalslågen er gjort unna på nokre få sekund......
Bilda er tatt i dag formiddag.
]]>
Det er fast på "programmet" kvar vår: Å ligga i puter av kvitveis og foreviga nokre av dei gjennom kameralinsa. Her viser eg nokre av årets utgåver, denne gong av den lilla typen som alt hadde sett sine beste dagar.
Teknisk:
Øvste: Nikon D200, Tamron 90mm, , 1/2 sek ved f4, iso 200, stativ.
Nedste: Nikon D200, Tamron 90mm, , 1/2 sek ved f5,6, iso 200, stativ.
Paddebryllupet var over på mindre enn ei uke i år. Og når det ikke lenger var padder å se i vannet, var det til gjengjeld svært mange døde padder å se rundt vannet. De fleste av dem hadde trolig hatt besøk av blodigler på kroppen mens de var i det våte element. Ved å trø litt på myra og sende bølger utover i vannet, så tar det ikke så lang tid før en ser blodigler som kommer svømmende. På det øverste bildet er det tre stykker som alle har oppnådd en ganske god størrelse i løpet av paddebryllupet. I utstrekt tilstand er de minst 15 cm! Sannsynligvis er dette det eneste blodmåltidet de får i løpet av året.
Var ein kveldstur langs lågen ein kveld. Her er "resultatet".
Teknisk: Olympus E-3, 11-22mm ved 11mm, f11. 5 bilder satt saman i Enfuse i Lightroom.
Det har vært ganske mildt de siste dagene, og snøgrensa stiger i terrenget. Ute ved kysten i Ryfylke har det vært snø- og isfritt lenge, så her har tranebæra vært tilgjengelig ei god stund. Det er ganske herlig å kunne plukke seg en neve bær om våren og kjenne den gode smaken. Tranebær er i utgangspunktet svært sure, men blir bedre når de har ligget under snøen og gjennomgått en kuldeperiode. De minner om tyttebær, men har en litt fuktigere konsistens. Næringsinnholdet skal også være omtrent som tyttebær.
For et par dager siden dukket de første paddene opp ved tjernet i bakgrunnen. Det var hannene som kom fra overvintringsplassene og gjorde seg klar til bryllupet. I går dukket de første hunnene opp, og de ble straks innvadert av hanner. Hunnene er litt større enn hannene, og de bærer med seg en hann ned til vannet. På veien vil de bli overfalt av flere kåte hanner som venter på en ledig hunn. Bryllupet foregår litt over ei uke. I motsetning til frosken har paddene giftkjertler i huden på ryggsida, og de er derfor lite utsatt for å bli spist. Derfor er de heller ikke særlig sky, og det er lett å få de bildene du vil ha.
Begge bildene er tatt med 17-40mm objektiv, det øverste på 23mm med 1/80sek, blender 14 og ISO 400, mens det nederste på 33mm med 1/100sek, blender 9 og ISO 320.
Vel, det er vel ikkje noko samanheng mellom appelsinhud og påskesola, likevel: Ta ikkje sjansen, bruk solkrem!!!
God påske.
Førstkommende onsdag blir det foredrag for innfødte og hyttefolk i Vadla i Jøsenfjorden. Der skal jeg vise bilder og snakke om hjortens liv gjennom et år. Hjortebestanden er jo stadig i vekst, og mange steder er den blitt for stor! I Suldal kommune ble det felt 388 dyr høsten 2008, mot 277 året før. Det er en ganske stor økning selv om det var 14 dager lengre jakt i 2008. Det er nå snakk om å senke arealkravet for å felle hjort, som igjen betyr at det blir økte fellingskvoter. Det er viktig å holde bestanden på et fornuftig nivå slik at bøndene ikke taper alt for mye beite til sine husdyr, at hjortebestanden ikke vil redusere det biologiske mangfoldet og at det ikke blir for mange trafikkskader!
Jeg holder foredrag om både hjort og andre ting med ujevne mellomrom. Du kan lese mer om det ved å gå inn på "Vidar Lunde" og så til "Foredrag". Dersom du vil jeg skal holde foredrag i ditt distrikt er det bare å ta kontakt.
]]>og havet gir. Denne gongen er det i ferd me å gi frå seg ein utslitt lenestol. Frå Ferkingstad på Karmøy.
Teknisk: Olympus E-3,Olympus 70-300 ved 239mm, 1/1600 sek, f5.4, ISO400, frihånd.
]]>
Det gikk dårlig med opplevelser omkring haukebryllupet i år. Bare ved ett av fire haukereir har det vært noe skriking i nærheten, men også der så det ut til at hauken ikke ville bruke reiret i år. Det har ikke lykkes meg å finne de nye reirene som hauken da sannsynligvis har begynt å bygge. Så da får en finne noe annet å fotografere!
Hasselen har blomstret ganske lenge nå, og de røde hunnblomstene som en gang skal bli til nøtter, har sett sine beste dager. Rart å tenke på forresten, at disse knøttsmå fargerike blomstene om en del måneder skal bli store klaser med velsmakende nøtter som vi knasker i oss til jul! Eller som vi gjerne fôrer ekorn og småfuglene med! Vi er jo ikke alene om å hamstre fra nøtteskogene. For du er vel ute og høster fra naturens overskuddslager du også? Eller du kanskje foretrekker å kjøpe de på Rimi?
Hva så med hannblomstene eller hannraklene til hasselen? De er betydelig større enn hunnlomsten, og de sender ut store mengder pollen som skal treffe de røde hunnblomstene. For ellers blir det jo ikke nøtter. Kanskje du har kjent på det allerede? Pollen er for mange det samme som allergi, og sesongen for den slags begynner gjerne med hassel i disse tider. På tide å ta en tur til fjells om du blir alt for plaget...
Å byggje hus krev tid. Altfor mykje tid. I alle fall om ein skal halde alle trådane sjølv og i tillegg er på kurs ein annan stad i landet 3 dagar i veka... Bortsett frå det er det ikkje noko i veien for å ta gode bilder for tida. Eg køyrde kolonne over Haukeli sist søndag og alt eg kunne tenke på var dei fine motiva eg glimtvis såg innimellom snøføyka!
Når eg tilslutt får tid, eller rettare sagt tar meg litt tid, er det greitt å søke dei gode gamle plassane. Og kjende motiv. Har eg ikkje vore ute og fotografert på ei stund, kan eg vere sikker på at minst halvparten av dei bilda eg har med heim på minnebrikka er frå ein bekk, eit tjern, sjøen eller Lågen. Sånn er det berre.
Dagens bilde er ikkje noko unntak. Det er teken på kloss i vegen mellom Jelsa og Grønnevik. Ein fin foss eg har fotografert før men med akkurat passe vannføring den dagen eg tok meg litt tid..
Teknisk: Olympus E-3, 11-22 mm ved 18mm, ISO 100, Stativ. HDR av 5 bilde satt saman i Lightroom med Enfuse plugin.
Eg håper å vere i hus ein gong i mai og at ting normaliserer seg litt då..
]]>
Har vore ein tur i Hamrabøheia i dag. Der var det omlag 15 cm nysnø, og ikkje eit teikn til hverken rype-, ski- eller scooterspor.
Det øvste bilde er frå Hamrabøelva like nedstrøms Grunnavatn. Det andre er fotografert litt lenger inn i heia: Det er nemleg første gong eg prøver smørefrie ski på ein slik tur. Og bilde av dei måtte eg jo ta.....
Det begynner å bli lange dager for å sitte i kamuflasjehytta, og selv om det ennå hadde vært mulig å få gode bilder av ørn, har vi nå avsluttet årets vinterforing. Har så utbyttet stått til forventningene?
Noen bilder er det blitt, men de motivene som jeg hadde håpet på dukket aldri opp. Det var delvis forventet etter at vi i sommer flyttet hytta ca hundre meter over en liten haug. Dette gjorde vi fordi vi så for oss et annet miljø med andre lysforhold enn det vi hadde tidligere. Tidligere erfaring tilsier en noe tregere aktivitet fra rovfuglene når en flytter. Dette vil forhåpentlig ha gått seg til når neste vinter er i anmarsj. Det ble jo likevel noe aktivitet og noen bilder. Til tider var det mye ravn og kråker på åteplassen, men når ørnene dukket opp forsvant de. Siste gang jeg var i hytta dukket ei av de voksne havørnene opp igjen, og da været ble ganske heftig ble det noen spennende bilder i snøværet. Begge bildene er tatt med 120-300 zoom. Det øverste på 132 mm, 1/25 sek, blender 16 og 200 ISO. Det nederste på 300 mm, 1/250 sek, blender 4 og 200 ISO.
De siste dagene har det vært mildt og nokså regnfullt, så nå dukker det stadig nye vårmotiver opp. Men selv om mesteparten av vinterens åtefotografering er forbi, gjenstår noe de nærmeste to ukene: hønsehaukens bryllup!
Viser eit nytt bilde frå Suldalslågen. Det er tatt like over Juvet, nedstrøms Kvamen. Svært vanskelege lysforhold gjorde at eg tok 5 ulike eksponeringar (+2 til -2EV). Kvar for seg var desse ubruklege. Dei blei difor sett saman til eit bilde med ein plugin (enfuse) i Lightroom. Og det blei betre....
Nikon D200, 10-20mm ved 12mm, 1/6 til 1/100 sek., f13, iso 100, stativ.
]]>
Det har vært lite aktivitet på bloggen den siste tida, og det skyldes blant annet lite fotografering gjennom vinteren, men også om travle tider på andre fronter. Noe har det imidlertid blitt selv om resultatene ikke har vært det store. På rovfuglfronten har det vært noe ørn nedpå åteplassen, men helst når jeg ikke har vært der. Denne unge kongeørna var såvidt innom en gang jeg var der, og den satte seg i ei lita furu og lettet på bakenden; som den ville si at "det driter jeg i!"
Var ein tur langs Lågen i helga, nærare stadfesta til Lindum - Nedre Sørestad. Lågen er flott, også om vinteren.....
Lengd: 1. min. og 40 sekund.
Musikk: Kevin MacLeod
Foto: Jarle Lunde
Det er skikkelig vinter i hjorteliene i indre strøk nå. Til vanlig bruker hjorten hele området fra dalbunn og helt opp til tregrensa i liene. Dermed vil dyra være spredt, og unngår det store beitepresset på små områder. Når snøen legger seg som den har gjort den siste tida, blir det forandringer. På en tur opp til Drotninghei fra Ritland i dag, var det godt med spor opp til omkring 250 meters høyde. Lenger oppe ble det så mye snø at det ble tungt å gå. På et lite område fant jeg en flokk på mellom 7 og 10 dyr. Her gikk de ikke dypere i snøen enn at de klarte seg godt, og det var en del lyng å beite på. Blir det mer snø, vil dyra klumpe seg enda mer sammen, og da vil mattilgangen minke og konkurransen øke tilsvarende.
Bildet er tatt med EOS 50D, Sigma 120-300mm, 1/1000sek, bl 3,2 og ISO 200.
]]>
Eg "snubla" over denne skoen for ei stund sidan. Historien bak kjenner eg ikkje, men om om den var kald før, var den det i alle fall nå.
Opptaket blei gjort i skumringa. Det varme streiflyset er frå ein bil.
Nikon D200, 10 sek. ved f/10, iso 100, 105mm (18-200mm f/3,5-5,6), stativ.
Som webredaktør kunne eg denne veka relansere gullingen.no i ein ny, ryddigare og meir praktisk utgåve. Dei gamle nettsidene, laga med Frontpage, var blitt 9 år og var både tungvinte og lite fleksible etter dagens krav. Nye "gullingen.no" er som "SuldalFoto.no" laga med publiseringsverktøyet Joomla. Dette er eit av dei mest utbredte publiseringsverktøya i verda og svært brukervennleg.
Utover året vil nettsida bli utvida med bildespel/video, det vert fleire artiklar frå området, og me håpar òg å få laga nokre digitale naturstiar. Så får me håpa at dei mange brukarane (60 000 besøk i 2008) vert nøgde.
]]>
Det har til tider vore friskt på fjellet så langt denne vinteren. Her er nokre bilde frå ein tur forrige veka. Dei er tatt i eller nær Stavastøldalen.
Teknisk:
Øvste: Nikon D200, 18-200mm ved 82mm, 1/1500 sek., f5, iso 200
Midten: Nikon D200, 18-200mm ved 44mm, 1/200 sek., f13, iso 200
Nedst: Nikon D200, 18-200mm ved 18mm, 1/125 sek., f10, iso 200
]]>
Etter en periode med mye regn og mildvær, måtte jeg ganske høyt i terrenget i dag for å finne snø på bakken. Turen gikk til Kvilldal, og i høyden var det både gammel snø og et tynt lag med sporsnø oppå den gamle. Den gamle snøen var delvis hard skare som lagde en del lyd når jeg trødde gjennom, men mange steder gikk det an å gå oppå. En ganske hard vind dempet nok lydene jeg lagde, for da jeg nådde kanten av en bratt bakke, la jeg merke til bevegelser et stykke nedenfor meg. En hjort kom beitende mot meg. Jeg kom meg bak en stein og fikk rigget til fotoutstyret. Til alt hell hadde ikke hjorten fått vær av meg, enda jeg hadde hatt vinden i ryggen hele veien. Nå var hjorten nedenfor meg, og vinden kom fra siden. Hjorten var en bukk med et litt merkelig gevir. Den venstre stanga var lang, og hadde øye og issetagg i tillegg til to tagger i toppen. Den høyre stanga var brekt like etter øye og issetaggen. Ved nærmere studering er jeg usikker på om den egentlig var brekt, eller om den hadde vokst slik. Bukken beitet på blåbær og muligens tyttebærlyng. Så hevet den hodet og beitet på lav som vokste på bjørkekvistene. Etter en halv times beiting la den seg ned for å kvile.
Eg har oppdatert systemet bak sidene i dag. Difor vil det vere fint om alle som plar å vere innom i ny og ne klikkar seg litt rundt for å leite etter feil. Det ser ut som alt har gått bra men eg er langt frå sikker. Fint om de kan gje tilbakemelding på mail ([email protected]) om de finn noko gale. Eg har berre Firefox og IE7 sjølv, så eg er særs interessert i tilbakemeldingar frå brukarar med andre nettlesarar.
Som takk for hjelpa skal de sjølvsagt få eit bilde med på vegen...
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 40-150 ved 40mm, 1/10 sek, f11, ISO100, stativ
]]>
Nedanfor Ritlandsvatnet ligg Kvednahola, eit lite stryk der gardane Ritland, Vasshus og Førland hadde kvernene sine. I dag er Kvednahola ei avdeling i Ryfylkemuseet.
Var nedom for å ta nokre vinterbilde av kulturminna før mildvêret slo til. Bilde ovanfor blei tatt då mørket var i ferd med å si stopp. Ein bil som køyrde forbi sørget for det varme strølyset.
Teknisk:
Nikon D200, 10-20mm ved 10mm, 30 sek., f8, iso 400, stativ
Julatreet ved Vikane er av det fotogene slaget. For fleire år sidan var eg på staden med analogt utstyr. Bilda ligg, som så mange andre, nedstøva og unytta i eit heller usystematisk diasarkiv. Men flotte motiv kjem ein gjerne tilbake til. Bilde her er tatt for nokre dagar sidan.
Teknisk:
Nikon D200, 18-200 ved 90mm, 10 sek., f9, iso 100, stativ
Det har vært mye fint fotovær i det nye året, men når sykdom tvinger en til å holde seg inne, kan det være enda mer deprimerende enn langvarig dårlig vær. En liten tur ut på søndags ettermiddag førte meg langs elva ved Førland, og fikk meg til å innse at tiden går svært fort; det er nå mindre enn fire måneder til det går an å legge ut ei flue etter ørreten her! Det er viktig å leve i nuet, men det kan være godt å drømme litt også! I dag er det rundt ti kulderader, marka er dekt av snø og frostrøyken driver langs elva. Men det er altså ikke lenge til ny fiskesesong!
Det øverste bildet er tatt med gradert gråfilter, 17-40 zoom innstilt på 20 mm, lukkertiden var 1/80, blenderen var 8 og ISO 100. På det nederste bildet var zoomen innstilt på 22 mm, lukkeren var 1/100, blenderen var 5,6 og ISO 200.
Det har vore mye folk på Mosvatnet ved Gullingen i jul- og nyttårshelga. Nydeleg vêr og stor aktivitet med skøyting og leik. Bildene her tok eg i går. Etter det har det kommet ca 5 cm nysnø.
Teknisk
Øvste: Nikon D200, 18-200 ved 40mm, 1/640 sek., f4,5, iso 100.
Under: Nikon D200, 18-200 ved 170mm, 1/250 sek., f9, iso 100.
]]>
Ganske lenge har jeg sett for meg et bilde av Suldalslågen ved Førland med Vinjarnuten i bakgrunnen. Landskapet her er flott, men mellom elva og veien går det ei høyspentgate som ødelegger en del av motivet. Jeg har derfor sett meg ut en plass et stykke oppe i lia som gjør at jeg kommer over denne høyspentgata og samtidig får litt oversikt over landskapet. De gangene lyset har vært flott, har jeg som regel vært på vei til et bestemt sted, og dermed har jeg utsatt det å få tatt dette bildet. I dag tok jeg meg tid, og med den frosne bakken nederst mot elva, og samtidig et gradert gråfilter der sola lyser opp i øvre del mot Vinjarnuten, ble ikke kontrastene alt for store. Objektivet var 17-40 mm innstilt på 24 mm, blenderen var 5,6 og lukkeren var 1/250 og ISO 200.
]]>
Det er mye å ordne med før jula, men i dag tok jeg meg en tur i ørnebua. Etter å ha flyttet bua noen hundre meter før årets fôring begynte, tok det ganske lang tid før det ble aktivitet igjen. Og ennå virker det litt ustabilt i forhold til rovfuglaktivitet. Det var likevel tre ørner innom i dag, to unge havørner og ei ung kongeørn. Det ble noen tradisjonelle bilder som dokumentasjon, men den nye plassen er spennende med tanke på billedmulighetene. Det skal bli spennende å følge den nye åteplassen...
Kongeørn over og havørn under, begge tatt med 300mm på 1/15 sekund, blender 2,8 og 400 ISO.
]]>
Det er den tida av året igjen... Så her er nokre bilder for a komme i julestemning. Dei er tatt under forrige kuldeperiode.
Bildet er klikkbart.
Fredeleg jul til alle! Eg sjølv skal ha ei Glavajul...
]]>
Då eg kom heim frå jobb i dag var dette det som møtte meg. Månen stod godt plassert over Søthei. Det var berre til å gå langt nok ut på marka (for å unngå bilar, leiker og ei halveis nedpakka trampoline..) og bildet kunne tas.
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 11-22 ved 11mm, 10 sekunder, f11, ISO 100, Stativ
]]>
Har vore på den ferske isen på Mosvatnet i helga. Her er nokre knips.
Teknisk
Øvste: Nikon D200, 18-200 ved 26mm, 1/500 sek., f5.6, iso 320.
Under: Nikon D200, 18-200 ved 18mm, 1/180 sek., f10, iso 320, blits.
Det har vært kaldt ei stund, og i går kom det litt snø som dekker landskapet, i alle fall i høyden eller litt oppover dalen. Snøen skjuler den blanke isen som kan ligge forrædersk på steiner langs bekken, på stien eller små myrputter. Hvis man ikke aner fare og er forsiktig, er det fort gjort å få seg en overraskelse! Det fikk nok dyret som trødde ut på denne flaten. Det er ikke så lett å se at det har vært et dyr i det hele tatt!? Hvilken art var det?? Det var en hjort! Det ser vi på det neste bildet, der klauvene viser helt nederst på to av sporene. Men det er tydelig at det var glatt, og at dyret har hatt problemer med å holde seg på bena. Heldigvis var det kort avstand til tryggere omgivelser!
]]>
Det var ein gong eg rodde frå Hamrabø og utover. Det vart kveld og noko mørkt. Eg var åleine i båten og hadde eit par tylfter med bord i bakskoten. Dei stakk ut over esinga og gav skugge frå seg nedi vatnet. Veret var fint, vatnet låg stilt og mørkt med skuggen av fjella på båe sider.
Best som eg rodde skaut det opp eit stort, svart hovud om lag 50 alner utanfor båten min. Eg lest som eg ikkje merka noko, berre rodde som før. Men det svarte utysket sumde fortare enn eg rodde. Det stod som ein kvit foss om brystet på det. Eg var nokså langrt ute på vatnet. Kva skulde eg gjera?
Best det var dukka dyret, men berre for ein augneblink. Så kom det opp att, og no tett ved sida av båten. Eit stort, svart uhyggeleg fælt hovud hadde det, med gloande auge som det vrengde stygt. Kor lang han var kan eg ikkje seia, for det var som sagt litt mørkt. Ei stund tenkte eg på å ta ein båtshake og stikka i hovudet på karen. Men eg betenkte meg. Det kunne bli farleg, og eg var åleine. Han kunde ta både meg og båten, styggen. No ja. Det gjekk godt. Beistet forsvann etter kvart då eg kom nærare land. Eg trur nærast at han ikkje var ute på noko vondt. Han ville vel berre sjå på dei lyse bordendane som stakk ut av bakskoten.
Du har vel skjønt det, men eg seier det likevel: Teksten over er henta frå sagnet "Sjøorm i Suldalsvatvatnet". Bildet derimot, det er det eg som har teke. Og det var og ei oppleving.....
Heile teksten til sagnet finn du her http://utgard.hsh.no/segner/Detalj.php?ID=1022
Meir om segner i distriktet: http://utgard.hsh.no/segner/
Skifte frå haust til vinter er ikkje like lett å komme bra ut av sånn reint fotografisk. Kortare dagar, lite fargar og ofte svært vått ver fristar ikkje ein småfrysen fotograf (som meg i allefall..) Nei då er det lettare å venta til vinteren har satt inn for fullt. Dette bildet er rett nok frå nettopp dette skiftet. Den låge kveldsola gjorde samspelet mellom lys og skygge interessant nok til at eg stoppa ved denne komposisjonen.
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 40-150 ved 81mm, 1/13 sek, f16, iso 100. Stativ
]]>
Toppmeisa er en typisk barskogsfugl som er lett å kjenne igjen både på utseende og de trillende strofene. Den følger meiseflokkene om vinteren, men er likevel ikke så ofte å se på fôringsplasser som de andre meisene. Den er svært knyttet til skogen, og ser ut til å være avhengig av busker og kratt i nærheten av en eventuell fôringsplass. Der den kommer, kan den likevel gjøre mye ut av seg, og en hører med en gang når den ankommer plassen. Her er den fotografert i en åpen barskog opp mot fjellet der vinteren har satt sitt preg på landskapet. Bildet er tatt med 40 mm, 1/50 sekund, blender 13 og ISO 100.
]]>
Naturen endrar seg. Desse bilda er tatt med fem vekers mellomrom. Det øvste er tatt i ettermiddag, det andre i slutten av den fargerike perioden me hadde i haust, 17. oktober.
Motivet er Ritlandsvatnet. Ein kan såvidt skimte Mork, og det er Vinjarnuten som er i bakgrunnen.
Øvste: Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 30 sek., f14, ISO 160, stativ.
Under: Nikon D200, Sigma 10-20mm ved 20mm, 5 eksp: 1/10 - 1/160 sek., f13, ISO 100, stativ.
Det går mot slutten av hjortejakta og forhåpentligvis har de fleste fyllt opp kvoten. Ennå gjenstår det noen dager ettersom jaktperioden ble utvidet med 14 dager. Det betyr at det kan jaktes til og med lørdag 29.november. Her har jegere som jakter i Drotningheia fått med seg ei kolle som ble felt i dag.
I dag er hjortestammen blitt så stor at jakttida burde vært utvidet helt frem til jul, og kvotene for felling burde vært økt betraktelig. Når jeg hevder dette vil de fleste tro at jeg prater for mine egne interesser, men jeg jakter kun med kamera. Dermed burde jeg vært glad for den store bestanden, men det som skjer er at med så mye hjort så går det ut over andre arter. Det biologiske mangfoldet blir redusert, og det er uheldig for et land som har forpliktet seg til å opprettholde det biologiske mangfoldet og ikke utrydde arter! Forvaltningen har en jobb å gjøre her! Hvis vi for eksempel hadde tatt ut ca halvparten av dagens hjortebestand, så hadde vi vært omtrent på det nivået vi var på for 12-15 år siden. Det var ikke så reint lite hjort den gangen heller, og bestanden ville hatt muligheter for en ny vekstperiode.
]]>
Det har vært snø langt nedover liane ved flere anledninger denne høsten. Men mildværet har fjernet snøen, og slik kan det nok fortsette ei stund til med disse ustabile værforholda vi har. Det går likevel mot vinter og da er det jo muligheter for at snøen vil legge seg, i alle fall høyt til fjells. Det ble flotte værforhold utover dagen i dag, og jeg la turen til Drotningheia. Dette er et naturreservat med mye variert barskog. Det er tre muligheter for å komme seg opp; det er fra Grov, Førland eller fra Ritland. Jeg gikk opp fra Ritland i dag, og like under Raudfjellet passerte jeg ei myr som jeg også passerte forrige helg. Dermed fikk jeg tatt nye bilder mot Gullingenfjellet som viser forandringen fra forrige helg. Begge bildene er tatt med brennvidde 120mm. Bildet over er tatt på 1/50 sekund, blender 7,1 og 400 ISO. Bildet under er tatt på 1/125 sekund, blender 10 og 200 ISO.
Dagene blir stadig kortere, og det gir mindre tid til fotografering. Dagslyset forsvinner like etter at arbeidsdagen er over, så i ukedagene blir det ingen ting. Og når helga kommer er det ikke alltid at været er på fotografen si side. Dagen i dag har vært heller mørk og rik på nedbør. På sånne dager søker jeg gjerne til ei av kamuflasjehyttene mine der jeg på tross av været kan holde meg tørr og varm, og likevel få oppleve noe av skogens fugle- og dyreliv. Jeg har lagt ut mat et par uker nå, og det er godt med meiser på plassen. Det er også minst tre ekorn til stede. Fotomessig er både meiser og ekorn forholdsvis enkle å ha med å gjøre, men det blir mange like bilder. Det er en utfordring å ta gode bilder som kan heve seg i mengden. I dag prøvde jeg å få til bilder som kunne vise litt av det miljøet som ekornet ferdes i. Bildet over er tatt med 120-300mm zoom, og brennvidden var innstilt på 234 mm. Lukkeren var 1/60 sekund, blenderen var 2,8 og ISO var 400.
Ekornet er ganske tillitsfullt og kan komme svært nær kamuflasjen. Dermed ble det også noen ultra nærbilder. På bildet under var brennvidden 300mm med en mellomring, lukkeren var 1/100 sekund, blenderen var 2,8 og ISO var 800.
]]>
I noen dager har det nå vært strålende vær, og noen netter har også hatt kuldegrader. Det har dannet seg is på små vanndammer og i sprøytesonen langs enkelte bekker. Dette gir spennende motiver med mange isformasjoner og rennende vatn. Med kamera på stativ og blender 22 blir lukkertida så lang at vannet får en diffus form, mens alt ellers blir helt skarpt. Det øverste bildet er eksponert på 1/5 sekunder, mens det nederste har fått lys på seg i 1,3 sekunder.
]]>
Fleire og fleire oppdagar SuldalFoto.no. Som du ser av figuren var det i oktober 1200 besøk, ein solid oppgang siste månad. Rekorden på eit døgn er 68 treff.
Bilde: Morgonfrost ved Mosvatnet.
Teknisk: Nikon D200, 18-200mm ved 18mm, f13, 4 eksp. 1/25-1/500 sek., ISO 100, stativ.
]]>
Medan eg var i Høyvik og fotograferte skulehuset la eg og merke til restene etter ei gammal trebrygge. Mellom anna desse pålane. Av ein serie bilder var dette det eg tykkjer best om .
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 40-150mm ved 51mm,f9, 60 sek, ISO 100. Stativ.
]]>
Innimellom kursing og husbygging er det lite tid til fotografering. I går hadde eg eit lite pusterom og tok ein tur til Høyvik. Medan eg tok dette bildet fekk eg besøk av ein mann som kunne fortelje at det gule huset til venstre var skulehus før i tida. Han sjølv var fødd og oppvaksen i det kvite sjøhuset!
Teknisk: Olympus E-3, Olympus 40-150mm ved 40mm, f8, 3.2 sek, ISO 100. Polariseringsfilter og stativ.
]]>
Turistsesongen er over og Suldalsdampen ligg nå i vinteropplagg ved Våge. På ein av mine fototurar la eg i haust ein fotostopp ved båten. Dette bilde blei det beste.
Tekniske data: Nikon D200, 10-20mm, f/13, 5 eksp. 1,8 sek – 1/8 sek, ISO 100, stativ.
På nettsida norway.com kan ein lesa: D/S Suldal vart sett i drift i 1885 og gjekk i rute på vatnet i nærmare 100 år før båten vart overflødig. "Suldalsdampen" vart bygd om og endra fleire gonger. I 1953 vart dampmotoren skifta ut med ein semidieselmotor. Dampskipruta opna for turistferdsle gjennom Suldalsdalføret, og Suldalsosen vart eit knutepunkt på den kjende turistruta frå Sand, gjennom Suldal og Bratlandsdalen, over Røldal og til Odda. For turistane var Suldalsporten eit høgdepunkt. Suldalsporten er ei innsnevring av vatnet, der to massive fjellformasjonar står mot kvarandre.
Selv om de ivrigste bukkene sannsynligvis vil fortsette å brøle til helga, går det nå mot slutten av årets hjortebrunst. Det har vært mange spennende opplevelser, men været har til tider gjort det vanskelig å fotografere fordi linsene ganske fort har begynt å dogge. Dessuten har dyrene stått og sturet i tetteste skogen når det har høljet som verst. Derfor har det ikke blitt så veldig mange bilder med brunstadferd som jeg kunne ønsket. Men hvem har sagt at det skal være enkelt?? Bildet av bukken er tatt litt før halv fem på ettermiddagen, og den jaget en mindre bukk foran seg. 300 mm på 2,8 og 1/125 sekunder på 200 ISO.
Kolla kom frem enda tidligere på ettermiddagen, like før 16.00. Men dette var i forholdsvis tett skog og her vises forhåpentligvis regnværet på bildet! Hun stilte seg opp på omlag ti meters avstand, slik at det ble mange bilder av henne. Igjen er det 300 mm på 2,8, men nå er lukkeren 1/60 sekunder og ISO 400.
To haustbilder frå Hamrabø. Det øvste viser Hamrabøelva på veg ned mot Suldalsvatnet. Vassdraget blei med rette verna i 1993. Du kan lese meir om vassdraget på Miljøstatus i Suldal.
(Nikon D200, 18-200mm, f/13, 30 sek., iso 100, stativ).
Bilde under viser ei av dei mange utløene i Hamrabø.
(Nikon D200, 18-200mm, f/13, 2,5 sek., iso 100, stativ).
]]>
To bilder frå nedre del av Suldalslågen knipsa forrige veke. Det øvste viser eit av dei smalaste partia i Lågen. Om det går som planlagt blir det ein tursti gjennom ei arkitektonisk bru her om nokre år. Då blir det eit heilt anna motiv (så det er greit å gjere det nå).
(D200, 10-20mm, f/13, 1/10 sek - 1/160 sek, 5 eksponeringar HDR, iso 100, stativ).
Det andre bilde viser landskapet rundt den berre 4 meter høge, men likevel imponerande, Sandsfossen.
(D200, 18-200mm, f/13, 1/10 sek - 1/160 sek, 5 eksponeringar HDR, iso 100, stativ).
Eit morgonbilde der tåka endå ligg over Suldalslågen og dalen. Det er fotografert på same tur som "Berge" og "Hanakam".
(Nikon D200, 10-20mm, 1/40 sek., f / 13, Iso 100, stativ).
Nokre fleire haustbilde, denne gong frå Hanakam i Sandsbygda.
Ved begge bilda har eg nytta Nikon D200 med Sigma 10-20mm ved 18mm. Det øvste er fotografert med stativ med eksponering f13 og 1/60s. Bilde av hestane er fotografert på frihand med f7,1 og 1/60s. Iso100.
Då er haustferien over. Det har vore mykje regn, men og finvêr. Og ikkje minst flotte fargar. Eg har vore ute med kamera både nå og då, mest i nærmiljøet. Eg skal vise nokre av bilda kommande veka og to.
Bildet over er tatt like etter soloppgang då tåka lettar. Garden er Berge. Det er nytta HDR-teknikk.
Når kronhjorten brøler bruker jeg mye tid i marka for å få bilder av brunstaktivitet. Til tross for at bukkene er lett å lokalisere på grunn av lydene, er de svært vanskelig å komme på fotohold. Dessuten holder de seg i tett skog, og er lite i åpent landskap på dagtid. Det har derfor blitt lite bukkebilder så langt i høst. Men det har blitt bilder av andre dyr, og ettersom det er fine farger på skogen i år, har jeg prøvd å plassere dyra i det landskapet de bruker. Jeg har brukt en 120-300 mm zoom på de følgende bildene, og i begge tilfellene var brennvidden 197 mm. Det øverste bildet er av ei kolle tidlig om morgenen og lukkeren var 1/20 sekund på 800 ISO. Det nederste er en spissbukk midt på dagen med lukker på 1/200 sekund på 200 ISO. I begge tilfellene var blenderen 2,8.
Panorama laga av 10 bilder tatt med 50mm makroobjektiv i høgdeformat. f/11, ISO 100. NB! Bildet er klikkbart!
Siste bildet i serien frå Blåsjø. Panoramaformatet gjer seg godt når ein skal vise det store landskapet. Problemet er å få vist det skikkelig...
]]>
1/400 sek, f/5,6, ISO 100. 50mm (50mm f2 makro)
Dette bildet er og frå turen i Blåsjøområdet i september. Eg tok mange bilder av myrull i kveldsola men ingen av gruppebildene blei gode nok. For lik bakgrunn gjorde at myrullen nesten forsvann mellom steinane bak. Her har eg gått tettare på og prøvd å finne nok kontrast mot bakgrunnen. Eg har og auka kontrasten i etterbehandlinga.
Eg skulle nok ha blenda ner endå litt for å vise meir av myrullen til venstre..
]]>
Var nedom "Sahara" og Skotihølen i kveld. Suldalslågen går i flom, og sjølv om den er styrt frå eit eller anna kontor hjå Statkraft, så er elva med ei slik vassføring verkeleg imponerande.
Bilde er fotografert med 15mm, blendar 13 og 13 sekunder med ein open lukkar.
Hjortebrunsten er i full gang, men i helga var ikke været helt på fotografens side. I en liten fjelldal kom snøen vannrett, og vind og store bekker konkurrerte om å overgå kronhjortens brunstbrøl. I lysbildealderen hadde det knapt vært mulig å få bilder under rådende lysforhold, men i dag er det bare å skru på iso-hjulet, slik at lukkeren klarer å fryse motivet. Hjortekolla som passerte foran meg hadde god fart, så jeg måtte også panorere mens jeg holdt utløserknappen nede. Resultatet ble forbausende bra, med flere bilder der hodet er skarpt og resten av dyret bærer preg av bevegelse. Etter en time på post med vinden rett i mot, var både utstyr og fotograf gjennomvåte og nedkjølte. Bukkebilder får vente til bedre lys og værforhold!
Bildene er tatt på 300mm, blender 2,8, 1/30 sekund og ISO 800.
1/30 sek, f/11, ISO 100. 100mm (40-150mm f3,5-4,5), polariseringsfilter
Dette er det andre bildet i serien frå Blåsjø. Det er tatt rett attmed det forrige to minutt tidlegare. Me kom over ein liten kant og gjekk rett mot desse steinane som stod og myste i kveldsola. Medan me gjekk ned mot dei prøvde eg å finne rett vinkel og høgde for bildet. Eg fann plassen og tok fleire bilder i både høgde- og breddeformat. Dette, som var det siste i serien, blei det beste. Her var heldigvis f/11 meir enn nok til at heile bildet vart skarpt.
Speglingen gjer heile bildet. Utan den dør det vekk. Graset og mosen er og viktige element for å skape kontrast i alt det gråe.
]]>
Vinteren viser at den er på veg. Toppane er kvite, fine og fristande. Eg har til og med sett eit par ski på eit biltak. Om dei og har vore festa under beina veit eg ikkje. Sjølv har eg vore i lavlandet dei siste dagane. Begge bildene er fotografert i går. Det øvste er frå Gjåvatnet, det andre viser Suldalsvatnet ved Helganes.
]]>
1/13 sek, f/11, ISO 100. 100mm (40-150 f3,5-4,5), polariseringsfilter.
Dei fleste bildene mine blir til på vegen. Ein fottur i fjellet blir fort til ein fototur i fjellet. Alt for ofte er tid mangelvare og eg overser ein ting på sjekklista. Eg vil legge ut nokre bilder frå ein sånn tur. Dei er tatt i Blåsjøområdet. Dette første er ein relativt enkel komposisjon. Dei andre kjem etter kvart.
Dette bildet liker eg særs godt. Kveldslys, vatn utan krusningar, dei små "øyane" jamnt plassert utover og sist men ikkje minst overgangen frå det mørke gjennomsiktige vatnet i forgrunnen til det lyse ugjennomtrengelige bakerst. Det er nok av ting å kvile auga på.
Men så var det dette med nesten då. Eg tok meg aldri tid til å sjekke skarpheten i bildet. Eg fokuserte på den næraste steinen og håpte at blender f/11 ville gjere heile bildet skarpt. Det vart det ikkje. Steinen til høgre er litt ute av fokus og den bakerste er heilt ute av fokus. Hadde eg tatt meg litt bedre tid og fokusert på steinen til høgre, hadde truleg bildet vore redda.
Men men, det er jo berre å ta turen opp igjen. Ein dag det er fint ver og ikkje snø. Ein dag, ein gong..
]]>
Eg var ein liten tur oppover langs bekken i Giskedalen for eit par dagar siden. Hausten er her for fullt og langs kanten av bekken låg det gule og oransje blader overalt. Nokre blader kom nedover bekkeløpet men eg hjalp litt til...
10 sek, f/14, ISO 100. 11mm (11-22 mm f2.8-3.5)
]]>
Me har gjort nokre endringar på nettsida. Viktigast er at våre tre bloggar nå blir slått saman til ein. For å halde oversikt vil me katalogisere artiklane. Det vil og vere mogleg å abonnere på nyhende via RSS.
Det vil ta nokre dagar før alle artiklar er samkjørt under felles blogg.
Bildet over viser regnboge over Falkhaug i Sandsbygda. I bakgrunnen ser du Sellandsnuten.
Det er brunsttid i hjorteskogen, og de største bukkene har gitt lyd fra seg i over ei uke nå. Opp gjennom årene har jeg funnet ganske mange gode hjorteplasser, men intensiteten i brunstaktiviteten varierer mye fra år til år, og fra sted til sted. Derfor prøver jeg i begynnelsen av brunsten å lokalisere de områdene med mest aktivitet. Jeg prøver også å postere på spesielt fotogene plasser i håp om at storbukken vil passere og gi gode bilder. Jeg hørte bukken brøle noe nedenfor plassen jeg hadde sett meg ut i dag tidlig. Av erfaring visste jeg at jeg måtte sitte klar her før fotolyset kom, og halv åtte i morges viste lysmåleren 1/10 sek på bl. 2,8 og 800 ISO. Fem minutter senere kommer bukken over den åpne myra omlag hundre meter foran meg. Til tross for at jeg sitter godt skjult bak en kamuflasjeduk tett inntil et brakekratt ser bukken rett på meg og blir mistenksom. Den slutter å brøle og skifter kurs. Dermed ble det bare dette ene bilde av 10-takkeren.
Toget var nå gått på denne plassen, så jeg fortsetter til en annen god posteplass i nærheten. Det var noe brøling om morgenen, men det stilner av og jeg ser ingen dyr her. Ettersom de har meldt en del nedbør i løpet av dagen, velger jeg å avslutte ganske tidlig i dag. Jeg går imidlertid ikke så langt før jeg observerer et dyr som ligger på en liten åpning i skogen. Fotomulighetene er ikke spesielt gode, men jeg setter meg ned og bruker kikkerten. Det ligger flere dyr der som jeg oppdager etter hvert, faktisk tre koller, en kalv og en spissbukk. Og plutselig står det også en stor bukk i skogkanten. Han nærmer seg kollene med tunga ut av kjeften, og han får de på beina. Etter ei stund beiter de seg nedover. En hel time følger jeg med i kikkerten, og ved en anledning får jeg et bilde av bukken som viste seg å ha 13 takker i geviret. Vi går spennende tider i møte i hjorteskogen!!
Den omstridde utbygginga av Lingvongsfossen skal visstnok vere om lag halvtanna år forsinka. Det gir nye moglegheiter for bildane eg endå ikkje har klart å få på minnebrikka: ei verkeleg flombrusane elv etter minst 50 mm nedbør siste døgn. Eg har rett nok sett nokre bilde av Lingvongsfossen i flom, men dei er svært få. Ovanom fossen finst det knapt slike bilde å sjå i det heile. Dette har sjølvsagt med tilgjenge å gjere. Så får eg håpe at regnveret, fritida og fotolyset kan samarbeida litt i haust. Neste haust er det for seint.
Dei to bilda er fotografert i sommar. 
De store reinsdyrbukkene feide geviret for snart en måned siden, og har siden den gang hatt flere små konfrontasjoner. Det nærmer seg parringstid og kampene blir stadig mer alvorlige. Seierherren stikker som kjent av med alle damene! Av disse to var nok den til venstre den mest dominante, men den til høyre gav seg ikke så lett og var stadig med på en kamp. De to kalvene (som begge var bukker) i den lille flokken trente heller til senere dyster ved å ri på hverandre...
Månen fascinerer meg. Samspelet mellom månen og skyene ei halvklår uversnatt kan vere utruleg flott. Dette bildet er nesten 2 år gamalt men er framleis verdt å sjå.
Synest eg då...
]]>
Utviklingen av havørnbestanden har hatt en gledelig utvikling de siste tretti årene, og jeg tror de aller fleste i dag synes det er trivelig å se denne svære fuglen jakte etter fisk på sjøen. I Trøndelag og Nordland drives det kommersielt med havørnsafarier, men også hos oss i Ryfylke er det mulig å oppleve havørna på nært hold. I Suldal er det minst fem par, og det ene paret på Jelsa fikk i år frem en unge. Foreløpig har ikke junior lært seg å hente fisk på vannet, så de voksne er stadig nedpå for å hente den fisken som vi hiver ut.
Denne hegren sat og venta på betre ver på Høse i Suldalslågen. Kveldsol og tungt regn.
]]>
I samband med eit programinnslag med underteikna i ”Naturens verden” på P1, har NRK fått tilgong på nokre bilde og sett saman eit galleri: ”Vakre Suldal”. Galleriet er på 20 bilde og du finn det her.
I radioinnslaget tek
Programmet kan du laste ned her (podkast).
]]>
Vi har omlag 50 maurarter her i landet, og de fleste har forskjellig svermetid. I helga som var, traff jeg på denne arten som svermet på steiner og berg i litt over 600 meters høyde ved Gullingen. Flere tusen bevingede individer kravlet rundt omkring på jakt etter partner. For fluefiskere kan slik sverming bety mye vaking og spennende fiske, men i dette tilfelle var det nærmest vindstille og ingen maur å se på det nærmeste vannet. Og dermed heller ingen vaking. Det går mot høst, og det nærmer seg tid for årets siste fisketur. Ennå kan en oppleve fine dager med insekter på vannet og vakende ørret. Det gjelder å ta vare på de mulighetene som er.
]]>Eg skreiv at eg hadde fleire bilder frå Napen. Fleire ja, men ikkje 360 graders panoramabilder... ]]>
Den ser sliten ut råbukken nå på slutten av brunsten! Likevel har den trålet utkanten av reviret, og til og med inn i naboens revir for å lete etter brunstige geiter. Der fikk den konkurranse av en større bukk og ble jaget ut igjen. Samtidig lever den farlig, for det kan lure en jeger rundt neste busk. Bukkejakta startet 10.august og varer til jul. Denne bukken passerte meg på mindre enn ti meters hold, og denne gang var det heldigvis bare i et kamera det klikket!
]]>
Eg var nyleg ved Skutesteinen. Det var ei stor oppleving.
Under overhenget på steinen, skuten, er det bygd ein mur, eit bogastille. Her venta bogeskyttaren på reinsdyr. Det som gjer Skutesteinen så unik er ei rekkje riss frå veidemannen: Runer, teikn og symbol. Mange av ristningane viser motiv frå fangstkultur, bl a reinsdyret på bildet.
20-30 meter opp frå Skutesteinen ligg Storhedder (Storheller), overnattingsstaden for veidemannen.
Skutesteinen og Storhedder ligg aust for Storheddervatnet, 1100 moh. Det går sti frå turisthytta Sloaros. Frå Suldal er det ein dagstur til området frå Sandvatnet. Det er ei informasjonstavle på staden.
Solblomen (Arnica montana) vokser naturlig i jordbrukslandskap, men har gått sterkt tilbake de siste tiårene. Den er derfor oppført som sårbar (VU) på den norske rødlista. Solblomen trivest best i slåttenger og ugjødsla mark som blir slått hvert år. Blir det ikke slått, vil andre arter raskt vokse til og utkonkurrere solblomen som dermed vil forsvinne. Norge har forplikta seg til å stanse tapet av biologisk mangfold innen 2010, og dermed må noe gjørest for at arter ikke skal dø ut.
I Ryfylke finnes en populasjon på 80-100 planter av solblom i Hellandsbygda i Sauda, der Vrål Øverland har holdt bestanden oppe ved å slå skrapeslåtten for hånd hver høst. Dette vil han fortsette med for å ta vare på den sjeldne planten. I blomst likner solblomen på en gul prestekrage. Det var ennå noe gult igjen i blomstene da jeg var der, men det var tid for frøsetting og planten liknet stadig mer på en avblomstra løvetann. Det er snart tid for å slå, og all honnør til Vrål som gjør dette uten noen annen fortjeneste enn at blomsten fremdeles vil vokse der. Men hva vil skje med planten den dagen pensjonisten Vrål ikke lenger kan hjelpe til?
Det er ikkje så ofte ein treff Boltit på våre kantar av landet. Jfr ”Fugleatlas for Rogaland”, utgitt av Norsk Ornitologisk Foreining avd Rogaland, blei det første sikre hekkefunnet i nyare tid gjort i 1967 her i fylket. Under Atlas-prosjektet i tidsrommet 1972 til 1986 blei den registrert hekkande/sannsynleg hekkande i åtte ulike områder, fire av desse i Suldal.
Fuglen på bildet trefte eg heilt nord i kommunen, på fjellplatået Litledalsflæene sør-vest for Vassdalseggi. I
]]>
Vêrmessig har vel sommaren vore på det jevne. Sol og varme har me hatt, men jammen har det blitt nokre våte og gråe dagar og. Når eg kom heim med dette bildet på minnebrikka, var det meir enn fjellsvevene som var våte. Fotosekken måtte hengast til tørk og fotoutstyret måtte og tørkast litt.
Bildet blei tatt med D200, 90mm, stativ og....., paraply!
Det er vakkert i Stryn, men det var for å fiske sjøørret i elva vi var der! Fire mann i ei uke. Elva var flott, men ble i største laget da varmen tok hardt på isbreene i fjellet. Det var likevel fiskbart, men elva led tydeligvis av mangel på fisk! Først den siste kvelden så vi fisk som hoppte over vannet. Geir klarte imidlertid å lure en smålaks, så det ble iallefall noe.
På bildet er Frode i ferd med å klargjøre utstyr mens temperaturen er vel 31 grader i skyggen!
]]>Mange tek turen til Stranddalen i desse dagar. Rødmalte T`ar viser veg frå mellom anna Øvre Moen og Saurdal. Eit flott alternativ er å følgje stien inn Kjetilstaddalen til Prostøl og deretter over fjellryggen og ned til turisthytta. Langs dalen ligg vatna på rekkje og rad. Her er nokre bilder frå ein tur tidligare i sommar.
I menyen under bildene kan du velje om du vil sjå eit og eit bilde eller om du vil sjå alle som eit slideshow. Bildene er tilpassa 1024 pixlar. Beste vising får du difor om du trykker på knappen på høgre sida.
Dei av dykk som kjenner meg, veit at når eg ikkje tar bilder så er det flogefiske som er den store hobbyen min. Og då aller helst etter laks i Suldalslågen. Sist mandag morgon var eg seint ute og var ikkje i elva før kvart over 9. Sola sto allereie høgt over elva. Eg starta fisket i ein liten høl som heiter Leiriå på Hiim. Eg hadde ikkje kasta meir enn 6-7 kast før snøret stramma seg og nokre tunge dunk forplanta seg ner gjennom stanga. Det var ein "snill" fisk som utan dei store utrasa eller hoppa blei landa etter 15-20 minutt. Men det var først då eg fekk sjå kor stor han var. Ein kraftig hannlaks på 106 cm. Det tydde ny pers for meg. Vekta viste til slutt 11,6 kg.
{limage}/kjetil_brekke/blogg/P7289310.jpg{/limage}
]]>Etter fleire "akklimatiseringsturar" til Buarekvelven, har eg no vore på Napen. Laurdag 26. juli i strålande sol. Eg var og innom Napatjørn og fiska litt. Berre småfisk å få..
No over til bildet. Eller bildene får eg vel sei. 72 bilder er samansatt for å få eit 360 graders bilde frå toppen av Napen. Det har ein maks oppløysing på rundt 40 megapikslar. (Dette er ein mindre variant) Det startar nokså rett sør med Blåsjø, Bjellevatnet og Nedre Moen. Eg har to til men me startar med dette.
]]>
Eg hadde ein kveldstur til Blåsjø i går kveld. Det var ein fin kveld med stille klart sommarver. Men lite interessant sånn reint fotografisk.. Eg pakka saman utstyret og skulle til å køyre heimover då eg fekk auge på månen. Eg klatra opp den fyrste og beste haugen eg fann. Sjølv om det var blitt litt for mørkt til at eg kunne halda inne litt detaljar i månen er eg likevel nøgd med bildet.
Etter at eg hadde fått landskapsbildet var det tid for å teste den nye telezoomen. 70-300 mm pluss 1,4 telekonvertor gir 425 mm. I tillegg dobler Olympus dette i forhold til standard 35 mm filmkamera. (Om dette er gresk for deg, så berre bla vidare til bildet...) Med dette oppsettet trygt plassert på berget ville eg sjå om eg kunne få eit nærbilde av månen.
Ved neste fullmåne får eg prøve igjen..
]]>
For en del år siden la jeg ut mat til måren på en fôringsplass i skogen. For å få bilder måtte jeg venne dyret til at jeg var der, og derfor måtte jeg overnatte i kamuflasjehytta mi. Den første sommeren hadde jeg 26 overnattinger og fikk bare ett eneste bilde som kunne brukes! Den neste sommeren gikk det bedre, og allerede etter fire overnattinger fikk jeg de første bildene. Senere ble det mange bilder og fantastiske opplevelser. For eksempel da måren klatret opp i trær. En gang klatret den opp til toppen av ei osp, videre ut på ei tynn grein og hoppet over til et annet tre. Ned igjen klatret den alltid med hodet først og det gikk lynende fort. Det ekornet som skal slippe unna måren må være rask på labben!
Det var to mårer som var der, sannsynligvis et par, og ut i juli hadde den ene med seg tre unger. Mårungene var som ungdommer flest og ville ikke alltid gjøre som mora hadde gitt beskjed om! Begge foreldrene var meget forsiktige ved fôringsplassen og kom aldri for nærme hytta. En sen kveld etter at det var blitt for mørkt for fotografering våknet jeg av et forferdelig spetakkel utenfor. Da var de tre ungene der alene, og de hadde funnet frem til noe søtsaker jeg hadde glemt under hytta. Det var mye fresing og gneldrelyder som tydet på at de var litt uenig om hvem sitt det var, men da jeg kikket ut gluggen sto den ene av ungene på to og kikket inn gjennom teleobjektivet, mindre enn en halv meter fra meg! Senere fikk jeg også bilder av ungene, og alle bildene er tatt på 50, 100 og 400 iso lysbildefilm. Flere av bildene kan ses i arkivet ved å søke på "mår".
I går kveld var flott. Mellom bygevêret som har vore her ei tid nå, var det nokre timar med klarvêr. Vindstille var det og. Her er eit par bilder knipsa like før midnatt. Det øvste er frå eit lite tjern på Nibbesteinheia, det andre er velkjend på Suldalfoto.no: Buarkvelven.
Eg har hatt fleire turar opp til Buarkvelvenområdet i det siste. Her er eit panorama som viser utsikten frå den litle toppen eg var på.
Om ikkje det er nok, kan du sjå resten av utsikten her. Frå Napen (til venstre) til Sandsavatnet, via Napungen og Kvitenuten. Eit bilde satt saman av 22. Litt slurv på slutten gjer at eg ikkje fekk heilt 360 grader. Men neste gong skal eg ta enda fleire bilder..
Smålom-mamma og ungen ligger og døser på det lille tjernet det meste av dagen. I kveldinga kommer også pappaen innom. Ungen blir da liggende i myrkanten, mens hunnen møter hannen midt utpå. Da de er kloss ved hverandre starter en eiendommelig dans der de går parrallellt med hverandre oppå vannet, samtidig som de begge skriker for full hals! Dette gjentas gjerne et par runder før de roer seg. Når de begge har vært i nærheten av ungen, drar hunnen til enden av vannet for å få lang nok startbane til å lette. Et kvarter senere er hun tilbake med en ørret i nebbet som ungen sluker hel. 
Å ta gode bilde av solnedgang er ikkje lett. Kor mange gonger har ein ikkje blitt skuffa når ein har fått lysbilda i retur frå laboratoriet. Heller ikkje dagens digitale kamera klarer å formidle solnedgangen slik me ser den, i alle fall ikkje om me ønskjer å få med landskapet i tillegg til den raude himmelen. Problemet er at kamera ikkje klarer den store kontrastforskjellen det er mellom landskap og den lyse himmelen. Ofte må ein då velje mellom 1) ein flott himmel/for mørk forgrunn, eller 2) for lys og kjedeleg himmel/flott landskap.
Ein (av fleire) metode for å løyse dette er å ta fleire like bilde (stativ), men med ulik eksponering. Det er dette eg har gjort med bildet frå Prostøl som eg tok for ei veke sidan. Bildet er satt saman av fem ulike eksponeringar (hdr) der den ”riktige” lyse himmelen er henta frå eit bilde, dei mørkaste områda i landskapet frå eit anna, og mellomtonar frå alle.
Ikkje berre eit enkelt knips akkurat.
I april og mai mistet bukkene det gamle geviret, og et nytt gevir skal utvikles frem til midten av august. Hos de største bukkene kan veksten være på mer enn en cm per døgn! Når det nå er en drøy måned igjen av vekstfasen, kan vi i de fleste tilfellene se hvordan geviret vil utvikle seg. Denne bukken traff jeg for et par dager siden, og den startet beiteperioden i et åpent landskap allerede før 19.00 om kvelden i fullt solskinn! Geviret har utviklet øyetakken og har såvidt begynt å dele seg i toppen. Det betyr at det blir minst en 6-takker, men det kan enda dele seg videre i toppen slik at det blir en 8-takker, eller til og med en 10-takker, selv om det kanskje er tvilsomt. Legg merke til alle insektene som summer rundt geviret på bildet under. Bukken beitet forbi meg på omlag 40-50 meters avstand uten å reagere på kameraklikkene. Det er stort å få oppleve ville dyr som oppfører seg naturlig, og som fortsatt er uforstyrret av mennesker etter at de har passert!
De fleste kalvene blir født i løpet av den første uka i juni, og dermed nærmer de seg nå en måned i alder. Fremdeles ligger oftest kalven igjen alene i tett vegetasjon når kolla er ute og beiter. Flere ganger hadde jeg på avstand observert ei kolle som hentet kalven sin fra noe kratt i en liten dal, og derfor har jeg de siste dagene postert på forskjellige plasser i denne dalen. Lørdagsmorgen klaffet det! Etter en time på post lettet skodda, og de første dyrene viste seg. Det var minst sju dyr som beitet innover, og først går kolla og kalven. Da de nærmer seg en tett skog, velger de å gå langs skogen og kommer mot der jeg sitter. Kalven kommer først, og like før den havner i fanget på meg snur den og venter på kolla. Hun kommer frem og gir tydeligvis et signal, for kalven stuper nå inn under kolla for å die! Det hele skjer mindre enn 30 meter foran meg, og de er helt uvitende om mitt nærvær. Først etter at kalven har diet og dyrene kommer enda nærmere meg, blir kolla oppmerksom på kameraklikkene. Dermed trekker de inn i den tette skogen.
Når den store elvedøgnflua (Ephemerella aurivillii) klekker i større mengder hender det at stor ørret lokkes til overflaten for å beite på disse insektene. Dette gir de mest intense øyeblikkene for en fluefisker, og i perioder kan det være mange fiskere som er i elva, ofte flere fiskere enn det er stor fisk! Med slike regnbyger som vi har hatt den siste tida har det i korte perioder vært gode klekkinger. Mange fisker har vaket, og den du ser på bildet hadde sin måte å ta de små seilbåtene på. Hver gang brøyt den overflaten ved å stikke hodet ganske høyt over vannet.
Dette er en av fiskene som vakte etter den store elvedøgnflua, men som beit over en kunstig imitasjon. På øyet kan du se at den fremdeles er i live, og like etter at bildet ble tatt ble den satt ut igjen. Dette blir gjort av alle fiskerne i elva og er nødvendig for å opprettholde en brukbar bestand av stor ørret. Men det betyr også at de fleste store fiskene har sett og kjent på de kunstige fluene, og begynner å bli svært vanskelige å lure.
]]>
Eg måtte berre få lov til å ønskje dykk alle ein god St.hans. Som du ser, så er du ikkje åleine om å stikke av frå bålet så snart moglegheita var der. Sjølv ikkje desse kyrnå på Hiim hadde det særleg kjekt. Eg sjølv grilla under tak og åt på kjøkkenet. Og bildet, jo det er tatt frå terrassen, under tak den og...
]]>
Det skulle visstnok være sett snøugle innforbi Sandsa. Jeg tok en tur opp dagen etter den angivelige observasjonen, men ingen hvit fugl var å se. Derimot var det en veldig blomsterprakt da jeg kom inn til Buarkvelven. I stedet for teleobjektivet fant jeg frem 17-40 mm'en og begynte å fotografere blomster. Over ser du fjellsmelle, og nedenfor er bergjunkeren som ikke er helt i blomst enda.
Som Kjetil skriv har nokre av medlemmene i Sauda fotoklubb vore på Foldøy. Her er nokre av mine bilder frå turen.
]]>
Under en tur på fjorden mellom Jelsa og Erfjord dukket det opp et par niser. Da vi stanset båten på ganske kort avstand tok det ikke så lang tid før vi hørte den typiske snøftingen da de rullet i vannflaten, først på den ene siden av båten og så på den andre. Jeg fikk tatt et par bilder med 120-300 zoomen før de forsvant flere hundre meter utover fjorden.]]>
Det var dagen etter nasjonaldagen jeg satt på post i skogkanten og ventet på at hjorten skulle komme på innmark. Det kom et heftig regnvær om ettermiddagen og jeg ble ganske våt mens jeg ventet. Så kom det fem dyr gjennom skogen, og videre over myra mot der jeg satt. Da kamera begynte å lage lyder, ble dyra litt mistenksomme og trakk seg tilbake. De var imidlertid svært nysjerrige og ville jo gjerne videre til innmarka. Dermed gikk de litt frem og tilbake i skogkanten på andre siden av den lille myra, og det ble mange bilder. Det var to koller og en bukk. Alle dyra hadde en nokså rufsete pels. Bukken kan ved første øyekast se ut som en spissbukk, men spissbukkene har faktisk ikke mistet det gamle geviret enda, og det som blir årets spissbukker er heller kalvene som nå er et år gamle og som vil få sitt første gevir i løpet av sommeren. Denne bukken har da hatt dette nye geviret noen få dager eller uker, og det vil trolig få mellom seks og ti tagger i løpet av sommeren!
]]>
Av og til har ein ikkje noko val. Det er 1000 ting som må ordnast og fiksast. Du fyk frå det eine til det andre utan stans. Tida flyr og du lurer kor våren vart av. Løvetannen er kvit, klar til å ta av, snøen du skulle ta så mange fine vårskiturar på er smelta vekk og det er tid for å sjekke dei fyrste rapportane frå lakseelvane rundt om i landet. Ikkje at du gjer det, du har jo ikkje tid til det heller. Det heile går (meir eller mindre over styr) ei stund.
Av og til er det stopp. I kveld berre måtte eg ha ein pause men kom meg sjølvsagt ikkje ut før langt etter klokka 23. Eg visste kor eg skulle. Hadde tenkt på dette bildet ei stund. 133 sekundar tok det, pluss 133 nye for støyfjerning. 4 fredfylte minutt.
I morgon.. I morgon er det på an igjen.
]]>
Her er mitt første multishow på SuldalFoto.no: Ein bildeserie frå det elles så flotte kulturlandskapet i Suldal.
Lengd: 1. min. og 54 sekund. Det er to måtar å sjå showet:
Musikk: Kevin MacLeod
1. Last ned for "Presenter". Dette er eit streamingformat med meget høg kvalitet, men krev ein liten plugin på datamaskinen din (last ned plugin).
2. Last ned med drivar. Her er drivar av multishowet innarbeida i showfila. Det tek difor litt lengre tid å lasta ned lysbildeframvisninga.
]]>
Elva går med forholdsvis liten vannføring, og det er noe insekter på vannet. I ei lita vik med liten strøm gikk det en fisk og vakte i går. Jeg fikk den til å ta, men klarte ikke å kroke den. Spenningen var derfor stor da jeg var på plass i denne vika igjen i ettermiddag. Og fisken vakte! Jeg klarte ikke å se hva den tok, men det så faktisk ut til å være fjærmygg, noe det er meget sjeldent at stor fisk vaker på i denne elva. Den så ut til å være mellom en og to kilo, og den patruljerte temmelig nærme land. Noe å tenke på for alle de som for en hver pris må vade lengst mulig ut før de skal kaste. I dag gikk jeg i joggesko!
Det var lett å følge med hvor fisken til en hver tid var, og da den var lengst vekke kastet jeg flua et par meter ut. Så var det til å vente til den kom tilbake. Da den nærmet seg, økte den farten og gikk målbevisst på den lille parachuten. I dag satt tilslaget perfekt, og det var fast fisk. Etter et par minutter fikk jeg den raskt opp på bredden, tok et bilde og satt den forsiktig ut igjen. Lengden var 53 cm og den var i god kondisjon!
]]>
1.mai åpner brunørretfiske i Suldalslågen! Det betyr at enkelte entusiaster reiser langt for å oppleve en dag langs rennende vann, og forhåpentligvis se noen vanninsekter på overflaten eller i lufta, og kanskje et vak!? Uten vak, intet fiske.
Jeg hadde ventet flere fiskere langs elva, men Øystein var alene. Vi satt noen timer på Førland uten å se vak, men vi registrerte flere insekter. Det var mest steinfluer, men etter hvert dukket det opp noen Baetiser. Det er foreløpig umulig å si om det seint eller tidlig, først når aurivillien kommer vil vi få svar på det. Det tidligste vi har registrert den er 9.mai! Det året var det meste av insektklekking og ørretvaking ferdig til Sankt Hans! Uansett går vi noen spennende tider i møte!]]>
Det er ikke alltid like lett med tiurleiken. Etter flere netter ved denne leiken, der det har variert veldig med spillet, slo det endelig til i dag med flere røyer nedpå og en aktiv tiur! Men de fem røyene som var til stede ble parret med ujevne mellomrom før det lysnet skikkelig. Det hele var over og alle fuglene forsvant før klokka ble halv sju på morrakvisten, noe som kanskje tyder på at høneuka går mot slutten. Med 800 ISO ble det likevel noen bilder med lukkertider fra 1/2 til 1/60 sekund. Så ble det en god opplevelse på et av vårens vakre eventyr i år også!]]>
Kveldslyset er ei spennande tid for fotografering. Her er likevel eit knippe bilde tatt etter at det meste av lyset har gitt seg. Eksponeringstida er 20-30 sekund. Alle bilda er fotografert i Suldal den siste tida. Beste vising får du om du trykker på knappen nede til høgre.
På denne tida dukker det stadig nye fugler opp på fôringsplassen for småfugl i skogen. Tidligere var det meisene som var i flertall, men nå er det bare noen få kjøttmeiser igjen. Blåmeis, granmeis toppmeis og svartmeis har forsvunnet fra fôringsplassen og har trolig begynt forberedelser til hekking. I stedet er det nå fullt opp med finker, og da er bokfinken i stort flertall. Gjennom vinteren har jeg hatt flere besøk av en voksen spurvehauk hann, men den har stort sett holdt seg på god avstand for fotografering. I helga dukket det opp en ung spurvehauk på plassen, og den ble sittende i god posisjon for bilder opptil flere plasser før den forsvant. Den fikk ikke tak i noen småfugl denne gangen, men med sin utrolig raske og elegante flukt skal de være observante og snarrådige som skal slippe unna klørne til denne karen. Slike opplevelser er verdt alt det har kostet av penger og slit å fylle på fôringsplassen gjennom hele vinteren.
]]>
Gjorde et siste forsøk på å få med meg selve bryllupet i haukeskogen i dag, men ingen av fuglene ville nedpå åtet. Det var heller ikke så mye aktivitet som det har vært tidligere. Fremdeles var det noe skriking og også et par paringer, men det var lenge mellom hver gang jeg hørte fuglene i dag. Jeg har hatt til sammen fem dager i kamuflasjen, og bare en av dagene var fuglene nedpå åtet. De har nok vært der ellers også for det har gått med et par høner, men det ble altså bare den ene dagen for fjorten dager siden med bilder. Denne dagen var det varierende vær, og en periode kom snøen tett. Det er hunnfuglen som sitter på kråka, mens hannen kan skimtes mellom de to kvistene som stikker opp fra nedfallstreet i bakgrunnen.]]>
Det ble en liten skitur innover Kvilldalsdalen i finværet i dag, palmesøndag. Jeg tok ganske snart av fra veien og dro opp mot Austmannheia og fulgte et høydedrag innover. Da jeg nærmet meg Dyrskardnuten så jeg noen spor oppe i lia som jeg med kikkert fikk konstatert var fra reinsdyr. Det er ikke ofte at reinsdyra i Dyraheia trekker så langt mot vest. Etter ei stund så jeg flokken nesten helt oppe på toppen av Dyrskardnuten. Jeg tok turen opp mot toppen og sørget for å ha vinden i mot når jeg nærmet meg der dyra var. De hadde trekt over toppen like ved varden, og var i ferd med å legge seg litt nede i lia på vestsida. Jeg fikk noen bilder med 70-200 mm'en med Suldalsvatnet og Vikane i bakgrunnen. Flokken var på 14 dyr, tre simler med gevir, muligens to kalver og resten bukker som er uten gevir på denne tida.
]]>
Det fortsetter med fuktig vær for tiden, men nå er det enkelte lysglimt innimellom. På en tur til Jelsa i dag traff jeg gode fiskekompiser som ikke klarer å vente til sommeren med å bruke fluestanga. Selv fisker jeg lite i sjøen og konsentrerte meg om å ta noen bilder. Da sola brøt gjennom skydekket, lyste det opp i en vakker regnbue som ga bud om en sølvskatt der ute. Det ble ingen stor fisk i dag, men vi vet den er der.]]>
Eg las i Suldalsposten at det var funne kvitveis på Førland allereie. Meir skulle ikkje til for at eg måtte finne fram eit av mine eigne bilder av denne vårblomen. Bildet er frå Berge i Sandsbygda og er tatt i 2007.
Eg har ei florabok som heiter Norsk Flora. Ei tjukk bok med strekteikningar av alle slag norske plantar, berre svartkvitteikningar. Ei bok eg aldri hadde eigd om det ikkje var for at eg har 5 vekttal botanikk frå altfor lenge siden. Uansett, poenget er at eg ikkje fann Kvitveis i namneregisteret. Der heitte den Kvitsymre, på latin Anemone nemorósa. Den høyrer heime i Soleiefamilien. Så no er du klar til den dagen du finn den første kvitveisen i år!
I det været som har vært på sørvestlandet den siste tida har det vært langt mellom gode muligheter for fotografering. Dårlig vær kan gi gode bilder, men det krever lysglimt innimellom, eller at motivet gjør seg ekstra godt når det er fuktig. Blir det alt for vått er det imidlertid vanskelig å holde linsene rene, og både fotograf og utstyr trives stadig dårligere. Jeg har hatt noen turer de siste ukene der jeg har kommet gjennombløt hjem uten et eneste bilde. I dag satt jeg noenlunde tørt og fulgte med et ekorn som hentet nøtter på en fôringsplass. Når det ikke var flere nøtter å hente med seg, ble den sittende å spise solsikkefrø. Da det som vanlig kom noen heftige regnbyger, la ekornet halen over ryggen og dekket seg delvis under den. Det var ganske tydelig at den mistrivdes med det harde regnet, men mat måtte den ha. Vi ser frem til bedre vær, både ekornet og jeg.
Søndag 17. februar var eg på veg heim frå Voss. Me rakk akkurat ikkje ferja frå Kvanndal til Utne og vart ståande på kaien i 50 minutt. Med andre ord hadde me god tid til å sjå kvar minste detalj av denne kaien. Hadde det ikkje vore for at det regna elefantar og blåkvalar kunne det vore hyggeleg nok etter ei lang helg.
Så snart eg fekk auga på dette bildet, måtte eg fram med kamera og paraplyen. Det var ein del av eit større reklameskilt kor Hardanger blei hausa opp til dei høgaste toppane. Det var både rett og rimeleg det men.. Problemet mitt var at alt omkring skreik at dette var feil feil feil! Her stod eg no i byrjinga av vinterferien, i striregn og skodde og såg på eit bilde av sommarlett natur. Det berre måtte bli ein del av den verda eg var i.
Bildet er eit av fleire. Dette var det beste snittet mellom glansbildet og verda kring det.
]]>
Et av mine prosjekter er å følge hjorten gjennom hele året. Midtvinters er det vanskelig å få bilder fordi dyra bruker lite av dagen til beiting. Nå i februar er den lyse delen av døgnet blitt ganske mye lenger siden nyttår, og særlig når det er dårlig vær kan hjorten starte å beite mens det ennå er lyst. I dag satt jeg på post ved noen myrdrag på Jelsa, og i den tette skodda kom dyra frem fra skogen allerede i halv fem-tida om ettermiddagen. Ei kolle med kalv kom sammen med ei yngre kolle, sannsynligvis fjorårskalven. De passerte meg på omkring 30 meters hold, mens jeg knipset noen bilder med Canon sin 40D. Kolla fortsatte å beite, men kalven stanset opp og så i min retning. Den fulgte imidlertid mora uten at de ble skremt og ganske snart var de utenfor fotohold. Lyset var dårlig og lukkeren var under 1/30 med 400 ISO, så det ble ikke så mange bilder. Kun to av bildene ble så skarpe at de ble brukendes.]]>
|
|
|
Denne litle tassen hadde ein pust i bakken etter å ha vore for nære eit vindauga eller noko slikt. Den låg rett utanfor døra på jobb og såg på tilbodsplakaten vår. Då eg skulle gjere ende på lidingane hans, flaug han sin veg... Like greitt!
Ser de nøye nok etter vil de se både fotograf og tilskodar i auga på fuglen...
]]>
Det har vore skikkelig fin forvinter no ei stund. Korte og travle dagar har gjort sitt til at det har blitt lite bilder men eg var to fine turar på Skuteheia i helga, laurdag kveld og søndag formidddag.]]>
Dette bildet er frå i går morgon. Frostnetter og klare dagar heile denne veka... Berre ikkje i helga. Kvar morgon eg har køyrd på jobb har det vrimla med motiv og fint lys men ikkje i dag. Og ikkje i morgon heller om vermeldarane har rett. Så då får det bli gråversbilder igjen då. Det har i grunnen vore opplegget i heile oktober dette, fint i vekene og regn i helgene. Den som berre hadde hatt fri!
]]>
Hausten kan vere fin her på vestlandet og.. Frå Hanakam.]]>
Sterkt månelys, ein klar kveld og 60 sekundars eksponering gav dette resultatet. Bildet er frå Sandsa.]]>
Eg måtte ein kjapp tur opp på heia på laurdag og. Nysnø på toppane er fristande motiv. Bildet er tatt frå Lægdene. Reinsnuten er motivet. ]]>
Så var jakta igang. Eg starta den 10. med 2 fjellryper etter ein lang kald tur i skodd, regn og vind. Men det letta tilslutt. Ettermiddagen blei flott med sol og lite vind. Ein god tur med eit greit resultat.]]>
Eit litt annleis bilde av månelyset. Hausten har då sine lyspunkt og..]]>
Heidi har vore på sin fyrste blåbærtur. Det var fantastisk både for ho sjølv og faren. Me fann lite bær men meir enn nok til at Heidi var nøgd. Og eg fekk bileta mine. Tips om kor det er mykje bær mottas med takk..
]]>
Greplyngen er min favoritt i fjellet. Små tepper med enda mindre blomar spreidd rundt her og der i heia. Ta deg tid til å studere dei på nært hald!]]>
Sauda fotoklubb var på tur til Foldøy i helga. Ja, fire av oss i alle fall. Med base på den gamle skulen, nylada batteri og tomme minnekort hadde me eit godt utgangspunkt for å finne dei gode motiva. Best lys var det fredag kveld men laurdagen blei og nytta fram til avreise sein ettermiddag. Nokre av oss var oppe klokka 5 om morgonen for å finne det rette lyset. Dei om det...
Foldøy har eg aldri vore på før. Men eg kjem heilt sikkert attende! Maken til sjarmerande øy skal du leite lenge etter.
]]>
..ein plass for dei nødne.. Denne utedassen står i enden av vegen på Førland. Lett rødmande og delvis skjult inni buskaset. Den er nok god å ha om ein laksefiskar eller turgåar kjenner trongen til å lette trykket.
Turen langsetter lågen nedover Førlandsøyane er ein av dei finaste eg veit om i Suldal. Passe slak for ein utflytta, daffen Karmøybu er han og..]]>
MF Frafjord har sidan 2004 vore fast ferge på Sambandet Sand- Ropeid. No er det ikkje lenge til ho skal legge til for siste gong. Ei ny og moderne MF Sand skal ta over. Om ein berre kunne utvida kaianlegga då.Så det er vel på tide å summere opp livet til denne trofaste slitaren. Ferga blei bygd i Tromsø i 1979 ved Tromsø Skibsverft. Oppdragsgivar var Hvaler Båt og Fergeselskab. Namnet var Hvalerfergen III. Ho vart kjøpt av Stavangerske i november 1989 og døypd om til Frafjord. Mellom 1989 og 1992 gjekk ho fast i Høgsfjordsambandet. Etter dette var ho avløysingsferge i Høgsfjord- og Tausambanda. I 2004 vart hengedekket fjerna og ho blei satt inn i sambandet Sand-Ropeid. Kapasiteten er no 34 bilar. Den har vore heilt oppe i 60 bilar!
I vinter har det vore 2-3 ufrivillige stans i turane over fjorden. Styremotoren svikta to gonger (den same begge gongene) og ein gong var det veret som stogga henne. Hylekoret sto fram i både Suldalsposten, Aftenbladet og andre medier for å seie si meining om den "gamle dritten". Dei einaste eg har sympati med må vere dei som skulle i gravferd og ikkje kom til kyrkja i tide. Resten må då berre vere glade for at dei slapp unna jobb og skule eit par timar... Uansett, MF Frafjord, frå meg får du dei beste skussmål. Litt liten og gamal er du men jobben er vel utført!
]]>
I dag var ein kjempeflott dag. Sola skein og det var heilt vindstille. Vel å merke om du tok turen opp i høgda. Eg kjøyrde til Gullingen/Mosvatnet i 11-tida. Dis heile vegen nedi dalen, men flott når eg kom eit lite stykke oppover. Her har de som var nedi skodda heile dagen eit bilete å trøste dykk med...]]>
I dag har regjeringa lagt fram Stortingsproposisjon nr 32, Om vern av villaksen og ferdigstilling av nasjonale laksevassdrag og laksefjorder. Suldalslågen er foreslått som nasjonalt laksevassdrag og Sandsfjorden som nasjonal laksefjord. Hurra? Tvilsamt. Det meste er som før men joda, tittelen er flott...
Dette biletet er frå årets laksesesong. Det var tett mellom laksane som sprang i fossen i år og fangstane var gode. Mykje mellomlaks betyr normalt bra med storlaks året etter. Så det er berre å starte nedteljinga folkens. For det er ikkje meir enn sju månadar igjen til start...
]]>
Vatn har alltid fascinert meg. Frå eg var så liten som eg kan hugse har eg alltid vore tiltrekt av det. Ja, begge gongene i oppveksten mor mi klaska te meg på baken var grunna ulovleg opphald ved sjøen heime på Karmøy. Den eine gongen kom eg heim med 25 krabbar eg og ein kamerat hadde fiska med håndsnøre. 25 krabbar med håndsnøre tar si tid, så det var ikkje rart eg låg tynt an då eg endeleg fekk heimvet. Krabbane turde eg forresten ikkje ta med inn ein gong..
]]>