Av Vidar Lunde
Det ble en noe amputert hjortebrunst på meg i år, og derfor ble det bare en dag på det vi kaller 12-timers posten. Dette er en plass der det er vanskelig å komme til eller gå i fra uten å skremme dyr, derfor må vi være på plass før det lysner. Dyra går i ei bratt skogli, og nede på flaten er det langstrakte myrer og små skogholt som de går over for å komme til brattlia. Posteplassene - det er tre å velge mellom - er i kanten av skogholtet med 70-200 meter åpen myr over til brattlia. Skogen i lia er ikke tettere enn at det går an å følge med på hva dyra gjør gjennom hele dagen, og derfor blir det sjelden kjedelig å sitte her. Jeg har hatt mange spennende opplevelser med slåssing, paring, bading i sølegrop og mange andre ting her. Men å sitte 12 timer i ro når temperaturen kommer ned mot null og vinden blåser hardt kan være en utfordring. Ekstra lag med klær og varmeposer på bena og hender hjelper godt.
På vei til posteplassen hørte jeg mye brøling fra minst fem forskjellige bukker. Når jeg fikk satt meg ned var det såvidt lyst nok til at jeg kunne begynne å bruke kikkerten. De fleste dyra var nå kommet seg opp i lia, men etter ei stund ble jeg oppmerksom på noen småbukker kom over myra litt lenger ute. Den ene 6-takkeren kom rett i mot meg og passerte på mindre enn 20 meter. Den var meget skeptisk til kameraklikkene til og begynne med, men det virket som den ble vandt til lydene. Dermed begynte den å brøle.
Det ble med noen få brøl før den fulgte etter de to andre småbukkene og fortsatte å beite over myra. Utover dagen ble det ikke flere fotomuligheter før det nærmet seg kvelden. Da dyra ble mer aktive jobbet flere av de store bukkene med å jage de mindre bukkene, og ved et tilfelle kunne jeg se at 16-takkeren fulgte en 6-takker flere hundre meter.
I noen tilfeller kan slike ting skje i ganske godt lys og derfor er det jo viktig å være der når det skjer. Denne dagen skjedde det ikke før ISO-verdien måtte opp til 1600 og 3200, men da kom også storbukken ut på myra sammen med noen koller.
Nå sank lyset fort, men jeg fortsatte å fotografere så lenge autofokusen hang med og det var omtrent ned til 1/4 sekund på 3200 ISO og blender 4. Da er det såpass mørkt at det er vanskelig å se hva som skjer. De fleste av bildene på den lukkertida blir uskarpe, men det hender at noen sitter. Bildet over er på 1/40 sekund, mens det neste av en panorert 6-takker med knekt gevir er tatt på 1/25 sekund.
Avslutter bloggingen om årets hjortebrunst med et bilde av 16-takkeren som jager bukken over. Nå er lukkertida nede i 1/13 sekund.