Nattens jeger i dagslys
Det ble en del hubromøter i løpet av sommeren. I skogen hadde jeg flotte opplevelser gjennom natta da en av de voksne fuglene gikk ned på utlagt åte. Fra tidligere har jeg erfaring for at hubroen av og til kan være noe dagaktiv, men da har den som regel hatt flere unger å ta seg av. Hubroen i skogen mistet tidlig sin ene unge og jeg fikk aldri bekreftet flere. Den voksne viste seg aldri når lyset var bedre enn 1/15 sekund på blender 2,8 med 1600 ISO, og det var derfor noe begrenset hvilke situasjoner jeg kunne få bilder av. I en annen lokalitet som jeg også har prøvd å følge gjennom noen år, fant jeg ved en tilfeldighet et område der en av de voksne satt mye på dagtid. Dette var i en liten fjelldal i mer enn 800 meters høyde. Jeg oppdaget noe innunder en fjellhammer som måtte sjekkes med kikkert, og der satt hubroen og så på meg. Avstanden var stor og jeg var utenfor fluktgrensa, så den ble sittende da jeg gjorde klar fotoutstyret. Men for å få brukbare bilder måtte jeg nærmere. Jeg klarte å komme i posisjon slik at jeg såvidt fikk sett fuglen bak berghammeren på det øverste bildet. Like etterpå hoppet den frem på steinen foran, og så kastet den seg på vingene.
Jeg fant flere sitteplasser med både fjær og dun i fjellsidene i denne dalen. Ved en anledning oppdaget jeg hubroen på ei fjellhylle like over ei tue med brudespore som jeg hadde fotografert noen dager tidligere. Avstanden var godt over 200 meter så jeg gikk i skjul inn dalen og kom frem på ei hylle omkring 20-30 meter fra der den satt. Men det viste seg at jeg ikke klarte å komme langt nok ut til at jeg fikk sett fuglen fra min posisjon. Jeg satt ei stund og vurderte muligheter, og fant til slutt ut at jeg ville prøve å lokke på den. Forhåpentligvis skulle den bare fly noen meter ut for å få bedre oversikt, og dermed gi meg gode fotomuligheter. Jeg startet å rope og holdt på et lite minutt før jeg tok en pause. Da jeg begynte igjen fikk jeg ganske fort svar, og nå ropte vi til hverandre ei god stund. Dette var en fantastisk opplevelse - å høre hubroen svare på mine rop! Da jeg tok en ny liten pause fortsatte hubroen, og da jeg begynte igjen kom den! I stedet for å fly noen meter som jeg håpte, kom den rett i mot meg. Jeg fomlet selvfølgelig mye med kameraet for å finne den i søkeren, og på mindre enn ti meters hold bøyde den rett av og seilte på stive vinger nedover og ut av dalen. Det ble ingen brukbare bilder den gang, men for en opplevelse!
Bildene nedenfor er en fortsettelse av de tre ovenfor. Det må gjøres oppmerksom på at en aldri må bevege seg i nærheten av et hubroreir når det er egg eller små unger der, for de voksne er svært sky og kan forlate reiret dersom de blir forstyrret. Ut i juni vil ungene normalt være så store at foreldrene ikke lenger er ved reiret hele tiden. Alle mine opplevelser i år skjedde fra Sankt Hans og utover.
