Mot kveld i hjortelia
I mange år har jeg sett meg ut et motiv fra hjortelia, eller rettere et motivområde. På dagtid holder dyrene seg stort sett i ei bratt bjørkeli der det er bort imot umulig å komme innpå uten at noen av dyra blir oppmerksomme, og ved et par anledninger har det ført til at 40-50 dyr plutselig er på vei over fjellet til en helt annen dal. I enden av lia er det en sving, og nederst er det ei slette som ser ut til å være mye brukt utifra sportegnene å dømme. Tidligere har jeg bare ved noen få anledninger sett dyr her fordi det gjerne har vært mørkt før dyrene forlater bjørkelia. På vind fra nord er det fantastisk å sitte her, blant annet fordi det er den siste plassen i dalen sola forsvinner for kvelden. Dermed er det fotolyst lenge, samtidig som det ikke trenger å bli så vanvittig kaldt. Jeg satt her flere kvelder i år, og hver kveld kom dyrene fra lia og ut på sletta. Det var ikke fotolyst hver gang de kom, men forbausende ofte var det faktisk forhold for å kunne bruke kameraet. Som vanlig kom de beitende kollene først frem, gjerne ei lederkolle med kalv. På det øverste bildet har kolla tatt en liten pause fra beitinga og slipper kalven til for å få en melkeskvett. Like etter kollene kommer ofte de mindre bukkene som gjerne blir etterfulgt av de store brølebukkene. Med så mye bukk som det var i år ble det en del brøling også fra mindre bukker, og denne 7-takkeren brølte flere ganger.
Til slutt et bilde av 7-takkeren sammen med ei av kollene som den fotfulgte denne kvelden. Bildet minner meg svært mye om et maleri som min far kjøpte da jeg var liten gutt. Maleriet var av to bukker i et vinterlandskap, men begge dyrene hadde samme positur som på dette bildet. Det ene dyret går og beiter med ryggen til, mens det andre dyret står halvegs vendt mot betrakteren. Bildet viser en del av den typiske brunstadferden da bukkene er like i hælene på kollene som beiter, samtidig som de holder seg orientert om andre koller og andre bukker som vil blande seg inn.
