I paddetjernet mitt er det også mye blodigler. De er sjelden å se ellers i året, men når paddene kommer i hundre- eller tusentalls så er det også mye blodigler å se. Den første tida er de gjerne ikke så store, men etter ei uke med padder i tjernet kan iglene nærme seg en lengde på opp i mot 15 cm! Mot slutten av bryllupet øker det også med døde padder både i vannet og på land. Det kan være naturlig, men med to eller flere blodigler på seg tror jeg det skal mye til for å overleve denne seansen.
Dersom paddene merker ubehaget med ei blodigle på seg i vannet vil den gjerne prøve å komme seg på land. Da vil ofte blodsugerne slippe taket og begynne å krype nedover mot vannet igjen. De kan nok tåle å være på land ganske lenge, for det hender de ikke slipper taket og blir sittende fast.
Noen blodigler kan være svært mørke, men på de aller fleste er det lett å se det karakteristiske mønsteret med to lyse lengdestriper over ryggen og liknende striper med mørke flekker på sidene.
Selv om paddene blir kvitt blodiglene på land må de tilbake til vannet for å gjøre det viktigste her i livet, nemlig å formere seg.
Dermed er de utsatt for nye angrep, og for blodiglene gjelder det å få i seg mest mulig blod slik at de kan formere seg og overleve til neste måltid om et år!
Alle foregående bilder er tatt med G12 og undervannshus (se forrige blogg), mens de fire siste bildene er tatt med 1DX og en 28-105 zoom og et polafilter.