Den unødvendige grana
Inntrykket av at stadig flere av skogbøndene ikke er særlig begeistra for granplanting er økende, men fremdeles blir mange nye hogstfelt tilpantet med nettopp gran. Jeg kjenner ikke helt til økonomien i dette, men trolig er det diverse støtteordninger som gjør at dette fremdeles blir gjort. Jeg kjenner imidlertid godt til konsekvensen av det biologiske mangfoldet der denne granplantinga brer seg, og den er svært negativ. De første årene etter hogst vil lystilgangen gjøre at flere arter vil etablere seg på en slik hogstflate, blant annet flere arter lyng og løvtrær som bjørk og rogn. Nå brukes ikke sprøytemiddelet glyfosat fra helikopter i samme grad lenger slik at granplantene vil få konkurranse i alle fall noen år. På denne tida vil flere fugle- og dyrearter også finne biotopen interessant, som denne hjortekolla. Etter hvert vil imidlertid granene skyte fart og utkonkurrere de andre plantene, og etter noen år blir det igjen en tettvoksende plantasje uten lystilgang i skogbunnen. Det ser ut som kronhjorten har skjønt noe av dette for den liker å feie geviret på unge grantrær som den til høyre i bildet. Når grana blir såpass kvestet i ung alder vil den som regel dø. Synd at ikke skogbruket har skjønt det samme som hjorten.
