Parallellgangen
Jeg hadde sittet på post i nesten 12 timer i strekk da det virkelig begynte å skje ting i hjortelia. 15-takkeren forfulgte ei kolle som i stor fart kom inn i 12-takkeren sitt område. Det hadde begynt å skumre, og bukkene fulgte etter kollene ut på åpne myrer. Dette ga muligheter for bilder, men ISO-verdien måtte skrus opp til 3200 på de første bildene og senere til 5000. Lukkeren varierte mellom 1/50 og 1/80 sekund på blender 4. Med 500mm er dette litt i grenseland for å få skarpe bilder, og det er også like før det blir for mørkt til at autofokusen vil fungere. Fotomessig er ikke bildene all verden, men det er mye adferd her og opplevelsen var stor!
Det var heftig brøling fra begge bukkene når 15-takkeren tydeligvis passerte ei usynlig grense på myra foran meg. Den ulike 12-takkeren (5 på ene sida og 7 på andre) kom 15-takkeren i møte og det brygget opp til kamp, noe jeg hadde fått bilder av oppe i lia i fjor. Men først var det parallellgang! Bukkene gikk i samme retning med 5-6 meters avstand over den åpne myra, dette for å vise sin egen størrelse til den andre bukken. Ofte er dette nok til at den ene av bukkene vil trekke seg, for de vil i det lengste unngå fysisk kamp, noe som kan føre til skader!
Det ble flere omganger frem og tilbake med parallellgang, og det ble en del feiing av brakebuskene som kom i mellom dem. Det ble også noen skinnangrep uten at de smalt i hop. På alle bildene er 15-takkeren til høyre, og i bildet over ser det ut som den klarer å skremme av gårde 12-takkeren, men dette var et skinnangrep som raskt ble besvart av 12-takkeren.
Ingen av dem ville gi seg og i situasjonen over var jeg helt sikker på at nå ville det smelle, men igjen unngikk de kamp.
I stedet ble det ny runde med feiing av brakebusker og enda en parallellgang. Etter dette forsvant de bak brakebuskene i bakkant av bildene, og de dro tilbake til hver sitt område med hver sine koller. Jeg pakket sammen utstyret og hadde en drøy halvtimes gang i stupmørke foran meg.
