Lei av hjort?
Nei, jeg blir ikke lei av hjorten! Det til tross for at jeg har fulgt den ganske intenst i perioder, og at den kan være svært vanskelig å ha å gjøre med og det blir sjeldent mye bilder. De siste dagene har jeg besøkt ei bestemt fjellbjørkeli der det har vært en del dyr om sommeren tidligere. I år er det rett og slett mye dyr i denne lia, men bare koller og kalver. Det fine med denne plassen er at jeg kommer lett til et utsiktspunkt der jeg får oversikt over store deler av området. Er det dyr å se på de rette stedene og vinden er gunstig, så er det mulig å komme i posisjon for å få bilder. Mange ganger blir det imidlertid bare å sitte å observere fra høyden, noe som kan gi en god oversikt over antall og hvilken type dyr som er i området.
Denne kvelden gikk det ei kolle nesten helt øverst i bjørkebeltet, noe som gjorde det lett for meg å komme i god posisjon. Etter at hun hadde beitet en stund la hun seg ned for å kvile. Det tok imidlertid ikke lang tid før det begynte å røre seg i noe kratt litt lenger borte, og ganske snart kom det tre unge koller til. Snart gikk alle fire dyra og beitet.
Kolla som var alene til og begynne med var litt urolig og prøvde å jage de andre dyrene. Dette er ganske typisk adferd når hun har årskalv i nærheten. Selv om kalvene nærmer seg en måned gamle, ligger de fremdeles stort sett alene godt gjemt i bjørkekrattet. Men mor passer på at ikke andre dyr blir for nærgående der kalven ligger, og derfor prøver hun altså å jage bort fjorårskalven og andre ungdyr.
Den eldste kolla bakerst prøver å jage de andre og etter ei stund forsvant de nedover lia. Litt senere kom de opp igjen litt lenger borte og nå gikk de stort sett fredelig og beitet.
Nå gikk dyra også ut på ei myr med litt åpent vann slik at det ble speilinger i vannet.
Så gikk det to dyr ut på myra.
Og til slutt var det tre av dyrene som laget speilinger i vannet. Alt i alt en meget trivelig kveld!
