Kamp nummer 2 i hjortelia
Som fortalt tidligere hadde jeg allerede opplevd to harde kamper mellom store bukker i hjortelia, begge kampene med ca 25 minutters mellomrom og den siste med blodig utfall! Jeg hadde altså oppnådd et av de store målene for høstens begivenhet, bilder av kamp mellom to store bukker! Ganske nøyaktig ei uke senere skulle jeg få oppleve dette enda en gang, men før jeg kommer til kampen må jeg si litt om mulighetene for å oppleve dette og hvor mye tid som er brukt for å få slike bilder. Jeg er redd mange etter hvert tror at dette er ganske enkelt...:)
Hjortebrunsten er så fascinerende at jeg bruker en hver anledning til å komme ut i skogen fra slutten av september til omkring 25.oktober da det hele stilner av. Jeg bruker hver helg, mange ettermiddager og hele høstferien til dette. I år hadde jeg i tillegg to ukers permisjon fra lærerjobben:) Det må også sies at vi er tre fotografer som får låne en støl av en særdeles hyggelig grunneiger som heller ikke vil at det skal jaktes i dalen. Dermed ligger mye til rette for fantastiske opplevelser, men vi har brukt nesten ti år på å finne ut av hvordan vi får de største fotomulighetene og det er de siste årene vi virkelig har fått god uttelling.
Vi går minst mulig i terrenget for å ikke sette igjen luktspor, og vi har faste posteplasser. En av de beste posteplassene krever at vi er på plass før grålysning, og vi kan ikke gå derfra før det skumrer. Gjør vi det vil hele lia ganske fort tømmes for dyr, og vi ødelegger mulighetene for resten av dagen. Vi veksler på å bruke denne posteplassen og her er vi altså nødt til å sitte i nesten 12 timer i strekk! Da kan det være en smule trasig når folk tar seg en tur og skremmer hele flokken ut av dalen, og det har jo skjedd noen ganger tidligere.
Jeg hadde innfunnet meg på 12-timers posteplassen for andre gang denne høsten. Jeg ble litt overrasket over hvilke bukker som var der. Jeg så ingen ting til 10-takkeren og 13-takkeren som hadde kampen ei uke tidligere. Derimot var 8-takkeren tilbake og så ut som den hadde kontroll på deler av lia. Den brølte kraftig, jaget mange småbukker og hadde flere koller rundt seg. Litt lenger ute var det 16-takkeren som brølte. Den hadde jeg også fått bilder av tidligere da den hadde passert meg på snøføre, men den holdt seg den gang en del lenger ute i lia. Nå hadde den kommet nesten helt innerst. Forresten hadde den vært i kamp tidligere kunne jeg se, for nå var den venstre issetakken knukket og var bare en cm lang!
På det første bildet står 16-takkeren og feier geviret mot både bjørk og brake, mens en såvidt kan skimte en hjorterygg litt bak brakekrattet. På det neste bildet løfter 8-takkeren hodet og her er det ikke mange meters avstand mellom de - dette kan bli spennende!
Parallellgang! Bukkene går ved siden av hverandre og viser bredsida til. Ingen ser ut til å ville gi seg med det første.
Busker og kratt tillot ikke lange parallellgangen, og derfor begynte de en liten feiesekvens igjen. 8-takkeren kommer nærmere og nå viser de begge sidene til hverandre på en litt annen måte. Så smeller det!
På de fleste bildene virker 16-takkeren større i kroppen, men selv om 8-takkeren også hadde blitt jaget ut av området tidligere ga den seg ikke så lett nå.
Kampen bølget over brakebuskene, og til min store glede i et åpent nok område til å kunne se både øyne og gevir på minst en av bukkene. Dermed er det også mulig å telle takkene i gevirene. Kampen varte ikke mer enn et drøyt halvminutt, og heller ikke denne gang var det mulig å kåre en vinner. Begge bukkene gikk hver til sitt, brølte kraftig, jagde mindre bukker, feide busker og trær og passet på kollene i sine områder. Nok en gang hadde jeg altså opplevd et av de store målene for høsten, og bildene synes jeg ble brukbare selv om det ikke ble noe blod denne gang. Var det nå mulig å få oppleve det siste store målet denne høsten - paring?
