Storbukkenes parallellgang i bjørkeskogen

Hjortebrunsten er stort sett over for i år, den jevne brølinga tok slutt i begynnelsen av forrige uke. De fleste bukkene hadde da begynt å beite igjen, og eventuell brøling vil nå skje kun i forbindelse med at ei kolle vil ta en ombrunst fordi hun ikke ble bedekket under eggløsning tidligere i høst. Som vanlig har jeg hatt mange flotte opplevelser i de bratte hjorteliene i oktober. Det er blitt en del bilder, men som vanlig kunne bildene blitt atskillig bedre med litt mer flaks. Det viktigste har likevel vært å dokumentere noe av det som skjer under brunsten. To ganger fikk jeg oppleve og avbildet parallellgang blandt store bukker. Første gang skjedde det på en flate mellom en del bjørketrær ganske tidlig på ettermiddagen. Jeg var på vei mot en god posteplass for kveldsøkta lenger inne i dalen da jeg hørte intens brøling fra bjørkeskogen. Da jeg kom over kanten så jeg bukkene som sto og målte hverandre. Avstanden var flere hundre meter og det var vanskelig å finne en god fotoposisjon. Her kunne det bli kamp når som helst, så jeg fikk stativet i bakken og gjort klar 500 mm'en så raskt jeg kunne. Da ser jeg at bukkene snur ræva til meg og går med bredsida til hverandre i det som kalles parallellgang. Avstanden mellom bukkene er mellom 5 og 10 meter, og de forsvinner over bakketoppen. Jeg vet ikke om det ble kamp på baksida, men det var ganske stille noen minutter før det ble intens brøling fra de begge to igjen, da i hver sin ende av det lille platået de var på. Begge bukkene var 12-takkere.

12 og 14-takker i parallellgang

Den andre gangen det skjedde satt jeg på post ved ei stor myr og hadde rimelig god oversikt over brattlia der det var mye hjort blandt bjørktrær og einerbusker. Midt i lia holdt det til en 14-takker og litt lenger inne en ganske stor 12-takker. Det ville seg sånn at ei kolle og en kalv ikke var helt fornøyd med 14-takkeren (eller beiteforholdene i det området ) og søkte derfor innover. 14-takkeren prøvde flere ganger å avskjære henne, men kolla skulle innover og dermed fulgte 14-takkeren etter. Der møtte 12-takkeren opp og begge brølte svært intenst. Da de kom så nærme hverandre som 6-7 meter begynte en parallellgang i brakekrattet oppover lia, og jeg ventet (og håpte ) at de når som helst ville brake sammen.

12 og 14-takker i tett einerkratt

12-takkeren (til venstre) virket helt klar for en kamp, men 14-takkeren begynte i stedet å feie geviret mot en brakebusk. Dette kunne virke som en avledningsmanøver, for 12-takkeren ble nå bare stående og se på. Det virket som den ikke bare ville gyve på en bukk som ikke var helt klar...? Når 14-takkeren ikke passerte noen grenser, og kolla nå var på 12-takkerens side, var det kanskje like greit å unngå kamp og bare avvente situasjonen?

Brølende kapitalhjort blandt einerbusker

Når bukkene etter hvert var tilbake til sine hovedområder ble det en lengre periode med intens brøling. Her er 14-takkeren i nedre del av lia med ei kolle i bjørkeskogen bak. Det hører med til historien at jeg også fikk oppleve en intens kamp mellom to store bukker. Dette var litt lenger ute i lia og det skjedde mellom to andre bukker, også dette en 14-takker og sannsynligvis en 12-takker. Her fikk jeg ikke sett parallellgangen og jeg fikk heller ikke sett selve kampen, men jeg hørte den intense brølinga i forkant før det ble helt stille. Så smalt det plutselig voldsomt i gevirstenger på en myrflate litt lenger nede i lia. I løpet av noen minutter klarte jeg bare såvidt å skimte ryggene på to bukker som jagde frem og tilbake, før det ble intens brøling igjen. Da kom 14-takkeren langsomt oppover slik at jeg fikk noen bilder av den med den bratte bjørkelia i bakgrunnen. Med litt mer flaks hadde denne kampen skjedd på myrflaten der bukken står på bildet, og hadde det skjedd ca 5 minutter tidligere kunne jeg også fått de siste solstrålene for kvelden med på bildet. Men med slike drømmescenarier har jeg i det minste en god grunn for å oppleve hjortebrunsten også neste år...

14-takkers kronhjort brøler i bjørkelia