Bryllupstid
Det skal ikke være lett! I mer enn ti år har jeg invitert meg selv med på haukebryllupet som skjer i månedskiftet mars/ april. Hønsehauken har rimelig faste plasser for denne aktiviteten, og ved forsiktig tilnærming og utlegging av passende åte er det mulig å ta del i hendelsen. Det er imidlertid mye som skal klaffe, og først i år fikk jeg være med på selve bryllupet! Etter å satt opp kamuflasjeteltet og lagt ut åte i midten av mars, gikk det nesten to uker før hauken la igjen spor i form av ribbing. Da hadde jeg allerede belaget meg på at det ble ikke noe i år heller. Hannhauken er en glimrende jeger og forsyner hunnen med mat i denne perioden. Ved mangel på bytte kan hunnen gå ned på utlagt åte, som i dette tilfelle der hun sitter på ei trafikkdrept orrhøne. Mellom spiseøktene sitter hun og lokker på hannen, og er han i nærheten kommer han med intens skriking og lander direkte på ryggen hennes.
Dette kan faktisk skje noen titalls ganger i løpet av en dag, og i løpet av årene har jeg hørt denne lydsekvensen utallige ganger. Men først i år skulle jeg altså få se det og tatt bilder av det. Den ene dagen skjedde det fem ganger, men hver gang satt hunnen med ryggen til.
Det ser ikke ut til at det skjer noen direkte paring hver gang, men hendelsesforløpet er likevel det samme. Når han har vært på ryggen hennes under intens skriking fra begge to, hopper han ned på siden av henne. Da er det vanligvis enkelt å se størrelsesforskjellen! Hunnen kan være mer enn ti centimeter større enn hannen.
Selv om hannen normalt sørger for mat på denne tiden, hender det at også den er sulten etter paringsakten. Da den forsynte seg av maten til hunnen ble den straks jaget, men rester etter et eldre bytte sørget for at den ble mett. Etter at maten var fortært, fløy den opp i nærmeste lille furutre for å pusse nebbet og stelle fjærdrakten. Det er jo viktig å se skikkelig ut under bryllupet! 
