Det er brunst i hjorteliene og bukkene har begynt å brøle i igjen. I noen områder har de faktisk holdt på et par uker allerede, mens andre steder er de såvidt kommet i gang. For meg som naturfotograf er dette et av årets høydepunkter, og det meste av fritida brukes i områder der det er tett med dyr. Hjorten er en meget fascinerende skapning, og den er svært lite forutsigbar. Den har svært skarpe sanser og er vanskelig å komme inn på. Det betyr at det kreves mye tid, kunnskap og forberedelse for å få gode bilder. Det lar seg ikke "kjøpe" bilder av ville hjorter som det etter hvert ser ut til å kunne gjøre med ganske mange andre arter. Det er blitt en trend at norske naturfotografer reiser til bestemte plasser for å fotografere dyr eller fugler som er mer eller mindre faste gjester på fôringsplasser eller liknende. En kommer til dekket bord, noe som også betyr at mange fotografer får like bilder. Jeg tror nok at gleden av å ha bilder av en vanskelig art blir noe dalende etter hvert som "alle andre" også får de samme bildene av arten i det samme miljøet!? Gleden ville blitt betydelig større hvis en hadde jobbet målretta over lenger tid selv, for til slutt å få de bildene som en var ute etter. I alle fall er det sånn jeg opplever det, og det har etter mange år i hjorteliene blitt et betydelig antall bilder av hjort i forskjellige situasjoner og i ulikt miljø. Bildene som følger denne bloggen ble tatt på lørdags morgen med noe skodde og vanskelige lysforhold. Lukkeren var 1/50 sekund, blender 2,8 og ISO 800. Vi var to fotografer som ventet på at bukken skulle komme brølende over myra, men i stedet kom det ei kolle og en kalv beitende i mot oss. Først da kolla var på 15-20 meters avstand ble hun oppmerksom på kameraklikkene og noe "merkelig" blant brakebuskene i myrkanten. Dermed trakk de tilbake til andre sida av myra og ble stående og bjeffe litt på oss før de etter vert stakk av. Kanskje blir det bilder av brølende bukk neste gang?