Å sitte stille på post i skogen for å vente på at dyr skal dukke opp kan være svært spennende! Særlig på den tida da lysmåleren såvidt har begynt å bevege litt på seg kan dyrene være svært aktive. Jeg hadde kommet meg opp i høyden og ventet at hjorten snart ville dukke opp på vei til sine dagleier lenger oppe i terrenget. Etter et kvarters tid dukket de tre første dyrene opp i enden av myra. To koller og en kalv. Den ene kolla hadde nettopp vært i sølegropa og var helt svart på den ene sida. Alle tre kom rolig beitende mot meg, men på 10-12 meters avstand ble de oppmerksom på kameraklikkene. Dermed ble de stående anspente og trippet litt frem og tilbake. De var for nysjerrige til å bare stikke av, men for mistenksomme til å komme for nærme. Vinden var heldigvis for meg slik at trekken kom fra dyra mot meg. Etter hvert dukket det opp flere dyr i enden av myra, og inne i skogen kunnne jeg se gevirstenger som bevegde seg. Samtidig hørte jeg det første forsiktige brølet. Det var helst koller og kalver som kom ut på myra, og den neste som kom hadde også vært i sølegropa. Ei svart kolle kom løpende rett mot meg med munnen åpen! Dette måtte være miss Piggy!

På bare noen meters avstand bråstoppet miss Piggy og snudde tvert om! Så dro hun inn i skogen og ble stående og se mot der jeg satt. Det kom stadig nye dyr i enden av myra. Noen dro opp på neste avsats, mens andre fulgte skogkanten. Bukken inspiserte flere av kollene uten at de var særlig villige, og han måtte jage en mindre bukk. Selv om noen av kollene var mistenksomme til der jeg satt, fortsatte de fleste å beite. Til sammen så jeg ca 15 dyr, og de var på myra og i skogkanten foran meg i nesten en time før de forsvant videre oppover. Det ble en del bilder, og når miss Piggy rister av seg en del av gjørmebadet kommer bukken brølende i skogen like bak. Det hører med til sjeldenhetene å få oppleve så mye hjort over så lang tid og med så mye forskjellig adferd. Det var en strålende morgen! Håper bildene faller i smak...