Har nettopp kommet hjem fra en tur i fjelldalen der vi opplever mye hjortebrunst om høsten. Trodde ikke det skulle være så mye dyr der nå om sommeren, men noen dyr var det. På lang avstand oppdaget jeg to dyr som gikk og beitet på andre siden av elva. De beitet seg forsiktig nærmere elva, og med forsiktig fremrykking klarte jeg å komme i posisjon der jeg antok at de ville komme ned. Jeg satte meg der elva gjør en sving og da hadde jeg et forholdsvis langt rett strekke foran meg. Og ganske riktig; de to ungkollene kom frem til en mye brukt vadeplass for hjort.

Den ene kolla gikk raskt i vannet, mens den andre fortsatte å beite. Begge var fremdeles i pelsskifte og så ganske rufsete ut.

Etter ei stund kom også den andre kolla i vannet.

Og snart var de begge over på andre siden av elva der gresset alltid er mye grønnere!  Etter en times postering er jeg godt fornøyd med resultatet. Hjort er et meget vanskelig dyr å komme inn på for å få bilder, og de reagerer alltid med skepsis på metalliske lyder fra et speilreflekskamera. I dette tilfelle var avstanden såpass stor (80-100 meter) og bekkestøyen såpass kraftig at dyrene ikke reagerte på kameralydene. Dessuten var det jo et ganske så flott miljø der de valgte å krysse elva!?