Det skjer mye i øyeblikket, og tiden har ikke strukket til for å redigere bilder og legge ut på bloggen. Derfor en liten oppdatering på noe som skjedde i månedskiftet før det forhåpentligvis kommer nye mer oppdaterte innlegg. Å være i nærheten av hønsehaukreiret i slutten av mars kan gi store opplevelser både i form av lyder og bilder. På mange måter er det blitt en årviss seanse som må oppleves på samme måte som orreleik og tiurleik. Det blir imidlertid lange dager i kamuflasjeteltet fra før grålysning til mørket faller på, og det er ikke alltid at det skjer noe. Hunnen sitter oftest i nærheten av reiret og skriker, og dersom hannen er en flink jeger og skaffer henne mat, så kommer hun ikke på utlagt åte. Flere dager kom hun på den utlagte kråka i år, men hannen glimret lenge med sitt fravær. Siste dagen kom han og det ble bilder med begge fuglene under paringen. Til gjengjeld skjedde det fire ganger med brukbare billedsekvenser hver gang.