Det har vært en fin høst med stjerneklare og kalde netter. Etter lange dager i felten er det fint å ha en gammel støl å krype inn i når det blir tidlig mørkt. Fyre i ovnen å prate med gode fotokamerater om dagens begivenheter i hjortelia. Det sies at hjorten må ha ei frostnatt for å komme i skikkelig brølemodus, noe som jeg mener er en gammel myte uten rot i virkeligheten. Brunsten blir mer styrt av daglengder og blir gjennomført i oktober hos oss uansett temperatur om høsten. Noe som derimot er ganske sikkert, er at dyrene øker sin aktivitet mot kvelden. Med dagens digitale kameraer går det an å ta bilder helt til det er så mørkt at autofokusen ikke lenger fungerer, og i noen tilfeller enda senere. Det er jo et vanvittig fremskritt siden Velvia på 50 ISO for ca åtte år siden!!

En brølende 13-takker med kolle i silhuett over åskammen da det gikk mot kveld. Her er det lyst nok til å få med detaljer i bakken, men har valgt å lage en silhuett.

Også dette bildet kunne hatt med detaljer i landskapet, men igjen synes jeg det mørke preget gir både stemning og et mer riktig inntrykk av hvordan lyset faktisk var. 12-takkeren kom løpende over bakkekammen for å jage en mindre bukk. Til slutt et bilde av 13-takkeren igjen som er like i hælene på ei kolle. Nå begynte det å bli mørkt!