SuldalFoto.no

Etter å ha gjort ferdig boka "Det brøler i hjortelia", har jeg i en lengre periode gjort andre ting enn å gå etter hjorten. Jeg har nok sett en del hjort fra veien, men de aller fleste hjortebildene mine er tatt ute i felten, og det er derfor blitt lite nye bilder. Å få gode bilder av hjort krever mye tid og mange timers stillesittende venting. Dermed går en også glipp av mange andre motiver. Når en sitter på post og lyset plutselig blir fantastisk fint burde en kanskje prioritere å ta noen landskapsbilder, men mye bevegelse i terrenget vil skremme hjorten og det er jo dumt å ødelegge for gode hjortebilder i det samme flotte lyset! Hvis den bare hadde kommet når lyset er på sitt beste! Det gjør den vanligvis ikke...

I går kveld var jeg en ny tur i godt hjorteterreng. Det betyr minst en halv times gange i bratt terreng, noe som jo også er god trim. Jeg posterte i en gammel, åpen furuskog der kveldssola ofte gjør lysstemningen fantastisk, noe som også var tilfelle i går. Jeg satt noen timer, men hjorten kom ikke. Da sola hadde gått ned og lysmåleren viste 1/20 sek på 400 ISO, startet jeg hjemturen. Etter hundre meters forflytning sto de der, ei kolle og en kalv. Jeg klarte såvidt å klargjøre stativet med fotoutstyret uten at dyra ble mistenksomme. Det virket som de hadde beitet ei lang stund allerede, for ganske snart la de seg ned for å kvile. I stedet for bilder i godt lys ble det altså litt "tammere" forhold da jeg endelig fikk noen bilder. På det øverste bildet legger kolla seg ned og er derfor i bevegelse. På det nederste bilde er kalven i bevegelse og derfor noe uskarp. Det kan ikke bli perfekte bilder hver gang, men når det gjelder hjort er det fryktelig langt mellom hver gang...