SuldalFoto.no

Når ørnene glimrer med sitt fravær har det til tider vært 30-40 ravn på åteplassen vår. Det har jo blitt noen ravnebilder tidligere også, men på lørdag var forholdene gode for å få fluktbilder. Nå har det faktisk vært ganske mange ørner nedpå i år også, ei ung kongeørn og tre halvgamle havørner i løpet av lørdagen, men de var der bare de første timene om dagen. Dermed var det fritt frem for ravnene, og jeg begynner å lure litt på om all foring av ørn rundt om i det ganske land kanskje fremmer ravnebestanden i litt for stor grad? Er dette negativt? En diskusjon om dette ville vel antagelig få andre ørneforere, særlig de som driver utleige, til å gå i skyttergravene, men det kan vel ikke skade å diskutere?

Da har vi kommet til en milepel i vårt billedarkiv. Bildet over er nummer 5000 i arkivet og er et av en serie med rådyr i brunst fra i sommer. Resten av serien ser du i - ja nettopp; arkivet!

SOMMERFUGLEN JOMPA

Sommerfuglen Jompa var en liten larve.
Han hang i en puppe i toppen av et tre.
Helt til han en dag nøs og falt ned.
Det bar mot jorden så fort som fy,
dette var dagen han lærte å fly.

Alt ein kan tenke på ein trist vintradag...

Canon 5Dmk2 med 100L makro.

En kvitryggspetthunn har tatt bilde av seg selv der den klatret opp på den lille rognestammen. Men det ligger litt arbeid bak bildet selv om jeg ikke var til stede da bildet ble tatt. Jeg la merke til at spettene ofte brukte en av disse to rognene som mellomstasjon før de landet på ei meisebolle like utenfor billedkanten. Med et fint skogsmiljø så jeg muligheten for å få bilder av spetten med et vidvinkelobjektiv. Kamera og bevegelsessensor ble satt opp og gjort klart. At det kom noe nysnø i skogen gjorde ingen ting. Bildet er tatt med 23 mm, ISO 1000, blender 4,5 og 1/40 sekund.

Etter hjortebrunsten har jeg gått mer eller mindre i hi. Dagene er korte og det er mørkt når en går på jobb og det mørkt nokså snart etter jobben. Det betyr at det bare er i helger at det er mulig å få tatt noen bilder. Inspirasjonen blir alltid noe lavere når en ikke har noe konkret å oppsøke. Derfor har jeg brukt litt tid på å redigere bilder fra tidligere i år. Her kommer noen av den brøleaktive 14-takkeren etter kampen jeg beskrev i forrige blogginnlegg.

Hjortebrunsten er stort sett over for i år, den jevne brølinga tok slutt i begynnelsen av forrige uke. De fleste bukkene hadde da begynt å beite igjen, og eventuell brøling vil nå skje kun i forbindelse med at ei kolle vil ta en ombrunst fordi hun ikke ble bedekket under eggløsning tidligere i høst. Som vanlig har jeg hatt mange flotte opplevelser i de bratte hjorteliene i oktober. Det er blitt en del bilder, men som vanlig kunne bildene blitt atskillig bedre med litt mer flaks. Det viktigste har likevel vært å dokumentere noe av det som skjer under brunsten. To ganger fikk jeg oppleve og avbildet parallellgang blandt store bukker. Første gang skjedde det på en flate mellom en del bjørketrær ganske tidlig på ettermiddagen. Jeg var på vei mot en god posteplass for kveldsøkta lenger inne i dalen da jeg hørte intens brøling fra bjørkeskogen. Da jeg kom over kanten så jeg bukkene som sto og målte hverandre. Avstanden var flere hundre meter og det var vanskelig å finne en god fotoposisjon. Her kunne det bli kamp når som helst, så jeg fikk stativet i bakken og gjort klar 500 mm'en så raskt jeg kunne. Da ser jeg at bukkene snur ræva til meg og går med bredsida til hverandre i det som kalles parallellgang. Avstanden mellom bukkene er mellom 5 og 10 meter, og de forsvinner over bakketoppen. Jeg vet ikke om det ble kamp på baksida, men det var ganske stille noen minutter før det ble intens brøling fra de begge to igjen, da i hver sin ende av det lille platået de var på. Begge bukkene var 12-takkere.

Den andre gangen det skjedde satt jeg på post ved ei stor myr og hadde rimelig god oversikt over brattlia der det var mye hjort blandt bjørktrær og einerbusker. Midt i lia holdt det til en 14-takker og litt lenger inne en ganske stor 12-takker. Det ville seg sånn at ei kolle og en kalv ikke var helt fornøyd med 14-takkeren (eller beiteforholdene i det området ) og søkte derfor innover. 14-takkeren prøvde flere ganger å avskjære henne, men kolla skulle innover og dermed fulgte 14-takkeren etter. Der møtte 12-takkeren opp og begge brølte svært intenst. Da de kom så nærme hverandre som 6-7 meter begynte en parallellgang i brakekrattet oppover lia, og jeg ventet (og håpte ) at de når som helst ville brake sammen.

12-takkeren (til venstre) virket helt klar for en kamp, men 14-takkeren begynte i stedet å feie geviret mot en brakebusk. Dette kunne virke som en avledningsmanøver, for 12-takkeren ble nå bare stående og se på. Det virket som den ikke bare ville gyve på en bukk som ikke var helt klar...? Når 14-takkeren ikke passerte noen grenser, og kolla nå var på 12-takkerens side, var det kanskje like greit å unngå kamp og bare avvente situasjonen?

Når bukkene etter hvert var tilbake til sine hovedområder ble det en lengre periode med intens brøling. Her er 14-takkeren i nedre del av lia med ei kolle i bjørkeskogen bak. Det hører med til historien at jeg også fikk oppleve en intens kamp mellom to store bukker. Dette var litt lenger ute i lia og det skjedde mellom to andre bukker, også dette en 14-takker og sannsynligvis en 12-takker. Her fikk jeg ikke sett parallellgangen og jeg fikk heller ikke sett selve kampen, men jeg hørte den intense brølinga i forkant før det ble helt stille. Så smalt det plutselig voldsomt i gevirstenger på en myrflate litt lenger nede i lia. I løpet av noen minutter klarte jeg bare såvidt å skimte ryggene på to bukker som jagde frem og tilbake, før det ble intens brøling igjen. Da kom 14-takkeren langsomt oppover slik at jeg fikk noen bilder av den med den bratte bjørkelia i bakgrunnen. Med litt mer flaks hadde denne kampen skjedd på myrflaten der bukken står på bildet, og hadde det skjedd ca 5 minutter tidligere kunne jeg også fått de siste solstrålene for kvelden med på bildet. Men med slike drømmescenarier har jeg i det minste en god grunn for å oppleve hjortebrunsten også neste år...

Til tross for en svært stor bestand av hjort er det ikke så veldig mange som bruker mye tid på fotografering av dette dyret. Det er nok flere forklaringer på det, og den viktigste er sannsynligvis at hjorten er svært vanskelig å komme inn på. Den er sky og forsiktig, og den reagerer med en gang på mistenkelige lyder eller gjenstander i terrenget. Bevegelse kan den registrere på flere hundre meters avstand, og den reagerer som regel med å stikke av. Dermed blir det vanskelig å få gode bilder av hjort med naturlig adferd.

I disse dager er det brunst og de store bukkene kan brøle hele dagen i områder med mye dyr og tilsvarende lite menneskelig aktivitet. Slike områder er sjeldne og er gull verdt for en naturfotograf, men de ligger som regel et godt stykke fra nærmeste bilvei. For å kunne utnytte de beste tidene på døgnet; ved grålysning og skumring, er det derfor en fordel å kunne overnatte i området. Slik været har vært den siste tida er det også greit å ha en plass å tørke opp mellom øktene. Å sitte på post i regnvær er egentlig greit, men å gå seg svett i det samme været fører fort til at en blir kald når en skal postere. Er en tørr og har gode regnklær, er det gjerne fotoustyret som gir opp først da dogg på linsene blir et problem. Vanlig regnvær er svært vanskelig å få skikkelig med på bilder, enten må det være litt motlys eller så må det være regn av det harde slaget. Disse bildene er av den siste typen, og jeg håper det dårlige været kommer skikkelig frem. Øverst er det ei kolle som dier kalven, og under er det en liten bukk som beitet øverst i bjørkeskogen.

Selv om dyret ser mot fotografen på siste bildet er avstanden så stor at den ikke reagerer på kameraklikkene. Det heftige regværet demper nok også lyden fra kamera. Etter hvert la bukken seg ned for å tygge drøv.

Til slutt et bilde av en 14-takker som var i full brunstaktivitet for fjorten dager siden, og som jeg fikk noen bilder av mellom regnbygene en sen kveld. Forhåpentlig blir det nye opplevelser og flere bilder av denne karen de nærmeset dagene. Hjortebrunst og bukkenes intense brøling er noe av det heftigste norsk natur har å by på! Finnes det muligheter i ditt nærområde så ta deg en tur ut og lytt!

Jeg hadde en snartur i fjellheimen torsdag 25.august for å se etter noen reinsdyrbukker. Jeg fant en bukk som gikk alene, og denne hadde akkurat startet på gevirfeinga. Basten hadde sprukket opp og noen få skinnfiller hang og slang. Innenfor basten var den blodrøde gevirstanga synlig. Jeg fulgte bukken gjennom noen timer og håpte på noen heftige feieseanser, men bukken gikk stort sett bare og beitet. Med forsiktig tilnærming kom jeg ganske nærme. Til slutt forsvant den, og jeg klarte ikke å finne den igjen.

Dagen etter dro jeg tidlig av gårde for å prøve å leite opp bukken igjen. Forhåpentlig ble det noe mer feieaktivitet i dag. Ganske snart så jeg flere dyr litt lenger inne enn der bukken gikk i går. Nå var det fire bukker som gikk sammen. To av de var ferdig feid, mens en mindre bukk ikke hadde begynt ennå. Bukken fra i går hadde ikke ei eneste skinnfille igjen så den var også ferdig feid, men geviret bar ennå preg av feiinga med den blodrøde fargen. Siste bildet viser de to mellomste bukkene i flokken der den ene feide for flere dager siden, mens den med rødt gevir må ha feid ferdig i løpet av de siste 12-14 timene. Om noen uker begynner brunsten og nå er de klar!

Det er ikke så mye rådyr i skogene der jeg bor, men de er der. Det ser ut som bestanden har gått en del ned de siste årene. Det kan ha å gjøre med de to siste vintrene som var ganske harde, og det kan hende at konkurransen med hjort påvirker rådyrene i negativ retning. Hjortebestanden bare øker til tross for to tøffe vintrer og stadig nye fellingsrekorder. Det kan jo også hende at gaupa holder rådyrbestanden nede.

Jeg har et par plasser der det går an å treffe på rådyr, men det blir ofte noe tilfeldig om en finner de og kommer på fotohold. Derfor var det ekstra morsomt at det skulle klaffe to kvelder midt i høybrunsten! Avstanden var riktignok stor, mellom 150 og 300 meter, og det er brukt 500 mm med 1,4 converter. Bukken fulgte geita i stadige runder før hun stanset opp og han kunne bestige henne. De virket nok litt sjenerte, for de første gangene skjedde det delvis bak vegetasjonen, men senere forsvant blygheten og de stilte opp i full offentlighet. I lange perioder var de borte for meg, så jeg vet ikke hvor mange ganger han besteg henne. Jeg talte imidlertid seks ganger på mindre enn ti minutter den første kvelden. Den andre kvelden så jeg bare tre. Om det var den samme geita begge kveldene vet jeg ikke, men det var i nøyaktig samme området.

Hønsehauken holder til i en eldre furuskog med innslag av bjørk og en god del einer. Skogbunnen er preget av blåbær foruten noen myrer og sumpområder der det renner en liten bekk. I fjor fikk dette paret ingen unger på vingene, mens det i år er tre flygedyktige unger som har vært innom denne einerbusken. Her har jeg satt opp et kamera med ulike brennvidder og bevegelsessensor i tillegg til at jeg noen kvelder har sittet med 300mm i et telt i nærheten. Øverst er det en av de voksne som er fotografert med 24mm. De voksne fuglene reagerer på kameraklikkene, og det blir derfor aldri mange bilder av dem. Ungene derimot bryr seg ikke så mye om slike lyder. Nedenfor er to av ungene i farta fotografert med 21mm. Her ser en også noe av ei kråke som er ribbet.

Store deler av dagen sitter ungene i trærne rundt omkring og tigger etter mat med såre skrik. De flyr en del frem og tilbake og ettersom de blir eldre øker også avstanden til reirområdet hvor de har vokst opp. Likevel er de ofte innom steder der de har fått mat før. Nedenfor sitter en av ungene og skriker, fotografert med 27mm.

De tre siste bildene viser forskjellig typer strekking av vinge og ben. Dette skjer som regel etter et godt måltid. Det første er tatt med 24mm, mens de to siste er tatt med 300mm. Teleobjektivet visker vekk bakgrunnen slik at den blir mer dus og at hovedmotivet kommer godt frem. Verden har imidlertid sett ganske mange slike bilder, og det er kanskje på tide å se litt mer på miljøet som fuglene oppholder seg i?